Den vestsahariske studenten Rabab Amidane (22) er for tiden på besøk i Norge. Hun har kommet for å dele sin historie og for å fortelle om hva som skjer i okkuperte Vest-Sahara. Gjennom demonstrasjoner og protester mot marokkanske myndigheter og sin kamp for et selvstendig land, har Rabab opplevd både tortur og forfølgelse.

I juni ble hennes bror dømt til 5 års fengsel. For en uke siden ble hennes søster pågrepet av politiet og slått under et døgns avhør. Selv har hun vært utvist fra skolen, diskriminert og torturert på grunn av hennes etniske tilhørighet og hennes ønske om selvbestemmelse for folket i okkuperte Vest-Sahara. Samtlige av Rababs nærmeste familiemedlemmer har blitt utsatt for vold fra politiet. Hennes hjem har blitt raidet 15–20 ganger de siste to årene.

Som den forrige kongen av Marokko uttalte, ”Menneskerettighetene stanser ved Vest-Sahara-spørsmålet”. Marokko har ulovlig okkupert landet Vest-Sahara i 32 år.

Kinas bløff for å dekke over systematiske menneskerettighetsbrudd ser ut til å gå upåaktet hen i verdenssamfunnet. Etter å ha besøkt uiguriske flyktninger i grenseområdet mellom Kina og Kasakhstan, kunne BBC bekrefte inntrykket av det fordrevne folkets desperate situasjon. Kinesiske myndigheter fortsetter sitt regelmessige statlige maktmisbruk overfor uigurene, og Kina møter nå attpåtil et samarbeidsvillig naboland i Kasakhstan som ønsker å bistå i bekjempelsen av terrortrusselen dette folket etter sigende utgjør.

Verdens oppmerksomhet ble for alvor rettet mot uigurene i 2004, da folkets fremste frihetsforkjemper Rebiya Kadeer ble tildelt Raftoprisen. Kadeer ble også i 2006 nominert til Nobels Fredspris for sin utrettelige kamp for sitt folks frihet. Uigurene er en tyrkisk-muslimsk folkegruppe. Rundt 8 millioner uigurer bor i provinsen Øst-Turkestan, nordvest i Kina. De har lange tradisjoner og historie knyttet til landområdet. Offisielt går provinsen under det kinesiske navnet Xinjiang. Xinjiang betyr ”det nye territoriet”, og navnet ble innført av kinesiske myndigheter ved okkupasjonen av området i 1949.

Mens flere av innbyggerne har forblitt i Kina og et liv i undertrykkelse, har flere måtte flykte over grensen for å unngå forfølgelse og mulig henrettelse. Folket, som hevder de har krav på området, føler seg sterkt stigmatisert av det kinesiske regimet. Myndighetene omtaler uigurene som terrorister, av den grunn at de ikke vil godta kinesisk overherredømme. Livet langs grensen forstyrres nå av en økende grad av kinesisk-kasakhstansk samarbeid for å komme uigurenes frihetskamp til livs. Kasakhstan ser verdien av å opprettholde gode forbindelser med sitt mektige naboland. Da Kina inviterte til nettopp dette i bytte mot en tjeneste, ble hensynet til menneskerettigheter lagt i nederste skuff fra kasakhstanerenes del. Resultatet er at uigurenes asylsøknader nå avslås og at forfulgte mennesker sendes tilbake til Kina og et liv i uvisshet.

Uigurenes håp om å kunne leve et liv i frihet har motstått sterkt kinesisk press over lang tid. Deres drøm om selvstendighet falmer. Kinas forbrødring med Kasakhstan er bare nok et bidrag til å gjøre drøm til utopi.

Under den pågående konflikten i Irak har de nordre kurdiske områdene stått tilsynelatende uberørt av kampene. Kurdere nyter stor grad av selvstyre under den nåværende irakiske regjering, og den økonomiske utviklingen har tiltrukket seg en rekke utenlandske investorer. Den sosiale tryggheten som for tiden rår, står likevel i sterk kontrast til forholdene i Irak for øvrig. Økonomisk åpning og strenge forebyggende sikkerhetstiltak, for å hindre at volden fra Irak-krigen skal renne over i Kurdistans eget beger, ser nå imidlertid ut til å gå på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter.

Det er gjennom Human Rights Watch sin nylige rapport om kurdiske sikkerhetsstyrker at politiets gjentatte brudd på menneskerettigheter nå avdekkes. Ifølge Reuters har et hittil ukjent antall blitt arrestert og holdt i fangenskap uten lov og dom. Flere av dem skal ved gjentatte ganger ha blitt torturert i form av slag med blant annet jernstenger og trepinner. Det rettes også kritikk mot at flere av fangene er blitt holdt fanget betydelig lenger enn hva de opprinnelige dommene fastslo.

Situasjonen i den irakiske delen av Kurdistan har nok blitt betydelig bedret sett i forhold til Saddam Husseins undertrykkende regime. Den tidligere diktatorens politikk overfor den kurdiske minoriteten var en politikk preget av brutalitet. Statlige overgrep begått overfor kurderne har, både i Irak og i nabolandene, vært mange. Minoritetens gjentatte forsøk på løsrivelse har tidligere mislykkes. I det maktvakum som oppstod etter Saddams fall i 2003 forsøkte kurdiske regionalmyndigheter å tilegne seg mest mulig makt. Deres rett til selvstyre kan imidlertid ikke rettferdiggjøre maktmisbruket som nå pågår.

Human Rights Watch oppfordrer kurdiske regionale myndigheter til å opprette en selvstendig juridisk komité som kan vurdere de nåværende og fremtidige fengslede sin situasjon. Human Rights Watch kan foreløpig ikke skilte med sikre tall for hvor mange som sitter fanget på manglende rettslig grunnlag, men anslår antallet til å kunne omfatte flere tusen mennesker. Å sikre balansen mellom samfunnets sikkerhet og individets personvern er en kunst som må læres.

Mer om saken kan leses på Human Rights Watch sine nettsider.

Siden unntakstilstanden ble innført har det vært totalt blackout fra media. Hverken internasjonale eller nasjonale medier har lov til å dekke situasjonen i landet. Reportere Uten Grenser sier at det bare er en musikkanal som fremdeles får lov til å sende, ellers er det bare den statlige radiostasjonen som sender ut pressemeldinger fra den millitære overkomandoen i landet.

Les mer om saken på allfrica.com sin nettside som bl.a. har publisert artikkelen Guinea: Country Implodes

Sidi Mohammed Daddach, Raftoprisvinner 2002, vil delta på møtet. Les mer om konflikten i Vest-Sahara og om kveldens program på Raftostiftelsens nettsider.

Tid:  Tirsdag 13. februar klokken 18.00

Sted: Raftohuset

Adresse: Menneskerettighetenes plass 1

Andre aktuelle lenker:

The Norwegian Support Comittee for Western Sahara 

Berserk Productions

Amnesty International Norway

Nyhetsartikler:

Generations in exile from Africa’s last colony

France denies taking sides in Western Sahara conflict

Et eksempel på dette er den kjente journalisten U Win Tin som ble arrestert i 1989 for å ha kritisert militærdiktaturet. Han er nå 76 år gammel og nekter fortsatt å ta imot juntaens tilbud om frihet mot at han kutter forbindelsen til Aung San Suu Kyi sitt parti National League for Democracy (NLD). U Win Tin ble tildelt prisen ”Årets journalist” av Reportere uten grenser i 2006.

Les mer på nettsidene til Human Rights House Network.

Hrant Dink kommer opprinnelig fra en av de få familiene som overlevde den ottomanske deportasjonen av armenerne i 1915. I 1996 grunnla han AGOS-avisen og ble fra da av en offentlig kritiker av regimet og som snakket åpent om armenernes situasjon i Tyrkia. Tyrkia har fremdeles ikke erkjent massemordet av armenere i 1918–1919.

Les mer om denne saken på Raftostiftelsen sine nettsider. Her finner du også linker til internasjonal mediedekning av denne saken.

Russiske militære skal vilkårlig ha arrestert to tsjetsjenske brødre i april 2000 og senere systematisk mishandlet og torturert brødrene i fengselet Tsjernokozovo.

Mette Risa, Aftenpostens korrespondent i Moskva skriver: “Brødrene ble lenket til en stol og slått, fikk elektriske støt på forskjellige deler av kroppen, ble slått med flasker og forsøkt kvalt med tape og plastposer…”

Du kan lese mer om brødrenes skjebne i Aftenpostens artikkel om saken.

I tillegg kommer den statlige stigmatiseringen fra Islamabad og det internasjonale presset fra stormaktene Kina og USA som vil utnytte de rikelige gassressursene i Balochistan som bidrar ytterligere til konflikten. Det pakistanske militæret kontrollerer i dag store deler av den autonome regionen. Sikkerhetspolitiet sanksjonerer brutalt mot alle som organiserer seg politisk eller jobber for internasjonal bevissthet om menneskerettighetssituasjonen i Balochistan.

Mer informasjon kan du finne på hjemmesiden til Sanaullah Baloch.