Vi skal ikke glemme at vårt samfunnsoppdrag ikke alltid er sammenfallende med hva som gir mest klikk (i dag er det vel Fredriksstad Blad som generer flest lesere på én sak, og den er ikke særlig viktig — men du verden hvor morsom). Dessuten; hvis vi bruker dataene til å lage god, levende journalistikk, vil leserne sette pris på oss.

Rett nok er det og slik vil det sannsynligvis alltid være, at denne type “tørr” dokumentasjon har en begrenset direkte leserkrets, men dette betyr ikke at informasjonstilgangen er unødvendig eller uinteressant.

For det første kan det være slik (og sannsynligvis er det slik) at dem som anvender seg av direkte datatilgang kun utgjør en brøkdel av dem som på en eller annen indirekte måte får tilgang til data gjennom samtaler med de direkte brukere på arbeidsplasser og i sosiale miljøer, blogger, facebook, aviser m.v.

Dessuten kan kunnskapen om at man er underlagt offentlighet også virke inn på institusjonene selv og på aktørenes handlinger.

I sin tid var pressefriheten ikke viktig fordi hver enkelt borger rent faktisk startet sin egen avis, men fordi hver enkelt borger i prinsippet kunne starte sin egen avis. Offentlighet er ikke viktig fordi hver enkelt borger vil søke innsyn i alle forhold, men fordi man kan søke innsyn dersom man skulle ønske det og fordi man kan søke innsyn i forhold der man av en eller annen grunn har en spesiell interesse.

M.h.t. statsregnskapet.
Statsregnskapet (dette på samme måte som informasjonen som er tilgjengelig fra Stortinget gjelder forsåvidt også tilsvarende for kommuner og fylkeskommuner) burde etter min mening være tilgjengelig online og kontinuerlig oppdatert på transaksjonsnivå. Det burde være mulig til enhver tid for borgerne å få tilgang til informasjon om hvilke midler som er utbetalt til hvem. Dette vil blant annet kunne bidra til mer likhet mellom organisasjoner i de reelle mulighetene for å søke om offentlig støtte (ved at man direkte vil kunne sjekke om andre tilsvarende organisasjoner har fått støtte) jfr. den aktuelle debatt, men også mer relevant og saklig debatt knyttet til pengebruken i stat og kommune. Hva ble egentlig sluttsummen på den nye veien, idrettshallen, o.s.v.?

Men først til en av kommentarene. Data fra Stortinget er gratis og det har det alltid vært. Betalingen for Buskerudbenken er sannsynligvis for utvikling av applikasjonen, grensesnittet eller lignende.

Alle dokumenter fra Stortinget finnes i både html og pdf, det samme gjelder de aller fleste fra regjeringen. Statsrekneskapen: her er saksiden på stortinget.no med lenke til meldingen, innstillingen og referatet i html og pdf. http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=49333

Der er riktig som du beskriver at det er data tilbake til 1945 om representantene, 1986 om saker, spørsmål og møter, og 2011 for voteringer. Stortingets database inneholder ikke data lenger tilbake enn det. Tema er ikke registrert på skriftlige spørsmål, så det finnes dessverre ikke. Vi har ikke kapasitet til å gjøre arbeidet med å legge til historiske data. Det er imidlertid på gang et prosjekt med å digitalisere stortingsforhandlingene med registre fra 1814 og frem til i dag. Det vil gi mange nye muligheter. Målsettingen er å ha det ferdig til jubileumsåret.

Skriftlige spørsmål i sesjonen 2005–2007 fungerer nå.

Vi tar gjerne en ny titt på beskrivelsene for å se om det kan gjøres enda tydeligere. Spørsmålet om vedtaksnummer kan jeg avklare her og nå, det er et løpenummer for hver sesjon. Nummeret + sesjon er altså unikt for hvert vedtak. Alle vedtak har ett nummer, det kan være veldig mange vedtak knyttet til en sak.

Vi mener at koblingen mellom presentasjon, databygger og åpne data har et stort potensiale. Vi ser allerede mange flere muligheter og er definitivt ikke ferdige med dette enda!

Akkurat hva vi betalte for er jeg ikke sikker på, men det var en del driftsutgifter på det. Dette ble avsluttet omlag da jeg begynte i Edda så jeg har ikke historikken inne. Det var for øvrig utviklerne i Budstikka.no som bygde dette så @dagotter og @phaza kan nok hjelpe deg bedre med erfaringer.

Jeg tror problemet for publikum var at dette ble for overordnet og manglet tydelig sammenheng med hverdagen deres. Jeg tror vi må bruke disse dataene som underlag for saker der vi vinkler tydeligere og kommer med klare historiere folk kan identifisere seg med. Så må gjerne disse historiene fortelles interaktivt med rigg a la Buskerudbenken, men det må være tydeligere hvordan dette angår folk.

Dere måtte betale for dataene?
Jeg trodde dere hadde utviklere på dette som hentet data maskinelt fra websidene til stortinget.no (da altså før APIet) — måtte dere betale for å scrape? (det er jo i så fall ganske bemerkelsesverdig).
Nå har i alle fall dataene NLOD-lisens, og skal være så rette fram å bruke. Kommer dere ikke til å ta dette opp igjen? (jeg synes Buskerudbenken viste skikkelig potensial, kanskje det er jeg som er sær).
En besnærende tanke rundt slike prosjekt er jo at de bygges én gang, og ideelt står og går uten særlig kostnad, og en gang i blant dukker opp på dagsorden igjen (formodentlig).

Har du noen konkrete ideer om hvordan lokalmedier kan bruke dette? Hva bør et godt verktøy for en lokalavis gjøre? Hvordan skiller dette seg fra en riks-avis?

Det kan være at vi ikke gjorde en god nok jobb med å designe en god tjeneste. Det kan også være at det rett og slett ikke er nok publikummere som bryr seg.

Jeg tror vi i mediene, i de minste vi i lokalmediene, først og fremst kan bruke dette til gode arbeidsverktøy for journalister. Så håper jeg at andre interesserte kan bygge tjenester for publikum som motbeviser mine antagelser.

Tord