Det er det faktum at dette langtifrå er noko nytt. Dette er det menneske alltid har gjort. Dette er status quo. Konsept som opphavsrett og liknande er relativt nye ting, i forhold til korleis menneske alltid har brukt og omforma kulturelle uttrykk og tilpassa dei sine behov.

For ein folklorist, så er dette eit av kjennteikna ved menneskeleg aktivitet.

På den andre sida så er vi folkloristar snart ein utdøydd rase *sukk*

Eg tykkjer Castells også utelet dei ikkje-tekniske fansa som først bruka Usenet, epostlister og IRC til fanaktivitetar, og derigjennom var med på å forme nettkulturen. Med mindre det er det han meiner med “virtual communitarian culture”. Fullstendig kastbart omgrep e.m.m.

Men det eg hadde å meine om delings- og remikskultur i dag, var å påpeike kor sjeldan munnlege overleveringar av folklore blir trekt fram som før-opphavsrettslege suksessar.

Hm, ja, det var nå ikke egentlig helt det jeg mente, så her har jeg uttrykt meg klønete. I bunn og grunn så følte jeg bare det var på sin plass å minne om at et visst tankesett som gjerne forbindes med nettet — åpenhet; gjennomsiktighet osv — har man jo hatt lenge før nettet.

“Denne delingen fantes nok før også i form av vannkjølerdiskusjoner mm – men definitivt ikke i den grad vi i dag ser gjennom sosiale medier.”

Ja nettopp — det er et spørsmål om distribusjon, eller hva?

Jill: Takk, det hørtes riktig ut!

“The art of Mixed Tapes” er jo udødeliggjort i Nick Hornbys ‘High Fidelity’.

Men en liten ting: Du går rett fra “dele og delta” til å konstatere at “dele” dreier seg om å dele opphavsrettsbeskyttet verk (i remix). Men mye av delingen går jo i form av linker — mao at man peker til originale verk.

Jeff Jarvis kommenterte i This Week in Google (twit.tv) for noen uker siden at Bit.ly nå distribuerer flere linker enn Google news. Mesteparten av dette formoder jeg går til originalt stoff.

Denne delingen fantes nok før også i form av vannkjølerdiskusjoner mm — men definitivt ikke i den grad vi i dag ser gjennom sosiale medier.

Helt og fullstendig enig med deg. (Selv om jeg lurer på hvordan spørsmålet er blitt stilt når de får så høye tall som at 26% har laget en remiks — hvordan definerer de det?)

Og det er klart at nettopp det at det blir mer synlig også endrer innflytelsen.

Nettet og digitale medier har gjort remixer så mye mer tilgjengelige (ALLE har sett en på YouTube) og langt lettere å lage selv, og det er klart at det betyr noe for kulturen vår. Når 26% av amerikanske tenåringer har publisert en remix de selv har laget (Pew Internet, 2007) så har det en ganske annen påvirkning på vår kultur enn at noen få StarTrek fans remixer videoer, selv om selve remixen kanskje ligner. I en helt nypublisert artikkel om politiske remixer av Richard Edwards og Chuck Tryon skriver de at nettopp det at remixer så ofte inspirerer til videre remixer (av samme innhold, av lignende innhold — som svar til remixen) er det som kanskje er mest “empowering” for folk flest. Og dersom 26% av tenåringer har publisert remixer så er det etterhvert ikke evnen det står på lenger.

Så ja, du har rett i at verken remix eller delekultur er nytt, men det hjelper kanskje ikke likevel — for det har ikke hatt en like stor innflytelse på samfunnet vårt før det ble allemannseie. Og *det* var det ikke før.