Konkurransetilsynet får kritikk for feil fokus i bokbransjen

Forskere mener Konkurransetilsynet jakter på bokbransjen av ideologiske grunner, for å få opphevet Bokavtalen om fastpris på bøker, og hevder tilsynets siste bøter viser at det har misforstått hvordan informasjon om nye titler og priser i Bokbasen fungerer. Forlagssjef i et av de små forlagene, Jan Mesicek, mener tilsynet går løs på en ordning som sikrer fri tilgang til markedet for alle. Han mener Konkurransetilsynet i stedet bør se på hvordan noen få store forlag har makt over alle ledd i bokbransjen, og kontrollerer både bokhandelkjeder, distributører, bokklubber og Bokbasen, noe som gjør det svært vanskelig for små forlag å konkurrere. Mesicek oppfordrer kulturministeren til å se på disse forholdene, og be Konkurransetilsynet bruke ressursene bedre (29.09.2020).

Les mer hos Bok365.

TV og sosiale medier er barn og unges viktigste nyhetskilder

Medietilsynet har kommet med en ny delrapport fra undersøkelsen «Barn og medier» — denne gangen om nyhetsvaner hos barn og unge. Undersøkelsen viser blant annet at 88 prosent av 9–12-åringene ser på NRKs Supernytt ofte eller av og til. I aldersgruppen 9–18 år er sosiale medier den vanligste nyhetskilden (87 %), blant de som bruker sosiale medier. For andre mediekanaler ligger andelene lavere, men siden det ikke er like mange som er spurt om de ulike nyhetskildene, er det vanskelig å sammenligne tallene. Mens rapporten oppgir at 2741 har fått spørsmål om sosiale medier, har mer enn 3000 svart på spørsmålet om nyheter på TV, som får en andel på 83 %. Reelt sett betyr det at flere barn og unge bruker TV som nyhetskilde enn sosiale medier (30.09.2020).

Les mer hos Medietilsynet.

Oppsiktsvekkende vitnemål i Assanges rettssak

I rettssaken om Assanges utlevering til USA, dukker oppsiktsvekkende vitnemål opp. Ansatte i et privat sikkerhetsfirma som ble hyret inn av amerikanske myndigheter, kan fortelle både om omfattende avlytting og overvåking av Assange mens han befant seg i Equadors ambassade — inkludert møter Assange hadde med sine egne advokater. Overvåkingen skal også ha blitt strømmet direkte. I tillegg skal det ha blitt diskutert om man skulle la døren inn til ambassaden stå åpen, slik at noen kunne forgifte eller kidnappe Assange. Tidligere har Assanges advokater hevdet at representanter for Trump skal ha tilbudt Assange benådning hvis han benektet at Russland sto bak lekkingen av Hilary Clintons e‑poster til WikiLeaks. E‑postene ansees å ha påvirket presidentvalget i 2016 til Trumps fordel. Assange er anklaget for spionasje i USA, etter å ha avslørt NSAs overvåking av vanlige borgere (01.10.2020).

Les mer hos The Guardian.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Aftenposten og ICIJ i nytt graveprosjekt

Det internasjonale journalistnettverket ICIJ har fått tilgang til en rekke lekkede dokumenter om storbanker, som bl. a. avslører over to billioner mistenkelige transaksjoner i årene 1999 til 2017. Aftenposten har som eneste norske avis fått tilgang til dokumentene. Journalistnettverket har som mål å få journalister fra ulike land til å samarbeide, ofte om grenseoverskridende prosjekter, og sto blant annet bak prosjektet Panama Papers i 2016 (21.09.2020).

Les mer hos Journalisten.

Den digitale valgkampen forsterker splittelsen i USA

Nyhetsbildet på sosiale medier, og spesifikt Facebook, ser helt annerledes ut avhengig om du støtter Trump eller Biden, på grunn av algoritmene. NRK-journalist Heidi Taksdal Skjeseth har intervjuet to damer fra hver sin fløy som begge er aktive på Faceook. Manerene er annerledes på Facebook enn i videochatten med journalisten. På Facebook latterliggjør de meningsmotstandere sine og kommer ellers med skarpe kommentarer. 43 prosent av amerikanere bruker Facebook som nyhetskilde, og den politiske reklamen er med på å splitte USA i to. Ifølge Gunn Enli ved UiO fører negative politiske reklamer til at man får en forenklet og forvridd framstilling av motstanderen (21.09.2020).

Les mer hos NRK.

Facebooks ytringsfrihetspanel klar for start

Facebooks ytringsfrihetspanel, som får i oppgave å bestemme hva slags innhold som kan publiseres på det sosiale mediet, starter arbeidet sitt neste måned. Gruppen holder nå på å teste tekniske systemer, slik at de kan komme i gang før presidentvalget i USA. Ekspertgruppen omtales som Facebooks «høyesterett», og får myndighet til å overstyre avgjørelser tatt av Facebooks ledelse. Den tidligere statsministeren i Danmark, Helle Thorning-Schmidt, er blant medlemmene (25.09.2020).

Les mer hos Kampanje.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Barn og ungdom møter kroppsfokusert reklame

En fersk rapport fra Medietilsynet viser at norske barn og ungdommer møter store mengder kroppsfokusert reklame på nett. Halvparten av de mellom 13 og 18 år har sett reklamer for produkter som lover vekttap eller større muskler. Reklame for pengespill og gambling er også utbredt. Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, ønsker at de store plattformene tar grep for å redusere slik markedsføring rettet mot ungdommer (15.09.2020).

Les mer hos Dagens Næringsliv.

Kjendiser boikotter og Facebook og Instagram i 24 timer

I en protest mot hatytringer og falsk informasjon på sosiale medier, boikotter en rekke amerikanske kjendiser Facbook og Instagram i 24 timer. Kim Kardashian West, med sine 188 millioner følgere på Instagram, er blant dem som fronter aksjonen onsdag. Boikotten er en del av kampanjen «Stop Hate for Profit» som ble lansert i juni (16.09.2020).

Les mer hos NRK.

Unge så langt mere på direktesendt TV i mars-juni

Under de strenge smitteverntiltakene i mars-juni så unge i alderen 18–25 år langt mere direktesendt TV enn de vanligvis gjør. Det viser en spørreundersøkelse som Kantar har gjennomført for NRK. TV-seingen inkluderer seing på nett, på tilbud som VGTV og Dagbladet TV. De unges viktigste informasjonskilder i perioden var aviser og nettaviser (63 %), Internett (54 %), offentlige nettsider (49 %) og TV (38 %) (16.09.2020).

Les mer hos NRK.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

NRK Nyheter når stadig flere på Snapchat

NRK Nyheters Snapchat-utgave har for første gang nådd 100 000 abonnenter. Ingunn Andersen, prosjektleder for ung-satsingen i NRK Nyheter, forteller at redaksjonen har jobbet med å nå yngre nyhetslesere i snart tre år. Det er fremdeles VG som er soleklart størst blant nyhetsmediene på Snapchat. Avisen kunne i november i fjor feire 500 000 følgere (08.09.2020).

Les mer hos Medier24.

Høyre vil fjerne støtten til riksdekkende aviser

I forslaget til Høyres nye partiprogram går partiet inn for å fjerne pressestøtten til riksdekkende aviser, og heller gi midlene til lokalaviser og til innovasjon. En slik endring i pressestøtten ville ha store konsekvenser for aviser som Klassekampen, Dagsavisen og Nationen, men også lokalaviser som Bergensavisen ville miste støtten, siden den defineres som riksdekkende i forskriften som regulerer pressestøtten. Avisene som ville bli rammet tar en stor andel av støttepotten, men er samtidig aviser som spiller en viktig rolle i den politiske debatten på nasjonalt nivå (10.09.2020).

Les mer hos Klassekampen.

Avisenes korona-stoff utgjør en tredjedel av leste artikler

Annonsørselskapet Kobler har tall som viser at nettavisenes nyhetsartikler om korona-viruset er blitt lest en milliard ganger siden viruset brøt ut. Kobler plasserer annonser i nettaviser ut fra tema og stikkord, og har verktøy som registrerer visninger av ulike typer artikler. Ifølge selskapet utgjør korona-stoffet en tredjedel av alle leste artikler hos medier selskapet har plassert annonser hos (10.09.2020).

Les mer hos Kampanje.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Metoo-dekning er vanskelig balansegang

Aftonbladets kulturredaktør Åsa Linderborg har tatt et kraftig oppgjør med journalistikken rundt #metoo i Sverige. Hun slakter både egen og andres dekning og etikk, men sier samtidig at norske medier håndterte sakene bedre. Journalisten har intervjuet norske journalister om hvordan de mener dekningen i Norge fungerte. Pressens håndtering av #metoo har fått ny aktualitet i forbindelse med dramatikken rundt Trond Giske og vervet som leder for Trøndelag Arbeiderparti (31.08.2020).

Les mer hos Journalisten.

Journalister fratas akkrediteringen i Hviterussland

Hviterussland er preget av demonstrasjoner og politisk uro etter at den autoritære lederen Aleksandr Lukasjenko vant presidentvalget denne måneden. I et forsøk på å minimere pressedekningen av protestene, har en rekke journalister som jobber for utenlandske medier mistet akkrediteringen sin. Dermed får de ikke jobbe lovlig i Hviterussland. Fire russiske journalister har blant annet fått fem års innreiseforbud (31.08.2020).

Les mer hos Journalisten.

Facebook begrenser politisk reklame før valget

Facebook vil ikke slippe til nye, politiske annonser den siste uken før presidentvalget i USA. Men reklame med feilaktige påstander vil fortsatt bli publisert, så lenge den er lagt ut mer enn uke før. Facebook vil likevel fjerne annonser som feilinformerer om valget eller om korona. Beslutningen blir kritisert av Trumps valgkampanje (04.09.2020).

Les mer hos Journalisten.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Få menn i redaksjonene for barnebøker

Blant norske forlag er hele 40 av 49 barnebokredaktører kvinner. Ifølge Ragnfrid Trohaug i Cappelen Damm kommer det få søknader fra mannlige redaktører når det er ledige stillinger. Hun understreker at bøkene som utgis er varierte og at mangfold bør måles etter utgivelsene og ikke ansattlisten. Nylige undersøkelser viser at kvinner leser mye mer enn menn, og at jenter ligger foran gutter målt i lesenivå.  (24.08.2020).

Les mer hos Klassekampen.

Skjult rasisme i britisk TV-bransje

I sin åpningstale til den internasjonale TV-festivalen i Edinburgh hudflettet historiker og TV-produsent David Olusoga britisk TV-bransje. Han fortalte om tiår med frustrasjon over hvordan minoriteter ikke slipper til på bak kamera, men brukes som et alibi for mangfold foran kamera. Olusoga mener en hel generasjon av talenter med ikke-hvit bakgrunn er gått tapt på grunn av holdninger i bransjen. Selv har han holdt ut, men vært på nippet til gi opp ved flere anledninger. (26.08.2020).

Les mer hos The Guardian.

Lite konstruktivt debattmiljø på Facebook

Ettersom flesteparten av landets nettaviser har fjernet kommentarfeltene sine, er mye av debatten knyttet til nyhetssaker flyttet til Facebook. Der er debattklimaet preget av selvhevdelse og moralsk posisjonering, og lite konstruktive argumentasjon. Det er konklusjonen til medieviter Ida V. Andersen i hennes ferske doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen. Hun har studert nyhetssaker og tilhørende kommentarfelt fra flyktningkrisen i 2015 og 2016. Mange av Facebook-innleggene var lite saksorienterte og mange benyttet seg av utskjelling og sjikane mot motdebattantene. (27.08.2020).

Les mer hos Klassekampen.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Flere leser nyheter på NRK.no

At mediebransjen er kritisk til NRKs nyhetssatsing på nett, er ikke en nyhet. Schibsted-sjefen omtalte nylig NRKs «nettavis» som en klar konkurrent for norske aviser, og angrepene fra en presset avisbransje har kommet jevnlig de siste årene. Nå har kritikken fått ny luft i seilene, fordi den siste utgaven av Norsk mediebarometer viser at NRK.no har hatt en leservekst på 22 prosent i løpet av fem år. Samtidig har NRK halvert antall saker på nettsidene de to siste årene, og offentlige utredninger konkluderer med at NRK ikke er en trussel mot mediemangfoldet. 

LES MER HOS KAMPANJE (20/05/2020)

Fire av ti norske ungdommer utsettes for digital blotting

42 prosent av norske tenåringer har mottatt nakenbilder på nett, og 40 prosent av disse har fått tilsendt bilder fra fremmede. Det viser den siste delrapporten i serien Barn og medier fra Medietilsynet. Kun fem prosent av foreldrene sier barna deres har mottatt nakenbilder, noe som viser at flesteparten av barna ikke forteller om dette til sine foresatte. Aldersgrensen på sending av nakenbilder er 16 år, og det er ikke lov å sende uten samtykke.

LES MER HOS NRK (19/05/2020)

Korona kan føre til varige endringer for sosiale medier

Koronakrisen vil trolig føre til at sosiale medier som Facebook og Youtube må ta større kontroll over innholdet på plattformene sine, og dermed kan de ende opp med å måtte ta redaktøransvar for alltid, skriver Dagens Næringslivs Ingeborg Volan (betalt sak). Konspirasjonsteorier og falske nyheter har tatt av under koronaepidemien, og helsepersonell ber nå de sosiale mediene ta kontroll over strømmen av desinformasjon. Det er ikke første gangen ulike grupper har krevd at de sosiale mediene tar mer ansvar for innholdet sitt, men falsk informasjon i dette tilfellet kan i verste fall føre til dødsfall. De sosiale mediene har allerede begynt å ta grep, og fjerner bl. a. skadelige råd.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV + (18/05/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Frankrike innfører lov mot hatefulle ytringer på nett

Den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som forbyr hatefulle ytringer på sosiale medier og i søkemotorer. Rasistiske ytringer, voldsoppfordringer eller religiøst krenkende utsagn må fjernes innen 24 timer for å unngå bøter. Ikke alle er fornøyd med den nye loven. Kritikerne understreker at ytringsfriheten kan begrenses, da de sosiale mediene trolig vil være kjapt ute med å slette og/eller sensurere kontroversielt innhold i frykt for bøter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/05/2020)

NRK avslører detaljert sporing av nordmenns bevegelser

NRK avslørte før helgen at det foregår omfattende sporing av oss som databrukere via ulike apper. En rekke apper kartlegger posisjonen vi er i til enhver tid, og vil på denne måten kunne vise hvor vi vanligvis beveger oss — eller avvik fra vanlige oppholdssteder. Tilsynelatende uskyldige gratisapper ber om tilgang til posisjonen din, og tjener penger på å selge opplysningene de samler inn. Fra et engelsk firma fikk NRK kjøpt detaljerte posisjonsdata som blant annet viste nordmenns opphold på sykehus og krisesentre. Datatilsynet skal nå granske selskapet.

LES MER HOS NRK (11/05/2020)

EU med oppdaterte retningslinjer for bruk av cookies

Innføringen av GDPR i 2018 førte til en rekke endringer i måten nettsteder lagrer informasjon og sporer brukerne sine på. Nå har EU oppdatert reglene for nettsiders bruk av cookies, skriver Helt Digital. Dersom brukeren sier nei til bruk av cookies får det ikke ha negative konsekvenser, og nettsiden kan heller ikke nekte brukeren tilgang til innhold. Scrolling eller bruk av nettsider regnes ikke som et gyldig samtykke for bruk av informasjonskapsler. De oppdaterte retningslinjene kan få konsekvenser for blant andre mediehusenes nettsider, med mindre de endrer på dagens praksis.

LES RETNINGSLINJENE HER.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Mediene får krisepakke på 300 millioner

I går var krisepakken til mediene klar, og ble presentert av kulturministeren under åpningen av Nordiske Mediedager. Rammen for pakken er på 300 millioner, mens Medietilsynet har beregnet inntektstapet for mediene i mars-mai til 930 millioner. Støtten er forbeholdt redaksjonelle medier. Riksdekkende medier som har mistet minst 20 prosent av inntektene, og lokale eller regionale medier med 15 prosent fall i inntektene, kvalifiserer til støtte. Støttebeløpet er begrenset oppover til 15 millioner.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/05/20)

Facebook oppretter stjernespekket ytringsfrihetpanel

I forbindelse med en gjennomgang og oppdatering av retningslinjene knyttet til ytringsfrihet, har Facebook opprettet et uavhengig panel som i praksis skal bestemme hva slags innhold som kan publiseres på det sosiale mediet. Panelet, som hittil består av 20 personer, får muligheten til å overstyre Mark Zuckerbergs avgjørelser når det gjelder moderering av innhold på plattformen. Blant medlemmene er Danmarks tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt, The Guardians tidligere sjefredaktør Alan Rusbridger og Nobels fredspris-vinner Tawakkol Karman. På sikt vil panelet bestå av 40 personer.

LES MER HOS THE GUARDIAN (07/05/20)

23 land har veldig dårlig pressefrihet

Søndag 3. mai markerte dagen for pressefrihetens dag. I hele 23 land er pressefriheten klassifisert som veldig dårlig. Det har den siste tiden vært en del oppmerksomhet knyttet til Egypt da Amnesty i en ny rapport hevder at landets president i praksis har gjort journalistikk kriminelt. Under koronatiden har den egyptiske regjeringen styrket grepet om informasjonsflyten, og en rekke journalister er fengslet for å ha spredd falske nyheter eller misbrukt sosiale medier. Også i en rekke land i Europa, Afrika og Latin-Amerika er tilstandene mindre optimale. Ifølge de nordiske journalistlagene rapporteres det om journalister som får bøter eller kastes i fengsel på grunn av koronadekningen sin. I Europa er det særlig i Polen og Ungarn det står verst til. 

LES MER HOS KAMPANJE (04/05/20)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Nordiske mediedager arrangeres digitalt

Konferansen Nordiske Mediedager er en mange arrangementer som ble avlyst på grunn av koronakrisen. Nå melder festivalsjefen at konferansen skal gjennomføres digitalt. Fordelt over to dager får publikum mulighet til å strømme et utvalg sesjoner, og konferansen krever ingen registrering. Kulturminister Abid Raja står for åpningen av programmet den 6. mai. 

LES MER HOS MEDIER24 (24/04/2020)

Reaksjoner på regjeringens nye forslag til e‑tjenester

Denne uken presenterte regjeringen sitt nye forslag til e‑tjenesteloven. Forrige forslag, fra desember 2018, vekket store reaksjoner hos mediene, da loven i praksis la opp til masseovervåking av nordmenns nettbruk. Det som er nytt i dette forslaget er at det vil oppnevnes en advokat for hver sak der E‑tjenesten ber om innsyn i elektrisk kommunikasjon, samt at EOS-utvalget får mulighet til å stanse E‑tjenestens innhenting av metadata. Presse-Norge, med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørlag i spissen, er ikke fornøyde denne gangen heller. De er fremdeles redde for at loven vil svekke kildevernet, og mener forslaget mangler tilstrekkelige tiltak som sikrer trygg kommunikasjon mellom journalister og kilder.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/04/2020)

Schibsted-topp kritisk til Facebook og Zoom i skolen

Ole Jacob Sunde mener Norge bør bygge opp egne digitale verktøy til bruk i skolen, i stedet for å forsyne Facebook og andre amerikanske selskaper med barn, foreldre og læreres personlige data. Sunde peker på at korona-epidemien har vist hvor avhengig vi er av giganter som Facebook og Google, og mener staten bør ta ansvar for at det blir utviklet løsninger Norge selv bestemmer over. Samtidig må norske selskaper må bli langt flinkere til å samarbeide om utvikling av nye digitale verktøy.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (22/04/2020)

Fritt Ord klar med første utdeling av koronamidler

Fritt Ord deler ut 40 millioner kroner i ekstrabevilgning til prosjekter knyttet til digital formidling og/eller som relaterer seg til koronakrisen og den spesielle situasjonen vi befinner oss i nå. Første utdelingrunde er nå gjennomført, og blant mottakerne finner vi blant andre Morgenbladet, Natt & Dag og VårtOslo. Den første runden gjelder prosjekter som har søkt om mer enn 100 000 kroner. Fritt Ord mottok 1220 søknader i denne kategorien.

LES MER HOS MEDIER24 (20/04/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.