President Nicolas Sarkozy sier han ønsker seg en sterk presse som henvender seg til mange, men de siste årene har finanskrise og nettets rystelser skapt bekymring i avishusene i hele Europa. I Frankrike er problemene for den nasjonale pressen intet nytt fenomen. Franskmenn regnes som et lite avislesende folk der de fleste foretrekker sine egne regionaviser fremfor de nasjonale avisene — dem er det få utenfor Paris som interesserer seg for. Med de nye elektroniske mediene ble situasjonen for fransk presse ytterligere forverret, og krisen ble dypere og mer omfattende.

Fransk presse — for tilbakelent? (foto: zoetnet, CC-lisens by)

I 2008 opprettet Sarkozy et utvalg (Etats généraux de la presse écrite) som skulle finne løsninger for å styrke den franske pressen. Man ville sikre en mangfoldig, levende og uavhengig presse, både på nett og papir. Utvalget skulle blant annet ta stilling til følgende fire hovedspørsmål:

• Hvilken fremtid har journalistyrket?
• Trykke, transportere, distribuere, finansiere: hvordan fornye pressens forretningsutvikling?
• Internettsjokket: hvilke modeller for den skrevne presse?
• Presse og samfunn: hvordan svare til publikums forventninger?

I januar 2009 var utvalgets arbeid ferdig, og planene for landets fremtidige pressestøtte ble presentert i en offentlig utredning, en såkalt ”Grønnbok” (Livre vert). Denne har dannet grunnlaget for regjeringens tiltak for å redde pressen og hjelpe den å tilpasse seg den digitale hverdagen. I Frankrike har statlig støtte til pressen tradisjonelt stått meget sterkt, og den franske staten gikk nå inn med ytterligere 600 millioner euro (snaut 5 milliarder kroner) for å redde pressen — 200 millioner euro per år i tre år. Den direkte støtten til pressen, som var på 438 millioner euro i 2008, ble økt til henholdsvis 624,5 millioner for 2009 og 615,5 millioner for 2010. Den indirekte støtten har ligget på 401 millioner euro de siste tre årene.

Støtter alle ledd i mediekjeden

Støtten gis til alle ledd, fra produksjon og den journalistiske virksomheten til distribusjon og utsalgssteder og abonnenter. Hjelpen til papiravisene er i stor grad rettet mot selve distribusjonsleddet, blant annet gjennom en økning av distribusjonsstøtten fra rundt 8 til 70 millioner euro. Tiltakene inkluderer blant annet utvikling av salgsnettverk og nye utsalgssteder, hjelp til å få avisene ut til abonnentene, og en prøveordning der nasjonale dagsaviser distribueres via de regionale avisenes nettverk.

Videre fikk avisene ett års utsettelse på økningen av postavgifter, og staten betaler det posten taper på dette.

Et mindre kostnadskrevende, men mer uvanlig initiativ er ett års gratis abonnement på en valgfri dagsavis til alle landets 18-åringer. Utgiveren betaler avisen, mens staten betaler transporten. Tanken er at dette skal venne de unge til å lese papiraviser og at de skal fortsette å lese slike aviser også etter at abonnementsperioden er slutt. Det er foreløpig for tidlig å se om dette faktisk har virket, men vi får neppe se noe lignende forslag fra det norske mediestøtteutvalget.

Støtte til nettaviser

Selv om mesteparten av pressestøtten går til å hjelpe papiravisene, får også aviser på nett statlige bevilgninger. Den franske staten gir om lag 20 millioner euro per år i tre år til nettavisene. 20 prosent av dette gis gjennom investeringer, mens resten går til direkte støtte til nettbaserte pressetjenester med ulik profil — politisk, generell, spesialisert, sport. Hver bedrift kan få inntil 1,5 millioner euro årlig i direkte støtte. Både papiravisers nettutgaver og rene nettsteder som Médiapart og Rue89 får støtte, men over halvparten (rundt 60 prosent) går til de førstnevnte. Det er avisbedriften som støttes og ikke individuelle journalister.

Fordi det ble gitt en kort søknadsfrist, er det i stor grad de etablerte mediene som har fått støtte, og dette er det mange som mener er urettferdig. Også kriteriene for å få del i denne støtten har skapt debatt. Vilkårene er blant annet at virksomheten må skape journalistisk, profesjonell og aktuell informasjon på nett, og ha minst én journalist ansatt. Blant annet har mange bloggere reagert på dette fordi de mener seg diskriminert når kriteriene ekskluderer denne typen formidling. Enkelte nettsteder som kunne ha fått støtte har takket nei fordi de frykter det kan gå utover troverdigheten å få statlig støtte.

Dette er bare noen av tiltakene Frankrike tar i bruk for å tilpasse pressen de moderne og digitale tider, og i dag, nesten to år etter at de ble annonsert, er mange av dem iverksatt. Det er likevel for tidlig å si om de har vært vellykket og om de bør tjene som eksempel til etterfølgelse for andre land.

Kilder:

• Cardoso Aldo (2010): La gouvernance des aides publiques à la presse
• Les etats generaux de la presse ecrite
• Etats généraux de la presse écrite — Livre vert
• Legifrance.gouv.fr
• Kulturdepartementet: Fonds d’aide au développement des services de presse en ligne
• Agence Bretagne Presse: Non au système des subventions à la presse
• Medietilsynet: presentasjon for Mediestøtteutvalget 8/4 2010.

Alle miljøer og andre interesserte som jobber med disse temaene, kan enkelt bli medlem i kalenderen. Dermed kan de selv legge sine arrangementer inn i kalenderen og oppdatere den. Aktuelle medlemmer kan være menneskerettighetsgrupper, anti-korrupsjonorganisasjoner og ‑miljøer, presseorganisasjoner og andre som jobber med ytringsfrihet eller pressefrihet, og det kan være forskningsinstitutter og andre fagmiljøer som arrangerer konferanser på feltet. Blant andre!

Kalenderen lages ved hjelp av Origo, som er et verktøy for brukermedvirkning eid av bl.a. A‑pressen. Dette gjør det lettere å spre informasjon om arrangementene til mange. Arrangementer blir synlige for nettbrukere og mediepublikum på ulike måter:

• Samtidig publisering flere steder: Når arrangementer legges inn i Agora, blir de samtidig publisert i lokale kalendere på Origo og nettsider som er knyttet til lokalaviser. For eksempel vil et arrangement som finner sted i Bergen, også bli synlig på siden Bergen360, og på forsiden av BA.no. I Tromsø vil det tilsvarende skje: Arrangementet havner i Nordlyspuls og på forsiden av Nordlys. I Oslo vil arrangementet også vises i “sonen” Oslo.
• Tilgjengelig for alle: Arrangementer på Agora er tilgjengelige for alle nettbrukere, ikke bare for dem som er innlogget på Origo. Arrangementene blir synlige via søkemotorer.
• På eget nettsted: Arrangementer lagt inn i Agora kan også med enkle håndgrep vises på ditt eget nettsted. Se bruksanvisningen.
• Abonnement: Nettbrukere kan følge med på Agora via et utvalg RSS-feeder eller “strømmer”, et mye brukt verktøy blant bloggere og andre aktive brukere.
• I din kalender: Du kan også la arrangementene dukke opp i din kalender ved hjelp av et kalenderprogram som iCal eller Outlook, eller en tjeneste som Google Calendar. Den nødvendige lenken finnes også på siden over feeds/strømmer.