Al-Kubaisi mener debattene om og dekningen av islam og muslimer i den norske offentligheten er dominert av representanter for organiserte islamister og religiøse. Siden sekulære og “opplyste” muslimer ikke er organiserte, er de i langt mindre grad representert i offentligheten, lyder resonnementet. OpplysteMuslimer.no skal være en motvekt og vise at “muslimer ikke er én pakke”, som al-Kubaisi formulerer det. Al-Kubaisi, som i høst skapte debatt med en tv-dokumentar om de egyptiske Muslimbrødrene, lover at OpplysteMuslimer.no skal være et forum der en kan snakke åpent om tabubelagte emner. Nettstedet var et av prosjektene som ble tildelt støtte under Fritt Ords blogg-utlysning i fjor.

Vox Publica har intervjuet al-Kubaisi via e‑post om hans nye prosjekt.

Vox Publica: Hvorfor har du tatt initiativ til denne bloggen?
Al-Kubaisi: “Bloggen er et ståsted for muslimer som skiller seg fra dem som er representert offentlig. Her kan vi diskutere emner som betraktes som tabu i offentlig media. Media er stappfull med tabuemner. De vil skape et bilde av oss som religiøse vesener som ikke kan frigjøre oss fra tradisjonelle doktriner. Det vil si at vi er religiøse vesener som ikke kan sammenliknes med nordmenn. Vi søker trygghet i fellesskapet. Nordmenn finner trygghet i individuell identitet.

Dette er en holdning som skaper mental segregering.  I det muslimske miljøet fins utrolig mange stemmer som setter pris på livet i Norge og deler med nordmenn den demokratiske tilbudspakke, jeg mener verdipakken: demokratiet, religionsfrihet, ytringsfriheten og menneskerettigheter. Disse har ikke samlingssted for sine tanker og meninger. Bloggen opplystemuslimer.no er samlingssted for disse tanker og meninger.”

Hvem står bak?
“Bloggen er et prosjekt som jeg lenge har tenkt på. Jeg søkte støtte fra Fritt Ord, og samlet skribenter og andre engasjerte personer. Det er mange som støtter meg og som er begeistret for bloggen, både av nordmenn og innvandrere. Jeg er redaktør, og min jobb er å sortere, publisere, legge innleggene på nettet og invitere folk til å skrive.”

Hva må en gjøre for å kunne skrive for Opplyste Muslimer?
“Å skrive for oss, er veldig lett. Innlegget kan sendes med foto. Om emnet er interessant og relevant, publiseres det. Nordmenn kan engasjere seg med emner som hijab, islam, rasisme og integrering. Vi har også sans for refuserte artikler som bryter med tabuer. Dette er en blogg både for nordmenn og innvandrere. Alle kan kommentere. Alle kan skrive innlegg.”

På bloggen er det publisert et manifest for organisasjonen Muslimer mot islamisme. Kan du si litt om hvem som er med her?
“Det begynte for noen år siden; Islamistene og religiøse folk er organisert. Sekulære og opplyste muslimer er ikke organisert, rett og slett fordi de ikke har noe behov for å organisere seg for å kjempe for religiøse interesser. De er medlemmer av norske organisasjoner og identifiserer seg ikke religiøst, men som individer.

Jeg og mange andre har tenkt på denne situasjonen, og bestemte oss for å skape en politisk ramme i form av et manifest som maner til organisering av muslimene som er imot islamistene. Vi jobber med saken og vil i løpet av kort tid erklære organisasjonen offentlig.”

Hvorfor er en blogg som Opplyste Muslimer nødvendig?
“Det er viktig å skape skille mellom en muslim og en islamist. Dette gjelder mennesker som er muslimer ut av geografisk tilhørighet eller kulturell identitet, så vel som muslimfødte ateister eller opplyste muslimer som mener at islam i den muslimske verden ikke kan overføres automatisk.

De religiøse stemmer er i Norge blitt representanter for hele det muslimske miljøet. Abid Raja snakker om religion. Usman Rana har en klar fanatisk stemme basert på islamistisk diskurs som fører til selvvalgt segregering. Staten, som trenger å fylle innvandrernes ståsted, fant en religiøs organisert representasjon. Det er en stor del av innvandrermiljø som er opplyste og sekulære, og som ikke ønsker å bli betraktet som en del av den religiøse gruppen. Derfor tenkte vi å skape en ramme hvor de kan ha sin egen individuelle identitet og samtidig samarbeide med andre for å bekjempe denne situasjonen. Dette er altså en blogg som presenterer andre stemmer for offentligheten. Bloggen ble fra de første artikler møtt av nordmenn som et kjærkomment bidrag. Dette er en blogg som bekjemper fordommer ved å vise at muslimer ikke er én pakke, ikke alle er fanatikere, og i likhet med nordmenn har de et avslappet forhold til religion, tror på integrering og er åpne for de gode verdier samfunnet serverer dem.”

Hva slags type innhold vil man finne på bloggen?
“Det som er aktuelt og relevant av kultur, religion, islam, integrering. Vi kan ta opp samme emner som i offentlige media, men synet og innholdet er friere enn det som fremmes mellom tabugrenser. Vi sprenger grenser for ytringsfrihet, unntatt de etiske regler som kolliderer med norsk lov.”

Hvorfor tror du blogg er et medium som kan bære budskapet til Opplyste Muslimer?
“Det er en blogg uten abonnement som er tilgjengelig for alle, og i tillegg kan man kommentere og svare og delta i dialogen.”

For to år siden fikk vi i Vox Publica utført en undersøkelse blant norske redaktører om bl.a. ytringsfrihet. Der sa 77 prosent av redaktørene at det var blitt vanskeligere å ytre seg kritisk om religion etter Muhammed-karikaturene. Er det etter din mening blitt vanskeligere eller lettere å nå fram med religionskritikk i mediene i de siste par årene?
“Religionskritikk reddet Europa fra middelalderens religionsmakt og er en europeisk tradisjon som har vært med på å redde mennesket fra fortiden. Dette er knyttet til ytringsfrihet. Etter karikaturtegningene har norske redaktører blitt skremt. Man kan snakke om ubegrunnet frykt noen ganger, eller frykt basert på fordommer. Denne overdrevne skremsel har skadet utviklingen av den muslimske minoritet og integreringen.

Reaksjonene på karikaturtegningene var en politisk handling, ikke religiøs reaksjon. Men dessverre har vi opplevd en begrenset ytringsfrihet. Dette er et uttrykk for offentlige fordommer mot oss muslimer. En feig reaksjon. Jeg er klar over situasjonen. Det ble også kjørt kampanjer mot religionskritikk som sammenliknet det med islamfobi, religiøst hat eller rasisme, og krenkelse av religiøse følelser. Kampanjen er blitt kjørt internasjonalt. FNs menneskerettighetsråd har med sitt vedtak 21. mars satt en endelig stopper for de langvarige forsøkene på å få rådet til å hindre religionskritiske ytringer.  Men hvorvidt påvirker dette norske redaktører, når de ser islamismen på fremmarsj i Europa, i Nord-Afrika og i Midtøsten? Nordmenn er sin egen rase. Jeg vil tro at det er svært vanskelig å endre holdninger hos nordmenn på kort sikt.

Men vår blogg opplystemuslimer.no er ikke påvirket av offentlighet. Vi kjører en målrettet kamp mot alle hindringer av ytringsfrihet og religionskritikk som religionsfrihet og menneskerettigheter.”

CC søker å skape et mer fleksibelt rammeverk for hvordan et verk kan bli delt og distribuert gjennom ulike lisenser. Målet er å stimulere nettets delingskultur og dermed skape en ny type økonomi.

Al Jazeera og REM

Creativecommons.org estimerte antall CC-lisensierte verk til rundt 350 millioner på verdensbasis i 2009. Det er stor bredde når det gjelder hvem som benytter seg av lisensene. Nyhetskanalen Al Jazeera lanserte en seksjon på sitt nettsted tidlig i 2009 dedikert til videoer under CC-lisens. Via seksjonen kunne andre medier og privatpersoner publisere Al Jazeeras materiale fra Gaza-krigen i 2009, forutsatt at kanalen ble kreditert. Kanalen har tilbudt det samme under opprøret i Egypt de siste ukene.

Bandet REM har også benyttet seg av Creative Commons. Med ønske om å høre publikums ideer og versjoner av sangen It Happened Today tilgjengeliggjorde bandet nylig musikkfilene på sin nettside under CC-lisens.

Cloudberry vil fronte nordiske CC-verk

Lisensformen har imidlertid begrenset utbredelse i Norden. Lederen for Cloudberry.cc, Jonas Öberg, sier at det til nå har vært et stort fokus på selve lisensieringen og de juridiske aspektene ved CC, en type markedsføring som ikke nødvendigvis appellerer til kunstnersamfunnet. Dette kan være en av grunnene til at kunstnere ikke velger CC.

— På bakgrunn av dette bestemte vi å arbeide på en måte som kunne fungere mer inkluderende og attraktivt for kunstnere. Vi ville fokusere på den store mengden verk med CC-lisens som fins, og i tillegg vise at det fins en økonomi i fri kultur og presentere ulike modeller for dette, sier han til Vox Publica.

Marielund stasjon, Uppsala (foto: Kicki Holmén, CC: by-nc-nd)

Cloudberry ønsker dermed å øke bevisstheten rundt CC ved å legge til rette for og støtte arrangementer der CC blir brukt eller fremmet. Nettsiden viser fram kreative arbeider med CC-lisens fra de nordiske landene. I tillegg organiserer Cloudberry sammenkomster og events med sikte på å vise frem og formidle hva CC er og hvordan det kommer til uttrykk.

Prosjektet får støtte fra Nordisk Kulturfond og Kulturkontakt Nord og er et samarbeid mellom Creative Commons-grupper fra de nordiske landene.

CC i Norge

Creative Commons-organisasjonen er bygd opp som et internasjonalt nettverk, og har en norsk tilstedeværelse på Creativecommons.no. Lisensene er tilpasset norsk lovverk, og detaljert informasjon om dem er publisert på nettstedet.

Det er vanskelig å si noe konkret om hvor utbredt Creative Commons er i Norge og i de øvrige nordiske landene, fordi verk under CC-lisens oftest blir spredt via Internett, og dermed er distribusjonskanalene mange og ulike. Dette gjør det vanskelig å få en fullverdig oversikt over verk under CC-lisens i et gitt land, sier Öberg.

— Cloudberry forsøker å løse dette problemet ved å tilby en sentral plass for nordiske kunstnere der de kan vise frem sitt arbeid, uavhengig av format. Vi ser positivt på de mange og ulike distribusjonskanalene og vil ikke motarbeide disse. Men på grunn av mangfoldet er det vanskelig å svare på spørsmål som hvor omfattende CC er, ingen vet det sikkert, sier Öberg.

Ved Operaen (foto: Jon Martin, CC: nc-sa)

Skal man forsøke å danne seg et bilde av hvor utbredt norske verk under CC-lisens er, kan man gå til større distributører av frie verk. Ved for eksempel å bruke søkeordet ”Norway” på musikktjenesten Jamendo får man opp 62 album. Man kan også bruke denne fremgangsmåten på nettstedet Flickr (fotografi og levende bilder) for å finne frem til bilder under CC-lisens. Dette gir imidlertid ikke et nøyaktig tall på hvor mange norske opphavspersoner som gir sine bilder CC-lisens, fordi søkeordet også kan referere til motivet.

Jonas Öberg trekker frem boken Delte meninger (2009), antakelig den første boken utgitt under CC-lisens i Norge. Daværende fornyingsminister Heidi Grande Røys er redaktør for boken. Öberg ser på dette som en positiv utvikling:

— Dette viser at CC-lisenser begynner å få spredning og aksept hos forfattere så vel som forlag, sier Jonas Öberg.

Vox Publica legger for øvrig ut noe av vårt materiale med CC-lisens; denne artikkelen er et eksempel. Vi republiserer også fotografier med CC-lisens, slik som bildene vi har illustrert med her.

Cloudberrys rolle

Organisasjonene for Creative Commons i ulike land verden over håndterer hovedsakelig spørsmål rundt lisensspørsmål og det juridiske rundt disse. Cloudberry vil samle CC-lisensierte verk og vise dem frem via hjemmesiden.

Jonas Öberg mener prosjektet har lyktes i den forstand at kunstnere får vise frem sine verk, treffe andre kunstnere som bruker lisensene og delta i diskusjonen.

— Nylig ble vi kontaktet av en gruppe filmskapere i Oslo som er i ferd med å skape en dokumentarfilm som skal distribueres med CC-lisens. Nettverket har i dag ca. 40 medlemmer på hjemmesiden. Vi får utelukkende positiv respons og jobber nå med en plan for å markedsføre de lokale eventene mot et større publikum, forteller Öberg.

Forskning og utdanning under CC

Cloudberry fokuserer hovedsakelig på kunstneriske og kreative verk. Creative Commons-lisenser dekker imidlertid også forskning og utdanning. Creative Commons-tankegangen følger opp den distribuerte, åpne arkitekturen i Internett, som vi finner igjen i Free Software- og Open Source-bevegelsen. Ved å tilrettelegge for CC-lisens på forskning tilgjengeliggjøres funn og informasjon som igjen kan videreutvikles. Tanken er at et samarbeid mellom mange står sterkere enn separate små grupper som ikke deler det de finner eller får ta del i andres funn.

Internett åpner mulighetene for å spre informasjon og ikke minst utdanning over landegrenser. Gjennom CC-lisensiert utdanningsmateriale kan man tilgjengeliggjøre utdanningsressurser for omverdenen slik at flere kan ta dem i bruk, eventuelt konstruere og sette sammen nye lærebøker og læreplaner.

Det eksisterer få økonomiske støtteordninger for nyskapende medieprosjekter i Norge. Å etablere et tiltak liknende 4iP i Norge kan gi innovative ideer på digitale plattformer bedre sjanser til å lykkes, mener tre aktører med ulik bakgrunn og posisjon i medie-Norge.

— Norge trenger en tilsvarende ordning som 4iP. Det finnes få støttemodeller som hjelper nye prosjekter i gang. Det nærmeste vi kommer er Innovasjon Norges etablererstipend, og det er for lite målrettet til å kunne gi et skikkelig bidrag til mediebransjen, sier mediekommentator Anders Brenna. Han er selv involvert i digital oppstartsvirksomhet gjennom prosjektet Gravemaskinen.

Økonomiske støtteordninger er essensielle for nyskapende utvikling innen digitale medier, mener Brenna. Støtteordninger som 4iP vil kunne bidra til å få med mest mulig av kvalitetsjournalistikken over på nett, samt løfte den opp fra dagens altfor lave kvalitetsnivå, sier han.

Fritt Ord: Prosjekter må bevise behov

Fritt Ord har allerede støttet flere prosjekter som på ulike måter ”verner om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge”, slik stiftelsens formål lyder. Fritt Ord har et bredt spenn i forhold til prosjekter de yter bidrag til, en linje direktør Erik Rudeng sier vil bli videreført. I likhet med Anders Brenna stiller han seg positiv til en egen ordning rettet mot medieprosjekter på digitale plattformer.

Han mener at behovet for en slik støtteordning antakeligvis må demonstreres ved hjelp av praktiske prosjekter som kan bevise sin betydning på feltet. Da er det mulig å få et begrunnet behov for å etablere slike støtteordninger.

— Dette utgjør gode argumenter for å utvikle mediestøtten til å favne flere plattformer, ikke bare papirpressen og tradisjonell kringkasting, sier Rudeng.

Hvordan finansiere?

Daglig leder i stiftelsen Bergen Media By Torill Svege påpeker at hovedutfordringen ligger i hvordan et tilsvarende prosjekt som 4iP eventuelt skal finansieres i Norge. Også hun understreker at det er et behov for en slik støtteordning her.

I løpet av en pilotperiode over tre år har Channel 4 satt av inntil 20 millioner pund til 4iP. I tillegg kommer økonomisk støtte fra eksterne investorer og partnere på 30 millioner pund. De fleste prosjektene som støttes mottar relativt beskjedne beløp.

Anders Brenna foreslår at Institutt for Journalistikk (IJ) kan administrere et tiltak som 4iP, med støtte fra Fritt Ord og statlige midler. En heltidsansatt prosjektleder er en forutsetning for å drive dette frem.

— Det er en viss konservatisme i dagens pressebilde. Støtteordningene må stimulere og fremskynde spranget over fra papir til nett. Slik det er i dag ser det ut som brorparten av pressen tviholder på papirnostalgien, og journalistikken vil fortsette sin lidelse, sier Brenna.

Eksisterende støtteordninger

Ingen ordninger i Norge kan sammenlignes med 4iP. Torill Svege trekker imidlertid frem det nystartede MediArena som holder til i Bergen og er eid av Bergen Media By. Prosjektet er rettet mot mediebransjen i bergensregionen. Målet er å stimulere til innovasjon, og da med et spesielt fokus på digitale medier. Prosjektet baserer seg på samarbeid mellom bedrifter, forsknings- og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. MediArena er del av det nasjonale Arenaprogrammet eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd.

Forskningsrådets program for IKT-forskning, VERDIKT (kjernekompetanse og verdiskaping i IKT), bør også nevnes, mener Svege. Programmet fokuserer ikke nødvendigvis på medieprosjekter, men slike prosjekter kan få støtte dersom øvrige kriterier i henhold til VERDIKTs overordnede mål oppfylles.

Svege trekker også frem Norsk Filmfonds satsing på interaktive produksjoner. Filmfondet støtter blant annet dataspill og annen digital audiovisuell produksjon som forutsetter medvirkning fra brukeren. Flåklypa Grand Prix for Nintendo DS/DSi fikk 1 million kroner i lanseringsstøtte i år. Også Josefine – Jorden har feber ble støttet med 1 million. Spillene om Josefine har høy læringsfaktor og blitt svært populære blant norske barn.

Fondet tilbyr finansiering og ekspertise og sikrer dermed at nyskapende medieprosjekter kan bli realisert og forbedret. 4iP henvender seg til nyskaping innen medievirksomhet i vid forstand. Nytenkning rundt bruk av digitale medier som også deler kringkastingsinstitusjonens verdigrunnlag er en fellesnevner for prosjektene.

Ideer der utvikling av websider, spill eller mobilteknologi står i sentrum, har fått støtte. Ett eksempel er AudioBoo, en plattform for å lagre, skape og dele lyd på nett. Et annet er Help Me Investigate, en nett-tjeneste som hjelper folk til å samarbeide om å undersøke et tema.

Mediebildet i det 21. århundre

Den teknologiske utviklingen går raskt i retning av et digitalt mediebilde. Etablerte medieinstitusjoner må være endringsvillige og ta utfordringene. TV-kanalen Channel 4 har gjennomført en grundig evaluering av sin virksomhet i møte med en digital tidsalder. Prosjektet ”Next on 4” ble startet i 2007, og 4iP sprang ut av dette arbeidet.

Tom Loosemore fikk lederjobben, og ved tiltredelsen skrev han ambisiøst om 4iP på sin personlige blogg: ”The point of 4iP? To reinvent Public Service Media for the 21st Century.”

Samarbeid om undersøkelser på helpmeinvestigate.com.

Fondet tar sikte på å bygge opp og støtte digitale prosjekter som kan levere etterspurt innhold og tjenester med betydelig nytteverdi for folk flest. Loosemore mener fondet representerer et av de største og mest spennende initiativene for utvikling av nye digitale mediebedrifter i England. The Guardian har omtalt det som en livline for digital nyskaping og “i beste fall et mirakel”.

Nye ideer med stort spenn

4iP har støttet flere tiltak med stor spennvidde, fra lydspor til papiraviser. Blant disse er AudioBoo, Help Me Investigate og Newspaper Club.

AudioBoo
AudioBoo ble lansert i 2009. Hensikten er å utvikle en digital plattform for å lagre, skape og dele lyd på nett. Teamet bak AudioBoo har store ambisjoner; målet er å bli den ledende tjenesten når det gjelder å lytte, ta opp eller dele lydspor. Konseptet skal gi store muligheter for opptak av musikk eller små reportasjer. I tillegg kan bilder bli knyttet til lydsporet og illustrere innholdet. AudioBoo fungerer for øyeblikket via Web, iPhone og via operatørsystemet Androids verktøy. Ifølge Guardian har 4iP gått inn med et sted mellom 25.000 og 100.000 pund i prosjektet.

4iP støttet konseptet på grunn av dets åpne plattform som blir en ressurs for både lyttere og ideskapere. 4iP har lagt vekt på innovativ og kreativ bruk av digitale løsninger med stort potensial til å formidle ulikt innhold til et bredt publikum. Tiltaket stimulerer til nytenkning på det digitale plan. Med AudioBoo kan man for eksempel rapportere direkte fra hendelser på stedet med lyd og bilde. Det er imidlertid ingen restriksjoner i forhold til innholdet man kan legge ut. Matoppskrifter, musikk, egne dikt — mulighetene er uendelige.

Help Me Investigate
Help Me Investigate er en plattform og åpen arena der alle som vil kan bidra til å sette dagsorden. Målet er å stimulere til samarbeid om spørsmål som fortjener undersøkelse eller drøfting. Nye ytringsmuligheter og deltakelse i samfunnsdebatten åpner seg for folk flest. Brukere kan ta opp temaer som mediene ikke har gitt oppmerksomhet. Menigmann kan stille spørsmål og etterlyse svar eller bidra med informasjon ved å bli del av et “undersøkelsesteam”.

Prosjektet ble lansert av Paul Bradshaw, professor i journalistikk ved Birmingham City University, og mottok rundt 25.000 pund fra 4iP i støtte. Konseptet likner til en viss grad på amerikanske Spot.Us (se vår tidligere sak om nyskaping i lokaljournalistikk).

Help Me Investigate fokuserer på deltakelse og samarbeid, og dette er i tråd med formålet til 4iP. Prosjektkonseptet gjør det mulig å bygge opp nettverk av mennesker på kort tid. Dermed utnyttes potensialet til hver enkelt deltaker for å belyse et tema. Alle som har informasjon eller spørsmål, blir oppfordret til å samarbeide for å finne svar. Nettsiden forsøker å senke terskelen for at ”mannen i gata” kan delta i samfunnsdebatten og påvirke dagsorden. Nettsider som dette kan bli viktige supplementer til tradisjonelle medier når det gjelder lokalt engasjement og arena for meningsytringer.

Et eksempel på en undersøkelse laget med dette verktøyet tar for seg britiske lokalavisers dekning av virksomheten i kommunestyrer. Sarah Hartley lanserte undersøkelsen på Help Me Investigate og oppmuntret publikum til å bidra. I dag er 40 personer delaktige i undersøkelsen.

Newspaper Club
Newspaper Club tilbyr et verktøy for å lage en papiravis ved å bruke innhold fra internett. Prosjektet tar sikte på å dekke et nisjebehov. Newspaper Club kombinerer tilgangen på informasjon fra internett og bevarer samtidig nostalgien ved avislesning. Teamet vektlegger brukervennlighet slik at det skal være enkelt å produsere avisen. Siktemålet er å nå ut til mennesker som fortsatt ikke har tilgang til internett, i tillegg til at flere heller foretrekker et papirformat fremfor å lese fra skjermen.

4iP har valgt å støtte dette prosjektet fordi informasjon kan nå ut til et bredere publikum og især til eldre lesere.

Finansiering og partnerskap

4iP er organisert i Channel 4 som del av kanalens avdeling for fremtidig medie- og teknologiutvikling. Fondet er et samarbeid mellom Channel 4 og et nettverk av partnere over hele Storbritannia. Både offentlig sektor og privat næringsliv har bidratt. I løpet av pilotperioden på tre år har Channel 4 satt av opptil 20 millioner pund til 4iP. Channel 4 bidrar dessuten med sitt varemerke og sektorekspertise. Eksterne investorer og partnere har skutt inn opptil 30 millioner pund i fondet.

Regionale partnere spiller en viktig rolle. I dag samarbeider blant annet selskaper som Screen West Midlands, Northern Ireland Screen, Scottish Screen, Yorkshire Forward og Screen Yorkshire med fondet.

I tillegg til de regionale partnerne konsentrerer noen bidragsytere seg om spesifikke områder, for eksempel the National Endowment for Science, Technology and the Arts og The Arts Council of England.

Prosjektpartnere utgjør den siste gruppen av bidragsytere til 4iP. De bidrar på ett og ett prosjekt ettersom ideer, konsept og plattformer tar form.

• Se egen sak: Etterlyser støtte til digital medie-nyskaping i Norge

Rapporten uttrykker særlig bekymring for lokaljournalistikken, som forfatterne hevder er i endring. Downie Jr. og Schudson understreker at den økonomiske situasjonen som nyhetsbransjen er i for øyeblikket, er en av årsakene til endringene. Lokal nyhetsdekning i USA er lavt prioritert økonomisk, og underbemanning fører til dårlig dekning og kvalitet, skriver de. Den tyngre undersøkende journalistikken kommer dermed i annen rekke hos lokalmediene.

I løpet av 2009 mistet cirka 15000 ansatte i amerikanske nyhetsmedier jobben. I Norge forsvant om lag 400 journaliststillinger.

Etterlyser kvalitet i norske lokalaviser

Problemstillinger knyttet til lokaljournalistikken har også blitt diskutert i Norge. Anne Viken etterlyste i kronikken “Dei sløve lokalmedia” kritisk og undersøkende journalistikk i lokalmediene, fremfor det ”kosestoffet” den hovedsakelig består av. (Klassekampen 22. juli 2008, se også kronikken “Kvar er redaktørene” i Bergens Tidende).

Ifølge Viken har det utviklet seg en arbeidsdeling mellom lokalmediene og riks- og regionavisene, der lokalavisene overlater de store, arbeidskrevende sakene til større aviser. Viken trekker frem Vest Tank-skandalen i Gulen som eksempel på en sak der lokalavisene heller baserte seg på å sitere riksavisene enn å drive selvstendig journalistikk. Og Terra-skandalen ble avslørt av Morten Hofstad i riksavisen Finansavisen, ikke av en lokal redaksjon i en av “Terra-kommunene”.

Internett åpner imidlertid for nye løsninger som kan blåse liv i det lokale medielandskapet. Schudson og Downie Jr. peker på flere alternative kilder til lokale nyheter i stedet for tradisjonelle lokalaviser, ‑tv eller ‑radio. Kreativiteten er stor blant oppsagte journalister på jakt etter nye utfordringer. Dessuten åpnes det for bidrag fra andre personer i samfunnet som vil utnytte ytringsmulighetene. Nyetablerte nyhetsorganisasjoner startet av journalister som har forlatt jobben i presse eller kringkasting, studenters bidrag, bloggere og borgerjournalister kan bli nye kilder til uavhengig informasjon for folket.

Lokaljournalistikk med borgerhjelp

Downie Jr. og Schudson trekker frem flere eksempler der aviser har knyttet til seg blogger som omhandler lokalmiljøet og er skrevet av privatpersoner. Bloggerne blir dermed en ressurs for redaksjonen, som kan fokusere på andre nyhetsområder. The Seattle Times er bare en av flere aviser som har knyttet til seg bloggere. De bidrar med nyheter på nett som blir redigert av profesjonelle journalister.

I 2006 startet A‑pressen og Bengler opp nettsamfunnet Origo som en ressurs for lokalavisene. På Origo kan alle opprette såkalte soner, som har verktøy for blant annet blogging, debatter og foto-deling. Lokalavisene kan hente inn stoff og tips fra leserne som bidrag i avisen via sin regions soner.

Redaktør Jan Atle Stang i Firda, Sogn og Fjordanes største lokalavis, kan fortelle at de benytter Origo aktivt i avisa.

— Det er en kanal for brukergenerert stoff der vi kan finne tips, bilder og tilleggsstoff, på denne måten gir brukergenerert innhold et viktig bidrag til avisens innhold.

Fjordaglimt er avisens egen sone, og fungerer blant annet som en inngang til tekst, bilder og annet som folk i avisens nedslagsfelt publiserer.

Stang mener at et samarbeid mellom lokalmedier og borgerne vil gagne lokaljournalistikken når det blir satt i sammenheng ved hjelp av en tjeneste som Origo.

Ved å benytte seg av privatpersoners beretninger om hendelser, blir journalistenes rolle utfordret. Hva skal man med profesjonen dersom enhver kan produsere nyhetsverdig stoff? Eller er det slik at denne type samarbeid med borgerne snarere vil stille høyere krav til journalister og redaktører og at deres ekspertise vil komme til sin rett; med andre ord at profesjonell håndtering av stoffet vil fungere som en kvalitetssikring av borgerjournalistenes arbeid.

Per Roar Bekken, redaktør for lokalavisa Opp i Oppdal, er ikke redd for at journalistene skal bli overflødige.

— Økt deltakelse vil utfordre posisjonen til journalister, men så lenge journalistene gjør det de skal vil ikke profesjonen være truet. Det jeg er redd for er å bli slike ”kose-aviser”, det er viktig å opprettholde det kritiske blikket på lokalsamfunnet for å beholde vår posisjon. Det er blitt veldig enkelt for alle og enhver å ta opp konkurransen med lokalavisa. Hvis vi gjør en jobb alle andre kan, undergraves vi av privatpersoner som finner ut at de kan gjøre en like bra jobb selv. Et samarbeid med borgerne er bedre enn at de finner sine egne kanaler og blir konkurrenter, sier Bekken.

Brukergenerert innhold som avlastning

Schudson og Downie Jr. understreker potensialet i å utvikle samarbeid med borgerne til å fylle noen av ”hullene” som nedbemanningen har skapt. Det er viktig å fremheve at denne type journalistikk ikke vil erstatte den profesjonelle, men heller fungere supplerende. Bekken uttrykker optimisme i forhold til potensialet som ligger i brukergenerert innhold.

— Ressursene blir knappere og det er viktig å se etter måter å fordele de ressursene lokalavisa har. En lokalavis skal dekke lokalsamfunnet, og hvis borgerne kan bidra med en type innhold vil det frigi journalistene slik at de kan dekke andre saker. Det kan fungere som en form for avlastning for journalistene, sier han.

Det er viktig for lokalavisene å etterstrebe den kritiske og undersøkende journalistikken med tanke på å rekruttere nye journalister til lokalavisene, mener Bekken. Lokalavisene må ikke bare dekke 4‑h-møter, men også drive grundig og god journalistikk. Det vil gjøre det mer attraktivt for nyutdannede å søke seg til distriktene.

Stang på sin side mener ikke brukergenerert innhold vil fungere som avlastende for journalistene i samme grad som Bekken. Han mener at journalistene i fremtiden vil måtte konsentrere seg om andre og større oppgaver, mens de ultralokale sakene kan bli supplert av lokalsoner gjennom Origo. Han understreker at brukergenerert innhold ikke vil erstatte den profesjonelle journalistikken, men fungere som et supplement.

Journaliststudenter som bidragsytere

Schudson og Downie Jr. tar også opp journaliststudentenes potensial til å dekke lokale nyheter. De trekker blant annet frem The Columbia Missourian, en daglig lokalavis som blir drevet av The University of Missouri. Avisen blir redigert av profesjonelle fagfolk, mens studentene utgjør journaliststaben. Andre universiteter driver lokale nyhetssider på nett, der studenter står for innholdet.

Lokalavis laget av journaliststudenter.

Journalistskolen ved Columbia University i New York etablerte Stabile Center for Investigative Journalism i 2006. Gjennom senteret får studentene veiledning og erfaring i arbeid med undersøkende journalistikk. Flere studenter har fått publisert sine saker i større nyhetsmedier, blant annet The New York Times. Det er også innledet et samarbeid mellom senteret og Huffington Post Investigative Fund som er et uavhengig ikke-kommersielt prosjekt og knyttet opp til The Huffington Post.

Datastøttet lokaljournalistikk

Det eksisterer ulike former for såkalt datastøttet journalistikk. En fellesnevner her er at datateknologien blir brukt som et verktøy i det journalistiske arbeidet med en sak. Det handler om kompetanse til å utnytte datateknologien på en hensiktsmessig måte. Datastøttet journalistikk som verktøy kan på flere måter bidra til å utvikle lokaljournalistikken.

Adrian Holovaty er en pioner innenfor datastøttet journalistikk. I 2005 utviklet han nettstedet EveryBlock. Det gir en detaljert, stedsbasert oversikt over ulike hendelser som kan knyttes til spesifikke gater eller nabolag. Ved å oppgi en konkret adresse får man tilgang til detaljert informasjon om for eksempel kriminelle handlinger som har skjedd innenfor et tidsrom, om restauranter har fått skjenkebevillinger eller hva mattilsynet har å si om spisestedene i nabolaget. Informasjonen man kan finne på EveryBlock blir hentet og organisert automatisk gjennom rådata fra flere kilder. Holovaty har utdypet tankegangen bak konseptet i et intervju med Vox Publica.

Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen har eksperimentert med en annen form for hyperlokal journalistikk i prosjektet Lokanytt. Via GPS (posisjonsbestemmelse) og internettilkobling på mobilen kan man få informasjon om aktuelle hendelser i nærheten av stedet en befinner seg på. Teamet lanserte en prototype i 2009 som indikerte hvordan en slik tjeneste kan fungere.