Professor Jarle Møen er bekymret for at den statlige mediepolitikken ikke skal være fremtidsrettet. Det er en bekymring bransjen deler. Det er ikke slik som Møen later til å tro, at bransjen er opptatt av å sørge for at den støtten som finnes må være uløselig knyttet til papir som distribusjonsform.

Det er heller ikke slik at avisbransjen er avhengig av staten for å overleve, slik debatten av og til kan gi inntrykk av. Avisbransjen omsetter for ca 15 milliarder kr; den direkte pressestøtten er i år til sammenligning 273 millioner. Det viktigste med denne støtten har vært å bidra til at markedet alene ikke skal bestemme at aviser som etterspørres i lesermarkedet ikke overlever, fordi de ikke oppnår tilstrekkelige inntekter i annonsemarkedet. Mva-fritaket, som innebærer et teoretisk provenytap for staten på 1,5 milliarder kr, kommer leserne til gode gjennom lavere pris, avisene til gode gjennom høyere salg og samfunnet til gode gjennom at borgerne er bedre orientert om samfunnet. Praktisk talt hele Europa har enten fritak eller svært lave mva-satser for salg av aviser, fordi man anerkjenner avisenes betydning i demokratiet.

Møen peker på et sentralt utviklingstrekk, at annonsekroner på nett i stadig større grad tilfaller aktører uten et publisistisk ståsted. De som daglig frembringer original samfunnskritisk journalistikk, og i svært stor grad er det fremdeles avisene, sammen med NRK, som gjør denne jobben, har ennå ikke fått på plass en robust finansieringsmodell på nett. For produksjon av tradisjonelle nyheter har ikke nettet endret bildet i samme grad som for distribusjon, mediekonsum og annonsering. Dette gjør at statens mediepolitikk stilles overfor en utfordring. Det blir stadig tyngre å finansiere frembringelsen av den type journalistikk som statens mediepolitikk er innrettet på å støtte, journalistikk som er avgjørende viktig for samfunnet. Samtidig svekker utviklingen avisenes muligheter til å få betalt for slik journalistikk. Det er derfor nødvendig, slik Møen også påpeker, at staten legger til rette for at de aktørene som har som en sentral del av sin virksomhetsidé å frembringe slikt innhold gis mulighet til selv å få på plass en transformasjon fra en i hovedsak papirbasert til en i hovedsak elektronisk basert forretningsmodell.

Gamle medier er også nye medier. De aller fleste nettavisene i Norge er opprettet av og eiet av mediehus med utspring i tradisjonelle papiraviser. For å sikre at samfunnsviktig journalistikk ikke forvitrer er det avgjørende viktig at eksisterende redaksjonelle miljøer, i all hovedsak avisredaksjoner, overlever de endringene vi nå opplever. Det er jo ikke slik at dersom en avis med tilhørende nettavis går inn, så står det klar en ny og bedre aktør. Store redaksjoner er dyre, og eventuelle nye heldigitale aktører vil i de aller fleste tilfeller ikke ha mulighet til å finansiere annet enn en symbolsk redaksjon med de inntekter som i dag kan oppnås på nettet for publisistisk virksomhet. For å ivareta samfunnskritisk journalistikk er det ingen vei utenom å bidra til at dagens avisredaksjoner overlever transformasjonen. Møens sammenligning av avisene med Norsk Datas (ND) stormaskiner bryter sammen på et avgjørende punkt: avisene tviholder ikke på papir slik ND tviholdt på stormaskiner da pc’ene kom. Tvert i mot har avisene vært i første rekke med å ta ny teknologi i bruk. Utfordringen er som nevnt muligheten til å få betalt for innholdet som produseres.

Det ville være interessant å se Møen dokumentere at ”medier som kvalifiserer for pressestøtte og momsfritak skiller seg mindre og mindre fra medier som ikke gjør det.” Alle undersøkelser jeg kjenner til avkrefter dette. Det som er kjernen i begrunnelsen for presstøtten og mva-fritaket, avisenes nyhetsformidling, kommentar- og debattfunksjon, står minst like sterkt i dag som før. Kanskje det siktes til at et fåtall av landets ca 220 aviser (hvorav 74 er såkalte dagsaviser) har magasiner i helgene? Dette betyr selvsagt ikke at disse avisene opphører å være aviser. De bringer like mye tradisjonell avisjournalistikk som før – om ikke mer.

MBL kommer ikke til bidra til å ”forsinke et teknologiskift istedenfor å bidra til økt produksjon av journalistikk.” Her har MBL og Møen felles interesser.

Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening (MBL)