Eksemplet du viser til, TV2s piratjakten, er en flashapp. De har fordelen (og ulempen) med at de er, som du sier, “egenstående” — altså at de kan embeddes i html og flyttes fra webside til websider just som en video fra youtube. Omlag halvparten av eksemplene er laget i flash, og kan med andre ord embeddes slik som du viser. Da kan du ta appen ut av TV2s websider og bruke den andre steder, men i samme stund ar du appen ut av sin kontekst og mister viktig informasjon. F.eks. hvordan appen ble/blir oppdatert, hvem som laget den, om kilder osv. De resterende 50% er ikke laget i flash, og kan dermed ikke (uten noe ekstra tilrettelegging) flyttes rundt på samme måte.

Når jeg henviste til origo tenkte jeg mer på at sonene i origo lar folk samle den informasjonen de vil og anser som relevant. I slike tilfeller ville jeg ikke kalt det crowdsourcing, da folk samler av egen interesse og ikke på oppfordring av en sentral aktør for å få noe arbeid gjort eller viten kjent.

PS: Det er ikke jeg som jobber med designet i voxpublica, men jeg kan nevne animasjonene når jeg treffer de som gjør det.

Jeg innser jeg bruker også ordet applikasjon for lettvint. Med nyhetsapplikasjon tenker jeg en web-basert applikasjon (for å være tilgjengelig overalt) som har som formål å presentere informasjon på et interaktivt medie. For å bruke den lenken som er øverst i listen som eksempel (Følg piratjakten her TV2) så har nettsiden mye interaktivitet i form av menyer, facebook-integrasjon, etc, men selve nyhetsapplikasjonen er på et egenstående format (http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00743/piratjakten_ny_rett_743552a.swf).

Når jeg tenker portal for nyhetsapplikasjoner tenker jeg en nettside som fungerer som et utgangspunkt for å finne disse “egenstående applikasjonene”. Hvordan den skal klare å samle informasjonen har jeg ikke så mye konkret å bidra med, men det høres ut som at man på sidene du henviser til på Origo bruker mennesker (crowdsourcing?) til å samle dataene.

Kunne du lenket til Origo-sidene du henviser til forresten?^_^

Kan du beskrive litt tydeligere hva du mener en slik “portal” bør inneholde eller gjøre, som ikke gjøres av origo, nettavisene, wikipedia eller google news allerede?

likte setningen om portal her; vet du om det finnes en nettside som aggregerer/samler oversikter over nyhetsartikler/programmer hvis formål er å spre samfunnsinteressant informasjon? Jeg tenker klassisk å kunne søke på temaer, få opp relaterte artikler, etc.

Eller mye bra her på Vox Publica, stå på!^_^

Så kommer selvsagt problemet med “hva er nyheter”? Det spørsmålet finnes det mange svar på. Om du har en beskrivelse som du synes kan passe i denne sammenhengen, så foreslå den gjerne her. Det som i alle fall er tydelig er at nyttetjenester (kalkulatorer, gravemaskinen, “finn nærmeste resirkuleringsstasjon”, visualisering sandtids sensor data, osv) skiller seg fra andre mer story-fokuserte brukerområder.

@Joachim: jeg mener vi tolker likt her ja. Fokuset på formidling (brukervennlighet) vektes tyngre enn mye funksjonalitet. De fleste appene her er ganske smale, og gjør ofte kun små oppgaver just for å lenke argument med data.
Når det kommer til å sleppe løs lesere til å utforske og skape sine egne konklusjoner varierer det mer. Noen apps er helt klart designet slik. F.eks. er maktbasen en app der vi som lesere kan jakte på uheldige relasjoner selv, og det finnes en del slike. Der er nok dog flere som har et tydeligere grep om leseren, og guider oss gjennom.
Denne fortellerformen omtales som martiniglass-strukturen, altså at vi guides gjennom en smal port (stettet på et liggende martini-glass) som så åpnes for mer utforskning (martini-glasset åpner seg mot en stor overflate øverst). Altså en avart av omvendt pyramide, men tilpasset interaktive og brukerorienterte kontekster. Du kan lese mer om dette her: http://vis.stanford.edu/papers/narrative

Men; “vil dei i fremste rekkje leggja fram data slik at lesaren skal dra sin eigne konklusjonar, eller står fortolkningsideologien framleis strekt?”

Jeg er ikke helt sikker enda, derfor trenger jeg stadig mer data. Noen redaksjoner er ganske flinke til å be om hjelp, råd og tilbakemelding. Men så langt kan det se ut som det er rom for begge deler. Det er også et forsknings-fokus på måter å legger fram data om omverden som oppfordrer til å selv oppnå innsikt, det har Nicholas Diakopoulos skrevet litt om her i voxpublica: https://voxpublica.no/2009/10/from-civic-data-to-civic-insight/

Eg tenkte heller meir på korleis journalistane tilnærmara seg ideen om programmering som journalistisk forteljargrep, og kva dei tenkjer deira rolla i denne kunnskapsdelinga er. Med andre ord, vil dei i fremste rekkje leggja fram data slik at lesaren skal dra sin eigne konklusjonar, eller står fortolkningsideologien framleis strekt? Og om eg forstår deg rett, Stavelin, er tek journalisten forktolknings og kontekstualiseringsoppgåva si seriøst.