Tusen takk. Veldig interessant og flott at du deler dette.

Og veldig spennende tema å følge utviklingen av videre. Særlig for mindre og halvstore aviser som dere i Amedia har mange av…

OK, her har du data.

Som du vil se i grafene i artikkelen står forsiden til VG veldig sterkt — og holder stillingen.

Aldersfordeling har vi i Norsk Internettpanel, rekruttert ut fra et representativt utvalg i befolkningen og fordelt på alder. NIP logger reell trafikk for disse menneskene, på de samme kanalene som vi har i nettmålingene. Dette er for ordens skyld tall som er fritt tilgjengelig for samtlige mediebedrifter og mediebyråer som er villig til å betale for tilgang til dataene.

Det betyr at vi har aldersfordeling på bruk av forsidene.

Jeg bruker VG som eksempel siden de er størst, og hvor vi kan anta at vi ser den mest generelle/generaliserbare effekten.

Hittil i januar er daglig forsidebruk hos VG, målt i total daglig rekkevidde for VG, fordelt på aldersgrupper, slik:
* P12-19 — 81,9%
* P20-29 — 84,8%
* P30-39 — 84,7%
* P40-49 — 83,0%
* P50-59 — 78,6%
* P60+ — 76,8%

Teorien om at forsiden står svakt hos de yngre aldersgruppene stemmer altså ikke. Den er faktisk sterkere der enn i de eldre aldersgruppene — for VG.

Her vil imidlertid styrken til den individuelle merkevarer slå inn ganske markant. Noen vil ha en klar skjevdeling mot eldre brukere, andre mot yngre.

Men tallene er altså ikke markant annerledes.

Ja, vi er enige om det meste. Men som jeg presiserte i mitt svar, veier i TU økt trafikk fra sosiale medier og Google opp for bortfall av partnertrafikk. Altså en dreing i den retning som NYT opplever, om enn mye mindre dramatisk.

Og det er mange grunner til at NYT-mønsteret utvikler seg på denne måten. Meter-system/lukket innhold avstøter direktebrukere, og de er samtidig blant verdens beste både på SEO og distribusjon i sosiale medier.

Jeg er dog bombesikker på at store endringer er på veg, også i Norge. Kunne tenkt meg å sett talla fra artikkelen isolert bare til brukere under 30 år, fremtidens lesere, og veldig viktig målgruppe for mange fremoverlente annonsører. Jeg tipper at mange av konklusjonene i denne artikkelen ville blitt radikalt annerledes da!

Du har selvfølgelig skjønt hva jeg argumenterer — men bare for å være eksplisitt:

Mitt anliggende er påstanden om at forsiden er døende. Som dataene viser ikke stemmer i Norge.

Betyr det at det er eneste vei å distribuere nyhetene på? Nei. Betyr det at det ikke er rom for å forbedre andre innganger? Selvfølgelig ikke.

Men denne analysen dreier seg altså om forsiden. Og om den trues av Facebook som distribusjonskanal. Det viser altså datapunktene at den ikke gjør.

Jeg mener imidlertid følgende: Når dataene tydelig viser at forsiden er klart viktigste vei inn for de allmenne nyhetsmediene og når de samme dataene viser at denne posisjonen er konstant — da mener jeg at å gjenta amerikanske data og tro de gjelder for Norge er farlig.

Kort om TU — det var ikke meningen å verken gjøre dette til en sak om nisjemedier eller andre distribusjonsformer. Det er interessant nok, men det er en annen artikkel. Det var såpass tilfeldig at årsaken var et sammenfall i tid mellom skrivetidspunkt og publiseringen av din kronikk i Journalisten, hvor du (riktignok i et ikke sentralt poeng) gjentok argumentet at forsidens posisjon var i ferd med å bli svekket.

Jeg er selvfølgelig klar over at TU er ikke en aktør som oppfører seg likedan som nasjonale/regionale/lokale nyhetsmedier, og som trafikkgrafene viser så er TUs trafikk også annerledes. Men forsidetrafikken deres er også konstant gjennom hele trafikkperioden — som for alle de andre aktørene. Hvis dere øker på sosial og Google-trafikk uten at det går ut over forsidens posisjon relativt sett, da betyr det for ordens skyld at det går ut over andre distribusjonsformer. Just sayin’.

Det er lett å være enig i det meste her, men siden du to steder referer til meg og tu.no, følger jeg for å presisere litt.

Først: Bloggposten om du nevner var ikke en påstand fra meg om at forsiden er død, det var en nyhet som refererte til hvordan amerikanske medier tok imot den lekkede NYT-rapporten. På det tidspunktet var jeg så heldig å bo i New York, og registrerte nyheten kjapt da den kom, mens Norge sov.

På samme vis: Kommentaren i Journalisten handler om hvordan man kan få mer ut av journalistikken ved å distribuere den effektivt, strukturere og gjenbruke, og gjøre seg synlig i søkemotorene.

Dette må selvfølgelig skje i tillegg til den posisjonen man allerede har. Ingen gir frivillig bort forsidetrafikk, men når en økende andel konsumerer nyheter i sosiale medier, får man mye ut av å være bevisst til stede også der.
Akkurat som måletallet “forsidetrafikk som andel av totaltrafikk” kan si noe om lojale brukere, kan det også si noe om at man ikke har utnyttet potensialet utenfor den vante veien. Lite annen trafikk tyder veldig ofte på at man har mer å hente.

Og det ligger mange faktorer bak en trafikkutviklingslinje. Som du skriver, er TUs andel av forsidetrafikk ganske stabil (og forsidetrafikken økende siden vi er små og i en vekstfase), men rundt denne linja har det skjedd mye. Vi har kuttet ut partnere og trafikk derfra (noe som drar forsideandelen opp) og vi har vokst gjennom Facebook og Google (noe som drar forsideandelen ned igjen).

Alle nettsteder er forskjellige. Som tidligere redaktør for klikk.no kjenner jeg meg godt igjen i det du skriver om dem. Innholdet er som skapt for søk og deling, i Norge er det vel bare Aller som kunne ha tatt en lignende posisjon, men de gjorde det ikke. Klikk er vel det beste eksempelet i Norge på at en strategi om å bygge seg opp gjennom søk virker — når man har det rette innholdet.

Lokalavisene som du jobber med, er i mange tilfeller fraværende på de viktigste lokale søketermene. For eksempel har DT gjort et forbilledlig nyhetsarbeid rundt Martin Ødegaard, men når folk søker etter ham (og det er det mange som gjør), er det andre medier som vinner kampen. På samme måte: Hvorfor skal dt.no ranke dårligere enn aktivioslo.no på Drammensbadet? Her er det mer å hente.

Ca. 80 prosent av søkene på Google er informative, mens ca. 10 prosent er søk etter merkevare (og 10 prosent er i kjøpsmodus). Hvis du ser på hvilke begreper Amedias nettaviser får sin søketrafikk fra, er det aller meste knyttet til egen merkevare. Brukerne ledes til dem fra Google når de søker etter Drammens Tidende, Tønsbergs Blad, dt.no, tb.no. Disse posisjonene skal man selvfølgelig eie, men når disse søketermene totalt dominerer listene, viser det at det ligger et potensial der for å hente mer fra de andre 80 prosentene av søk som gjøres.

TU har et spesialisert innhold, og det meste vi skriver om søkes det lite etter. Potensialet vårt er nærmere lokalavisene sitt enn Klikks. Vi er heller ikke gode nok på alle ord vi burde satse på, men vi skal gjennom bevisst satsning bli bedre, og vinne de ordene som både har stort søkepotensial og som er viktige for oss å være en redaksjonell referanse på.

Forsiden er ikke død, men den er heller ikke eneste parameter for å måle lojalitet. Hos tu.no går det to ganger hver dag et nyhetsbrev ut til 92.000 trofaste lesere — disse kommer direkte inn på artikkelnivå, og deres entry page er ikke forside. For meg er disse (nesten) like viktige som dem som taster inn tu.no (40 prosent åpner hvert brev). Hver uke får vi 400 nye følgere på Facebook, en kanal vi har mindre kontroll over, men som tross alt sikrer flere faste lesere. Mobilapp-brukere som godtar nyhetsvarsler er en annen høyverdigruppe – disse treffer du umiddelbart (på artikkelnivå) når det skjer noe vesentlig.

Ang forsiden, gjør vi i tu.no hva vi kan for å styrke den. Et liverigg á la VG sitt er på vei, det samme er et forum som daglig skal redigeres opp. Vi vil selvfølgelig ha høy forsidetrafikk også.

Brukerne våre er på Facebook selv om de ikke går derfra og til oss, og Facebook vet veldig godt hvem de er, og hvilke annonser de skal eksponere for dette publikummet. Tradisjonelle bannere er selvfølgelig utsatt — uavhengig av hvor mange brukere man henter fra Facebook. Vår tilnærming til det er blant annet å finne annonseformer som kun fungerer i vår kontekst.

Som sagt — enig i det meste du skriver — men mitt poeng er altså at vi må finne brukerne der de til enhver tid er. Ny spredning skjer helst på toppen av direktetrafikken man allerede har. Og flere kanaler å kommunisere gjennom styrker muligheten for å treffe leserne hyppig og kjapt.