De gule vestene fremsto som en lederløs bevegelse, i stor grad organisert via grupper på Facebook. Men er en velfungerende offentlighet forenlig med en dominerende rolle for sosiale medier? I forbindelse med at Cass Sunstein ble tildelt Holbergprisen, presenterte Dag Elgesem denne tenkerens resonnementer og advarsler rundt ekkokamre og polarisering.

Man hører ofte at USA er sterkt polarisert, men hva med Norge? En ny studie av Erik Knudsen som han omtalte på Medborgerpanelets blogg viste at situasjonen her kanskje ikke er så ulik den amerikanske: “Affektiv polarisering kan bære bud om manglende saklighet i debatter og negative karakteristikker av hverandre. Dette åpner ikke for økt forståelse og mindre konflikt. Tvert imot.”

Tilstanden i offentligheten har vi forsøkt å belyse gjennom flere artikler: Anine Kierulf etterlyste i et intervju at skolen lærer elevene å håndtere saklig uenighet. Jostein Gripsrud belyste i et essay hvordan dagens diskusjoner om offentligheten kan tjene på et historisk perspektiv – noe boken Allmenningen og prosjektbloggen Offentlighetens historie var bidrag til. En ny studie pekte på hvordan Instagram kan fungere som en ny arena for meningsdannelse. Og vi presenterte flere bidrag fra et forskningsprosjekt om offentlighet og migrasjon.

De tradisjonelle mediene er fortsatt offentlighetens viktigste institusjoner, men hvordan står det til med borgernes tillit? En stor undersøkelse viste at nordmenn fortsatt har høy tillit til mediene, men det er klare forskjeller mellom folk på høyre- og venstresiden. Et originalt perspektiv på tillit og medier ble presentert av tre medieforskere fra Universitetet i Bergen: Hva forbinder folk selv med tillit? Et av resultatene var en oversett ideologisk dimensjon.

Spredningen av feilaktig informasjon eller “falske nyheter” er i noen tilfeller bevisste forsøk på å bryte ned tilliten til mediene og skade offentligheten. Åsa Wikforss har skrevet bok om temaet og utdypet sine synspunkter i intervju med Vox Publica.

I 2018 startet vi to nye faste innslag: En ukentlig oversikt over norske og internasjonale medienyheter sammenstilt av informasjonstjenesten medienorge, og en ny blogg kalt Teknologibloggen som presenterer forskning på teknologi, medier og offentlighet.

De fem mest leste artiklene i 2018

• Simon Fontvieille: «Det er slutt for den vestlige middelklassen»
• Dag Elgesem: Cass Sunstein: Slik skader sosiale medier demokratiet
• Hanne Vindenes Valkner: Barnas privatliv selges til høystbydende
• Erik Knudsen, Magnus Hoem Iversen og Silje Nygaard: Dette betyr «tillit til mediene» for folk
• Erik Knudsen: Polariseringen er personlig: Vi misliker velgerne til partier vi er uenig med

Takk til alle som har abonnert på vårt nyhetsbrev og bidratt til å spre og diskutere artiklene våre på Twitter og Facebook i 2018.

Valgomatene er blitt et viktig tilbud for nettmediene, og de bruker en god del ressurser på å utforme dem. Vi ba tre redaksjoner – NRK, VG og Aftenposten – om å fortelle om de redaksjonelle valgene som lå bak. Sveinung Arnesen kommenterte valgomatenes begrensninger fra et statsvitenskapelig perspektiv.

Falske nyheter – “fake news” – ble et begrep i forbindelse med den amerikanske valgkampen. Vi begynte dekningen vår med en begrepsoppklaring, som også ble vår mest leste artikkel i 2017. Vi forsøkte så å nærme oss temaet sannhet og kvalitet i en offentlighet sterkt påvirket av sosiale medier. Analysen av Condorcets juryteorem og sannhet på nettet burde få enhver Facebook-bruker til å tenke seg om. Videre så vi spesielt på hvordan folk i stigende grad får sine nyheter fra sosiale medier, og på de såkalte nyhetsunnvikernes mediediett.

Offentlighetens tilstand i bredere forstand ble tatt opp fra flere vinkler: En talekonkurranse skal gjøre ungdom bedre i stand til å delta i samfunnsdebatten. Vi presenterte en studie av hatefulle ytringer og konsekvenser for offentligheten. Og vi drøftet utviklingen i folks tilfredshet med det norske demokratiet.

Vi ønsker alltid å ta opp noen av de viktigste internasjonale strømningene innen demokrati og ytringsfrihet i Vox Publica. I 2017 satset vi spesielt på den franske presidentvalgkampen. I et av Europas største land skjedde det store omveltninger i partisystemet. En kandidat fra en nyopprettet liberal politisk bevegelse sto mot en høyrepopulistisk kandidat i det som ble kalt et skjebnevalg for Europa. Vi gikk i en serie artikler inn i de ulike partienes og kandidatenes programmer på en grundig måte, og supplerte dermed de bredere norske medienes Frankrike-dekning.

I 2017 startet vi en ny blogg fra prosjektet “Forum for vitenskap og demokrati” ved Universitetet i Bergen. Forumets arrangementer blir her dokumentert i en serie podkaster.

De fem mest leste artiklene i 2017

Kristine Holmelid: “Fake news” – hva er problemet?
Ingrid Aarseth Johannessen: Det ordentlige jeg og det morsomme jeg: Unge jenter på Instagram
Solveig Ruud: Valgomat – et vanskelig puslespill
Øyvind Engan, Oda Leraan Skjetne og Tom Byermoen: Derfor lagde vi en superenkel valgomat i VG
Jens E. Kjeldsen: Hva ser du?

Takk til alle som har abonnert på vårt nyhetsbrev og bidratt til å spre og diskutere artiklene våre på Twitter og Facebook i 2017.

Hvor går grensene for ytringsfriheten? Hvordan kan de økte tekniske mulighetene folk har fått til å ytre seg forenes med en mest mulig fri debatt, med minst mulig etiske overtramp, e‑galle og hets? Dette er stadig spørsmål det demokratiske samfunnet strir med, over 20 år etter internettets gjennombrudd.

Hva bør politikere gjøre og ikke gjøre? Risikerer de å innskrenke ytringsrommet? Vår nest mest leste sak var en kritisk analyse av Høyre-Frp-regjeringens initiativ mot hatefulle ytringer.

Blant de øvrige temaene vi har tatt opp i en viss bredde i 2016: Frankrikes svar på islamistisk terror var gjenstand for flere grundige artikler – om unntakstilstand, statsborgerskap, burkiniforbud. Aspekter ved terrorisme og medier var også tema i en analyse av IS-magasinet Dabiq og en drøfting av virkningen av omfattende terrordekning. Og selvsagt har også vi grublet over fenomenet Donald Trump.

Medienes krise og omstilling pågår fortsatt for fullt og var viktig også i vår dekning i 2016. Omstillingen byr ikke bare på negative nyheter. Helt på tampen av året beskrev vi en av årets mer vellykkede medienyskapinger — NRKs serie Skam.

De fem mest leste artiklene i 2016

Kristian Meisingset: «Jeg tåler ikke dritt fra noen». Intervju med Nancy Herz.
Kristian Meisingset: Rett til ikke å bli krenket?
Kristian A. Bjørkelo: Fascismens nye drakt
Magni Olaug Fuglerud: Hatet mot rosabloggerne
Erik Bolstad: Tekst-TV – massemediet som alle gløymde

Takk til alle som har abonnert på vårt nyhetsbrev og bidratt til å spre og diskutere artiklene våre på Twitter og Facebook i 2016.

Men det er en forskjell. Løsningen Vox Publicas deleknapper er basert på, utviklet av det tyske teknologimagasinet c’t, ivaretar nemlig personvernet ditt på en måte vanlige deleknapper ikke gjør.

Lekker data

Når du besøker en nettside med en av de vanligst brukte deleknappene, overføres informasjon om din IP-adresse og nettatferd til Facebook, Twitter og andre sosiale medietjenester, og det også uten at du benytter deg av deleknappen. Overvåkingen av nettbruken foregår i bakgrunnen. “Bak” deleknappene er kode som stammer direkte fra Facebook & co. Du behøver heller ikke være logget inn på en tjeneste, si Facebook, for at dette skal skje. Ja, du behøver ikke være bruker av tjenesten i det hele tatt. Facebook lagrer dataene uansett, og bruker dem til f.eks. å tilby annonser som er tilpasset dine interesser (så godt de klarer – dette lykkes som kjent ikke bestandig).

Er du innlogget på Facebook i samme nettleser, er du enda mer gjennomsiktig. Da avstemmes også dataene med det Facebook ellers vet om deg via kontoen din hos dem.

En viktig grunn til at nettsider benytter seg av disse knappene, er at de kan vise informasjon om antall ganger artikkelen har blitt delt. Dette lar seg ikke gjøre uten at knappene kobler seg opp mot deletjenestenes systemer. Dersom nettstedet kun bruker vanlige html-lenker i deleknappene vil ikke noe data lekkes til deletjenestene før en knapp trykkes på, men knappene vil heller ikke vise antall delinger. Dette er en løsning Datatilsynet bruker på sine nettsider.

“Shariff” bedrer personvernet

En tysk domstol avgjorde tidligere i år at bruk av Facebooks “liker”-knapp på nettsteder utgjør et brudd på personvernbestemmelsene. Hvis den skulle vært tillatt, måtte brukeren eksplisitt godkjenne dataoverføringen på hver nettside før den finner sted. En portal for tyske nettbutikker anbefaler sine medlemmer at man enten dropper “liker”-knappen helt, eller bruker “Shariff”, alternativet fra c’t som du ser i aksjon på denne siden.

“Shariff” fungerer i korthet slik: Selve knappene er i utgangspunktet vanlige html-lenker. Når du går inn på en Vox Publica-artikkel, overføres ingen data til Facebook & co. Det Shariff gjør i tillegg til dette er å la nettstedet selv kontakte systemene til deletjenestene for å vise antall delinger. Dermed vil det ikke være noe kode som kjører i brukernes nettlesere som kontakter deletjenestene før en bruker faktisk trykker på en av deleknappene.

Shariff har fått stor utbredelse i Tyskland, der tusener av nettsteder har tatt det i bruk.

Koden er gjort tilgjengelig på Github med en fri lisens.

Vi har tatt en snarvei og integrert Shariff ved hjelp av en programutvidelse for WordPress.

Men trengs knappene i det hele tatt?

Åtte av ti nordmenn synes det er ubehagelig at nettaktører samler data om oss på nettet for at vi skal bli servert tilpasset reklame, ifølge en undersøkelse Datatilsynet og Teknologirådet presenterte tidligere i år.

Altså skulle vi tro at tiltak som Shariff hilses velkommen av mange.

En annen løsning er naturligvis å kutte ut knappene helt. Ida Jackson i konsulentselskapet Netlife mener for eksempel at vi ikke trenger dem. Det er andre måter å dele innhold på enn via knappene, og hvor mange nettsted-eiere har egentlig undersøkt hvor ofte brukerne faktisk benytter seg av deleknappene?

Selv om ikke alle nettsteder kvitter seg med lekkende deleknapper, finnes det fortsatt muligheter for forbrukere å beskytte seg. Leverandørene av internettreklame har gått sammen om å lage siden www.youronlinechoices.com. Den gir deg en oversikt over hvilke cookies som er installert i nettleseren din som samler inn data for reklametilbyderne. Her kan du selv bestemme hvilken informasjon du vil dele.

Mange aktører samler data om oss på mange ulike måter. Både brukere og nettsted-eiere må bli mer bevisst om hvordan det skjer, med hvilket formål og til hvilken nytte. Deleknappene er i hvert fall et sted å starte bevisstgjøringsprosessen.

På listen kom også en grundig analyse av et annet omstridt spørsmål. Medieforsker Helle Sjøvaag tok for seg debatten om hvor lik lisensfinansierte nrk.no er de kommersielle nettavisene. NRKs digitale rolle (bl.a. med kommentarer av Meisingset og Sørgard) har vært en av våre temasatsinger i år.

En av illustrasjonene Håvard Legreid laget til Facebook-serien.

Noen av de øvrige temaene vi har tatt opp i en viss bredde i 2015: Ti år siden Jyllands-Postens Muhammed-karikaturer (utspill fra Shirin Ebadi og replikker fra Vebjørn Selbekk og Anine Kierulf), podkast-serien “Mediesamfunn” om politisk kommunikasjon, formidling av data fra Medborgerpanelet, og en serie artikler om offentlighetens historie.

De fem mest leste artiklene i 2015

• Pål Nedregotten: Forsiden er ikke død, leve forsiden
• Pål Nedregotten: Facebook: En brannsprøyte med trafikk. Eller hvordan det nå var.
• Sveinung Arnesen/Medborgerpanelet: Ligger Miljøpartiet de grønne i sentrum eller til venstre?
• Helle Sjøvaag: Ligner NRK på de andre nettavisene?
• Pål Nedregotten: Mediene og Facebook: “It’s complicated”

Takk til alle som har abonnert på vårt nyhetsbrev og bidratt til å spre og diskutere artiklene våre på Twitter og Facebook i 2015.

Vi har nå over 1000 temasider. Et godt sted å starte er temaportalen, hvor vi har valgt ut noen av de viktigste.

Temasidekonseptet utvikles videre, og nå har vi føyd til tre nye og viktige eksterne kilder.

• NRKs radioarkiv: Over 40000 klipp fra NRKs store radioarkiv er nå åpent tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsted. Les egen sak om denne kilden.
• Bibsys: Treff fra katalogene til alle norske universitets- og høyskolebiblioteker.
• Bokhylla.no: Direkte tilgang (for norske IP-adresser) til digitaliserte bøker i fulltekst via Nasjonalbibliotekets prosjekt Bokhylla.no.

Kildene vi bruker må ha et åpent programmeringsgrensesnitt (API), siden koblingen med temasidene (som er vanlige tag-sider i WordPress) skjer automatisk. Vi ønsker mest mulig relevante treff, men dette er naturligvis avhengig av hvordan de eksterne kildene er strukturert.

Eksempler på sider med mange interessante treff fra ulike kilder: Stortinget, valgkamp, kildevern.

Vi tar gjerne imot tips og innspill om hvordan vi kan utvikle temasidene videre.

Dermed var enda en bit i presentasjonen av den digitale publikasjonen lagt på plass. Det er et temmelig stort puslespill etter hvert, men det gir også mer mening enn noen gang tidligere å tilstrebe perfeksjon i digital publiseringsvirksomhet. I webbens barn- og ungdom var for eksempel valget av skrifttyper (fonter) stort sett gitt på forhånd – man var henvist til et lite sett standardfonter som alle nettlesere støttet. Det var i det hele tatt begrensede muligheter for å lage et gjennomarbeidet designuttrykk.

Spesielt utviklingen av responsiv webdesign – nå standard på alle nye nettsteder – har skapt helt nye betingelser. De siste årene har vi opplevd en blomstring av webdesign, antakelig overskygget av all oppmerksomheten som er blitt utviklingen av apper for mobil og nettbrett til del. Sannheten er at gode, gamle world wide web er penere og mer brukervennlig enn noen gang. Det går an å få til vakre og funksjonelle detaljer, og det er ikke lenger noen grunn til at digitale publikasjoner ikke skal kunne måle seg med trykte.

Vox Publicas nye favicon.

Et av mine favoritteksempler er orddeling (ved linjeskift). Her kan en daglig finne stygge feil i papiraviser. I Vox Publica har siden siste redesign for to år siden brukt programutvidelsen wp-Typography for WordPress. Denne gjør utrolig nok nesten aldri feil i delingen av ord. Funksjonen blir spesielt viktig i en responsiv design der spaltebredden vil avhenge av brukerens skjerm. Med wp-Typography ser skriftbildet alltid (vel, nesten) jevnt og pent ut.

Dagens versjon av Vox Publica er altså allerede to år gammel. Siden lanseringen har vi jobbet med diverse justeringer og forbedringer. Eksempelvis fungerer bilder bedre enn i starten (skaleres riktig for ulike skjermer) og vi har funnet gode løsninger for interaktiv grafikk.

Men to år er fortsatt lang tid for en digital publikasjon, og vi vurderer nå designforbedringer, blant annet en oppfriskning av forsiden.

I mellomtiden nyter vi synet av det nye faviconet.

Blant øvrige temaer vi har tatt opp i en viss bredde i 2014: Strukturendringene i mediene (store skifter i publikums bruksmønstre, medienes forsøk på å svare), utfordringer for demokratiet i Europa (Majdan i Ukraina, nedkjøling i Ungarn, folkeavstemningen i Skottland), situasjonen for medier og sivilsamfunn i Russland, 1814-jubileet.

De fem mest leste artik­lene i 2014

• Jakten på sikker kommunikasjon, av Ole-Harald Nafstad.
• «Kjærligheten er et sted å feste blikket, og Grunnloven er et sted å stå», av Trygve Svensson.
• Dommen over Datalagringsdirektivet, av Halvard Haukeland Fredriksen.
• Schibsted-avisene: Mer nærsynte, men ingen ensretting, av Helle Sjøvaag.
• Er det håp for personvernet i IT-alderen?, av Eirik Newth.

I en nettpublikasjon er alt som ligger i arkivet i prinsippet akkurat like tilgjengelig som de dagsaktuelle artiklene. I likhet med alle andre har vi gjort lite ut av mulighetene dette skaper. Til nå. For her kommer Vox Publicas nye levende temasider, der relevant materiale fra eksterne data- og innholdskilder knyttes automatisk til våre egne artikler.

Vi har nå over 800 slike temasider — om personer, institusjoner, land, begreper med mer. Et lite utvalg gode eksempler: ytringsfrihet, Camilla Collett, Kina.

Temasiden om Kina.

Kildene vi bruker i dag er: Digitalt Museum/Norvegiana, Store norske leksikon, Wikipedia, Virksomme ord. Vi ser for oss å utvide med flere kilder etter hvert.

Et API må til

Teknisk fungerer løsningen slik: Innholdet blir hentet via programmeringsgrensesnittet (søke-API) til de respektive tilbyderne. Navnet på temaet for hver side blir brukt som søkestreng, og API-ene returnerer resultatene i XML- eller JSON-format. De relevante delene av søkeresultatet blir hentet ut og formatert. I de tilfellene hvor et API ikke returnerer noen relevante resultater, vises ikke noe fra denne kilden.

Vi er altså avhengig av at innholdskildene tilbyr et API (for å bedre tilgangen til Virksomme ord, en database over politiske taler i Norge, har vi nylig selv dokumentert basens API).

Selve temaene er ganske enkelt “tags” eller stikkord som vi tilordner hver artikkel. Her har vi for øvrig en jobb å gjøre med å “tagge” eldre artikler i arkivet. Publiseringsverktøyet WordPress innførte støtte for stikkord først noen år etter vår lansering i 2006.

“Pakke inn fisk”-myten for fall

Temasidene er vår variant av det som til vår store glede er i ferd med å bli en nettjournalistisk trend — forklarende journalistikk.

Både journalister og publikum er vant til å tenke at gårsdagens nyheter i beste fall er egnet til å pakke inn fisk i. 20 år etter nettjournalistikkens fødsel er det på høy tid å kvitte seg med denne forestillingen.

Antakelig har mediefolk alltid overvurdert attraktiviteten av nyhetspoenget og undervurdert nytten publikum har av fakta- og kontekstinformasjon. Spørsmålet “Hva dreier saken seg om?” har hatt små sjanser mot “Hva er aller siste nytt i saken?”. De forklarende setningene som likevel ofte er nødvendige for at mange lesere får mening ut av nyheten, har gjerne blitt plassert et godt stykke ned i teksten eller til nød i stikkordspregede faktabokser.

Noen redaksjoner har jobbet seriøst med strukturerte fakta og kontekst en stund. I Tyskland kobler Spiegel egne artikler med bl.a. leksikondata. New York Times prøvde seg med oppsummerende artikler skrevet spesielt for temasidene. Guardian har både laget temasider og åpnet sitt eget arkiv for eksterne utviklere via et åpent API.

Forklarende journalistikk på moten

I USA har flere mye omtalte nyetableringer i det siste sørget for mer dynamikk rundt den forklarende journalistikken (og sågar påstander om en “wonk”-boble). Journalisten Ezra Klein forlot Washington Post for å starte Vox, et nettsted som tilbyr vel så mye forklaring som nyhet. Redaksjonen produserer til og med egne kortfattede faktapakker i form av “kortstokker” om utvalgte temaer (les og lær om El Niño eller Obamacare).

Også FiveThirtyEight, startet av Nate Silver, legger stor vekt på fakta, kontekst og analyse. Silver ble berømt for å ha spådd resultatet av presidentvalget i alle USAs delstater i 2012. New York Times har kontret med sin egen variant Upshot.

En måte å se utviklingen på er å skille mellom “flow” og “stock”, mener Adam Tinworth. Flow er de løpende nyhetssakene, stock er informasjon med lengre holdbarhet. I formater som papiravisen og radio og TV har vektleggingen av ferskvareinformasjon framfor informasjon med holdbarhet gitt god mening. På nettet er det ingen grunn til ikke å omprioritere.

Hvem satser i Norge?

Fra norske mediekolleger har jeg hørt at utvikling av fakta- og kontekstformater har blitt nedprioritert fordi man ikke er overbevist om at de vil tilføre kommersiell verdi. Dessuten er det alltid konkurranse om de interne ressursene.

Vi håper at Vox Publicas temasider kan være et lite bidrag til norsk ideutvikling. Med små ressurser kan vi ikke gjøre som Vox og FiveThirtyEight og sette en redaksjon i sving med “håndlaget” forklarende journalistikk. Derfor har vi satset på automatiserte løsninger via kilder med API — med tro på at også det å sluse leserne mot gode informasjonskilder tilfører dem nyttig informasjon og perspektiver.

Teamet som har utviklet temasidene er: Håvard Legreid (design), Håvar Skaugen (programmering), Olav A. Øvrebø (prosjektledelse).

Dokumentasjon

I tillegg til Wikipedia, SNL og Digitalt Museum henter vi også inn innhold fra Virksomme Ord, databasen over norske politiske taler. Virksomme ord har også et API, men dokumentasjonen for dette har ikke vært offentlig tilgjengelig. Via vår utgiver, Institutt for informasjons- og medievitenskap, har vi likevel fått tilgang til dokumentasjonen. Etter å ha fått testet ut API-et på våre sider, har jeg samlet sammen og renskrevet denne dokumentasjonen og publisert resultatet: Virksomme ord API — Dokumentasjon.

Nye muligheter

Vi har ved hjelp av API-et fått laget temasider som automatisk viser relevante taler, men dette er bare en av mange muligheter. Vil du for eksempel lage en ordsky for taler fra de forskjellige partiene? Finn liste over partiene her retorikk.mellomlag.ListePartier, finn alle personene for hvert parti ved hjelp av retorikk.mellomlag.PartiInfo?id=9 og finn alle talene ved å søke på taler per person: retorikk.mellomlag.Asok?taler=siv%20jensen. Innholdet i talene nås via retorikk.mellomlag.TaleInfo?id=2721. Alt dette lar seg enkelt implementere i et dataprogram.

Dette var bare et eksempel på hva et API kan la deg gjøre, og nå som dokumentasjonen er offentlig kan vi håpe på at flere benytter seg av det på overraskende og innovative måter.