Snapchat og Youtube på topp blant norsk ungdom

Snapchat og Youtube er mediene med høyest daglig dekning blant norske barn og ungdommer. Det viser Kantar Medias rapporter Mediebarn og Medieungdom. Lineær TV fortsetter å falle, og seertiden ligger nå på 40 minutter daglig. Strømming fortsetter å øke, og 99 prosent av barna er innom minst én strømmekanal per uke.

LES MER HOS MEDIER24 (06/06/2019)

Politirazzia hos australske medier

Australsk politi har foretatt en politirazzia mot landets allmennkringkaster, ABC. Politiet gjennomsøker e‑poster og dokumenter i jakten på kilder i forbindelse med ABCs omtale av australske spesialstyrkers drap på uskyldige i Afghanistan. Politiet har også ransaket hjemmet til en journalist i News Corp som har skrevet om hemmeligstemplede planer for utvidet overvåking av vanlige australiere. Presseorganisasjonene protesterer mot det de regner som trusler for å begrense pressefriheten. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MYE MER HOS GUARDIAN (05/06/2019)

Vil justere mediemeldingen

Mediemeldingen har vært til behandling i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Flertallet i komiteen vil ha justeringer av flere punkter i meldingen. Blant disse er: mediepolitikken må diskuteres oftere enn hvert fjerde år; opprettelsen av mediestøtterådet får flertall, men det bør vurderes hvilken myndighet rådet skal ha og det ønskes en verktøykasse av krisetiltak for mediene. I tillegg anbefaler komiteen at kriteriene for momsfritak for tidsskrifter på nett må mykes opp og at lokalradioene får mere tid på FM. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER KOMITÉINNSTILLINGEN HER (04/06/2019)

TV 2 selger produksjonsselskapet Screen Media

TV 2‑selskapet Screen Media selges til det internasjonale produksjonsselskapet Banijay, som er eier av bl. a. Mastiff og Nordisk Film TV. Det er kun morselskapet Screen Media som selges. TV 2 beholder datterselskapene Screen Story og Aventia.

LES MER HOS KAMPANJE (04/06/2019)

Tono med millionkrav til RiksTV

Etter en lang runde i rettsvesenet fikk Tono medhold i at RiksTV må betale for musikkrettigheter som brukes i utenlandske TV-kanaler som formidles av RiksTV. TV-distributøren RiksTV hevdet at selskapet bare er en teknisk videresender for TV-kanalene, men Høyesterett slo fast at selskapet driver kommersiell virksomhet, og må betale for utnyttelse av rettigheter. Etter seieren i Høyesterett går nå Tono til retten for å kreve inn 105 millioner fra RiksTV, siden RiksTV er uenig i kravet. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+) (04/06/2019)

Apple skroter Itunes og lanserer nytt operativsystem

Etter 18 år i drift, skal Apples Itunes-tjeneste skrotes. Den erstattes nå av tre nye apper: Apple Music, Apple Podcast og Apple TV. Selskapet skal også lansere et nytt operativsystem for Iphone, Ipad og Mac. Systemet blir tilgjengelig fra høsten av, og heter Catalina. De kommende endringene ble offentliggjort under selskapets årlige lanseringskonferanse på mandag. 

LES MER HOS AFTENPOSTEN (04/06/2019)

Dropper norsk radiosjef i Bauer Media

Etter seks år i Bauer Media Norge slutter Lasse Kokvik i jobben som administrerende direktør og sjefredaktør. Jim Receveur, som har en tilsvarende stilling i Danmark, blir ansvarlig sjef også for Norge. Dermed dropper selskapet å ha en egen norsk toppsjef. Bauer Media, som eier bl. a. Radio 1 og Radio Norge, har i lang tid slitt med det usikre reklamemarkedet, og har måtte si opp en rekke ansatte.

LES MER HOS KAMPANJE (04/06/2019)

Forfatter i kamp mot pocket-royalty

Ifølge dagens billigbokavtale får forfattere 10 prosent royalty på pocketbøker, mens hardbackbøker gir det dobbelte. Det synes forfatter Tore Renberg er urettferdig. Han nekter derfor Cappelen Damm å gi ut hans neste roman som pocket. Tom Egeland er en av de som kjempet mot billigbokavtalen i 2008, og støtter Renberg i hans kamp. Også Anne B. Ragde støtter Renberg, og sier samtidig at Forfatterforeningen bør være flinkere til å sette hardt mot hardt i møte med Forleggerforeningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (03/06/2019)

80 prosent inntekter fra abonnement

2018-regnskapene for Schibsteds mediehus viser at 80 prosent av Aftenpostens inntekter nå kommer fra abonnement. I 2007 var andelen på 30 prosent. Norske aviser har måttet satse intensivt på brukerinntekter etter at giganter som Google og Facebook kom inn i annonsemarkedet. Totalt har Schibsteds mediehus mistet 18 prosent av inntektene siden 2017. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (03/06/2019)

MBL og LLAs forslag til avisløsning får støtte

De to bransjeorganisasjonene Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for Lokalaviser har lagt fram sitt eget forslag om avislevering i distriktene for Transport- og samferdselskomiteen. Bakgrunnen er kuttet i postlevering som vil redusere leveringen av en rekke aviser. Regjeringen har foreslått tiltak som skal sikre avislevering tre dager i uka, noe MBL og LLA mener rammer dagsavisene for hardt. De har i stedet utarbeidet et forslag som vil gi aviser i postkassa flere dager i uken, med samme kostnader. Nå får forslaget støtte av regjeringspartiene i stortingskomiteen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (31/05/2019)

Schibsted vil sette ut kundesenter

Schibsted vil avvikle kundesenteret sitt på Fagernes, noe som kan bety at 100 ansatte mister jobben. Schibsted vil i stedet opprette en liten kundesenteravdeling ved hovedkontoret i Oslo, og leie inn tjenester til hoveddelen av kundesenteret fra et eksternt selskap.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS NRK (31/05/2019)

Mastiff overtar God morgen Norge

TV 2 setter bort produksjonen av God morgen Norge, og har inngått en femårig avtale med produksjonsselskapet Mastiff. 31 ansatte blir med på flyttelasset. Ifølge nyhetsredaktør Karianne Solbrække har det vært naturlig å diskutere flytting av programmer som ikke faller inn under kjernevirksomheten nyheter og sport. 

LES MER HOS KAMPANJE (31/05/2019)

Nyvinning fra ABC

Best of Enemies forteller historien om den amerikanske nettverkskanalen ABC, én av de tre reklamefinansierte kanalene som alle amerikanere med TV-antenne kunne ta inn på sekstitallet. ABC lå milevis bak konkurrentene CBS og NBC i seeroppslutning, og manglet økonomiske ressurser til å plastre sendeflatene med minutt for minutt-dekning av demokratenes og republikanernes landsmøter i 1968. «Det ble spøkt om at den sikreste måten Vietnam-krigen kunne avsluttes på var å sende den på ABC. Da ville den bli kansellert i løpet av 13 måneder», flirer New York Magazine-kommentatoren Frank Rich, en av filmens mange intervjuobjekter.

ABC måtte finne en måte å dekke landsmøtene på som kostet mindre, men som ga et inntrykk av at de likevel var på banen på samme måte som de andre. ABCs nyvinning besto i å leie inn William F. Buckley, den meningssterke redaktøren av det innflytelsesrike, konservative magasinet National Review. De paret ham med Gore Vidal, en velartikulert, feiret forfatter med liberale holdninger som nøt å kile høyrefløyen i knehasene. De ble bedt om å holde daglige debatter under begge partiers årsmøter.

De to intellektuelle flammeslukerne passet hverandre. Begge kom fra bedrestilte familier i New York, og de både hørtes ut som og tedde seg som om ingenting kunne såre dem. De delte en affektert tone, utstudert arroganse og tårnhøy tro på egne argumenter. Likevel laget de strålende fjernsynsunderholdning. Det er ellers ikke på grunn av blendende produksjonsverdier – ABCs studio kollapset pussig nok dagen før republikanernes landsmøte startet, og våre hovedrolleinnehavere måtte dermed møtes med ABCs hastig anbragte, ensfargede sceneteppe som bakgrunn.

Seertallene skulle vise at den hjemmesnekrede scenen ikke hadde noe si: Vidal/Buckley-debattene skapte medieoppmerksomhet, og seerne virket til å tørste etter kontekstualisering av begivenhetene. Det ble den siste gangen ABCs konkurrenter ryddet sendeflaten for å overføre landsmøteforhandlingene uavbrutt fra første til siste klubbeslag.

Effektiv kommunikasjon

Hvorfor fungerte debattene mellom Vidal og Buckley? Det burde være en oppskrift på katastrofe: Debattantene fremsto aristokratiske, milevidt fra den jordnærheten det er vanlig å hevde at er påkrevd for å være en lovende politiker i USA i dag. Men kroppsspråket deres var effektivt. Buckley og Vidal delte to enkle uttrykk, som lot seg kommunisere enkelt på TV når den andre snakket, hjulpet av det statiske kameraet som ofte hadde begge i bildet samtidig: Det nedlatende sideblikket eller den hoverende himlingen med øynene. Seerne kunne kanskje ikke helt forstå hvor disse arrogante bedreviterne kom fra, men argumentene deres var klare og ukompliserte. Dersom du kom til debatten med en ferdig formet mening om dagens spørsmål, var du fullt rustet til å nikke i enighet når din mann førte ordet, og klar til å skrike til fjernsynsapparatet når det motsatte synspunktet ble fremført.

Buckley og Vidal debatterer, 1968. (foto: ABC Photo Archives/ABC via Getty Images/bestofenemiesfilm.com)

Klippene fra debattene er filmens lim. Innimellom slagene brukes forskere, forfattere og meningsfeller til å presentere hovedpersonenes liv og historie. Her bryter regissørene med den lineære formen, men bruken av talking heads gir et preg av TV-dokumentar. Til gjengjeld spenner de buen til bristepunktet: De fleste som uttaler seg gir inntrykk av at TV-debattene mellom William F. Buckley og Gore Vidal var et definerende øyeblikk i amerikansk TV-historie. Mange synes å mene at man med fordel kan stryke prefikset «TV».

De velmenende intervjuobjektenes store ord virker overdrevne i møtet med filmen de medvirker i. Mange av debatt-klippene (som er lett tilgjengelige i sin helhet på YouTube) viser debattanter som vet hva de driver med – Vidal hadde overtaket under republikanernes landsmøte, men ble drevet på defensiven uken etterpå – men debattnivået vi presenteres for legger stor vekt på gjensidige perfiditeter. Den snaue spilletiden på drøye 80 minutter viser at det kunne vært plass til mer utfyllende argumentasjonsrekker enn dem vi får.

Olje og vann

Både Vidal og Buckley fortsatte å sette sitt preg på den offentlige debatten i tiår etter ABCs vellykkede landsmøtestunt gjennom bøker og artikler (mest kjent er deres essay-feide i Esquire om debatt-øyeblikket da Vidal kalte Buckley en «crypto-Nazi», hvorpå Buckley nektet å la seg belære om Vietnam-krigen av en «queer»). Filmens epilog synes — ved å vise et kjent klipp av Jon Stewarts nedsabling av CNNs høyre mot venstre-debattprogram Crossfire – å hevde at Vidal/Buckley-debattene var startskuddet for den polariserte politiske diskursen som særlig den konservative kabeltv-kanalen Fox News har tjent på de siste 20 årene. ABC vant seere ved å sette olje opp mot vann. Best of Enemies er en perspektivrik, men pompøs påminnelse om den gang det faktisk bidro til en fruktbar meningsutveksling.