Forarbeidet skiller seg mye fra den publiserte versjonen, men inneholder en del utfyllende informasjon, bl.a. om dataene.

Jeg er enig med Bergo i at det ikke er overraskende at lokalavisene spiller den rollen som dataene viser, men det er delte meninger om kvaliteten på lokalaviser — og sikkert store reelle kvalitetsforskjeller. Konklusjonen er derfor ikke åpenbar, og det er i alle fall ikke åpenbart at effekten skulle være sterk nok til å la seg påvise i en slik analyse av “nakne tall”. Resultatet er derfor et viktig innspill til en faglig begrunnelse for pressestøtten.

Bergo spør hvordan muligheten er for at flere forskere vil følge opp med lignende analyser. Det vet jeg ikke, men en viktig grunn til å løfte fram den tyske analysen er at den viser potensialet i de norske avisdataene. I noen grad bør det oppleves pinlig for norske medieforskere at to unge, tyske økonomer finner fram til og utnytte verdifulle data som har ligget rett foran nesen på norske forskere i årevis.

Dersom bransjen ønsker flere analyser av denne typen, vil et viktig skritt være å tilrettelegge databasene for forskning og reklamere for dataene i de rette miljøene. Dersom dataene er tilrettelagt og dokumentert, kan de egne seg godt både for masterstudenter og forskere.

Det finnes sikkert også andre norske avisdatabaser som egne seg for kvantitativ analyse. Mange har sterke meninger om betydningen av nummer to-aviser. Bergo har argumentert kraftfullt for at konkurranse i avismarkedet er viktig, og han har langt på vei overbevist meg om at han har rett. Samtidig er det enighet om at pressestøtten ikke har lykkes i å bevare denne konkurransen – til tross for at det nærmest har vært hovedformålet med støtten. I mine øyne er det utrolig at det ikke er gjennomført empirisk forskning på dette feltet blant medieforskere.

Medieforskere bør ha metoder for innholdsanalyse som kan avklare hva som skjer med nummer én-aviser når konkurrenten faller bort. Flere “eksperimenter” av denne typen må ha skjedd innenfor den perioden som Atekst-databasen dekker, og avisene er jo også arkivert på papir. Dette er sikkert tidkrevende analyser, men grunnarbeidet i et slikt prosjekt bør egne seg godt for masteroppgaver. Dersom effektene av manglende konkurranse i avismarkedet kan tallfestes, vil det ha stor mediepolitisk interesse.

Hvordan er muligheten for at flere forskere vil følge opp de mange interessante problemstillingene artikkelen reiser, men selv bare delvis svarer på?

De som aldri har blitt kikket i kortene, og vet at de heller ikke kommer til å bli det, blir naturligvis i gjennomsnitt litt mindre nøye med kvaliteten, både på prosesser og beslutninger. Slik de fleste kommunene blir styrt, legger det til rette for konsensusbeslutninger, så politikken vil normalt ikke selv produsere alternative perspektiv i kommunale beslutningsprosesser. Slike alternativa perspektiv må komme utenfra, fra interessegrupper eller enkeltpersoner, og forsterkes gjennom offentlighet.

Honnør til Jarle Møen for å ha gjort denne undersøkelsen kjent! Men linken til artikkelen fungerer bare for de som i utgangspunktet har tilgang til publikasjonen, dvs stort sett akademia. Den fortjener definitivt en bredere distribusjon.