Men det er en forskjell. Løsningen Vox Publicas deleknapper er basert på, utviklet av det tyske teknologimagasinet c’t, ivaretar nemlig personvernet ditt på en måte vanlige deleknapper ikke gjør.

Lekker data

Når du besøker en nettside med en av de vanligst brukte deleknappene, overføres informasjon om din IP-adresse og nettatferd til Facebook, Twitter og andre sosiale medietjenester, og det også uten at du benytter deg av deleknappen. Overvåkingen av nettbruken foregår i bakgrunnen. “Bak” deleknappene er kode som stammer direkte fra Facebook & co. Du behøver heller ikke være logget inn på en tjeneste, si Facebook, for at dette skal skje. Ja, du behøver ikke være bruker av tjenesten i det hele tatt. Facebook lagrer dataene uansett, og bruker dem til f.eks. å tilby annonser som er tilpasset dine interesser (så godt de klarer – dette lykkes som kjent ikke bestandig).

Er du innlogget på Facebook i samme nettleser, er du enda mer gjennomsiktig. Da avstemmes også dataene med det Facebook ellers vet om deg via kontoen din hos dem.

En viktig grunn til at nettsider benytter seg av disse knappene, er at de kan vise informasjon om antall ganger artikkelen har blitt delt. Dette lar seg ikke gjøre uten at knappene kobler seg opp mot deletjenestenes systemer. Dersom nettstedet kun bruker vanlige html-lenker i deleknappene vil ikke noe data lekkes til deletjenestene før en knapp trykkes på, men knappene vil heller ikke vise antall delinger. Dette er en løsning Datatilsynet bruker på sine nettsider.

“Shariff” bedrer personvernet

En tysk domstol avgjorde tidligere i år at bruk av Facebooks “liker”-knapp på nettsteder utgjør et brudd på personvernbestemmelsene. Hvis den skulle vært tillatt, måtte brukeren eksplisitt godkjenne dataoverføringen på hver nettside før den finner sted. En portal for tyske nettbutikker anbefaler sine medlemmer at man enten dropper “liker”-knappen helt, eller bruker “Shariff”, alternativet fra c’t som du ser i aksjon på denne siden.

“Shariff” fungerer i korthet slik: Selve knappene er i utgangspunktet vanlige html-lenker. Når du går inn på en Vox Publica-artikkel, overføres ingen data til Facebook & co. Det Shariff gjør i tillegg til dette er å la nettstedet selv kontakte systemene til deletjenestene for å vise antall delinger. Dermed vil det ikke være noe kode som kjører i brukernes nettlesere som kontakter deletjenestene før en bruker faktisk trykker på en av deleknappene.

Shariff har fått stor utbredelse i Tyskland, der tusener av nettsteder har tatt det i bruk.

Koden er gjort tilgjengelig på Github med en fri lisens.

Vi har tatt en snarvei og integrert Shariff ved hjelp av en programutvidelse for WordPress.

Men trengs knappene i det hele tatt?

Åtte av ti nordmenn synes det er ubehagelig at nettaktører samler data om oss på nettet for at vi skal bli servert tilpasset reklame, ifølge en undersøkelse Datatilsynet og Teknologirådet presenterte tidligere i år.

Altså skulle vi tro at tiltak som Shariff hilses velkommen av mange.

En annen løsning er naturligvis å kutte ut knappene helt. Ida Jackson i konsulentselskapet Netlife mener for eksempel at vi ikke trenger dem. Det er andre måter å dele innhold på enn via knappene, og hvor mange nettsted-eiere har egentlig undersøkt hvor ofte brukerne faktisk benytter seg av deleknappene?

Selv om ikke alle nettsteder kvitter seg med lekkende deleknapper, finnes det fortsatt muligheter for forbrukere å beskytte seg. Leverandørene av internettreklame har gått sammen om å lage siden www.youronlinechoices.com. Den gir deg en oversikt over hvilke cookies som er installert i nettleseren din som samler inn data for reklametilbyderne. Her kan du selv bestemme hvilken informasjon du vil dele.

Mange aktører samler data om oss på mange ulike måter. Både brukere og nettsted-eiere må bli mer bevisst om hvordan det skjer, med hvilket formål og til hvilken nytte. Deleknappene er i hvert fall et sted å starte bevisstgjøringsprosessen.

Vi har nå over 1000 temasider. Et godt sted å starte er temaportalen, hvor vi har valgt ut noen av de viktigste.

Temasidekonseptet utvikles videre, og nå har vi føyd til tre nye og viktige eksterne kilder.

• NRKs radioarkiv: Over 40000 klipp fra NRKs store radioarkiv er nå åpent tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsted. Les egen sak om denne kilden.
• Bibsys: Treff fra katalogene til alle norske universitets- og høyskolebiblioteker.
• Bokhylla.no: Direkte tilgang (for norske IP-adresser) til digitaliserte bøker i fulltekst via Nasjonalbibliotekets prosjekt Bokhylla.no.

Kildene vi bruker må ha et åpent programmeringsgrensesnitt (API), siden koblingen med temasidene (som er vanlige tag-sider i WordPress) skjer automatisk. Vi ønsker mest mulig relevante treff, men dette er naturligvis avhengig av hvordan de eksterne kildene er strukturert.

Eksempler på sider med mange interessante treff fra ulike kilder: Stortinget, valgkamp, kildevern.

Vi tar gjerne imot tips og innspill om hvordan vi kan utvikle temasidene videre.

Dokumentasjon

I tillegg til Wikipedia, SNL og Digitalt Museum henter vi også inn innhold fra Virksomme Ord, databasen over norske politiske taler. Virksomme ord har også et API, men dokumentasjonen for dette har ikke vært offentlig tilgjengelig. Via vår utgiver, Institutt for informasjons- og medievitenskap, har vi likevel fått tilgang til dokumentasjonen. Etter å ha fått testet ut API-et på våre sider, har jeg samlet sammen og renskrevet denne dokumentasjonen og publisert resultatet: Virksomme ord API — Dokumentasjon.

Nye muligheter

Vi har ved hjelp av API-et fått laget temasider som automatisk viser relevante taler, men dette er bare en av mange muligheter. Vil du for eksempel lage en ordsky for taler fra de forskjellige partiene? Finn liste over partiene her retorikk.mellomlag.ListePartier, finn alle personene for hvert parti ved hjelp av retorikk.mellomlag.PartiInfo?id=9 og finn alle talene ved å søke på taler per person: retorikk.mellomlag.Asok?taler=siv%20jensen. Innholdet i talene nås via retorikk.mellomlag.TaleInfo?id=2721. Alt dette lar seg enkelt implementere i et dataprogram.

Dette var bare et eksempel på hva et API kan la deg gjøre, og nå som dokumentasjonen er offentlig kan vi håpe på at flere benytter seg av det på overraskende og innovative måter.

Illustrating web articles with Creative Commons-licensed photos is a widely used way of improving quality in small publications like ours. As so many others, we use WordPress as publishing system, and we have posted CC-licensed photos since our launch in 2006.

But one aspect of using CC photos in WordPress has not been as easy as it should: Giving the photographer the credit he or she deserves. Or, more to the point — the attribution that is a precondition for republishing the photograph in the first place (see “Best practices for attribution”).

Now we have done something about that ourselves. The WordPress plugin Creative Commons tagger, created by Håvar Skaugen, adds new fields to the media upload tool. When you upload a photo to WordPress, you are asked to add the relevant metadata — image title, source URL, Author, Author URL and crucially, the right Creative Commons license.

The custom fields on the media page where you can fill in the licensing information.

When you add the photo to an article, the caption is now enriched with the metadata and the corresponding CC license icons.

Foto: Elena Pérez Melgarejo cbnd

Åpen mikrofon på biblioteket?

At this point, the plugin only supports the Norwegian, US and international versions of CC licenses, but more localized licenses will be added in the future. The plugin also supports localization via the provided .mo-files.

If you have read this, you are probably interested in the distribution of content on the web. In that case, you would perhaps want to check out our other WordPress plugin: Wikipedia for tag pages automatically connects your tag page/topic page to the relevant Wikipedia entry.

Offentlige data er ideen om at data som er innhentet med skattebetalernes midler skal frigjøres — åpnes — slik at offentligheten har lettest mulig tilgang til dem. For at data skal kunne kalles “åpne”, må de være fritt tilgjengelige og kunne gjenbrukes uten restriksjoner. For en kjapp innføring i åpne data anbefales denne videoen, som begrunner hvorfor offentlige datakilder bør åpnes.

Hackermaraton hos Kulturrådet

Med dette som bakgrunn ble jeg som webansvarlig i Vox Publica sent for å delta på Kultur- og naturreises hackathon #hack4no 7–8. februar i Kulturrådets lokaler. Kultur- og naturreise er et samarbeid mellom Kartverket, Kulturrådet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Riksarkivet. Under denne hackermaratonen ble over 175 hackere, designere og datatilbydere samlet for å idémyldre fram og utvikle nye apper som benytter seg av åpne data. Det hele ble åpnet av statssekretærene Knut Olav Åmås og Paul Chaffey fra henholdsvis Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, noe Paul Chaffey har skrevet om i bloggen sin. Se også Computerworlds oppsummering av åpningen.

En mockup av hvordan appen vil se ut.

Etter åpningsforedragene var det satt av tid til idémyldring, og forslagene som kom ut av dette ble presentert for alle deltakerne. Det kom mange gode forslag, men det ble tidlig klart for meg at jeg ønsket å velge å bidra på prosjektet Second Take.

Posisjonsbestemme historiske bilder

Formålet med denne appen er å presentere brukeren for historiske bilder fra området brukeren befinner seg i. Brukeren kan så velge et av bildene og ta et nytt bilde av samme motiv med telefonens kamera. Det gamle bildet legges over søkervinduet for å gjøre det lettere å samsvare bildene. Etter at bildet er tatt skal brukeren kunne dele et bilde sammensatt av det nye og det gamle på sosiale medier.

Foto: Håvar Skaugen cb

Skjermdump fra prototypen av Second Take. Motiver fra Bergen vises.

Det som fikk mine hackerfingre til å krible var i hovedsak to forhold: I mitt arbeid med våre nye temasider hadde jeg blitt kjent med Norvegiana-API-et og hva det kan tilby av historiske bilder. I tillegg har appen også et formål som en crowdsourcing av posisjonsfesting av gamle bilder. Idet brukeren tar et nytt bilde av et gammelt motiv, vil hans/hennes posisjon kunne bli brukt til å posisjonsbestemme hvor det gamle bildet er tatt.

Gruppen som utviklet appen under #hack4no ble satt sammen der og da og består av foruten meg Audun Skaugen, Rune Myrland, Åsmund Matzow, Håkon Bjerkan og Dan Michael Heggø. Blant oss har vi både utviklere, designere, interaksjonsdesignere og idémennesker. Arbeidet under #hack4no førte til et sett med skisser for hvordan appen skal se ut samt en webapp som viser at bruken av API-et og ideen om å legge det historiske bildet over kamerasøkeren fungerer i praksis.

Foto: Håvar Skaugen cb

Skjermdump fra prototypen av appen der kamerafunksjonen testes opp mot et bilde fra Google Street View.

Og vinneren ble…

#hack4no resulterte i 14 innsendte bidrag, og alle deltakerne stemte for å kåre en vinner blant disse. Det var mange veldig gode bidrag, og blant disse er mine favoritter Hjortefot, Histagram og SNL ± Wikipedia.

Jeg er meget stolt av at Second Take ble kåret som vinnerbidraget og ser frem til å delta på Future Everything-konferansen i Manchester for å presentere appen vår. Nå gjenstår det bare å utvikle en fungerende prototyp til Android…

Vox Publica er med på #hack4no, og vi benytter anledningen til å vise fram den foreløpige versjonen av et prosjekt vi har jobbet med en stund: Nye temasider der materiale fra eksterne data- og innholdskilder knyttes automatisk til våre eksisterende temasider (som igjen er laget med manuell tagging av innlegg fra nettmagasinet).

Vi har åpnet betasidene våre, og der kan du kan se eksempler på temasider som NRK og Camilla Collett. Nå er vi spente på tilbakemeldinger. Design og presentasjon er langt fra ferdig — hva kan vi gjøre bedre/annerledes?

Datakildene vi bruker er: Digitalt Museum/Norvegiana, Store norske leksikon, Wikipedia, Virksomme ord.

Wikipedia-artikler viser vi allerede nå i tilknytning til temasidene i nettmagasinet (eksempel: Kina). Her har vi beskrevet hvordan vi utviklet en plugin for WordPress for å få til dette.

Innholdet blir hentet via søke-API-ene til de respektive tilbyderne. Navnet på temaet for hver side blir brukt som søkestreng, og API-ene returnerer resultatene i XML- eller JSON-format. De relevante delene av søkeresultatet blir hentet ut og formatert. I de tilfellene hvor API-ene ikke returnerer noen relevante resultater vises ikke dette.

Et eksempel som får full pott er temasiden til Camilla Collett. Denne inneholder en beskrivelse av temaet fra Wikipedia, våre egne artikler, bilder fra Digitalt Museum, taler fra Virksomme ord og artikler fra Store norske leksikon:

Temasiden for Camilla Collett

Tanken bak temasidene er å tilby leserne mer og relevant informasjon i tilknytning til artiklene Vox Publica har publisert (til nå 1400 tekster siden starten i 2006).

I nettjournalistisk sammenheng er koblinger mellom eget innhold og tilgjengelig data og innhold fra eksterne kilder til nå dårlig utnyttet. Vi håper vårt bidrag kan være nyttig også for andre, og vi tror utvikling av temasider vil bli mer aktuelt framover. Mye av den samme tankegangen kan for eksempel finnes igjen i et mye omtalt, nylig annonsert amerikansk oppstartsprosjekt.

Utdrag av koden til utvidelsen Wikipedia for tag pages

Siste skudd på dette treet er utvidelsen Wikipedia for tag pages. Som webansvarlig i Vox Publica jobber jeg mye med å utvide funksjonaliteten til nettmagasinet. Mye av denne funksjonaliteten er spesialkodet for VP, men noen ganger kommer man over ideer som er så generelle at flere kan få nytte av dem. Dette var tilfellet da jeg hadde lyst til å implementere utdrag av relevante wikipediaartikler på temasidene våre.

Temasidene opprettes når redaksjonen forsyner artiklene med stikkord. Ved å koble tema med relevant Wikipedia-artikkel håper vi å gjøre temasidene nyttigere for alle som bruker Vox Publica til å finne fram til informasjon. Eksempler: Se temasiden om valgkamp eller om Camilla Collett.

Denne Wikipedia-koblingen er garantert noe flere enn Vox Publica kan ha nytte av, så jeg har publisert koden som en utvidelse på wordpress.org/plugins.

Wikipedia-utvidelsen i aksjon på temasiden til “democratization”.

Utvidelsen tar i bruk Wikipedias programmeringsgrensesnitt (API) for å finne artiklene og har støtte for flere språk. For å vise artiklene fra det språket som passer til temaet sammenligner utvidelsen det gjeldende temaet med tittelen på artiklene Wikipedia-API’et tilbyr. Det språket som har en artikkel med tittel som skiller seg minst fra navnet på temaet får artikkelen sin vist.

Et API slik som jeg benytter meg av mot Wikipedia er et grensesnitt mot innholdet på nettsiden som er tilrettelagt for datamaskiner. Man kan tenke på det som en egen nettside som er spesiallaget for datamaskiner. Dette gjør det mye enklere å lage kode som kan hente ned denne informasjonen.

Det er selvsagt flere kilder som kunne vært interessant for oss å knytte til temasidene på samme måte. Under utviklingen av denne utvidelsen så jeg etter en mulighet for å hente ned informasjon fra snl.no også, men her finnes det ikke noe API. Kanskje Store Norske Leksikon kan gjøre noe med det?

Utsnitt av sprites-dokumentet (samling av ikoner brukt i designet)

Responsivt design er den viktigste nyheten med den nye versjonen av Vox Publica som vi presenterer i dag. Nettmagasinet skal fungere like godt på alle skjermtyper — en naturlig og positiv utvikling i en digital hverdag der stadig mer av bruken foregår på smarttelefoner og nettbrett.

Vox Publica har tatt konsekvensen av at vi er en relativt billedfattig publikasjon og fokuserer derfor på responsivitet, farger og typografi. Det vi har av egenprodusert billedmateriale får også større plass.

Vi har mye nytt å by på, både i presentasjon og innhold:

• Større illustrasjoner: Illustrasjonen til siste hovedartikkel gis større plass og fungerer som magasinets forside. Når du først kommer inn på siden, vises den i stort format, før den ruller opp og blir en del av logo-banneret. Du kan se den i fullt format igjen ved å klikke på pilen. Denne illustrasjonen følger med på alle sidene. Når vi skifter hovedartikkel, forandrer logo-banneret seg også (på smale skjermer, 320 px høydeformat, vil du ikke se denne illustrasjonen, i tråd med prinsippene for responsivt design).
• Ny logo: Vi har laget en ny merkelapp-aktig logo med forkortelsen VP som legger seg over toppbanneret. Her vises også aktuell måned og årstall. I tillegg har vi en smal stripe øverst med magasinets fulle navn. På smale skjermer er det bare stripen som vises.
• Utgavestil: For hver nye hovedartikkel med illustrasjon endres også utgavens fargesett. Per i dag vil du se dette på fargen på sidestolpen og lenkene. Etterhvert også bak billedtekst og temavignetter. Dette for å forsterke utgavepreget.
• Vignetter og ikoner: Opplevelsen av egenart og enhetlig visuell profil styrkes gjennom nydesignede ikoner for forfatter, publiseringsdato, kommentar, kulepunkt, RSS-feed. Videre har vi nye vignetter for bloggene.
• Fonter: Det nye designet benytter seg av googles flaggskipfonter Droid og Roboto. Droid kjenner mange fra sine Android-telefoner, mens Roboto er utviklet med tanke på høyoppløselige “Retina”-skjermer. Redaksjonen har lagt vekt på høy grad av leselighet på små skjermer og brudd med standard web-font. Webbens mottagelse av henholdsvis Droid og Roboto spenner fra nesegrus beundring til regelrett trolling. Se tidligere innlegg på Beta Publica.
• Opprydning: Hver artikkel har en rekke metadata og funksjoner knyttet til seg: Forfatter, dato, stikkord, kategori, kommentarer, utskriftsversjon, mulighet for deling i sosiale medier. Disse var spredt litt rundt på siden i forrige design. Nå har vi samlet dem på ett sted til høyre for teksten.
• Bruk av widgets: Ved bruk av wordpress sin støtte for widgets blir innholdet i sidestolpene lettere å redigere og mer dynamisk. Dette gjør at vi kan bruke mer tid på innhold og mindre på koding. Inspirasjonen til utformingen av widgetene kommer fra rubrikkannonsene i aviser.
• Nye blogger: En forenkling har også skjedd i hovedmenyen: Kategorien “Allmenningen”, som rommet ulike sjangrer, erstattes med en rendyrket seksjon for blogger. To nye blogger er kommet til: “Politisk PR” tar for seg politisk kommunikasjon med et særlig blikk på politikernes forsøk på å omgå medienes filter og kommunisere direkte med publikum. Kritikkbloggen “Peiling” fører den klassiske kultur- og kunstkritikken videre i digitalt format.
• Facebook-side: Sent, men godt fikk vi også nylig etablert vår egen Facebook-side.

Samling av separate design-elementer til referanse for webutvikler.

Vi har jobbet med en åpen beta-versjon av det nye designet en stund, og synes nå vi er kommet så langt på vei at vi kan skifte ut den gamle versjonen av Vox Publica. Samtidig vet vi at mer jobb gjenstår. Enkelte sider, som arkiv-sidene, er ikke designet ennå. Alle aspekter ved det responsive designet fungerer antakelig ikke helt knirkefritt. Vi kommer garantert til å finne ting vi skal forbedre og nye funksjoner vi vil tilby — listen er påbegynt allerede.

Teamet som har jobbet fram det nye designet er: Håvar Skaugen (webansvarlig), Håvard Legreid (illustratør), Olav A. Øvrebø (redaktør), Erlend Andresen (webansvarlig i første fase av prosjektet).