Man kunne gjerne si: Lykke til! Det første punktet slår ihjel samtlige andre punkter og vil trolig føre til at NRK som plattform på nett og i etermediene vil gjennomgå en kommersiell revolusjon der seertall, lyttertall og nettbesøk vil styre programinnholdet. Noen vil hevde at der er vi allerede. Jo, i forhold til opplysningstiden i NRK, som ble gravlagt en gang på 1980-tallet, så er vi nok nærmere en ren kommersiell public kringkaster enn noen gang. Det er bare å slå opp på nettsidene, sjekke sportsendingene med alle sine sponsorplakater eller lese rulleteksten på utallige programmer med aktive kommersielle aktører.

Det er kanskje derfor ord som journalistikk, kildekritikk, presseetikk, profesjonsetikk osv ikke er med i de overordnede målene. Det fremkommer heller intet om hvordan målene skal bli oppnådd. Så vil noen innvende at man kan ikke ha med alle detaljer, og det er utvilsomt riktig, men ved å utelate sentrale begreper for hvordan programinnholdet skal produseres og markedsføres, hvordan inntektene skal skapes etc, så mister målene fotfeste.Det blir klisjeer som sier alt og ingenting. Et tankekors er det jo at ordet “kommersiell” er det blitt plass til — mens ordet “journalistikk” ikke er funnet verdig en plass på øverste nivå.

NRK skal eksempelvis appellere til alle aldersgrupper, heter det. Hvordan skal dette tilrettelegges? Skal det være i løpet av hvert enkelt program, sending eller sendeplanen over timen, døgnet, uken, året osv? Hvilke kriterier har man tenkt å benytte for å måle den eventuelle brøken for fordeling mellom aldersgrupper?

Kvalitet er ekstremt vanskelig å måle. Man kan selvfølgelig enkelt måle den tekniske kvaliteten. Verre er det med innholdskvaliteten. Det er lett å ty til seertall, antall unike besøkende på internett osv, men det sier lite om innholdskvaliteten.

Jeg tror nok den nye NRK-sjefen først som sist vil sette seg ned og tenke over hvordan inntektene skal skapes i det fremtidige mediemangfoldet der mer og mer av midlene genereres på basis av kommersielle beslutninger. En forsvarsstrategi kan være å sørge for at samtlige public kanaler i Europa blir tilgjengelig i det fremtidige Riks-TV. Da vil man ha et annet kvalitetsmessig innhold å måle seg mot og kunne sjekke dette i forhold til lytter‑, seer- og nettoppslutning. Verre blir det dersom NRK bare skal konkurrere med kommersielle kanaler i den nye TV-virkeligheten. Da er jeg redd for at det fremtidige NRK kun innfrir det første punktet ovenfor.

Det er ikke galt med en kommersiell strategi — men en stusser litt når det som skal være innholdet reduseres til “tjenester” som skal være som det du finner hos “kommersielle aktører”. Det kan også være riktig å gjøre NRK om til et rent kommersielt selskap, men da kan private investorer like gjerne overta, så får staten ta hånd om kulturformidlingen på annen måte.

I motsatt fall bør dette forslaget omarbeides og fokuseres mye mer på at NRK skal være en public kvalitetskanal med et antall plattformer. Dersom det siste skal være tilfellet — må NRK orientere seg mer mot andre public kanaler enn å innfri kortsiktige kommersielle interesser.