nrk leverer glimrende programmer, gir de til oss gratis på nettet, radioprogrammene er fantastiske, urørt er kult, p2 er kanon, berserk er kjempemorsomt og selv om jeg ikke ser på himmelblå så liker folk det.

skal man stille spørsmåltegn bør de stilles bak tv2, mener jeg.

lisens… er det så farlig?

Utenriksnyheter er hverken norsk eller smalt, så det tror jeg ikke forsvinner. Dvs., CNN og BBC World er ikke veldig gode kanaler, jeg får hodepine av å se på dem, signal-støy-forholdet er så lavt. Spørsmålet er om seriøs nyhetsdekning er en nisje, eller om det har mainstream-potensiale. Testet ut Al-Jazeerah English over nettet nylig, den er ganske ålreit, får iallefall ikke vondt i hodet. De forsøker å samle til seg journalister som nettop er lei av CNN-stilen, (det beste programmet deres er Witness, med lavbudsjett dokumentarer fra hele verden). Samtidig er de vel fremdeles tungt støttet av Qatar, så det beviser ikke akkurat poenget mitt. Men jeg tror altså det er mulig. Og om det ikke er det, så får vi kanskje nøye oss med god journalistikk i andre medier? For det hjelper jo ikke å dytte ut noe folk ikke vil ha.

Hvilke programmer jeg ikke vil miste? La meg ta noen eksempler på programmer jeg ikke tror at en kommersiell aktør i Norge vil kunne levere: Arnda, Manaid, Oddasat. Alle disse er samiske programmer. Jeg tror ikke at en kommersiell kanal vil levere barne-tv på samisk selv om NRK forsvinner.

Heller ikke sendinger på kvensk eller egne nyhetssendinger for døve ser jeg for meg at vil stå høyt på listen over programmer man investerer penger i. I tillegg kommer også en del norskspråklige dokumentarer som jeg ikke tror ville vært vist, kanskje ikke en gang laget, om det ikke hadde vært for NRK. Faktisk tror jeg det er en fare for at vi måtte ha sett langt etter selv et program som Urix, tatt i betraktning av norsk utenriksjournalistikks ofte ganske begredelige tilstand.

Og jeg er faktisk glad for at disse programmene lages; jeg tror ikke det er som å bygge en bro til en liten øy. Jeg tror det er mer som å sette opp en ferje som iallfall går en dag eller to i uken, men som er avhengig av subsidier for å overleve i lengden. Til liks med den nye mediavirkeligheten du nevner her, og som jeg synes du har skrevet bra om på bloggen din gir allmennkringkasteren et bredere tilbud, og et rikere tilbud.

Du tar i bruk hele verden for å forsvare nisjeprogrammenes død i fraværet av en allmennkringkaster. Men det hjelper ikke med døvesendinger på portugisisk eller nyhetssendinger på katalansk i Norge. Og det hjelper for svært mange lite eller ingenting med et utekstet engelskspråklig program.

“Eller bør du ta med spesialinteresser, maktsentre og fire års valg-lag i ligningen? […] Å gå mot den norske kultureliten skaper støy, derfor får deres oppfatning av hva god kultur er høyere prioritet enn den fortjener utifra antallet”.

Det er hundrevis av ting man må ta med i ligningen. Men det endrer ikke på et enkelt faktum: kulturdepartementet er en del av regjeringen. Regjeringen er indirekte folkevalgt.

Dersom man ønsker en annen kulturpolitikk, kan man altså stemme på et parti som ønsker det samme, melde seg inn i et parti for å kjempe for det der eller starte opp en interessegruppe. Personlig har jeg få innvendinger mot dagens overordnete kulturpolitikk, og jeg vil ikke akkurat påstå å identifisere meg selv med kultureliten.

Vel, la oss først være enige om hva det er vi mister. Vi mister ikke smale programmer. Internasjonale kanaler har et så stort marked at de kan tjene godt på det som for en rent norsk kanal vil være en sær nisje. Discovery har vel noe sånt som fem kanaler alene. Og vi mister heller ikke programmer med norsk fokus og bred appell — politiske debatter, dokumentarer, TV-serier. Det vi derimot mister er det som både har norsk fokus og smal appell. Jeg er ikke helt oppdatert på hva som går av slike ting for tiden, men kanskje du har noen eksempler på noe du ikke ønsker å miste?

Jeg er uansett veldig klar over at det er noen som setter pris på slikt innhold, og for dem vil det å avskaffe stats-TV, selv etter en tilpasningsperiode, være et tap. Men det blir litt som med det å bygge bro til en øy med 50 innbyggere, det er veldig fint for de som får det, men er det rettferdig å prioritere deres interesser så mye høyere enn andres? F.eks. vet jeg ikke om noen kanaler du får tak i over kabel i Norge som sender anime for voksne, dette kunne altså være en typisk oppgave for NRK. Men noen har bestemt at andre nisjer er viktigere. På hvilket grunnlag? Med hvilken rett? Selvsagt kan ikke alle nisjer dekkes, det er nettop det: Man ender opp med å tilfredsstille de gruppene med mest kulturpolitisk tyngde, de nisjetilhengerne som er så heldige at de befinner seg nærmere maktsentrum enn oss andre.

Det er derfor jeg er mer opptatt av de programmene som er relativt mainstream, men som NRK allikevel er tyngst på i dag, som nyheter og familieunderholdning. Disse er ikke vanskelig å tjene penger på, men omstillingsprosessen tror jeg kan bli tung. Derfor er jeg ikke noen entusiastisk NRK-hater, jeg liker ikke destruktive reformer. Jeg tar heller den positive vinklingen: Det finnes en bedre medievirkelighet, som har alle fordelene til en statskanal, og ingen av ulempene. En virkelighet som dekker alt fra ekstremt smale amatørproduksjoner til gigantiske DVD-butikker.

“I Norge i dag er staten oss.”

Å antyde at Kulturdepartementet nærmest bare gjennomfører folkeviljen synes jeg er naivt. Er det slik at alle beslutninger myndighetene tar gjenspeiler det folket virkelig ønsker å gjøre? Eller bør du ta med spesialinteresser, maktsentre og fire års valg-lag i ligningen? Da får du et annet bilde. Jeg tror det er slik at i et demokrati begrenses myndighetenes valgfrihet mer av hva velgerne blir provosert av, enn hva de blir glade for. Å gå mot den norske kultureliten skaper støy, derfor får deres oppfatning av hva god kultur er høyere prioritet enn den fortjener utifra antallet.

Så er det kanskje det som skiller oss. Jeg er for det du kaller “kulturkvotering”. Jeg mener at allmennkringkasteren er med på å sikre en bredde av en type jeg har vanskelig for å forestille meg at ville eksistert uten denne. Du mener disse argumentene er svake. Jeg mener de er sterke.

Hadde jeg delt din analyse av mulighetene i kommersiell TV, så hadde jeg kanskje trukket samme konklusjon som deg. Men jeg deler dem ikke. Det er selvsagt fullt mulig for kommersielle aktører å lage godt tv — min tv-titting bekrefter den påstanden for meg. Men jeg kan ikke forstå hvorfor en kommersiell aktør skulle finne på å lage programmer som ikke gir dem mange seere og følgelig store inntekter gjennom reklame eller abonnement.

En allmennkringkaster har imidlertid muligheten til å også lage programmer som er så smale at de umulig kan lønne seg fra et økonomisk ståsted. Noen av dem ville nok kunne lages av private idealister; men jeg tror tilbudet ville forringes. Derfor mener jeg at det ikke er noen grunn til å la markedet ta over hele greia.

Jeg skal imidlertid gi deg et poeng. Mediamarkedet er, takket være ny teknologi, i svært rask forandring. Selv om jeg ikke tror det, kan det nok tenkes at denne debatten etterhvert vil være fullstendig avlegs. I alle tilfeller blir det enklere og rimeligere for private idealister å lage tv etterhvert.

Jeg synes forresten ikke noe om å behandle Kulturdepartementet som om det var en mystisk enhet som eksisterte utenfor det norske samfunnet. Departementet er en del av regjeringen, som velges av Stortinget og Stortinget er folkevalgt. Staten er meg, sa solkongen nede i Frankrike. I Norge i dag er staten oss.

Grenseløs:

At det er nettopp du som sier dette er faktisk ikke mindre enn en ære, men jeg skjønner jo at du fremdeles er bitter fordi jeg har kritisert konspirasjonsteoriene om 11. september og fordi jeg har angrepet primitivismen som en menneskefiendtlig ideologi. Uansett er det nesten alltid fint å få kritikk fra din side. Tusen takk skal du ha!

Jeg lurer på hvorfor dette innlegget kom på trykk her overhodet. Det ser ut som man slipper til overalt om man bare er idiotisk nok og skriver tåpelig nok, med støtte til den riktige makten.

Sorry, jeg kunne ikke dy meg. Øyvind har skrevet så mye tåpelig at selv det han skriver som er noenlunde fornuftig fremstår som temmelig sprøtt…

Det er ikke et sterkt argument, og jeg tror egentlig ikke det er sterkt nok, men det er iallefall det beste jeg kjenner til. Jeg tror ikke at statlig TV av natur er overlegent kommersiell TV, at man trenger det offentlige til å drive kvalitets-TV. (Har du først en stats-kanal som ikke styres for sterkt av politiske interesser så ender den fort opp med en del kvalitetsprogrammer — men av det følger altså ikke at de ikke ville vært der uten den kanalen.) Jeg har heller ikke sansen for kulturkvotering, altså at man skal ha en norsk statskanal for å styrke et eller annet som Kultur-departementet mener er en viktig del av den norske nasjonen: Språk, lokalnytt, bunad, osv. Ser du bort fra kulturkvotering, og gir et kommersielt mediebilde tid til å restabilisere seg, så tror jeg ikke mange kommer til å savne stats-TV. Kvalitetsprogrammene (hva nå det er) vil bli vist med reklamebrudd, og internasjonale kanaler vil dekke nisjene, (hva skal du med dokumentarer på NRK når du har Discovery?) Så mangler vi bare Norge Rundt, og for alt jeg vet får vi kanskje den også.

Så .. jeg stemmer nok mot NRK. Men jeg velger ikke parti utifra NRK-spørsmålet, og jeg forstår godt at mange andre er uenige. Det fungerer jo ålreit som det er nå, og overgangen vil være uforutsigbar og ubehagelig. For meg er dette først og fremst uviktig. Tanken på å la andre bestemme når jeg skal se på en god serie, dokumentar eller film, og attpåtil avbryte den med reklame, (alternativt avkreve tvangsbetaling), er helt bortevekk for meg. Jeg er ferdig med hele konseptet kringkasting, og det mediebildet jeg lever i, (som andre er velkomne til å besøke når/hvis de en gang går lei av kringkasting), har heldigvis fått vokse fram fra starten av uten særlig med statlig innblanding på innholdssiden. Og det er tross alt det beste.

Samtidig synes jeg ikke det er et godt nok argument for en særskatt av denne typen.