Ingen ting har skjedd.

Her er en bloggpost som sammenligner den britiske regjeringens nye nettsted og med regjeringen.no og påpeker de samme feilene:

http://blogg.innoventi.no/2014/03/25/rule-britannia/

Kritikken for mangelen på RSS-abonnement ble hørt og man kan i dag abonnere på et hvilket som helst departements nyheter. Mange av ministerne har starta egne blogger. Stortinget.no har blitt relansert med mye av den samme funksjonaliteten som Regjerningen.no

Men fortsatt er etter 20 måneder er det ingen ting som minner om toveiskommunikasjon eller dialog på sidene til Regjerningen.no. Nettstedet er fremdeles “papir på skjerm”. Høringer og lovforberedelser er fortsatt lukket for de 99,9% som ikke er i ledelsen av store organisasjoner eller sitter i topptunge utvalg.

Det er som nevnt mye som tyder på at regjeringen ikke har spesielt lyst til å skape en fremtidsrettet og appellerende kommunikasjonskanal ut mot folk. De foretrekker at mediene fyller den rollen, og er villig til å leve med at mediene i stor utstrekning setter dagsorden for den demokratiske samtalen i samfunnet.

Personlig tror jeg fortsatt det er mulig for politikerne våre å dyrke frem en interessant og velfungerende kommunikasjonskanal som lever i symbiose med mediene, men det fordrer — som du påpeker — et regjeringsapparat som er i stand til å håndtere utfordringen.

Når nettsidene kun legger opp til enveiskommunikasjon, er det ikke fordi de nye nettsidene fungerer dårlig, men fordi hele organisasjonen som eier dem fungerer dårlig.

For et år siden dukket det opp på odin.dep.no et vev-skjema der borgere kunne foreslå endringer av regelverk som unødvendig og virket kontraproduktivt. Dette var første gang noensinne jeg hadde sett at regjeringen brukte nettet til toveiskommunikasjon, og ikke bare et stemoderlig tillegg til papirpublisering. Jeg fylte derfor inn noen forslag basert de siste års irritasjonsmoment.

Jeg lurte på om et tiltak på nettsidene om å forenkle det offentlige hadde noen som helst forankring i organisasjonen. Det hadde det selvsagt ikke. Etter 7 måneder, lenge etter at jeg hadde glemt saken, kom det et svar tilbake på e‑post. Svaret begynte slik:

“Deres ref.: 200601819–10/SLH (…) viser til henvendelse fra Forenklingskanalen datert 06.12.2006, som er gjort på grunnlag av epost fra deg 29.04.2006. Henvendelsen din dreide seg om frustrasjon over å…”

Hvorpå det ble forklart at grunnen til at regelverket jeg hadde klagt på var slik det var, var at det var sånn det var.
“Forenklingskanalen” hadde altså ikke kompetanse til å forenkle i det hele tatt…

Hvis det hadde blitt lagt til funksjonalitet på Regjeringen.no for nettdemokrati ville det bare ført til mer jobb på saksbehandlerne.
Nettet har potensial for å åpne statsapparatet for demokratisk kontroll fra publikum i langt større grad enn det Offentlighetsloven i 1970 muliggjorde. Men dette ville vært den mest dramatiske endringen av departementenes arbeidsform siden 1884, så dette vil ta mange år.

Mitt inntrykk er at det har blitt “comme il faut” i det offentlige å slenge begrepet “åpne standarder” rundt seg i IKT-sammenheng. Hvis det viser seg at nøkkelpersonene som skal drive det offentliges IKT-satsing i praksis ikke vet hva dette betyr, så kan kanskje det vise seg å bli et vesentlig hinder for utviklingen.

“Lagring og gjenfinning av informasjon, samt kobling mot andre informasjonssystemer baseres på bruk av åpne standarder, som for eksempel xml-standard, webservices og rss-feed standard.” (http://www.regjeringen.no/nb/Om-nettstedet/Strategi-organisering-og-historikk-/Strategidok_regjeringenno.html?id=450475)

Jeg sier meg forøvrig enig med at de interaktive mulighetene som teknologien fordrer ikke er utnyttet. En armlengdes avstand er en passende metafor.