VG fraskriver seg og skyldigheten att forklare hvorfor man ute-stenger en profil…da har man heller ikke noen ingen mulighet at overklage dette…snart stenges vel Internett ned med da det er før”skummelt” med andre sanninger en den av staten/media formulerte…Storebror kontrollerer…

I. Anonymitet er problematisk. Har man et standpunkt bør man kunne stå for det offentlig, i alle fall i et fritt land som Norge, men:

1. Dette argumentet har innenfor vitenskapen ført til at man bruker såkalte «blind reviews», der både den som vurderer og den som blir vurdert er anonyme for hverandre (i midten sitter en administrator). Dette er ekstremt disiplinerende (den man kritiserer kan være alt fra en fersk student til en nobelprisvinner) og debatten blir veldig saksorientert.

2. Derfor er jeg selv anonym, jeg ønsker å skille rollene.

3 til 5. Litt det samme som (2) ovenfor.

II. Men på den annen side:

1. Kompetanse og annen type autoritet kan misbrukes, men når en diskusjon handler om fakta og sakkunnskap er personen bak avgjørende for å vurdere pålitelighet og troverdighet. Selv driver jeg aldri med reportasjer, jeg bare kommenterer annet publisert stoff. Løfter jeg frem sakkunnskap, er det alltid fra en pålitelig kilde.

2. Jeg selv kan rett som det er være ganske slem. Men jeg forsøker å forholde meg til det offentlige personer sier og gjør i det offentlige, altså ikke ryktespredning og private forhold.

3. På den ene siden «trykkokerteorien» og på den annen side «formeringsteorien», den siste ser ut til å ha mest empirisk støtte.

Som du skriver: Da Fjordmans virkelige identitet ble kjent, ble han også mindre farlig.

Selv er jeg anonym, men kan alltid kontaktes via min blogg. Og jeg har et pseudonym akkurat som Vampus.