Undersekretær for humanitære saker, John Holmes, forteller at hjelpen så langt har nådd frem til en million mennesker. Mange av disse har imidlertid ikke fått tilstrekkelig hjelp, og omlag 1,5 millioner står fortsatt uten noen form for assistanse.

”Nettopp derfor må vi ta et nytt steg i hjelpearbeidet”, uttalte Homes.

Vårt Land skriver imidlertid at juntaen likevel viser sitt sanne ansikt. Samtidig som det åpnes for hjelp til de syklonrammede, er frihetskjempe Aung San Suu Kyis husarrest forlenget med ett år. FNs generalsekretær kritiseres nå for å ikke ta opp Suu Kyis situasjon når han snakker med Burmas øverste myndigheter. Til nå har FN og andre land forsvart sin unnvikelse av dette temaet med at det kan ødelegge for nødhjelp til syklon-ofrene.

Det arbeides for tiden på alle plan for å gi de rammede innbyggerne den hjelpen de trenger. World Food Programme har allerede levert mat til rundt 460.000 mennesker; Verdens Helseorganisasjon fokuserer på sanitære forhold, malaria-vaksiner og kontroll av mulige sykdommer og epidemier. UNICEF er på sin side i ferd med å avslutte behovsevalueringen for burmesiske barn med henhold til alt fra helse til utdanning.

Til tross for tragedien er Burmas demokratiforkjempere ikke villige til å gi opp sin kamp for et fritt Burma og frigjøringen av Aung San Suu Kyi. Nylig demonstrerte flere medlemmer fra National League of Democracy utenfor hjemmet til Aung San Suu Kyi. Demonstrasjonen skulle markere partiets valgseier for 18 år siden og den påfølgende husarrestasjonen av fredsprisvinneren. Politiet har ifølge Dagbladet så langt arrestert et tjuetalls demonstrerende partifeller av Suu Kyi.

Med unntak av Indonesias utenriksminister har representanter fra forskjellige lands regjeringer som har besøkt Burma den siste tiden ikke våget å ta opp temaet Aung San Suu Kyi. Det var tilfellet også ved statssekretær Raymond Johansens besøk forrige uke.

Den Norske Burmakomité skriver i dag at Aung San Suu Kyis husarrest er forlenget med seks måneder. Ifølge International Herald Tribune er det en anonym kilde i den burmesiske rejeringen som har offentliggjort avgjørelsen.

Omlag 2,5 millioner mennesker er rammet av syklonen. Minst 100,000 skal være omkommet. Internasjonale hjelpeorganisasjoner mener faren for utbrudd av sykdommer er overhengengende og at de humanitære behovene er prekære. Til nå har burmesiske myndigheter vært svært tilbakeholdne med å slippe til internasjonale hjelpeorganisasjoner for å hjelpe befolkningen. Norge har på sin side bevilget 10 millioner kroner til den syklonrammede befolkningen og Johansen uttaler at det kan bli aktuelt å øke beløpet til 50 millioner.
 
— Vi trenger en visshet om at vi ser at hjelpen kommer frem. Vi vil ikke bidra til at hjelpen hoper seg og ikke kommer ut til dem som er rammet, sier Johansen.
 
Norge er invitert til Burma i forkant av giverlandsmøtet som finner sted i Burmas største by Rangoon søndag, men det er uklart om Norge vil delta på dette møtet. Statssekretæren er lovet en helikoptertur over katastrofeområdene fredag og skal få en redegjørelse av Burmas utenriksminister om situasjonen etter syklonen som rammet landet for snart tre uker siden.

Drøye to uker er gått siden syklonen Nargis rammet store deler av Burma. Ifølge tall fra FN er antall døde på mellom 68,000 og 128,000 mennesker. Nå kan i tillegg 2,5 millioner burmesere stå overfor sult og epidemier som følge av katastrofen. Militærjuntaen vil imidlertid ikke ha verdenssamfunnets hjelp. Det mener de det ikke er behov for, skriver Al Jazeera på sine nettsider.
Militærregimet hevder de yter sitt folk nødvendig hjelp. Mye tyder imidlertid på at det er det  motsatte som er tilfelle. Hundrevis av husløse er blitt kastet ut av sportshaller hvor de har søkt tilflukt. Militæret tilbyr ikke engang disse menneskene alternativt bosted. ”Vi vet militæret kommer og kaster oss ut, men vi flytter oss ikke frivillig. Vi har egentlig ikke annet valg enn å bli,” fortviler Thain So.
 
John Holms, FNs sjef for humanitære saker håper å snart få komme til Burma og snakke med myndighetene. I så tilfelle vil han på det sterkeste oppfordre regimet  til å åpne for omfattende internasjonal hjelp. Det er nettopp dialog med militærjuntaen Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre nå åpner. Han uttaler til Aftenposten  i dag at han har mistet troen på Norges politikk overfor Burma. Støre sikter til regjeringens sanksjoner mot landets myndigheter, som han hevder ikke har gitt nevneverdige resultater.
 
«Når det gjelder Burma, mener jeg at man med jevne mellomrom bør evaluere effektene av sanksjonene, og de er i beste fall diskuterbare», fastslår utenriksministeren.
 
En ny politikk på dette området vil likevel ikke gi de syklon-rammede livsnødvendig nødhjelp i denne omgang. Folket må først ut av overhengende livsfare. Internasjonal nødhjelp må  komme til. Så kan verden begynne å diskutere politikk.

En annen student ved universitetet, Rabab Amidane, har dokumentert overgrepene. I ettertid har hun mottatt dødstrusler på telefon. Amidane har også tidligere fått gjennomgå for sin kamp for Vest-Sahara og hennes uttalelser overfor marokkanske myndigheter. Hun besøkte Norge ved to anledninger i 2007. Etter hennes besøk i november raidet marokkanske politi hjemmet til hennes familie og fengslet og torturerte blant annet hennes 14-år gamle søster. Saken ble blant annet dekket av VG Nett.

”Det foregår samtaler mellom FN og burmesiske myndigheter for å enes om hvilke tiltak FN kan bistå med, og på hvilken måte denne hjelpen på best mulig måte kan komme befolkningen til gode,” heter det i en uttalelse fra FNs avdeling for humanitære spørsmål.

Militærregimet i Burma har informert FN om at antall døde så langt er på mer enn 10 000 mennesker. Tallet forventes å stige ytterligere. Ifølge Aftenposten er omlag 30 000 mennesker savnet. Naturkatastrofen rammer bare dager før den planlagte folkeavstemningen om landets nye grunnlov. FNs sikkerhetsråd gjentok i forrige uke sin oppfordring til militærregimet i Burma om at avstemningen må foregå i ordnede og demokratiske former.

Se for øvrig Vestlandsrevyen på NRK i dag kl. 18.40. Lederen for Raftostiftelsens Priskomité, Arne Liljedahl Lynngård, vil der kommentere dagens situasjon i Burma.

OPPDATERT: Se NRKs reportasje og intervju med Lynngård. (NRKs nett-tv fungerer best med Internet Explorer).

“Kinas omfattende undertrykking av religiøs og økonomisk frihet, politisk misnøye og ikke minst deres aggressive migrasjonspolitikk har ført våre folk, tibetanere og uigurer, nærmere hverandre,” skriver Rebiya Kadeer i den samme kronikken. 
 
Hun er sterkt kritisk til Kinas planer om å føre den olympiske fakkel gjennom urolige områder som Tibet og Øst-Turkestan, av Kina kalt Xinjiang-provinsen. Ifølge Kadeer er dette intet annet enn et desperat forsøk på å virke forsonende utad, og med det skjule brutaliteten som er virkeligheten i disse områdene.
 
“Kina vil ikke kunne nyte internasjonal anseelse før de inngår i dialog med de undertrykte partene,” fortsetter hun.
 
Rebiya Kadeer måtte for fire år siden flykte fra Øst-Turkestan. Siden den gang har hun fortsatt sin kamp for uigurenes rettigheter i eksil i USA. I hjemlandet har myndighetene latt Kadeers egen familie lide for hennes kamp. Amnesty International rapporterte om en av disse fengslingene i april i fjor. To av sønnene soner for tiden en lengre fengselsstraff. 11. april kommer Kadeer til Bergen for å delta på et seminar om menneskerettigheter i Kina.