Boken baserer seg på et omfattende flerårig studiearbeid der hun oppsøkte og analyserte arbeidsforhold og bruken av datateknologi i ulike institusjonelle og individuelle kontekster. Hun kommer frem til at forholdet mellom informasjonsteknologi og arbeid har tre grunnleggende kjennetegn: 1) Teknologien er ikke nøytral i seg selv, men har noen innebygde karakteristikker som åpner for helt nye erfaringer, men som også går på bekostning av andre erfaringer; 2) på bakgrunn av de nye mulighetene som åpner seg, tar individer og grupper valg som former den videre utviklingen, og 3) samspillet mellom teknologiens iboende kvaliteter og menneskelig valg påvirkes i tillegg av sosiale, politiske og økonomiske interesser med både forutsigbare og uforutsigbare utfall. Allerede på et så tidlig stadium av datateknologiens inntog i organisasjons- og arbeidslivet, ser Zuboff tydelige særpreg ved det informasjonsteknologiske skiftet. På et tidspunkt lenge før internett ble introdusert peker hun på ulike kontrollmekanismer de nye informasjonsteknologiene åpner for, som etter hennes mening vil forandre fremtidens arbeidsliv.

Et nytt økonomisk paradigme

30 år etter at boken ble publisert befinner vi oss midt i en æra som ofte betegnes som «det store digitale skiftet» der alle hjørner av livet og samfunnet er i ferd med å gjennomsyres av datateknologi. Denne ideen går tilbake til Mark Weisers (1991) visjon av en usynlig, allestedsnærværende datateknologi («ubiquitous computing»), og er knapt 30 år senere ikke lenger en utopisk forestilling, men en faktisk realitet.

Tingenes internett, bedre kjent som «Internet of Things», har blitt et «buzzword» i den aktuelle digitaliseringsdebatten, og beskriver enkelt sagt det neste store skrittet i informasjonsteknologiens evolusjonære syklus. Teknologien veves nå tett inn i hverdagslivet og gjennomtrenger nærmest alle aspekter og omgivelser vi beveger oss i. Den stopper ikke foran oss, men invaderer i økende fart vår egen, menneskelige kropp.

Tidsnok til denne nye og invaderende fasen i informasjonsteknologien er Shoshana Zuboff i 2019 tilbake med en ny bok, med originaltittelen «The Age of Surveillance Capitalism. The Fight for a Human Future and the New Frontier of Power», som bygger på hennes akademiske livsverk og bærer på flere viktige budskap. Boken bygger på tanker som særlig finner resonans i den tyske offentligheten. I 2013 ble Zuboff nemlig vervet av den tyske journalisten og forfatteren Frank Schirrmacher til å skrive for føljetongen i et av Tysklands intellektuelle, journalistiske flaggskip: Frankfurter Allgemeine Zeitung. I flere essayer som Zuboff publiserte fra 2013 til 2018 innfører hun flere nye begreper som «overvåkningskapitalisme» («Surveillance Capitalism»), «de store andre» («Big Other») eller «mørke Google» («Dark Google»), og utvikler nye ideer som utgjør startskuddet til den store debatten om menneskenes digitale fremtid og «Big Data».

Den hemmelige arkitekturen

Zuboffs refleksjoner rundt overvåkning, datamisbruk og nye informasjonsteknologier treffer et fortsatt åpent sår i landet som er kjent for verdens strengeste datavern-reguleringer. Tysklands store interesse for å beskytte privatsfæren og personlig data er dypt forankret i flere kulturhistoriske begivenheter og resulterende kollektive traumer knyttet til datamisbruk (f. eks. jødeforfølgelse, Øst-Tysklands Stasi og folketelling i 1983).

Med argusøyne og sterkt ambivalente følelser har tyskerne først observert, og så diskutert, den pågående og omfattende digitaliseringen i samfunnet og hva det innebærer at datateknologiene og tilhørende infrastrukturer gjennomsyrer alt. Mange bransjer, særlig store mediebedrifter, hoppet nølende på transformasjonens digitale hurtigtog med ukjent reisemål. Med god grunn. Dette viser også et åpent brev fra 17. april 2014 fra en av Tysklands mest innflytelsesrike mediestyrere, Mathias Döpfner (daglig leder for Axel Springer-konsernet), i Frankfurter Allgemeine Zeitung, der han henvender seg til Googles administrerende direktør, Eric Schmidt. Under tittelen «Why we fear Google» forklarer Döpfner med et medrivende og tydelig språk at europeiske mediehus er helt avhengige av gigant-konsernet Google, og han tviler på at konkurranse kan fungere i dagens digitale marked, hvor søke-infrastrukturen og stort sett alle dataene til digitalt aktive borgere ligger i hendene til noen få private aktører. Situasjonen spissformulerer han slik: Google trenger ikke oss. Men vi trenger Google.

Zuboffs argumentasjon treffer tonen i diskusjonene om digitalisering i den tyske offentligheten, og da er det lite overraskende at hennes nyeste bok først ble utgitt i Tyskland før den ble publisert i hennes hjemland, USA. Bokens fysiske representasjon kan ses som en «statement» i seg selv, og kommer kanskje til å skremme alle som har vent seg til «lettfordøyelig» digitalt innhold. Boken er bokstavelig talt ingen lettvekter med sine 1,2 kilo og 704 sider, men Zuboffs lettflytende og essayistiske fortellerstil, kombinert med et fengende innhold, gjør boka til en «pageturner».

Zuboff briljerer i sin nye bok med sin omfattende kunnskap, og lager et sammenhengende og klokt oppbygget narrativ der hun prøver å finne svar på et viktig grunnleggende spørsmål: Hvem profitterer på den grenseløse kunnskapen og den nye makten informasjonsteknologier åpner for?

Gjennom møysommelig granskede detaljer fra ulike hendelser og utallige kilder samlet over 17 år, som bedriftsrapporter, statistikker, juridiske vedtak og avisartikler, samt kritisk vurdering av teorier av forskere som Burrhus Frederic Skinner og økonomiprofessorer Joseph A. Schumpeter eller Thomas Piketty, følger Zuboff utviklingen og sporene til hovedsakelig tre tech-giganter: Google, Facebook og Microsoft. Hun identifiserer disse konsernene som petriskålen for å observere «DNA-strukturen» til et nytt økonomisk paradigme som har dannet seg i kjølvannet av spesielle historiske konstellasjoner på begynnelsen av 2000-tallet i USA.

Radikal kapitalisme

Zuboff beskriver utviklingen av en ny og mer radikal form for kapitalisme hun betegner som «overvåkningskapitalisme». Den baserer seg ikke lenger på menneskelig arbeid og det velkjente Marx-imperativet hvor den som eier produksjonsmidler eier makten, men grunner sin økonomiske interesse i en allsidig og altomfattende overvåkning av menneskers handlinger og adferd, både i digitale og analoge sammenhenger. I dette systemet forstås menneskelig adferd som en grenseløs, utømmelig råvare som er tilgjengelig i et uregulert område, og som kan brukes og forvandles til økonomisk gevinst.

Zuboff ser spesielt på høsting av dataspor generert av menneskelige interaksjoner på nett. Slike spor samles, analyseres og akkumuleres ved hjelp av avanserte algoritmer og kunstig intelligens uten at vi er klar over det. Disse datasporene, som også omtales som «datastøv», kan forstås som forskjellige overskuddsdata som lagres uten at vi legger merke til det, for eksempel gjennom et enkelt Google-søk. I tillegg til selve søket genereres nemlig forskjellige andre data, som antall brukte søkeord, søkerens formuleringer, individuelle inter-punkteringer, klikkmønstre, inntastingshastighet, oppholdes varighet, staving og lokalisering. Disse overskuddsdataene, i kombinasjon med andre data fra våre bevegelser på nettet, blir brukt til å lage omfattende profiler av personer og danner grunnlaget for det neste steget – å kategorisere og forutsi adferden vår (Zuboff, 2018, s. 90).

Zuboff beskriver det nye økonomiske paradigmet som «uten presedens», og det kreves dermed helt nye begreper og konsepter for å forstå de nye fenomenene og deres overordnede betydning. Den fremvoksende makten hun kaller for «instrumentarisme» erstatter tidligere produksjonsmidler med komplekse og omfattende teknologi-baserte mekanismer for å analysere, modifisere, samkjøre og styre menneskelig adferd i sanntid med et overordnet mål om å oppnå sikre økonomiske gevinster. Zuboff ser denne nye data-drevne markedsformen som en ny standardmodell for web-baserte bedrifter, og hun avslører Silicon Valleys Tech-Elites (Google, Facebook og Microsoft) ulike metoder og strategier for å konsentrere makt og bevisst skjule sin egen praksis og egne interesser.

Å bruke narrativer basert på teknologisk determinisme beskriver Zuboff som den trojanske hesten i det nye økonomiske paradigmet. Ifølge Zuboff blir innovasjon bevisst fremstilt som et uunngåelig og skjebnesvangert disruptivt brudd som automatisk foregår i svimlende fart. Hun ser på dette som et strategisk trekk for å legitimere det som i Silicon Valley kalles «permissionless innovation». Med andre ord innebærer dette å bevisst formidle et bilde av teknologiutviklingen som en uunngåelig skjebne, og bruke dette som et raffinert retorisk grep for å tvinge folk til blind aksept og kapitulasjon.

Antidemokratiske maktstrukturer

Zuboffs dyptgående refleksjoner løfter ikke bare sløret på hva tech-gigantene driver med, godt skjult for offentlighetens blikk, men avslører en ny form for makt som er selv-referensiell, parasittær og spikret med dyptgående, antidemokratiske tendenser. Den satser på et maskinbasert, matematisk bilde av mennesker, hvor mennesker degraderes til deterministiske objekter som styres, manipuleres og høstes, uspurt av avanserte og likegyldige (umoralske) maskiner for de mest intime og private detaljer som andre tjener penger på.

Zuboff konkluderer med at den indre logikken som avtegner seg bak den nye økonomiske logikken og dens maskinbaserte systemer representerer en antropologisk trussel for individets suverenitet, verdighet og selvbestemmelse. Hun oppfordrer oss til å være sand i girkassen ved å stille kritiske spørsmål og å ikke akseptere den nåværende, skandaløse misbruken av digitale ferdigheter som er forbeholdt en liten elite av menneskeheten.

Boken representerer ikke bare et viktig bidrag til å forstå det større bildet bak det digitale skiftet i samfunnet; den er også et viktig og etterlengtet korrektiv til den dominerende og ensidige retorikken til industrien og tech-gigantene, som fortsatt opptrer som om de har enerett å bestemme over menneskenes fremtid. Boka er et manifest som motiverer til samfunnsdebatt, og oppfordrer oss til å våkne opp og stille kritiske spørsmål. Den er et opprop for å kjempe for alternative forståelser som gir lysere framtidsutsikter enn det overvåkningskapitalismens ensidige og altomfattende logikk avtegner.

Kilder

Doepfner, M. (2014). «Why we fear Google.» Frankfurter Allgemeine Zeitung.
Weiser, M. (1991). «The Computer for the 21st Century», Scientific American, 265/3: 94–105. JSTOR.
Zuboff, S. (1988). In the Age of the Smart Machine. The Future of Work and Power. New York: Basic Books.
Zuboff, S. (2018). The Age of Surveillance Capitalism. The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power. New York: PublicAffairs.

Protestene i Tyrkia dreier seg grunnleggende sett om demokrati og ytringsfrihet, skriver Deniz Akin. Hun forklarer hvordan de tyrkiske massemediene prøvde å ignorere protestaksjonene mot regjeringen.

Debatten om journalistisk kvalitet er også i full gang. Paul Bjerke og Anders Bjartnes fra Fritt Ord-utvalget om journalistikkens fremtid har skarpe meninger om journalistikkens vilkår på papir og nett, og ble utfordret til å gjennomføre en epost-duell.

Magnus Hoem Iversen har laget et kort sammendrag av rapportens konklusjoner, og trekker frem utvalgets konkrete forslag til å redde kvalitetsjournalistikken.

Mediebruken i Norge blir mer og mer mobil, og smarttelefoner er snart allemannseie, fastslår Medienorges aktuelle nyhetsbrev Mediefakta.

Nye artikler:
«Kvindeligheden» i fare: Mediene og kampen for stemmerett.
Hvordan dekket norske medier striden om innføringen av stemmerett for kvinner i perioden fram mot 1913? Av Brita Ytre-Arne.

En god begynnelse.
Tale ved Stortingets markering av hundreårsjubileet for kvinners stemmerett. Av Anders Johansen.

Smarttelefonen: Stadig viktigere medieplattform.
Nordmenn blir mobile mediebrukere. Smarttelefoner er snart allemannseie, og mediebrettene følger hakk i hæl. Av Anja Salzmann.

Turkey: “You are beautiful when you are angry”.
The protests in Turkey are fundamentally about freedom. Av Deniz Akin.

Kan dette redde kvalitetsjournalistikken?
Et sammendrag av de konkrete forslagene fra Fritt Ord-rapporten om journalistikk og demokrati. Av Magnus Hoem Iversen.

En kort duell om kvalitet.
To erfarne pressefolk utkjemper en epost-duell om journalistikkens vilkår på papir og nett. Av Anders Bjartnes og Paul Bjerke.

Virksomme ord:
«Hvad rager det os?» Retorikken i stemmerettskampen.
His­to­riske taler fram­ført av skue­spil­lere, tale av Anders Johan­sen da stemme­retts­ju­bi­leet ble mar­kert på Stortinget. Av Red. Vox Publica.

100 år!
I dag er det 100 år siden norske kvin­ner fikk stemme­rett på lik linje med menn. En slik hur­ra­dag bør selv­sagt fei­res med en liten titt i Virk­somme ord-basens rikholdigheter. Av Hanne Rismyhr.

Politisk PR:
Eit stille åtak på fienden.
Valkampfilmane til Arbeidarpartiet verkar sympatiske, men er også underforståtte åtak mot høgresida. Av John Magnus R. Dahl.

Følg også Vox Publica på Twitter og på Facebook.

Hilsen Vox Publica-redaksjonen.

Sju av ti har smarttelefon

Smarttelefoner og mediebrett er representanter for den nye trenden: mobile multimediaplattformer som er koblet til internett via mobilnett eller trådløst bredbånd. Fordelene ved den nye medieteknologien er hovedsakelig brukervennligheten og tilgjengeligheten av ulike informasjons‑, kommunikasjons- og underholdningstilbud. Gode skjermer, avansert programvare, intuitive menyer og stort individualiseringspotensial sørger for at smarttelefoner og mediebrett byr på en rekke fordeler for brukerne.

Mens smarttelefoner allerede har blitt «allemannseie» i den rike delen av verden, så henger nettbrett litt etter på grunn av sin senere lansering og dermed mindre utbredelse.

Tydelig er at den nye mobile medieteknologien har begynt å endre mediebruksmønstre og medievaner. Til tross for at innholdet på ulike plattformer er tilnærmet likt, legger teknologien visse føringer som preger bruken av mediet. Det er tydelig forskjell på å lese nyheter på nett, mobil, brett eller papir. Lesingen på mobile enheter kan karakteriseres som kjapp og flyktig og mobiltelefonen som nyhetsmedium kalles derfor «øyeblikksmediet».

Apple satte med lanseringen av iPhone i 2007 en ny og banebrytende standard for smarttelefoner. Per 3. kvartal 2012 var 68 prosent av den norske nettbefolkningen (de som har tilgang til internett) eier av en smarttelefon. «Mobilsurfing» har blitt et daglig gjøremål for store grupper av befolkningen.

Den aktive bruken av smarttelefoner får ikke uventet også konsekvenser for hvordan vi lever livene våre. Grensene mellom offentlig og privat, dag og natt, arbeid og fritid viskes mer og mer ut. Ni av ti nordmenn sier at de er svært eller litt avhengige av mobilen i hverdagen.

Økonomiske forventninger og gratiskulturens realiteter

Mobil og brett vokser som reklamekanaler i Norge, selv om beløpene foreløpig er små i forhold til annonseinntektene i de web-baserte nettavisene og ‑tjenestene. Den flyktige lesingen på mobilen og små skjermer gjør foreløpig mobilen lite egnet som kanal for reklame som nettets tradisjonelle bannerannonser. Det hevdes også at publikum ikke er i “kjøpemodus” når de surfer på mobilen, skriver Medienorge i nyhetsbrevet.

Lanseringen av nettbrett skapte i forkant store forventninger om et nytt økonomisk grunnlag for journalistikken, men også her har lesernes betalingsvilje latt vente på seg. Den etablerte «gratiskulturen» blant brukerne er et kjent fenomen på internett og er ikke det eneste hinder for økonomisk utbytte av de nye medieløsningene.

Derimot har markedet for applikasjoner (app-markedet) utviklet seg til en dynamisk vekstbransje for de mobile medieplattformene. På verdensbasis ble i 2011 25 milliarder mobilapper lastet ned og i 2012 regner man med dobbelt så mange. Påfallende er at nær 90 prosent av nedlastingene for smarttelefon er gratisapper. Også her setter med andre ord gratiskulturen sine spor.

«Inngjerdete hager» og trusler mot personvern og datasikkerhet

Tim Berners-Lee, grunnleggeren av world wide web, frykter at verdensveven brytes ned til fragmenterte øyer. Sergey Brin, medgründer av Google, mener at Facebook og Apple med sine løsninger for applikasjonsdistribusjon har satt opp «inngjerdete hager» der selskapene har streng kontroll og styringsmakt (samtidig skal en ikke glemme at Google konkurrerer hardt med de samme to gigantene). Særlig Apples sterke dominans i dette markedet oppleves som en trussel mot internettets åpenhet.

Applikasjonsmarkedet skaper i tillegg nye utfordringer for både personvern og datasikkerhet. App-markedet baserer seg hovedsakelig på tillit da, ifølge Datatilsynet, «det finnes lite transparens om hvilke opplysninger som innsamles, med hvilket formål og hvordan disse opplysningene eventuelt viderebrukes». En kritikk som særlig den mest populære mobilapplikasjonen blant nordmenn, nemlig Facebooks, er blitt utsatt for i mediene.

Et tveegget sverd for selskaper

De teknologiske endringene får også potensielt store konsekvenser for selskaper, og kan dermed oppfattes som et tveegget sverd. Teleoperatørselskaper vinner i utgangspunkt på utviklingen, men utfordres av kapasitetsbehovet som kommer som en konsekvens av den enorme trafikkveksten. Tv-selskaper møter ny konkurranse fra aktører som tilbyr TV-innhold på internett, som for eksempel YouTube, VGTV, Netflix og HBO.

Etablerte elektronikkprodusenter, som Apple, Samsung, Nokia eller Sony, og andre aktører som Amazon, Facebook, Google, kjemper om patenter og markedsposisjoner i mobilteknologibransjen. Foreløpig stikker Apple og Samsung av med mesteparten av bransjens samlede overskudd. Apples smarttelefoner er mest populære blant nordmenn, og selskapet har til tross for høye priser en sterk posisjon i Norge. På verdensbasis er derimot Samsung markedsledende blant smarttelefonprodusentene.

Norske aviser og brettsatsingen

Nettbrettet har ikke fått den samme gjennomslagskraften som smarttelefonen ennå, men brukertallene øker stadig. Igjen var Apple den første som kunne sette en ny standard med sin Ipad, men konkurrentene lot ikke lenge vente på seg. Google, Amazon, Samsung, Microsoft og andre fulgte like etter med sine versjoner av mediebrett.

Tallene i Norge lar en formode at nettbrett-teknologien er på god vei til raskt å øke sin utbredelse i den norske befolkningen. Salget av nettbrett passerte sommeren 2012 salget av bærbare PC-er i Norge. Bransjen anslår at det i 2012 ble solgt rundt 500.000 nettbrett i Norge.

Parallelt med utviklingen reagerte også norske mediehus i 2010 med et kappløp om hvem som ville være først ute med en utgave på brett. Nettavisen var 15. oktober 2010 den første som gikk online med sin nettbrettutgave som brukerne kunne få lese gratis. Kort deretter fulgte Dagens Næringsliv som første papiravis med en betalingsvariant. VG lanserte sin brettavis i desember 2010 og ble året etter kåret til beste Ipad-utgave («best paid news app») av World Association of Newspapers and News Publishers. Norsk avisbransje — særlig VG og Aftenposten — er dermed i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder utvikling av avisprodukter for mediebrett.

Utviklingen i folks bruk av mobilt medieinnhold har økt raskt de siste to årene.

Men betalingsviljen blant brukerne av nettbrettløsninger er stort sett ukjent, og etter den første euforien som spådde nye økonomiske muligheter, har de fleste avishusene nok justert ned ambisjonsnivået. Den større utbredelsen av smarttelefoner fører til at mobilversjoner er langt mer brukt av befolkningen enn brettutgaven.

Brettbruk i USA antyder nye trender for nyhetslesing

Undersøkelser gjennomført i USA, antyder at mediebrettet øker nyhetsbruken generelt, det vil si at flere brukere investerer mer tid i lesing av nyhetsstoff. De som leste nyheter på flere plattformer (PC, papir, mediebrett eller smarttelefon) brukte like mye tid på hver plattform og kuttet ikke ned lesingen på en plattform til fordel for en annen. Men det fremheves at flere leser lengre artikler og mer bakgrunnsstoff på mediebrett enn på smarttelefon. Noen bruker brettet også til boklesing.

Resultatene av undersøkelsen gir et bilde av at nettbrett brukes lite «i farta» og mest hjemme.

De som ikke har

Midt oppe i de forholdsvis store medieteknologiske endringene er det viktig å huske at mer enn halvparten av verdens befolkning ikke har tilgang til mobile kommunikasjonsløsninger og teknologier som mobiltelefon, smarttelefon eller nettbrett. En undersøkelse av mobilselskapenes internasjonale organisasjon viser at det fantes omkring 3,2 milliarder mobilabonnementer i 2012. Dette er litt under halvparten av verdens befolkning.

Last ned Medienorges nyhetsbrev Mediefakta 1/2013 (pdf) med flere datakilder og mer informasjon om utviklingen innen smarttelefoner og mediebrett.

John F. Knutsen retter i sin artikkel et kritisk blikk mot Høyesterett og hvordan domstolen løser sine definerte hovedoppgaver rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Mona Vaagan vender blikket mot Kristianiabohemen og gir et interessant innblikk i livsverket til Haakon Nyhuus som begavet bibliotekar og Deichmans legendariske sjef. Lars Nyre tar i et essay for seg ungdommens holdning til nye medier og begrunner hvorfor de fleste av dem kan kalles for teknologiske determinister.

I vår nye kritikkblogg Peiling har vi fått fire nye innlegg. Marie Havnen setter spørsmålstegn ved kommunens og fylkekommunens investeringer i Florøs delfinale i MGP, som går på bekostning av andre lokale og regionale kulturtibud. Solveig Helene Lygren er oppgitt over banalitet og usaklighet i den offentlige debatten om Litteraturhuset i Bergen. I et innlegg om forfatterrollen etterlyser hun sterkere og mer samfunnsorienterte stemmer. Ida Andersen krever en dramatisk omveltning i NRKs Dramaavdeling.

I Politisk PR legger Magnus Hoem Iversen Arbeiderpartiets Facebook-reklame under lupen. Sist, men ikke minst: I Virksomme ord ser Hanne Rismyhr tilbake på Anders Langes berømte tale i Saga Kino 8. april 1973.

Nye artikler:
Ungdommar er teknologiske deterministar
Den teknologiske utviklinga er grunnleggande open. Ungdommar som torer å utfordra dei sosiale medienes tvangstrøye kan utgjera ei veldig kraft. Av Lars Nyre.

Høyesterett forvirrer og tilslører
Tre nylig avsagte dommer om spareprodukter sørger ikke for den rettsavklaringen vår øverste domstol har som oppgave å gi, og målsettingen om åpenhet oppfylles heller ikke. Av John F. Knutsen.

Kristianiabohemen som ble folkebibliotekenes far
Han var en av de verste ranglefantene i den beryktede Kristianiabohemen på 1880-tallet. Så korket Haakon Nyhuus igjen flaska, brettet opp ermene og ble Deichmans legendariske sjef. Av Mona Vaagan.

Kritikkbloggen Peiling:
Etterlyst: sterkere stemmer
Forfatterne har blitt mer egosentriske og mindre samfunnsorienterte. Taper litteraturen på det? Av Solveig Helene Lygren.

I krig og kjærlighet er banaliteter blitt tillatt
Bak all roping om for høye alko­hol­pri­ser lig­ger en mer grunn­leg­gende uenig­het om hva Lit­te­ra­tur­hu­set i Bergen skal romme og hvem det skal være for. Av Solveig Helene Lygren.

Lar det svinge — utan kontroll
Når kommune og fylkeskommune brukar over tre millionar kroner på MGP-delfinalar, har sirkuset svinga til det mista all kontroll. Av Marie Havnen.

Det norske dramaet
NRKs dramaavdeling er Norges fremste leverandør av kjedelige tv-serier. En dramatisk omveltning innad i avdelingen kunne kanskje endret ting til det bedre. Av Ida Andersen.

Politisk PR:
Arbeiderpartiet på Facebook
Hva skjer når politiske partier med stort budsjett slår seg løs i sosiale medier? Av Magnus Hoem Iversen.

Virksomme ord:
Samfunnet er en stor frase!
Anders Langes tale, 1973: Et over to timer langt show fylt av digresjoner, impulsivitet, humor, frekkhet og folkelighet. Av Hanne Rismyhr.

Følg også Vox Publica på Twitter og på Facebook.

Hilsen Vox Publica-redaksjonen

Siden sist er Vox Publica oppdatert med flere nye saker. Emma Gerritsen skriver om hvordan dokumentarserien “Den gode viljen” har ført til ny debatt om norsk bistand. Ida Maria Dahr Nygaard forteller om sterkt økende interesse for å granske slektshistorie i kjølvannet av TV-programmet “Hvem tror du at du er”.

Følgende nye innlegg kan du lese på våre blogger: Jens Elmelund Kjeldsen vurderer i Retorikkbloggen ulike argumenter for og imot politisk fjernsynsreklame i Norge. På Fakta først skriver Olav Anders Øvrebø blant annet om et Google-regnark som gjør globale klimadata lett tilgjengelig og om konkurransen Apps4Norge som skal komme frem til de beste appene for mobile og web-baserte tjenester basert på offentlige data.

Hanne Rismyhr skriver i et nytt innlegg på bloggen Virksomme ord om Camilla Collett, som ble født for 200 år siden og ble en viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsens første fase.

Nye artikler:

Hekta på slekta
TV-program om slektsgranskning har ført til svimlende økning i besøkstall for Digitalarkivet. Av Ida Maria Dahr Nygaard.

Ny debatt om u‑hjelp
Kan bistand gjøre mer skade enn gagn? Regissør Lars Petter Gallefoss forteller historien om norsk bistand i en ny dokumentarserie. Av Emma Gerritsen.

Retorikkbloggen:

Politisk fjernsynsreklame i Norge
En skitten strøm av manipulerende personangrep eller en ny politisk mulighet. Tre argumenter imot politisk fjernsynsreklame som ikke er så gode, som de ser ut til å være. Av  Jens Elmelund Kjeldsen.

Fakta først:

Status for vindkraft i Norge
Oppdaterte data om vindkraft – utbygging, konsesjoner, plassering. Av Olav Anders Øvrebø.

Klimadata: Et supert regneark
Globale klimadata håndplukket og lett tilgjengelig – bare å forsyne seg. Av Olav Anders Øvrebø.

Ingen apps uten data
Kan konkurransen Apps4Norge utløse et skred av data fra det offentlige? Av Olav Anders Øvrebø.

Virksomme ord:
Det var aarhundreders taushet hun brøt
I går var det nøyaktig 200 år siden Camilla Collett ble født, og med det også 200 år siden vinduet ble satt på gløtt for kvinnekampen her i Norge. Av Hanne Rismyhr.

Følg også Vox Publica på Twitter.

Eller gå inn på www.voxpublica.no

Hilsen Vox Publica-redaksjonen

Vi starter det det nye året med Nicholas Diakopoulos, som skriver om hvordan partiskhet kan snike seg inn i nyheter basert på algoritmer — som blir mer og mer vanlig. Olav Anders Øvrebø har laget en liten årsrapport for Vox Publica. Og i artikkelen “Språk og sorg” skriver Kirsti Tveitereid om to dagbokstekster av Cecilie Skog og Roland Barthes.

I Retorikkbloggen har vi fått nye innlegg av Jens Elmelund Kjeldsen, som veier for og imot: Bør forskere blogge, eller la være?

Nye artikler:
Språk for sorg
Cecilie Skog og Roland Barthes, Antarktis og Paris: To dagbokstekster om sorg og savn. Av Kirsti Tveitereid.

Når databaserte nyheter blir partiske
Algoritmer er blitt allestedsnærværende i nyhetsmediene – derfor er det viktig å vite hvordan partiskhet og skjevheter kan sive inn i beslutningene de tar. Av Nicholas Diakopoulos.

Klassisk og moderne
Vox Publicas lille årsrapport for 2012 — samt noe om planene for 2013. Av Olav Anders Øvrebø.

Retorikkbloggen:

Forskere som (ikke) blogger. Del 1 av 3

Blogging er antitesen til forskning. Så det er gode grunner til at forskere ikke blogger; men det er også gode grunner til å gjøre det likevel. Av Jens Elmelund Kjeldsen.

Forskere som (ikke) blogger. Del 2 av 3

Forskere som (ikke) blogger. Del 3 av 3

Vi minner også om testingen av vår nye design, som pågår på beta.voxpublica.no. Innspill ønskes velkommen.

Følg også Vox Publica på Twitter.

Eller gå inn på www.voxpublica.no

Hilsen Vox Publica-redaksjonen

I bloggene våre har vi også fått nye innlegg. I Retorikkbloggen vender Trygve Svensson blikket mot Ludvig Holbergs store roman “Niels Klims reise til den underjordiske verden” for å finne løsninger på dagens konflikter om islam og ytringsfrihet. Svensson kommenterer også en omfattende debatt mellom Asle Toje, Thomas Hylland Eriksen m.fl. om nasjonsbegrepet, demokrati og debattkultur.

Hanne Rismyhr skriver i bloggen Virksomme ord om kongelige og politiske nyttårstaler og plukker fram noen eksempler på sjangeren.

Nye artikler:

Høyres dystre helsekø
Er det grunn til å frykte negativitet og skittkasting i politiske fjernsynsreklamer i Norge? Av Magnus Hoem Iversen.

Sosiale medier endrer maktforhold
Potensialet for å mobilisere grasrotmeninger, og gjøre dem synlige i offentligheten og for politikerne, utgjør den kanskje viktigste maktforskyvningen knyttet til sosiale medier. Av Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Dag Wollebæk.

Retorikkbloggen:
Lever vi i en opplysningstid?
Ludvig Holberg er kanskje den mest europeiske av alle skandinaver. Slik sett kan han være verdt å huske – i dag som EU mottar Nobels fredspris. Av Trygve Svensson.

Lang natts ferd mot dag
Hva handler det egentlig om når Thomas Hylland Eriksen og Asle Toje diskuterer den norske identiteten på Facebook? Av Trygve Svensson.

Virksomme ord:

Taler ved årets begynnelse og slutt
Det nærmer seg tida for de store ordene servert fra statsminister og konge. Virksomme Ord har ikke et fulltallig utvalg av verken politiske eller kongelige nyttårstaler, men vi jobber med saken, og mener å kunne vise til gode representanter for sjangeren. Av Hanne Rismyhr.

I forsvar
Enhver person som møter i det norske rettsvesenet, har rett til å forsvare seg selv. Noen av disse forsvarstalene er smertefull lesning, andre gir nytt lys til sakens kjerne. Av Hanne Rismyhr.

Vi i Vox Publica-redaksjonen ønsker alle våre lesere en god jul og et godt nyttår!

Følg også Vox Publica på Twitter.

Eller gå inn på www.voxpublica.no

Hilsen Vox Publica-redaksjonen

I Valgbloggen argumenterer Sveinung Arnesen for gjennombruddet for valgprediksjon etter de aktuelle erfaringene fra den amerikanske valgkampen.

Sist, men ikke minst kan vi nå presentere Beta Publica — en grunnleggende fornyelse av Vox Publica, foreløpig i testversjon eller såkalt “åpen beta”. Ta en titt på den nye siden og hjelp oss med testing og forbedring av neste generasjon Vox Publica!

Beta Publica:
Nye Vox Publica nå i åpen beta: Hva synes du?
Hjelp oss å teste neste generasjon Vox Publica!

Ny artikkel:
Presseetikk i terrorens tid
Mediene har en presseetisk forpliktelse til å lage dokumentarer og reportasjer i fremtiden som er mer dekkende for 22. juli-massakren enn det vi hittil har sett. Av Terje Angelshaug.

Retorikkbloggen:
En strategisk seier
Så har konfettien lagt seg på betonggulvet i McCormick Place i Chicago. La det være sagt. Det var en glimrende seierstale. Nesten like bra som den siste kampanjetalen i Iowa to dager tidligere. Av Trygve Svensson.

Valgbloggen:
Mot normalt i presidentvalget
Resultatet ved årets amerikanske presidentvalg var helt som forventet. Derfor markerte valget det definitive gjennombruddet for valgprediksjon. Av Sveinung Arnesen.

Følg også Vox Publica på Twitter.

Eller gå inn på www.voxpublica.no

Hilsen Vox Publica-redaksjonen

Våre blogger er også oppdatert med flere nye innlegg:

I Retorikkbloggen har Jens Elmelund Kjeldsen, som er på forskningsopphold i USA, vært en aktiv skribent. Han gjør bl.a. rede for medienes innflytelse på vår fortolkning og oppfattelse av valgkampen og politiske kandidater, hvordan man kan tiltrekke seere og velgere til landsmøtenes lange talemaratoner, og hvorfor intimmediet fjernsyn ikke er til fordel for amerikanske partikonventer.

Kjeldsens kollega og medblogger Trygve Svensson har skrevet om hva som skapte Obamas comeback i valgkampen, betydningen av den spesielle retoriske blandingen i politisk debatt og hvordan den rette talen av Obama kunne bidra til å overvinne Amerikas dypt forankrete religiøse og kulturelle konflikter.

I Fakta først-bloggen skriver Tommy Evensen om UiBs satsing på mer transparens i forskningsarbeidet gjennom prosjektet “åpne data”. Olav Anders Øvrebø forteller om Norges oppfølging av internasjonalt samarbeid om åpenhet i bistand og Eirik Stavelin gir et innblikk i hvilken digital kompetanse datajournalister bør ha.

I Valgbloggen forteller Sveinung Arnesen blant annet om predikasjonsmarkedene i USA-valgkampen og hvordan økonomien kunne tenkes å påvirke utfallet av amerikansk presidentvalget 4 år etter Lehman Brothers-kollapsen.

For å lese artiklene:

Rapport fra en “Wikipedian in residence”
Etter halvannet år som wikipedianer med arbeidsplass hos Norsk Folkemuseum har de fleste av mine motforestillinger mot Wikipedia vist seg ubegrunnet. Av Jon Birger Østby.

Dokumenterte overgrep i Sri Lankas borgerkrig
Ytringsfrihet på dagsorden i Bergen: Journalister i eksil forteller om massakrer og forfølgelse i den blodige borgerkrigens siste fase. Av Tommy Soltvedt.

Digitale spor og troverdighet
Vågå-saken er ikke overdimensjonert i mediene. Den er feildimensjonert. Av Astrid Gynnild og Marie Smith-Solbakken.

Nyhetsdøgnet 22. juli — noen sider ved mediedekningen
Dekket NRK og TV 2 22. juli forskjellig? Hva karakteriserte medienes språkbruk? Fungerte Twitter som nyhetskilde? Fire studentbidrag analyserer aspekter ved dekningen. Av Svein Brurås.

Der homofili kan få deg drept
Call Me Kuchu, om kampen for homofiles rettigheter i Uganda, er en av dokumentarfilmene under årets filmfestival i Bergen.

Systemkritikk, men først og fremst god kunst
Med utstillingen Real Life Stories på kunstmuseene i Bergen skal ti ledende kinesiske samtidskunstnere, inkludert verdenskjente Ai Weiwei, gi publikum et samfunnskritisk innblikk i dagens Kina. Av Vilde Stedal Kalvik.

Nigeria: En stormakt på leirføtter
Korrupsjon, politisk vold og maktkamp – men også et demokrati i utvikling. Dette er arbeidsforholdene for årets vinner av Raftoprisen. Av Sofie Svanes Flem og Kristina Zimmer.

Raftoprisen til miljøforkjemper i Nigeria
Nnimmo Bassey (54) fra Nigeria er vinneren av årets Raftopris. Av Sofie Svanes Flem og Kristina Zimmer.

Generasjon Utøya?
Unge er blitt mer åpne for å delta i demokratiet gjennom valg og partier, konkluderer rapporten “Ett år etter 22. juli”. Hvordan opplever de unge sin politiske deltagelse etter Utøya? Av Julie Ane Ødegaard.

Bloggtrusler – en ytringsfrihetssak?
Straffeloven av 1902 er ikke det rette grunnlaget for å behandle trusler fremsatt i en blogg. Av Arne Jensen.

Retorikkbloggen

Hva skapte Obamas comeback?
Obama husket det Demokratene tidligere ofte glemte i USA: At politisk debatt er en helt spesiell blanding av hyggelighets-konkurranse og rå kamp. Og at det gjelder å ha noen gode historier på lager. Av Trygve Svensson.

Kandidatene snakker, mediene fortolker, velgerne stemmer
Mediene har større betydning i vår fortolkning av hvordan politiske kandidater klarer seg i debatter enn vi tror. Av Jens Elmelund Kjeldsen.

Debate disasters og kvikke bemerkninger
Kan sjarm, morsomme bemerkninger og offensive angrep i fjernsynsdebatter vinne valgkampen? Av Jens Elmelund Kjeldsen.

Myten om det visuelles betydning i fjernsynsdebatter
Er det virkelig riktig at vi ikke hører hva folk i fjernsynet sier, men bare påvirkes av hvordan de ser ut? Av Jens Elmelund Kjeldsen.

Det visuelle konvent (2)
Godt fjernsyn kommer ikke alltid på TV. Av Jens Elmelund Kjeldsen.

Det visuelle konvent (1)
Taler er kjedelige. Film og fjernsynsserier er underholdende. Så hva gjør man, når man skal tiltrekke seere og velgere til en fire dagers lang talemaraton? Av Jens Elmelund Kjeldsen.

Fra røykfylte rom til fjernsynsforestillinger
De amerikanske partikonventene er gått fra å være interne valgsamlinger til bli fjernsynssendte taleforestillinger. Men noe tyder på at tiden er løpt fra genren. Av Jens Elmelund Kjeldsen.

The old lady and the prophet
Could Obama quell the outrage over the anti-Islamic film with an elegant and decisive speech, as he did with the reverend Wright controversy four years ago? Av Trygve Svensson.

“Dere var forandringen”
Da er de store amerikanske partienes landsmøter ferdig. Demokratene var bedre koordinert enn Republikanerne, men Republikanerne klarte likevel å stille spørsmålet som fikk motparten på defensiven: Hvorfor har folk ikke fått det bedre siden 2008? Av Trygve Svensson.

Fakta Først

UiB satser på åpne data
Universitetet vil forbedre kommunikasjon både utad og innad med åpne data. Av Tommy Evensen.

Norge vil åpne bistandsdata (endelig)
Følger opp internasjonalt samarbeid om åpenhet i bistand – etter langvarig nøling. Av Olav Anders Øvrebø.

Digital kompetanse for journalister
Hva må journalister lære seg for å lage datajournalistikk? Av Eirik Stavelin.

Svensker med pejl på datajournalistikk.
Det er virkelig noe på gang hos naboene i øst. Av Eirik Stavelin.

Valgbloggen

Haren og skilpadden
Romney trykket inn turboknappen under den første debatten, og er oppe i ryggen på Obamamobilen. Valget var ikke over likevel. Av Sveinung Arnesen.

Er det over?
Også prediksjonsmarkedene forutser en klar seier for Obama. Av Sveinung Arnesen.

Økonomi og vinnersjanser: Et oversiktskart
Adam McCann har visualisert hvordan økonomien kan tenkes å påvirke valgutfallet i november. Av Sveinung Arnesen.

Fire år siden Lehman Brothers
På denne tiden for fire år siden hadde McCain endelig klart å hente inn ledelsen til Obama. Så kom Lehman Brothers-kollapsen. Hvilken rolle vil økonomien spille denne gangen? Av Sveinung Arnesen.

Følg også Vox Publica på Twitter.

Eller gå inn på www.voxpublica.no

Hilsen Vox Publica-redaksjonen.