I flere tiår har Bassey engasjert seg for lokalbefolkningens rettigheter i det sterkt forurensede området rundt Nigerdeltaet. Miljøproblemene er forårsaket av en massiv oljeindustri. Oljeinntekter er svært viktig for Nigerias økonomi og står for nesten halvparten av landets bruttnasjonalprodukt. For flertallet av landets befolkning har det svarte gullet derimot blitt en forbannelse – både miljømessig og politisk.

Raftoprisvinner Nnimmo Bassey har tøffe arbeidsforhold i Nigeria (foto: Foto: Siziwe Khanyile)

Kamp om ressursene

I politiske termer har dominansen av olje og gass i nigeriansk økonomi ledet til en snever inntektsbase hvor staten og eliten tar pengene selv. Forsker på demokrati og utvikling ved Universitetet i Bergen Ragnhild Louise Muriaas mener utviklingen er problematisk.

— Regjeringen lever godt på oljen. Selskaper får etablere seg og betaler skatt til regjeringen, men de pålegges ikke strenge nok krav om opprensning innad i området. Det er alvorlig at store internasjonale selskaper samt myndighetene ikke gjør mye mer for å stoppe forurensningen, sier Muriaas.

Den økonomiske veksten som følge av oljeinntektene har i liten grad kommet folk flest til gode. Kampen om ressurser fører i tillegg til intense konflikter i et allerede ustabilt politisk landskap.

Vakler langs en avgrunn

Nigeria er et lappeteppe preget av store politiske spenninger: mellom nord og sør, kristne og muslimer og ulike etniske grupper.

— People’s Democratic Party (PDP), som har styrt siden 1990-tallet, er et politisk kompromiss mellom eliten i nord og sør. Partiet binder landet sammen på tvers av geografiske, religiøse, sosiale og etniske skillelinjer. I dag er det store spenninger i partiet og hvis dette eskalerer kan det fragmentere, for eksempel i en nordlig og sørlig del. Dette er svært skremmende, sier Morten Bøås, seniorforsker ved forskningsstiftelsen Fafo.

Bøås mener Nigeria er en stormakt som står og vakler på leirføtter. Han sammenligner landet med en full mann som går langs en avgrunn.

— I det øyeblikket man tror han skal falle utenfor kanten av fjellet, så finner han balansen igjen og vakler ustødig videre.

Nigerias historie er preget av kupp og militære regimer, før man i 1999 innførte sivilt styre. Siden dette har landet vist en viss demokratisk utvikling. Bøås kaller Nigeria for et semi-demokrati: På den ene siden har landet blitt åpnere for demokratiske verdier, på den andre siden er det fremdeles sterkt preget av korrupsjon og valgfusk.

— Landet har sett en viss positiv demokratiutvikling i den forstand at det holdes regelmessige valg og ikke jukses altfor mye med resultatene. Men valgene er langt fra perfekte grunnet blant annet politisk motivert vold, sier Bøås.

Lederen for en gruppe valgobservatører fra EU beskrev presidentvalget i 2007 som et av de verste de hadde sett, med stemmejuks, vold og tyveri av stemmesedler.

Ytringsfrihet finnes — men kan være farlig å bruke

Ytringsfriheten står relativt sterkt i Nigeria og utviklingen har vært positiv de siste årene, ifølge forskerne.

— Landet har forsåvidt nesten alltid hatt sterke, frie medier, og det har vært mulig for journalister å publisere kritikk mot regjeringen, sier Muriaas.

— Vi har også sett en forbedring rent juridisk med endring av lover. Offentlig informasjon er ikke lengre hemmelighetsstemplet. Nå er det en ny lov som åpner for deling av offentlig informasjon, sier Muriaas.

Selv om mye går i riktig retning, er det langt fra ufarlig å drive kritisk journalistikk i Nigeria.

— I det siste ser man en tendens til at informasjon som ikke er fordelaktig for regjeringsrepresentanter kan føre til straff for den som ytrer det. Politiske grupper som holder til i Nigeria har forårsaket mange voldshandlinger mot journalister, sier Muriaas.

Avgjørende for hele kontinentet

Det er altså i dette komplekse politiske landskapet at Nnimmo Bassey og andre politiske aktivister jobber for å bedre lokalbefolkningens situasjon. Dette er ingen lett oppgave, mener Bøås.

— Både med tanke på at politisk vold er et faktum i Nigeria, men også fordi Bassey jobber innenfor et samfunn der nesten alt er korrupt. Det er omtrent umulig å ikke måtte forholde seg til korrupte institusjoner, sier han.

Nigeria er Afrikas mest folkerike land og en stormakt både militært, økonomisk og kulturelt.

— Det som skjer i Nigeria, hvilken vei og på hvilken måte landet klarer å løse de problemstillingene de står ovenfor politisk og økonomisk, vil være avgjørende for resten av kontinentet. Klarer man å rydde opp i oljeøkonomien slik at den kommer hele befolkningen til gode, og få demokratiet til å fungere skikkelig, kan dette få positive ringvirkninger i resten av Afrika, sier Bøås.

Raftoprisen et viktig signal

Raftoprisen kan være et viktig signal om at omverdenen følger med, mener Bøås.

— Raftoprisen er en streit internasjonal prisutdeling som faktisk kan bety noe. Den går til folk som jobber aktivt på bakken, med reelle mennesker og problemstillinger, sier han.

— Bassey har et godt rykte, han er en kraft for Nigeria. Det er viktig at sånne som ham får oppmerksomhet utenfra. Prisen kan hjelpe personer som Bassey til å få et større selvstendig handlingsrom.

Fakta om demokrati og menneskerettigheter i Nigeria

• Nigeria rangeres som “delvis fritt” i Freedom House sin årsrapport fra 2011. På organisasjonens frihetsindeks scorer landet 4,0 (1 er best, 7 er dårligst).
• Nigeria er kjent for høy korrupsjon. På Transparency International sin korrupsjonsindeks (CPI) scorer landet 2,4, noe som er svært lavt (betyr høy korrupsjon). En rapport fra Global Financial Integrity anslår at landet mistet mer enn 89,5 milliarder dollar i 1970–2008 gjennom ulovlig utførsel av penger, mer enn noe annet land i samme periode.
• Uavhengige aviser kritiserer statens politikk oftere enn før, men det er begrensninger friheten for statlige medier og en tendens til selvsensur i ikke-statlige medier.
• Journalister utsettes for vold og trusler.
• I april i år døde syv journalister som følge av bombeangrep mot flere aviskontorer.

Kilder:

Inge Amundsen: Good Governance in Nigeria – A Study in Political Economy and Donor Support, Norad Report 17/2010.
Freedom House: Freedom in the World, Nigeria, 2011.
Transparency International: Corruption Perceptions Index 2011
Global Financial Integrity: Illicit Financial Flows from Africa: Hidden Resource for Development.

Artikkelen ble først publisert i nettmagasinet Vinkel.

Nnimmo Bassey får Raftoprisen for sin «mangeårige kamp for menneskers rett til liv, helse, mat og vann i en verden preget av komplekse og truende klimaendringer og store miljøødeleggelser», heter det i begrunnelsen (pdf).

Martin Paulsen, leder for Raftostiftelsens priskomité, mener Bassey har en unik måte å vise at klimaendringene også har en menneskerettighetsside.

— Klimaet vårt endres og dette vil få dramatiske konsekvenser for kloden vår. Han viser til at klimaendringene er verst for de med minst ressurser her på jorden. Det er også fint at Bassey peker på de som har ansvar for klimaendringene, som vi i Norge, sier Paulsen.

— Bassey viser hvordan menneskerettighetene gir viktig beskyttelse mot konsekvensene av klimaendringene. Han knytter menneskerettigheter til klima ved å påpeke at klimaendringene rammer verst jordens mest sårbare mennesker, som i tillegg er de som har bidratt minst til problemet.

Nnimmo Bassey i Abuja, Nigeria, august 2012 (foto: Wale Obayanju/ERA)

Bassey er utdannet arkitekt og ble på 80-tallet styremedlem i Nigerias Civil Liberties Organization. I Nigeria har Bassey selv vært vitne til massive ødeleggelser etter oljeutslipp og gassavbrenning i Nigerdeltaet, og har kjempet i årevis for lokalbefolkningens rettigheter.

I 1990 ble han vitne til at nigerianske militære styrker angrep landsbybefolkningen i Umuechem etter et fredelig opprop mot oljeindustriens ødeleggelser.

— Kampen førte til flere titalls drepte og en nedbrent landsby. Dette ble et vendepunkt for Bassey, sier Paulsen.

Ifølge Raftostiftelsen utmerker Bassey seg på tre områder:

• Lokalt i Nigeria var Bassey grunnleggeren av ERA, som han i dag leder. Her har han gjennom en årrekke kjempet for lokalbefolkningens rettigheter i Nigerdeltaet, der olje- og gassinstallasjoner med påfølgende store utslipp ødelegger jordbruksområder, fordriver lokalbefolkning og forurenser luft og grunnvann. Bassey har vært sentral i flere rettssaker, blant annet i en større sak rettet mot skadene av gassbrenning som ble vunnet i Nigeria i 2005.
• Regionalt i Afrika har han siden 1996 ledet Oilwatch Africa, som hjelper lokalsamfunn i Nigeria, Tsjad, Kamerun, Kongo, Ghana og Uganda i kampen mot ødeleggende olje- og gassvirksomhet. Bassey peker på den uretten Afrika har måttet tåle gjennom måten den rike verden har utnyttet kontinentets fossile ressurser på. «Africa needs soil, not oil», sier han.
• På globalt nivå har han siden 2008 ledet den verdensomfattende organisasjonen Friends of the Earth International med datterorganisasjoner over hele verden. Klimarettferdighet er en av organisasjonens viktigste kampsaker.

Klimaforsker Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning ser klare sammenhenger mellom miljø– og klimautfordringene og menneskerettighetene.

— Klimaendringene truer menneskers rett til blant annet mat og rent vann, sier Furevik.

Ifølge Furevik lever omlag en milliard mennesker allerede i dag på et eksistensminimum når det gjelder mattilgang. Ekstrem tørke er et problem i noen områder, men Furevik peker også på konsekvenser som flom og ras samt malariaspredning i de områdene som blir våtere.

— Dette gjelder spesielt i tropene og subtropene, der størstedelen av verdens befolkning, og størstedelen av verdens fattige, bor. Det er de fattige landene som i dårligst grad vil klare å forebygge og tilpasse seg endringer, spesielt ved ekstremvær som vi så i Haiti, sier han.

Paradokset er velkjent: Mens det er de rike landene som har forårsaket problemene, er det de fattige som blir hardest rammet og som i liten grad kan håndtere dem. Furevik peker på mindre oppmerksomthet rundt klimaspørmålene etter skuffelsen under klimatoppmøtet i København i 2009, og mener politikerne trenger en oppvåkning.

— Vi trenger fokus på miljøarbeid og press på politikerne for å få nødvendige avtaler på plass. I lys av dette er en sånn pris viktig.

Prisutdelingen foregår søndag 4. november.

Artikkelen ble først publisert i nettmagasinet Vinkel.