NRK-lisensen har fast plass på første rad i den offentlige debatt. Kulturdepartementet, med Thorhild Widvey i spissen, la i fjor NRK-plakaten ut på høring. Bedrifter og privatpersoner ble invitert til å bidra med forslag til endring, samt å gjøre rede for egne meninger rundt dagens NRK. NRK-plakaten er nedfelt i NRKs vedtekter, og er sammen med en rekke andre lover og vedtekter med på å sette rammene som NRK arbeider innenfor. Det ble spesielt lagt vekt på innspill rundt NRKs brede mandat og nåværende finansieringsmodell. Selv antok jeg at flere ville benytte sjansen til å fremme alternative finansieringsmodeller til NRK-lisensen. Dette skulle derimot vise seg å være feil.

Bred støtte

I masteravhandlingen min fant jeg at kun et fåtall av høringssvarene som ble tilsendt Kulturdepartementet faktisk fremmer forslag om å gå bort fra en offentlig finansieringsmodell – enten ved en lisensavgift, husholdningslisens eller medielisens/skatt. De aller fleste nevner ikke noe som helst om finansieringsmodellen til NRK. Dette gjelder både høringssvarene tilsendt fra bedrifter, interesseorganisasjoner og privatpersoner.

Blant de kommersielle bedriftene som nevner noe om finansieringsmodellen til NRK, stiller over halvparten seg positiv til en offentlig finansiering. Det samme gjelder for høringssvarene som ble tilsendt Kulturdepartementet fra privatpersoner. Dette indikerer altså at debatten om selve finansieringsmodellen ikke er så stor som først antatt.

Radiohuset på Marienlyst (foto: Mahlum/Wikimedia Commons)

Inntrykket støttes av NRKs profilundersøkelse (pdf) fra 2015, som viser at 73 prosent av befolkningen mener at de i ganske stor grad eller i meget stor grad får valuta for lisenspengene.

Er det da slik at vi alle er fornøyd med hvordan NRK finansieres?

Frp mot strømmen

Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste av stortingspartiene som har programfestet kommersialisering av NRK. Ib Thomsen, som sitter i familie- og kulturkomiteen for Frp, er en av dem som har gått hardest ut mot NRK-lisensen. Da jeg intervjuet Thomsen i forbindelse med min masteroppgave, uttalte han at det er ønskelig – men umulig – å kommersialisere hele NRK ved bruk av reklameinntekter: «Jeg kunne godt sett for meg at vi hadde en annen løsning, en kombinasjon av betal-TV og reklame. Men jeg ser jo at å overføre NRK til en ren reklamekanal vil være umulig».

Også TV 2, som er en sterk kommersiell konkurrent til NRK, ser at det å kommersialisere NRK ikke vil være lønnsomt. I et intervju med undertegnede, uttalte daværende kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy dette:

Vi har fra TV 2s side støttet opp om lisensfinansieringen av NRK. Vi har i mange sammenhenger påpekt at Norge er et lite land, det er egentlig et lite mediemarked, og vi tror ikke for eksempel at NRK kan finansieres delvis med reklame. Det ville vært mulig å gjennomføre det, men da ville staten samtidig redusert innholdsproduksjonen i de private mediehusene på en sånn måte at det ville fått dramatiske konsekvenser for det totale medietilbudet i Norge.

TV 2 argumenterer mot en kommersialisering av NRK, men støtter en innskrenkelse av allmennkringkastingsoppdraget, på lik linje med de fleste av de øvrige kommersielle mediebedriftene som sendte inn høringssvar til Kulturdepartementet. De kommersielle bedriftene argumenterer for at NRK opererer på et større kommersielt område som de private mediebedriftene selv kan dekke. Flere uttrykker også at NRK i hovedsak burde konsentrere seg om å produsere innhold som de kommersielle mediebedriftene ikke kan dekke, fordi det ikke er lønnsomt. Slik ville de ha sluppet å måtte konkurrere med NRK om innhold som er lønnsomt for de kommersielle mediebedriftene.

Går mot egen politikk

Det er interessant å se hvor dempet Frp har vært rundt lisenstemaet den siste tiden. Er dette fordi velgerne ikke er så kritisk til lisensen, eller fordi de ser at en kommersialisering av NRK vil være et attentat på den kommersielle norske medieindustrien?

«Vi gjør mye for mediemangfoldet i Norge med denne meldinga. Vi sikrer et sterkt NRK, som var veldig viktig for oss, samtidig så tar vi nå noen grep for å avgrense NRK noe, og gi noen signaler om hva NRK skal drive med i årene som kommer». Slik oppsummerte kulturminister Widvey stortingsmeldingen om NRK og allmennkringkasting da hun la den fram i juni.

Fremskrittspartiet går med dette mot sin egen allmennkringkastingspolitikk. Når de endelig fikk sjansen til å gjøre noe med NRK-lisensen, så blir sluttresultatet en økning i den årlige lisensen i stedet for avskaffelse. Kanskje har også Frp innsett at vi trenger en sterk offentlig allmennkringkaster?

Diskusjonen er viktigere enn noensinne

Debatten om NRK og finansieringen av vår allmennkringkaster er en viktig bit av den åpne og opplyste offentlige samtalen. Det blir sagt at mediene er i en særskilt posisjon på grunn av endringene som preger mediebildet, både med tanke på medieteknologien og bruken av mediene. Når mediene endrer seg, må også reguleringen av mediene inn i en utrednings- og endringsprosess. Det er kanskje derfor enda viktigere å diskutere hva vi ønsker at den offentlige allmennkringkasteren skal være i fremtiden.

NRK er viktig. Ikke bare fordi den er Norges største kulturinstitusjon, som sender innhold uten å bryte av med reklamepauser, men også fordi det er en medieinstitusjon som finansieres av folket, og som vi derfor også kan stille krav til. Nå som Kulturdepartementet har bestemt seg for ikke å gjøre noe med lisensen før 2017, har vi sikret oss en sterk allmennkringkaster i et par år til.

- Josh. Foto: Regine Olsen-Hansen

To aper som angriper en gorilla viser publikum hvor like vi er våre slektninger i dyreriket. De to apene står over gorillaen på samme måte som to mennesker ville stått over et offer, klare til angrep. Gorillaen ligger hjelpeløs på gulvet mellom dem med panikk i øynene. Gorillaen og apene er dekket av hår på ryggen.

På denne måten bringer Matelli frem likheten mellom oss på en bisarr måte. Skulpturene er så detaljrike at jeg blir redd for at de hvert sekund skal snu hodene sine mot meg og bestemme seg for å forlate sitt bytte til fordel for meg. Jeg vet det er absurd. Men det er denne realismen samtidskunstneren spiller på.

Matelli snur virkeligheten på hodet. Bokstavelig talt. En vase med liljer står balansert opp ned på et bord. Ikke bare snur han verden på hodet, men han gjør det på en dramatisk måte som forsterker opplevelsen av verkene.

Når en går rundt på Stenersen og beskuer Matellis skulpturer får en raskt et inntrykk av at kunstneren frastøter det enorme presset på økonomisk suksess i dagens samfunn. Dette fremheves med hans verk av en brennende hundredollarseddel. Det er en evig flamme som aldri klarer å sluke hele seddelen. Er det slik han ser verden? Et samfunn som prøver å løsrive seg fra det økonomiske presset uten helt å klare å komme seg fri, på samme måte som flammen aldri klarer å sluke hele seddelen?

Det er de små detaljene som henger verkene til Matelli sammen i en rød tråd. I naborommet, blant malerier og konstruksjoner av andre internasjonale og nasjonale kunstnere, er Matelli også tilstedeværende. En løvetann har slått hull i gulvet og springer opp langs en vegg som et tegn på vår. Lenger inne i lokalet har et annet ugress klart å presse seg gjennom Stenersens harde gulv.

- Fuck it, free yourself. Foto: Regine Olsen-Hansen

Etter å ha gått gjennom Matelli sin samling av skulpturer på Stenersen tar jeg turen innom Lysverket. I tredje etasje, blant svære klassiske malerier, finner jeg en halvnaken ung kvinne som går i søvne. Det mørke krøllete håret hennes er bustete, og to tatoveringer skjuler seg på hennes nakne kropp. Hadde jeg ikke vært klar over Matellis utstilling på Stenersen ville jeg blitt svært forskrekket over å finne en sovende lettkledd kvinne daffe rundt på Lysverket.

Utstillingen til Matelli gir oss også innsyn i hvordan han er som person. Han lar publikum komme tett innpå seg. Det er nesten som om han befinner seg i rommet med oss. På veggen henger det brev skrevet av Matelli til forskjellige mennesker. Noen ord og setninger er sensurert. På denne måten mystifiserer han seg selv som kunstner. Her lar han oss lese om hans egen nød. Et liv preget av økonomisk ustødighet og sulten det resulterer i. En annen skulptur viser hvordan han ser seg selv, bokstavelig talt.

Noen fluer vandrer over det makabre verket. Jeg begynner å lure om han ikke bare har problemer med samfunnet han eksisterer innenfor, men også med seg selv.

Matelli har klart å konstruere en utstilling sammensatt av forskjellige realistiske og absurde verker som gjenspeiler de mer problematiske sidene ved dagens samfunn og de vonde sidene ved den menneskelige natur. Det er en utstilling som spiller på realismen i urealismen og urealismen i realismen. Skulpturene nærmest tvinger publikum til å tenke over hvilket samfunn de lever i. Samtidig bringer de små detaljene frem det vakre i dagens absurde virkelighet.