Kommentarer til: Apropos fordumming

Av: Terje Thue

Terje Thue — Thu, 17 Sep 2009 10:28:29 +0000

Les denne artikkelen fra Washington Post (2007) hvor de har fått en verdenskjent fiolinist (Joshua Bell) til å spille på sin fiolin til den nette sum av 3,5 millioner dollar på metroen i Washington DC:

http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/04/04/AR2007040401721.html

Se hvor mange eller rettere sagt så få som stopper opp for å høre. En 5–6 år gammel gutt blir dratt bort av sin mor. En mann som har null interesse for klassisk musikk (høre kun på rock) stopper opp og bare må høre. Mens de andre som sannsynligvis har den kulturelle kapitalen som skal til for å gjenkjenne både person og musikk bare passerer. De betaler gjerne 200 $ for å se samme person spille i et konsertlokale! Det er nyttig å vite hvem Anne Sophie Mutter er, men det betyr ikke at du nødvendigvis kan verdsette hennes musikk. Det siste er så uendelig mye viktigere enn det første og er, slik jeg ser det, selve essensen med kultur. Sagt på en annen måte, jeg ville vært mye mer bekymret hvis alle våre studenter hadde passert Joshua Bell enn om samtlige ikke hadde snøring på hvem denne personen var!

What is beauty? Is it a measurable fact (Gottfried Leibniz), or merely an opinion (David Hume), or is it a little of each, colored by the immediate state of mind of the observer (Immanuel Kant)?

Av: alumni.nhh

alumni.nhh — Fri, 11 Sep 2009 08:58:14 +0000

1) Det er nytt for meg hvis det er forskjell på kjønnene i sosial mobilitet på NHH, men det kan godt hende det er noe her. Kanskje jentene som gjør klassereise blir leger mens guttene studerer jus og økonomi?

2)Hvis man har funnet at musikksmakens bredde er en god indikator så skal jeg være villig til å jekke meg litt her. Men, da forventer jeg at man utvider kategoriene noe for de du nevner er ikke lenger alle de som er relevante. Det er en del av elektronikaen som i er minst like “åndssnobbete” som samtidsmusikk, mange vil nok også nevne hip-hop og indie. Ta en titt på genrene Morgenbladet skriver om, disse gir nok et greit bilde på alternativ musikk anno 2009.

3)Jeg hadde et tysk økonomisk økonomisk atlas som pensum hvis det hjelper. Men, skjønner godt hva du mener — det hadde vært fint om folk var flinkere i språk(undertegnede inkludert) og man kunne bruke flere tekster i originalspråk på pensumlistene. Spansk hadde jeg helt glemt at man er blitt flinkere i på bekostning av fransk og tysk og det hjelper vel noe.

4)Jeg er en “sucker” for tall foran synsing men jeg synes det er lov å være kritisk når man tror tallene ikke stemmer med terrenget. Hvis jeg skal tro på at 53 og 46 % likte henholdsvis barokk og wienerklassisk musikk i 1998 så må jeg nesten se spørsmålsformuleringen (var det avkrysning, feks?).

At det er forskjell på hva respondentene “tror” de skal svare mellom UiB, HiB og NHH er jeg ganske trygg på, men dette kan man jo teste for med kontrollspørsmål (hvilken musikk tror du medstudentene dine liker?).

Hvem er Bjarne Melgaard? ;)

Av: Jostein Gripsrud

Jostein Gripsrud — Thu, 10 Sep 2009 21:43:54 +0000

Heisan Harald Groven,
vi har egentlig bare så vidt begynt gravingen i dataene fra undersøkelsen, som foruten ca 1200 returnerte spørreskjema à 15 tette sider også omfatter “dybdeintervjuer” med 22 studenter (foreløpig 14) på f.eks. 36 sider hver. Jeg tror ikke det er aktuelt på kort sikt å legge ut alle rådata på nettet, men jeg vil mene at vi tre i teamet bak prosjektet skal diskutere tanken!

Av: Jostein Gripsrud

Jostein Gripsrud — Thu, 10 Sep 2009 21:36:28 +0000

Takk for en tenksom respons! Det er ikke vanskelig å forstå de kritiske kommentarene du kommer med. Men jeg skal kommentere dem ganske raskt:
1) Du har helt rett i at mange studenter ved NHH har en “folkelig bakgrunn”. Men de er i hovedsak av hankjønn og de er i klart mindretall — viser vår studie. Du har også rett i at mange “unyttige” (= lite arbeidsmarkedsorienterte!) HF-studier har mange studenter fra ressurssterk bakgrunn — jeg har for flere tiår i uformelle sammenhenger snakket om “Sonja-varianten”, altså kombinasjonen av fransk og kunsthistorie, eventuelt med filosofi eller lignende i tillegg. Jeg for min del valgte norsk i stedet for fransk i fagkretsen helt bevisst for å sikre meg en jobb i videregående skole.
2)Musikksmakens bredde er faktisk en indikator på “kulturell kapital” og sosial posisjon mer generelt, slik arbeidene til bl.a. amerikanerne Peterson & Kern viser. Men en hovedsak i denne sammenhengen er den innsnevring av smaken som en kan få inntrykk av her, en mainstreaming av kulturen som ikke fremmer kritisk tenkning, innovasjon, oppdagelse av alternativer. Den andre hovedsaken er at det store fallet for diverse typer ikke-pop-sjangere faller sammen med en nedgang i alle typer kjennskap til kulturhistorien. Slik kjennskap — i det minste en ganske overflatisk — er nødvendig for å forstå alskens bidrag til samfunnsvitenskap, humaniora — og, etter min oppfatning, også viktige elementer i naturvitenskap: De forutsetter historiske kunnskaper, perspektiver — og følgelig en genuin interesse for disse sakene.
3) Vi har eksakte tall for økningen i utvekslings-utreiser, og har notert oss økningen. Den er jeg for min del glad for! Men bildet er likevel i hovedsak som presentert i artikkelen. NHHs japansk-kurs er fine greier men betyr lite i volum. Fallet i beherskelsen av tysk og fransk kan sikkert modifiseres en liten smule av økt kjennskap til spansk. Men det er og blir et faktum at man f.eks. kunne sette enkelte tyske tekster på pensum i alle HF-fag på 60- og også 70-tallet — og det har lenge vært umulig. Jeg mener dette er synd. Særlig siden tysk- og franskspråklig forskning f.eks. forblir ukjent i et land som egentlig kunne fungert som formidler mellom de ulike språkbaserte kulturene her.
4)Hovedkommentaren til de siste to-tre avsnittene i innlegget ditt er at vi har noen tall vi prøver å formidle og de står inntil videre sterkere enn subjektive inntrykk. Og: Jeg tror egentlig ikke du mener at det å benekte kjennskap til Melgaard er spesielt intelligent. Men du mener tydeligvis at det å avvise ham som interessant kunstner er noe annet — og det er det da også!

Av: Harald Groven

Harald Groven — Thu, 10 Sep 2009 21:23:28 +0000

Er det (anonymierte) datasettet med svarene tilgjengelig for nedlastning? Kunne vært interessant å se på grunnlagsdataene, ikke bare andres tolkninger av disse.

Av: alumni.nhh

alumni.nhh — Thu, 10 Sep 2009 19:43:41 +0000

Mye er nok riktig men jeg har et par cents å tilby, spesielt hva gjelder NHH-studenter. Jeg tar det fra topp til bunn.

En del studenter på NHH har “god” bakgrunn men overraskende nok, for utenforstående, — mange har det ikke. Det er ikke unaturlig, skolen gir vanligvis god avkastning på jobbmarkedet og da lokker man mange kloke hoder som ikke helt vet om de tør å studere et fag som sikkert kan være interessant nok men kanskje ikke gir den jobben man gjerne kunne ønske seg og kanskje til og med har sett konsekvensen av å ikke ha hjemme i barndommen. Ta en titt på de fagene på HF og SV som i minst grad har jobbrelevans og du skal se folk med rike foreldre…

Tittelen din er “Apropos fordumming” og da skjønner jeg ikke poenget med å trekke frem musikksmaken til studentene. Jeg liker også jazz, klassisk og samtidsmusikk men jeg tror ikke det gjør meg til et smartere menneske. At man kan være mer intellektuell av å ha kjennskap til flere kunstformer er vi sikkert enige om, men man kan fint være intellektuell og dum samtidig. Hva mener du egentlig her? Og for øvrig, har du kontrollert for alder, hvilke svar respondentene “tror” de skal svare, et cetera?

Jeg synes vel kanskje du er vel snar med å avskrive økt reisevirksomhet og ikke minst den eksplosive økningen i utenlandsstudier som pådrivere for kosmopolitisme. Det er mange flere som reiser ut fra NHH (over halvparten minst en gang i løpet av studiet hvis jeg ikke tar feil), jeg tror også UiB og HiB har hatt god økning. Jeg er enig i at det med språk er bekymringsverdig, hvis det er noen trøst har NHH en satsing her og jeg tror tilbudet i japansk er kommet til i perioden mellom undersøkelsene dine.

Igjen så setter du likhetstegn mellom det å like musikk av en type og det å ha kjennskap til den, her er jeg uenig. For øvrig har jeg litt vanskelig for å tro på at 53 og 46 % likte henholdsvis barokk og wienerklassisk musikk i 1998 — flott hvis det var slik men er du helt sikker på dette?

At man benekter enhver kjennskap til Bjarne Melgaard får man vel si er et tegn på intelligens ;)

Jeg bruker sms i svært liten utstrekning betyr det at jeg er digitalt illeterat? I det hele tatt virket det siste hele avsnittet litt tilfeldig — medisinstudenter er nok godt over gjennomsnittet interessert i aksjehandel for eksempel, tror ikke de ligner så mye på den jevne HF-student i så måte. Og har vi nok en gang et tilfelle der folk svarer det de tror de skal svare?