Marthe Glad:
Ja her har vi kanskje snakket forbi hverandre. Jeg er selv akademiker (samfunnsviter). For meg er “kilde” i WP-sammenheng det samme som “publisert informasjon” eller “litteratur” (en samfunnsviter kan også kalle det “kilde”). En journalist vil med “kilde” antakelig mene “person som har gitt informasjon” mens en historiker med “kilde” kanskje upublisert arkivmateriale etc (ikke tillatt som “kilde” på WP), en samfunnsviter vil vel helst kalle informasjonen for for “data” eller “empiri” (personen for “informant” eller “respondent”). “Primærlitteratur” er den som publiserer “original forskning”, mens “sekundærlitteratur” er den som gjengir eller siterer den opprinnelige — WP er slik sett sekundærlitteratur eller kan ha sekundærlitteratur som kilde.

Hei igjen, Konrad.

Jeg forstår disse tinga, — spørsmåla mine har først og fremst sammenheng med at jeg selv jobber med en fagwiki som holder endel kurs, og at det da er viktig at vi (når vi får spørsmål om hva som skiller oss fra wikiedia) ikke framstiller wikipedias praksis feil. Derfor all denne pirkinga fra mi side.

Det er også tydelig at endel av miforståelsene i diskusjonen her handler om forskjellig begrepsbruk (mellom akademikere og wikipedianere?), at du bruker ordet “kilder”, der jeg ville sagt “forskningslitteratur” eller “sekundærlitteratur”. Mens alt det jeg ville kalt “kilder” er sånt som er forbudt på wikipedia, å referere til dagbøker, folketellinger og politiprotokoller, for eksempel.

Forskjellig begrepsbruk er jo ikke er problem i seg selv, og jeg skjønner at det kan virke litt pirkete å henge seg opp i sånt. Problemet er at når man henvender seg til humaniorafolk, slik som denne artikkelen i noen grad gjør, og forteller om kildebruk (det blir forsterka av bruken av ordet “primærkilde”, som du brukte i en kommentar), kan det gi et inntrykk av at bruk av primærkilder, som uungåelig vil føre til originalforskning, er ønskelig på wikipedia.

Og det er en miskommunikasjon som kan føre til trøbbel, og til at folk bruker masse energi på artikler som blir sletta fordi de ikke følger wikipedias retningslinjer. Etter at denne artikkelen ble trykt har jeg forhørt meg litt rundt, og skjønner nå at landet ligger omtrent der jeg trodde det lå.

Alt godt.
Marthe

Det er argument for og mot bruk av fullt og reelt navn. Dersom man har en rolle som “wikipedian in residence”, er det fair overfor andre å bruke fullt navn og stilling. Dersom man skriver om dette og hint som amatør (privatperson), er det etter mitt syn ikke noe viktig å bruke fullt navn. Derimot mener jeg man bør ha et brukernavn slik at man blir gjenkjennt av andre, det virker sivilserende og disiplinerende.

“Original forskning” betyr at “gjennom mine undersøkelser har jeg funnet ut”, eller “jeg er fra det stedet og vet .…”. Mens WP i prinsippet krever at påstander skal baseres på kilder (reliable sources), det vil si at en uavhengig tredjepart har formidlet informasjonen i en anerkjent publikasjon. Det kan f.eks. være at Aftenposten i en reportasje beskriver et faktum eller at en forsker formidler forskningsresultater i et vitenskapelig tidsskrift (Aftenposten og det vitenskapelige tidsskriftet er da kilden). Kilden er da pålitelig og påstanden i WP-artikkelen er etterprøvbar (hvem som helst kan selv sjekke). Tolkning eller syntese (av opplysninger fra ulike kilder) med konklusjon som resultat er “original forskning” og derfor ikke tillatt på WP. Den som skriver på WP kan altså ikke trekke egne konklusjoner selv om disse er basert på opplysninger som allerede ligger der. Der imidlertid tillatt å referere konklusjoner fra pålitelige kilder (f.eks. forskningsartikler). Synspunkter og meninger kan også gjengis — da er det ikke “innholdet” i synspunktet som gjengis som faktum, men derimot kan det være et faktum at en bestemt person fremmer et synspunkt. F.eks. kan man ikke skrive at “Stoltenberg er en dårlig statsminister” (som om det var et faktum), det er noe helt annet å skrive at “Stortingsrepresentant X mener at Stoltenberg er en dårlig statsminister”.
http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Synthesis#Synthesis_of_published_material_that_advances_a_position

Ad kilder. Selvfølgelig viktig, men også en øvelse på stram line. En kan ikke skrive av en kilde. I reformuleringen ligger et minefelt av egne valg og preferanser. Et eksempel, Norges mest omtalte kanonskudd ble åpnet på: 1800m, 1600m, 1400m, 1200m eller 950m? Alle kan belegges med historikere og/eller arillerioffiserer som kilder. Hvordan skal skal en fremstille dette i et leksikon slik at artikkelen forstatt blir lesbar og ikke drukner i motstridende referanser? Hva når en har lest alle referanserne (og noen til) og vurdert deres innhold, inntrykk av artilleriforståelse, tidspunktet de ble skrevet på og resultatet av skuddet. Det er nærliggende at pennefører trekker sin egen slutning om hvilken referanse som synes mest riktig, som gjør fremstillingen konsistent. “Egen forskning” og linedans, bevisst eller ubevisst.

Hei igjen.
Referansekravet til forskningslitteratur er jeg inneforstått med, og det er slik jeg forventer at det er i en encyclopedisk wiki.

- men Konrad over her snakker om referanser til primærkilder. Har de også løsna opp i forhold til det? Jfr sitatet i min forrige kommentar.

Hei!
Nei for all del! Krav til kilder er jo en av fundamentene, og noe av det som er virkelig bra med Wikipedia. Jeg liker også godt og at det også er åpent for å legge inn noter eller referanser knyttet til enkeltelementer i artiklene.
Norsk Kulturråd gir nå støtte til kurs i skriving i Wikipedia i alle fylker for folk som arbeider innenfor arkiv- og museumssektoren. Her er krav til kilder noe vi understreker sterkt, og vi ber folk være påpasselige med kildehengivelser når de skal begynne å skrive. Kildeangivelser er også viktige for de leserne som vil fordype seg mer i temaet!

Ser med ett at lenka mi ikke leda helt rett på vei. Sikta til dette sitatet fra retningslinja om originalforskning:

“En Wikipedia-skribents egne tolkninger basert direkte på primærkilder er ikke tillatt”