Aftenposten og ICIJ i nytt graveprosjekt

Det internasjonale journalistnettverket ICIJ har fått tilgang til en rekke lekkede dokumenter om storbanker, som bl. a. avslører over to billioner mistenkelige transaksjoner i årene 1999 til 2017. Aftenposten har som eneste norske avis fått tilgang til dokumentene. Journalistnettverket har som mål å få journalister fra ulike land til å samarbeide, ofte om grenseoverskridende prosjekter, og sto blant annet bak prosjektet Panama Papers i 2016 (21.09.2020).

Les mer hos Journalisten.

Den digitale valgkampen forsterker splittelsen i USA

Nyhetsbildet på sosiale medier, og spesifikt Facebook, ser helt annerledes ut avhengig om du støtter Trump eller Biden, på grunn av algoritmene. NRK-journalist Heidi Taksdal Skjeseth har intervjuet to damer fra hver sin fløy som begge er aktive på Faceook. Manerene er annerledes på Facebook enn i videochatten med journalisten. På Facebook latterliggjør de meningsmotstandere sine og kommer ellers med skarpe kommentarer. 43 prosent av amerikanere bruker Facebook som nyhetskilde, og den politiske reklamen er med på å splitte USA i to. Ifølge Gunn Enli ved UiO fører negative politiske reklamer til at man får en forenklet og forvridd framstilling av motstanderen (21.09.2020).

Les mer hos NRK.

Facebooks ytringsfrihetspanel klar for start

Facebooks ytringsfrihetspanel, som får i oppgave å bestemme hva slags innhold som kan publiseres på det sosiale mediet, starter arbeidet sitt neste måned. Gruppen holder nå på å teste tekniske systemer, slik at de kan komme i gang før presidentvalget i USA. Ekspertgruppen omtales som Facebooks «høyesterett», og får myndighet til å overstyre avgjørelser tatt av Facebooks ledelse. Den tidligere statsministeren i Danmark, Helle Thorning-Schmidt, er blant medlemmene (25.09.2020).

Les mer hos Kampanje.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Google og Facebooks markedsmakt etterforskes i Storbritannia

Det britiske konkurransetilsynet skal granske annonsemarkedet på nett, med fokus på Google og Facebook. Det er spesielt disse to selskapenes bruk av folks persondata til å skaffe seg dominerende posisjoner i annonsemarkedet som vil stå i fokus. Granskingen skal både se på om selskapene har misbrukt posisjonene sine i forhold til brukerne og overfor konkurrentene. Prognoser spår at Google og Facebook vil kontrollere mer enn 70 prosent av det digitale annonsemarkedet i Storbritannia i 2020, noe som gjør det svært vanskelig for andre aktører å ta opp konkurransen.

LES MER HOS GUARDIAN (04/07/2019)

Falske tekster via kunstig intelligens når nytt nivå

Menneskespredte falske nyheter har vært i søkelyset i lang tid. Nå øker bekymringen over at roboter og ulike tekstgeneratorer kommer til å bli brukt til å spre falsk informasjon. Den siste tiden har det vært en enorm utvikling innen roboter og andre AI-verktøys språklæring. GPT‑2, en maskinlært språkgenerator skapt i en av verdens ledende AI-laber, kan skrive hele avsnitt basert på kun én setning. Det finnes allerede flere eksempler på at falske “robot”-tekster er publisert i ulike nettforum.

LES MER HOS THE GUARDIAN (04/07/2019)

Momsfritak for fagpressen ikke innfridd

Etter at kulturministeren i fjor lovet fagpressen momsfritak på digitale plattformer, har bekymringen vokst rundt hva fritaket egentlig ville innebære. Finansdepartementets forslag har dreid seg om momsfritak på digitale versjoner av trykte fagblader, med krav om nummererte utgaver som ikke blir oppdatert. Nå er ny forskrift klar, og fagbladene er svært skuffet. Momsfritaket vil ikke omfatte det samme som for avisene, nemlig løpende oppdaterte nyheter på nett, men i stedet gjelde en form for statisk, nummerert digital utgave.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN
SE NYE REGLER HER (04/07/2019)

NRK og TV 2s markedsandeler øker

Ifølge Kantar TNS sin nye TV-måling TVOV, så nordmenn litt over to timer direktesendt TV daglig i første halvår 2019. Dette er tilsynelatende en nedgang sammenlignet med 2018, men siden TVOV omfatter hele befolkningen 10–79 år, og ikke bare de med TV-apparat som er 12 år og eldre, kan ikke seertallene sammenlignes direkte med 2018-målingen. I aldergruppen 20–49 år går TV-seingen enda mere ned, men dette er aldergruppen hvor færrest har TV, og sammenligningsgrunnlaget med 2018 er tilsvarende dårlig her. Samtidig øker NRK og TV 2s markedsandeler, mens Discovery går tilbake – sannsynligvis på grunn høye OL-tall i fjor. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER OM TVOV HER (02/07/2019)

Datatilsynet konkluderer med lovbrudd for Høyre

Datatilsynet har i over et år gransket Høyres såkalte «100-timers»-kampanje som partiet hadde på Facebook dagene før stortingsvalget i 2013. Medlemmer i Høyre ble oppfordret til å bruke en app som rangerte og kartla deres Facebook-venner etter hvor sannsynlig det var at de ville stemme Høyre. Partiet har selv lagt seg flat. Datatilsynet har nå konstatert lovbrudd. Høyre blir derimot ikke bøtelagt, ettersom saken er foreldet.

LES MER HOS NRK (02/07/2019)

Russlands blokkering av The Barents Observer til retten

Avisen The Barents Observer, som har hovedkontor i Kirkenes, har siden februar vært blokkert i Russland etter at avisen nektet å slette et intervju med en homofil samisk mann. Medietilsynet i Russland mener saken bryter med russisk lov ved å omtale selvmord og selvmordsmetoder. Nå skal saken tas opp i det russiske rettssystemet, med pengestøtte fra menneskerettighetsorganisasjonen ADC Memorial.

LES MER HOS JOURNALISTEN (01/07/2019)

Netflix frir til allmennkringkasterne

Netflix-sjef Reed Hastings var invitert til årsmøtet i Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) i Oslo torsdag. Der lanserte han Netflix som samarbeidspartner for de europeiske allmennkringkasterne. Men rettigheter er et vanskelig spørsmål i et slikt samarbeid, siden Netflix også vil ha de nasjonale visningsrettighetene til dramaproduksjoner etter en viss tid. Dette er betingelser blant annet NRK ikke kan gå med på.

LES MER HOS KAMPANJE (28/06/2019)

Aftenposten ansetter ny kulturredaktør

Da Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim sluttet i avisen i vår, gikk spekulasjonene høyt om at Aftenposten ville legge ned kulturredaktørstillingen. Bakgrunnen var nedprioriteringen av kulturstoff i en rekke aviser de siste årene. Men nå er Cecilie Asker, med lang fartstid fra kulturfeltet, ansatt i jobben. I tillegg er Frank Rossavik ansatt som kulturkommentator.

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/06/2019)

Strømmelandskapet i ferd med å splittes

Når både Disney, Apple og andre rettighetshavere lanserer sine egne strømmetjenester, vil en rekke serier og filmer forsvinne fra markedslederen Netflix. Det vil føre til at ivrige seere må tegne stadig flere abonnement for å sikre seg tilgang til sitt foretrukne innhold. Derfor kan TV-strømming bli dyrere for hver enkelt konsument. Enkelte går så langt som å si at strømme-TVs gylne dager er over.

LES MER HOS THE GUARDIAN (28/06/2019)

NHST kjøper hele Fiskeribladet

NHST Global Publications har kjøpt alle aksjene til avisen Fiskeribladet. Fra før av eide NHST 66,6 prosent, mens de resterende aksjene var eid av Norges Råfisklag. Fiskeribladet har 28 ansatte, og har hovedkontor i Bergen. NHST er eier av Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (28/06/2019)

Eksterne utredninger for å vurdere Dagbladets pressestøtte

Medietilsynet skulle behandle Dagbladets søknad om pressestøtte før sommerferien, men behandlingen er nå utsatt til høsten. Medietilsynet har nå bestilt to eksterne utredninger fra rådgivningsselskapet BDO og Høgskulen i Volda for å vurdere hvorvidt avisen kvalifiserer seg til pressestøtte. Basert på Dagbladets brutto kostnader som er oppgitt i søknaden, kan avisen få 25 millioner kroner i støtte. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/06/2019)

Sverige med lavmoms på digitale medier

Den svenske regjeringen foreslår at momsen på elektroniske publikasjoner skal senkes fra 25 prosent til 6 prosent. Forslaget innebærer at medier som i dag har lav moms i trykt form – aviser, magasiner og bøker – skal ha det samme i digitalt format. Lovforslaget har ikke samme type begrensinger som det norske forslaget om nullmoms for tidsskrifter.

LES FORSLAGET HER (27/02/2019)

BBC og ITV lanserer Netflix-konkurrent

De britiske kringkasterne BBC og ITV skal sammen lansere en ny strømmetjeneste for å ta opp konkurransen med Netflix. Strømmetjenesten får navnet BritBox, vil være basert på abonnement og skal inneholde arkivmateriale fra begge selskap. BritBox er allerede tilgjengelig i USA, hvor den har 500 000 abonnenter.

LES MER HOS GUARDIAN (27/02/2019)

Finansavisen får fullverdig nettavis

Finansavisen skal slås sammen med Hegnar.no, når Hegnar Media nå øker digitalsatsingen. Mediehuset har tidligere kjøpt Startsiden og satset stort på nettutgaven av tidsskriftet Kapital. Ifølge redaktør og eier, Trygve Hegnar, er inntektene fra Finansavisens papirutgave fremdeles høye.

LES MER HOS KAMPANJE (26/02/2019)

Mediehus misfornøyde med Apple News

Ifølge en rekke mediehus i USA gir ikke samarbeidet med Apples nyhetstjeneste for mobil, Apple News, nok annonseinntekter, og misnøyen vokser. Enkelte av mediehusene skylder på Apples begrensede brukermålretting, som ikke tillater bruk av tredjepartsdata og IP-adresser. Andre nevner utfordringer med salgsstrategien, da Apple ikke tillater programmatiske salg.

LES MER HOS DIGIDAY (25/02/2019)

Franske mediehus går sammen om felles innlogging

Ti av de største mediehusene i Frankrike, deriblant Le Figaro og Radio France, inngår samarbeid om felles innloggingssystem. Også i Tyskland og Portugal har mediehus gjort det samme. Ifølge nyhetsdirektøren i Le Figaro er dagens cookiepraksis mangelfull og potensiell skadelig. Et av målene er å skape et system som kan utfordre innloggingsplattformene til teknologigigantene Google, Facebook og Amazon.

LES MER HOS DIGIDAY (22/02/2019)

Fastprisordning vanligst i Europa

Debatten rundt en eventuell forlengelse av fastprisordningen fortsetter. Det er særlig uenighet mellom Forleggerforeningen, som forsvarer ordningen, og Konkurransetilsynet, som ønsker å avskaffe den. I Europa er fastprisordningen vanligere enn friprisordningen. Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole mener ordningen bør utredes ordentlig, og hevder begge parter har en tendens til å karikere hverandres synspunkter. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (22/02/2019)

Matkanalen har flere seere på Snapchat enn på TV

Matkanalen når rundt 1,4 millioner unike brukere på Snapchat per måned. Det er dobbelt så mange seere som kanalen når via vanlig TV. Matkanalen har, sammen med fem andre norske aktører, vært med fra starten da Snapchat lanserte sin TV-satsing Snap Shows i november 2018.

LES MER HOS KAMPANJE (22/02/2019)

Stor IT-skandale i Sverige

Det er ikke bare i Norge utflytting av IT-tjenester i helsevesenet ikke går så bra. I Sverige er det avslørt at 2,7 millioner opptak av telefonsamtaler med svært sensitive opplysninger rundt helse og private forhold har ligget åpent tilgjengelig på nett. Selskapet som har hatt ansvaret for en rådgivningstelefon om offentlige helse- og omsorgstjenester, har brukt underleverandører i Thailand til å ta seg av datalagring. Alle samtaler til rådgivningstjenesten blir tatt opp og lagret, men har ikke vært sikret mot tilgang for uvedkommende. 

LES MER HOS DIGI.NO (21/02/2019)

Aftenposten vurderer å kutte kulturredaktøren

Denne uken ble det kjent at Aftenspostens kulturredaktør, Sarah Sørheim, går over til NTB. Det er ikke sikkert at Aftenposten kommer til å erstatte stillingen. Verken Adresseavisen eller Stavanger Aftenblad har i dag egne kulturredaktører, mens Bergens Tidende har beholdt sin. Avisen har også bestemt seg for å kutte kulturbillaget. Det begrunnes med at journalistene først og fremst må jobbe digitalt, og at produksjonen ikke kan styres etter papiravisens behov. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (21/02/2019)

Overskudd og mer personvernkrøll for Facebook

Vekst i både omsetning og brukertall fikk Facebook-aksjen til å øke med syv prosent da selskapet denne uken la frem sine resultater. Samtidig ble en ny avsløring gjort kjent: Ifølge Techcrunch har Facebook betalt utvalgte brukere for å bruke VPN-programvaren «Research», som kort fortalt fanger opp alt av informasjon og aktivitet på brukernes smarttelefon. Dermed får Facebook et unikt innblikk i brukernes vaner. Programmet har vært administrert via tredjepartsselskaper, for å skjule Facebooks involvering. Timer etter at saken ble gjort kjent, fjernet Facebook Research-appen fra Apples operativsystemer.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (31/01/2019)

Nedgang for Canal Digital

I fjerde kvartal 2018 sank Canal Digitals omsetning med 65 millioner sammenlignet med året før. Det kommer frem av Telenors resultater for fjerde kvartal og 2018 i sin helhet. I fjor mistet TV-distributøren hele 45 000 kunder på satellitt, og i tillegg har antall kunder som kjøper tilleggsprodukter utover grunnpakkene falt. Driftsresultatet til Canal Digital i Norden endte på 118 millioner kroner, som var en nedgang på 57 millioner.

LES MER HOS KAMPANJE (30/01/2019)

TV-distributørene tar nye grep for å matche Netflix

I dagens nærmest umettelige strømmemarked, må TV-distributørene jobbe stadig hardere for å beholde kundene sine. Nå har Altibox, Get og Canal Digital fått integrert NRKs TV-arkiv i sine strømmetjenester, og gjør samtidig alt innhold fra alle aktører tilgjengelig via ett og samme søk. I første omgang tilbyr NRK arkivinnhold fra syv dager bakover og syv dager «fremover», mens resten av arkivet kommer etterhvert. Det betyr at NRKs Heimebane og HBOs Game of Thrones blir å finne i samme søkefelt. Distributørene benytter alle Googles Android TV som teknisk løsning.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (30/01/2019)

Tverrpolitisk støtte til flere FM-år

Før jul ble det kjent at Kulturdepartementet har bedt Medietilsynet utrede om FM-konsesjonene skal forlenges ytterligere. Medietilsynet skal vurdere om lokalradioene kan fortsette å sende på FM-båndet frem til 2031 – ti år lengre enn den opprinnelige planen. Senterpartiet har lenge ønsket en tiårig forlengelse, og nå ønsker også Arbeiderpartiets Trond Giske forlenget levetid for FM-nettet. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (29/01/2019)

Lanserer folkefinansiert kvinnemagasin

I en tid der stadig flere magasiner legges ned, skal komiker Sigrid Bonde Tusvik og frilansjournalist Ida Eliassen-Coker lage et nytt magasin med feministisk innhold. Magasinet får navnet Altså, og skal lanseres i april. Magasinet har fått 200 000 kroner i støtte fra Fritt Ord, og målet er å kunne fullfinansiere magasinet gjennom såkalt folkefinansiering. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (28/01/2019)

Schibsted vil endre vedtektene for nytt selskap

I april skal Schibsted skille ut den internasjonale delen av rubrikkvirksomheten i et eget, børsnotert selskap. Schibsted skal beholde 65 % av aksjene, men vil selge 5 % hvis forholdene ligger til rette. 35 % skal deles ut til Schibsteds aksjonærer. Nå ønsker Schibsteds styre et unntak fra vedtektene som gir Tinius-stiftelsen negativ kontroll i det nye selskapet, slik den har i Schibsted. Målet er at det er styret som skal avgjøre salg av aksjer eller virksomheter i det nye selskapet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER OM DELINGEN AV SCHIBSTED HER (25/01/2019)

Netflix tatt opp i amerikansk filmforbund

Denne uken ble Netflix godkjent som medlem i det amerikanske filmforbundet (The Motion Picture Association of America/MPAA), hvor giganter som Disney, Paramount, Universal og Warner Bros hører hjemme. Samtidig kan strømmetjenesten feire ti Oscar-nominasjoner for filmen Roma. I Storbritannia har Netflix på fire år nesten firedoblet antallet abonnenter, og knuser dermed konkurrenten Amazon Prime.

LES MER HOS MPAA
LES MER HOS THE GUARDIAN (25/01/2019)

Store prisforskjeller i bokbransjen

Forskjellen på høyeste og laveste pris for Jojo Moyes’ nyeste bok, utgitt av Bastion forlag, er på over 200 kroner. Norli Libris satt ned prisen fra 379 til 129 kroner. Nå advarer folk fra bransjen om at prissenking på nye bøker kan redusere inntektene til samtlige aktører. Flere forlag, inkludert Bastion og Vigmostad & Bjørke, er ikke med i Forleggerforeningen, og trenger derfor ikke å forholde seg til fastprisprinsippet. Dersom også Stordalens Strawberry Publishing melder seg ut av Forleggerforeningen, kan bokavtalen til slutt uthules. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (25/01/2019)

Aftenposten satser på nettdokumentarer

Landets største avis, Aftenposten, har inngått samarbeid med dokumentarbyrået Paragon om fullfinansiering og publisering av seks enkeltstående dokumentarer. Aftenposten skal betale Paragon tilsvarende én arbeidsmåned per dokumentar. Den første dokumentaren, Dukkebarna, ble publisert før jul. Den var kun tilgjengelig for abonnenter, og er sett over 50 000 ganger. Den har i tillegg skaffet avisen 140 nye abonnenter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (25/01/2019)

Mindre avisstoff om vanlige arbeidere

Medieforskerne Elisabeth Eide og Tine Figenschou har sett på hvordan arbeidslivet har vært dekket av norske aviser gjennom 20 år. Spesifikt har de tatt for seg artikler som handler om de to sektorene byggebransjen og omsorgsbransjen. Resultatene viser både at antall artikler om disse to sektorene er kraftig redusert siden 1990-tallet, og at ansatte «på gølvet» er mindre synlige enn før. Klassekampen har tidligere gjort en gjennomgang av innholdet i Aftenposten som viser lignende utvikling.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/01/2019)

Store bemanningskutt i Buzzfeed og Verizon

Nyhets- og underholdningsnettstedet BuzzFeed skal sparke inntil 200 ansatte på grunn av økonomiske vanskeligheter. Nettstedet sliter med å skaffe nok inntekter, i likhet med de tradisjonelle mediehusene. Det er nyhetsdelen av selskapet som rammes. Også Verizon, eier av Huffington Post og Yahoo, skal gjennom en stor kuttrunde. 800 ansatte står i fare for å miste jobben. Reuters Institutes spådom om en stor bølge av nedbemanning av journalister verden over i 2019 ser foreløpig ut til å stemme. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (24/01/2019)

NRK-serien «En sjøens helt» blir dyreste noensinne

Når Jon Michelets romanserie «En sjøens helt» blir TV-serie blir det NRKs dyreste TV-serie noensinne. Serien har fått budsjett på 150 millioner kroner, og første sesong vil bestå av åtte episoder. NRK tar halvparten av regningen, mens produksjonsselskapet Filmkameratene må stå for resten av finansieringen. Serien kommer først på skjermen i 2021 eller 2022. 

LES MER HOS NRK (24/01/2019)

Hvem skal få delta i den offentlige debatten?

Klassekampen har fått kritikk for å slippe til Resett i en debatt om «motstrømsmedier» under Arendalsuka. Kritikken går på at avisa slik legitimerer nettsteder som fremmer hat og trusler mot andre deltakere i debatten, og dermed bidrar til å innskrenke ytringsfriheten. På den andre siden står de som mener at man må unngå å tie ihjel synspunkter man ikke liker, og at det er viktig å få «luftet ut» ekstreme synspunkter.

LES OM SAKEN I KLASSEKAMPEN (06/09/2018)

7 av 10 amerikanere mener sosiale medier sensurerer

En undersøkelse foretatt av Pew Research Center fra juni 2018 viser at så mange som 7 av 10 amerikanere mener sosiale medier sensurerer politiske synspunkter. Blant republikanerne mener 8 av 10 dette. Et flertall av republikanerne mener også at de store teknologiselskapene favoriserer liberale synspunkter framfor konservative, noe også president Trump har klaget over. Undersøkelsen viser også at omtrent halvparten av de spurte mener at selskaper som Facebook og Google bør reguleres strengere.

LES MER HOS WIRED
SE DATA OG RAPPORT HOS PEW (06/09/2018)

Nytt samarbeid skal styrke unges kritiske medieforståelse

I samarbeid med Faktisk.no lanserer Medietilsynet og Utdanningsdirektoratet et nytt læringsopplegg om kritisk medieforståelse for ungdomsskoleelever. Læringsopplegget har fått tittelen «Falske nyheter – kritisk medieforståelse», og består av undervisningsmateriell og veilederguide for lærerne. Målet er blant annet at elevene skal kunne skille mellom falske nyheter og informasjon og kilder man kan stole på.

LES MER HOS JOURNALISTEN (06/09/2018)

50 filmarbeidere i streik

Norsk filmforbund har tatt ut 38 nye medlemmer i streik etter bruddet med arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Ifølge forbundsleder Sverre Pedersen i NFF handler hovedkravet om å få plass på et minstelønnssystem. Det er dialog mellom partene. Streiken får konsekvenser for produksjonen av flere TV-serier — blant annet andre sesong av NRKs serie «Heimebane».

LES MER HOS KAMPANJE (06/09/2018)

Stanghelle kritiserer Schibsted

Harald Stanghelle går av som redaktør i Aftenposten, og begrunner avgangen delvis med Schibsteds rammevilkår for avisen. Han mener ord og handling ikke stemmer overens i måten aviskonsernet opptrer på, og at økonomi går foran journalistikk. Stanghelle har vært i Aftenposten siden 1991, med et avbrekk på fem år som redaktør i Dagbladet.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS KAMPANJE (05/09/2018)

Internasjonale nyhetsbyråer sammen mot Facebook og Google

En rekke internasjonale nyhetsbyråer, inkludert norske NTB, hevder at Google og Facebooks såkalte plyndring av nyheter og reklameinntekter utgjør en trussel mot demokratiet. Byråene har gått sammen om en felles uttalelse, som en del av lobbyinnsatsen før EU-parlamentet tar for seg forslaget om endring av opphavsrettsreglene. Dersom forslaget blir vedtatt skal aviser og nyhetsbyråer få betalt når IT-gigantene lenker til artiklene deres.

LES MER HOS JOURNALISTEN (05/09/2018)

Discovery setter ut promoproduksjon – ansatte må gå

Store deler av promovirksomheten til Discovery Networks Norway skal overlates til et nordisk produksjonsselskap, og 13 ansatte vil kunne bli berørt. Kuttrunden blir den fjerde siden 2016, og til sammen har over 60 personer måttet gå i Discovery i løpet av de siste to årene. Ifølge sjef Tine Austvoll Jensen er målet videre å styrke seg på norsk innholdsproduksjon og videreutvikling av konsernets digitale produkter.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (04/09/2018)

NRK kutter stillinger i Dokumentar- og samfunnsavdelingen

NRK skal kutte 11 stillinger i Dokumentar- og samfunnsavdelingen. Årsaken skal være budsjettoverskridelser i avdelingen. Samtidig skal det lyses ut 10 nye stillinger i sportsavdelingen. Dette begrunnes med at avdelingen har økt aktivitet og har hatt stor bruk av midlertidig ansatte.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN (04/09/2018)

Bonnier legger om virksomheten

Etter salget av hele TV-biten (TV4 med mer), som utgjorde en tredjedel av konsernet, omorganiserer nå Bonnier virksomheten. De gjenværende forretningsområdene, som bl.a. omfatter aviser, forlag, ukepresse og film, skal drives som selvstendige selskap. Noen av dem skal også være til salgs. Konsernledelsen skal krympes, og omdannes til et ordinært eierselskap. Samtidig går konsernsjef Franzén av ved årsskiftet.

LES MER HOS KAMPANJE
LES JAN SCHERMANS KOMMENTAR I RESUMÉ (04/09/2018)

Netflix og Amazon tar britisk TV til nye høyder

Netflix og Amazon brukte i fjor rundt 150 millioner pund på britiske TV-produksjoner. Det har ført til rekordinntekt på hele 2,7 milliarder pund for TV-sektoren i Storbritannia. Salg av pogrammer som Victoria, Sherlock og Midsomer Murders til utenlandske strømmetjenester har bidratt stort. Netflix- og Amazon-produksjoner står nå for nesten en tredjedel av inntektene fra utenlandske kringkastere.

LES MER HOS THE GUARDIAN (04/09/2018)

Ebok.no og Cappelen Damm i strid om strømming

Den Vigmostad & Bjørke-eide strømmetjenesten Ebok.no får ikke tilgang til de samme lydbøkene som Cappelen Damms Storytel uten å måtte betale millionsummer, og vurderer nå å klage Cappelen Damm inn for Konkurransetilsynet. Ifølge administrerende direktør i Ebok.no, Lene Røren, krever Cappelen Damm en garantert minstebetaling på mange millioner kroner i året for levering av lydbøker. Vanlig praksis er, ifølge Røren, å betale for hver enkelt bok som blir lyttet til, med en månedlig avregning.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (04/09/2018)

Mann dømt for trusler mot NRK-korrespondent

En mann i 60-årene er dømt til fengselsstraff for å ha truet tidligere NRK-korrespondent Tove Bjørgaas på Facebook. Mannen skal også ha truet en rekke andre personer gjennom en årrekke. Ifølge Dagens Næringsliv (DN+) har sosiale medier bidratt til en økende mengde trusler og sjikanering mot NRK-journalister. I en undersøkelse fra 2014 oppgir 44 prosent av alle journalister at de har opplevd sjikane og hets, mens én av fire er blitt truet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (03/09/2018)

Bare én igjen i Avisenes Nyhetsbyrå

Avisens Nyhetsbyrå nedbemanner fra fire til én ansatt. Årsaken er at aviskonsernet Amedia har sagt opp avtalen med nyhetsbyrået fra nyttår. For ti år siden hadde byrået rundt 40 ansatte (Medier24+).

LES MER HOS JOURNALISTEN (03/09/2018)

Blogger fikk bot for brudd på markedsføringsloven

Anna Rasmussen, best kjent under bloggnavnet Mamma til Michelle, har som første blogger i Norge fått bot av Forbrukertilsynet for brudd på markedsføringsloven. Boten på 100 000 kroner kom som følge av at Rasmussen har gjennomført konkurranser på Facebook uten å trekke vinnere. Det er et brudd på lovens paragraf 6 om urimelig handelspraksis.

LES MER HOS VG (31/08/2018)

Barn bruker tusener på spilleffekter

Skytespillet Fortnite omsatte i april spilleffekter for nesten 300 millioner dollar. Det er del av en ny spilltrend hvor tilgang til selve spillet er gratis, mens inntektene kommer fra ting man kan kjøpe i spillet eller som fysiske produkter tilknyttet spillet. Barnevakten, som er en forening som rådgir og informerer om barns medievaner, forteller at de har fått henvendelser om saker hvor barn har brukt ti til tyve tusen kroner uten at foreldrene har visst om det.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS THE VERGE
LES MER OM SELVE SPILLET (30/05/2018)

Aftenposten felt i PFU for kampdekning og dokumentarserie

Pressens faglige utvalg har felt Aftenposten for dekningen av omkampen mellom Norge og Brasil, som avisen selv arrangerer. Aftenposten ble felt på punkt 2.7 i Vær Varsom-plakaten, som handler om å opprettholde skillet mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Avisen ble også felt for sin dokumentar­serie Stuck, som er laget i samarbeid med bistands­organisasjonen Plan. PFU mente det var brudd på punkt 2.8, om sponsing av journalistikk.

LES MER HOS KAMPANJE (30/05/2018)

Skjermdump av dokumentarserien «Stuck».

Konflikt om FM-sendinger i Oslo

Flere lokalradioer fikk midlertidig lov til å fortsette sendingene i FM-nettet etter at DAB-nettet tok over i 2017. Unntaket er sendinger i de store byene. Årsaken er at private aktører var med og finansierte utbyggingen av DAB-nettet, og har stilt betingelser om at de ikke skal møte konkurranse fra FM i de mest lønnsomme områdene for radioreklame. P4 anklager nå Radio Metro for å sende ulovlig i Oslo-området, noe kanalen benekter.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (29/05/2018)

Aftenposten tillater nynorsk

Norges største avis åpner opp for nynorsk i enkelte tilfeller. Ifølge sjefredaktør Espen Egil Hansen er det umoderne med absolutte forbud i 2018. Oppmykningen av reglene innebærer blant annet at avisen ikke skal oversette innkjøpte saker eller kronikker skrevet på nynorsk til bokmål, og at medarbeidere i enkeltstående tilfeller kan benytte seg av nynorsk.

LES MER HOS MEDIER24 (29/05/2018)

TV 2 lanserer ny sportskanal

I august lanseres TV 2 en ny TV-kanal, TV 2 Sport, som i hovedsak skal tilby seerne fotball, sykkel og håndball. Den nye kanalen blir tilgjengelig via TV 2 Sumo og hos TV-distributørene. Ifølge kanaldirektør Trygve Rønningen er det foreløpig usikkert hva som skjer med den eksisterende TV 2 Sportskanalen.

LES MER HOS NETTAVISEN (29/05/2018)

Starter ny lokalradio på FM

Lokalradioselskapet Hedmarksradioene satser på lokalradio på FM-nettet i Gudbrandsdalen. Selskapet driver allerede lokalradio i Hedmark, og har nå fått ny konsesjon til å sende lokalradio i området fra Lillehammer til Sjoa. Å bygge ut lokale DAB-nett er dyrt, mens FM er langt rimeligere. Hedmarksradioene satser på at myndighetene vil la lokalradioene bruke FM-nettet også etter 2022, som er blitt satt som sluttpunktet for FM-sendinger i Norge.

LES MER HOS MEDIER24 (28/05/2018)

Nå kan Norge kreve inn avgift fra Netflix

EU-domstolen har gitt klarsignal til at alle land i EU og EØS kan velge å skattlegge Netflix og andre strømmetjenester. Netflix tapte nylig et EU-søksmål mot Tyskland, hvor domstolen slo fast at Tyskland er i sin fulle rett til å kreve 2,5 prosent av strømmeselskapenes omsetning uavhengig av hvor hovedkontoret er plassert. Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen ber nå den norske regjeringen vise handlekraft. Ifølge kulturminister Trine Skei Grande følger regjeringen prosessen nøye.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/05/2018)

Facebook beskyldt for bevisst brudd på personvern

Et amerikansk selskap saksøker Facebook for bevisst å ha utnyttet smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica. Selskapet Six4Three hevder å ha bevis for at Facebook bevisst brukte muligheten til å sanke inn persondata via Facebook-profilers venner og familie til å lokke utviklere til å lage apper knyttet til Facebooks plattform. Selskapet hevder også at dette var en strategi Zuckerberg selv sto i spissen for, og at formålet var å sikre Facebook mest mulig informasjon om brukere – inkludert mikrofonlyd, innhold i tekstmeldinger og Blutooth-posisjon. Zuckerberg har blant annet vitnet for den den amerikanske kongressen om at Facebook selv ikke var klar over sikkerhetshullet.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS HUFFINGTON POST (25/05/2018)

Foto: Anthony Quintano cb

Selskapet Six4Three saksøker Facebook for å utnytte smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica.

Netflix mer verdt enn Disney

Netflix har gått forbi Disney på listen over USAs medieselskaper med størst børsverdi. Netflix’ børsverdi har økt med 70 prosent siden januar i år. En av årsakene er den nylig inngåtte avtalen om samarbeid med Barack og Michelle Obamas produksjonsselskap Higher Ground Production. Netflix har annonsert at strømmetjenesten framover vil satse mer på «hverdags-TV» (DN+) i form av reality-serier, talkshow, dokumentarer og konkurranser. Dermed skjerper Netflix konkurransen med TV-kanalene ytterligere.

LES MER HOS GUARDIAN (25/05/2018)

Amedia og Aller Media med endelig avtale om innlogging

Avtalen mellom Aller Media og Amedia om bruk av innloggingstjenesten aID er nå endelig. Det betyr at samtlige av Aller Medias publikasjoner – med Dagbladet i spissen – vil kunne ta i bruk aID. Ifølge Dag Sørsdahl i Aller Media har det vært viktig for mediekonsernet å delta i et bredt samarbeid om innlogging og datainnsamling. Begge konsernene samarbeider med Google om annonseteknologi, og et felles innloggingssystem vil føre til større innsamling av brukerdata og mer målrettede reklamer.

LES MER HOS KAMPANJE (25/05/2018)

Trumps Twitter-blokkering ulovlig

En føderal domstol i New York slår fast at president Trump brøt grunnloven da han blokkerte kritiske følgere på Twitter. Blokkeringen gjorde at kritikerne hverken kunne se, dele eller svare på Trumps meldinger, noe som er et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

Foto: Gage Skidmore cba

President Trump brøt grunnloven da han blokkerte sine kritikere på Twitter.

Politiske skandaler i mediene tredoblet

Antall politiske skandaler i nordiske medier er tredoblet siden årtusenskiftet, viser en kartlegging gjennomført av medieforsker Sigurd Allern i samarbeid med tre nordiske kolleger. Forklaringen ligger i at skandaler selger, mener Allern. Samtidig er det klare forskjeller mellom de nordiske landene: Det er langt flere sexskandaler, inkludert metoo-saker, i norske og svenske medier enn i danske og finske.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/05/2018)

Ulikt syn på journalistikken i Norge og Sverige

En undersøkelse Stiftelsen Tinius har gjennomført i Sverige og Norge viser at nordmenn mener journalistikk er mindre viktig for demokratiet og samfunnet sammenlignet med svenskene. Syv av ti svensker mener journalistikken er viktig for et velfungerende demokrati, mot 47 prosent av nordmenn. Ifølge Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, er nordmenn mer opptatt av de lokale og nasjonale nyhetene, mens svenskene trekker frem utenrikssaker som de viktigste sakene.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

NRK-streiken avsluttet

Etter ni dagers streik, kom partene i NRK-konflikten til enighet onsdag kveld. Alle NRK-ansatte får nå en en lønnsøkning på 2,8 prosent — 0,2 prosentpoeng mer enn før streiken startet. I tillegg økes minstelønnssatsene med 20 970 kroner. Ifølge Richard Aune, leder i NRKs Journalistlag, har de ansatte nå blitt forsikret at NRK skal gi alle journalister riktig kompetanse for å gjøre jobben sin i framtiden.

LES MER HOS MEDIER24 (24/05/2018)

I Aftenposten har jeg stått for innholdet, mens svært dyktige datakyndige utviklere står for den grafiske utformingen og den matematiske kodingen som bidrar til at valgomaten blir så treffsikker som mulig.

Same procedure as every year?

Når vi i Aftenposten går i gang med valgomatjobbingen, drøfter vi først om vi skal legge den opp etter samme lest som forrige gang. I år vurderte vi å presentere alle spørsmålene først og deretter la velgerne plukke ut et knippe temaer som er viktig for dem. I så fall måtte vi ha gruppert alle spørsmålene ut i fra tema. Bakgrunnen for denne vurderingen var at vi vet det tar lang tid både å svare på spørsmålene og deretter vekte hvert eneste ut i fra hvor viktig det er for dem. Hvor seriøst tar folk da vektingen?

Aftenpostens utgangspunkt er at valgomaten skal fortelle velgerne hvilket parti de er mest enig med når de tar stilling til et knippe aktuelle problemstillinger, skriver artikkelforfatteren. Aftenpostens valgomat er plassert bak betalingsmur, altså forbeholdt avisens abonnenter.

Vi utarbeidet et nytt digitalt verktøy i 2015, og det gjorde det litt vanskelig å legge om. Dessuten fant vi en ny og raskere måte å få leserne til å vekte hvert spørsmål på. Derfor valgte vi å lage valgomaten etter samme lest som ved forrige valg.

Mange vil kanskje ikke tro det, men jeg kikket faktisk ikke på spørsmålene hverken fra 2013 eller fra 2015 da jeg skulle lage årets variant. Det er mange grunner til at det er lurt å begynne med blanke ark.

Stridsspørsmålene fra forrige stortingsvalg er andre enn dagens. Bruk av oljepenger, kutt i fedrekvote, fjerning av arveavgift og karakterer i barneskolen var aktuelle spørsmål før forrige stortingsvalg. Nå står både ulv, jernbanereform og arbeidsmiljølov høyere på dagsordenen.

Partier som blir stadig mer like

Det første jeg gjør når jeg skal lage en valgomat, er å lete etter særstandpunkter for hvert av partiene som skal med. Et særstandpunkt er for eksempel Frps forslag om å avvikle Vinmonopolet. Ingen andre partier er enig i det.

Utgangspunktet er altså ikke å lage noen meningsmåling om et bestemt antall saker fra flest mulig temaer. Det er å finne saker som skiller partier, og ikke minst standpunkter som splitter partier som er enig om mye. Og dem er det mange av.

Når ni partier skal med i en valgomat, og flere av dem har nærmet seg hverandre, kan det være vanskelig å plukke ut de rette spørsmålene. Etter forrige valg har SV og Rødt nærmet seg hverandre — og det samme faktisk kan sies om både SV og MDG, Ap og Høyre, KrF og Sp og Venstre og Høyre, Høyre og Frp og ikke minst Ap og Sp. Da blir det vanskelig å plukke ut de rette spørsmålene. De siste fire årene har f.eks. SV og til dels Venstre nærmest seg MDG i synet på utfasing av oljenæringen. «Alle» stortingspartiene vil skyte mer ulv – men unntak av MDG, SV og Venstre, og både Ap og KrF er nå blitt enig med Sp og SV om at de er imot å slå kommuner sammen med tvang.

Geografi og verdisyn forkludrer

Det gjør ikke arbeidet med valgomaten lettere at en del av de virkelig store stridsspørsmålene partiene imellom også preget av intern uenighet, både knyttet til verdisyn og til geografi. Det er delte meninger om eggdonasjon i Høyre, om ulv i Ap, og om politireformen og om differensiert barnetrygd i flere partier. Hvor treffsikre er da slike temaer i en valgomat? Det er det sikkert delte meninger om.

Etter å ha satt opp nok spørsmål til å skille partiene – og forsøkt å kode dem med hvor viktige de er for de ulike partiene, tar jeg en runde med godt informerte allroundere i alle partiene. Jeg sjekker om de mener min utfylling er korrekt for deres parti. Jeg lytter og endrer ofte noe etter en slik gjennomgang, men følger ikke det partiene sier i ett og alt, spesielt ikke om vekting. Det er ikke alle som vil innrømme at en sak er lite viktig.

Ønsker ikke å lede velgerne

Aftenpostens valgomat gjør ikke noe forsøk på å lede velgerne til «deres» parti. Det er bevisst ingen spørsmål hverken om hvilken statsminister man vil ha, eller hva man stemte sist.

Å se hvilke partier man står nærmest underveis, kan også være ledende. Derfor har vi valgt å la være å vise frem det. I tidligere år har vi noen ganger vist noen søyler som går opp og ned etter hvert som man svarer, men da uten å avdekke hvilket parti som representerer de ulike søylene. Men noen tok valgomaten så mange ganger at de oppdaget det.

En av påstandene Aftenpostens valgomat ber leseren ta stilling til.

Aftenpostens utgangspunkt er at valgomaten skal fortelle velgerne hvilket parti de er mest enig med når de tar stilling til et knippe aktuelle problemstillinger. De bør helst være lett å ta stilling til. For noen kan resultatet bli feil sammenlignet med hvem de trodde de var mest enig med – eller sammenlignet med hvem de kan tenke seg å stemme på.

En valgomat er et puslespill av påstander og kompliserte utregninger. Men partivalg er ofte et resultat av følelser, både for enkeltsaker og personer. Og sist, men ikke minst: Partivalg tas også med bakgrunn i aversjoner og antipatier som overskygger mye annet – enten de er mot bønder, fagforeningsmakt, kristendom og moral eller naturvernere.

Målgrupper og redaksjonelle mål

Bakgrunnen for at Aftenposten lager en valgomat, er selvsagt at vi tror den kan være til nytte for leserne i en valgkamp som kan være uoversiktlig og kaotisk. Valgomaten skal jo, sammen med resten av vår journalistikk, sette våre lesere i stand til å ta et best mulig informert valg i stemmelokalet. Siden vi ofte hører at resultatet i valgomaten har stor påvirkningskraft, påligger det oss derfor et stort ansvar for å gjøre den så reell og korrekt som mulig.

Hensikten er at de som har tatt den, skal bli litt mer opplyst om hva partiene står for. Derfor viser vi dem i år hva de har svart og hvordan det samsvarer med det alle de ni partiene mener.

Målgruppen er i utgangspunktet alle velgere. Men Aftenposten er et abonnementsprodukt, og våre betalende abonnenter skal få det mest omfattende tilbudet og alt vi produserer.

Å lage en kvalitetssikret og best mulig valgomat er også et veldig tid- og ressurskrevende arbeid. Det er også et argument for å legge valgomaten bak betalingsmuren. Et dilemma med å legge den bak mur, er at den vil nå ut til færre, ikke minst til færre unge velgere. Vårt ønske er at flere vil betale for kvalitetsjournalistikk. Kanskje valgomaten kan være en inngangsport for unge lesere. I tilfelle yngre eller eldre velgere lurer på om vi lagrer den enkeltes svar fra valgomaten og bruker det for å kartlegge abonnentene, kan jeg forsikre alle om at det gjør vi ikke.

Det nyttar ikkje å kasta om seg med språkpolitiske mål og ønskjer om å styrka nynorsk. Om media ikkje vil sjå sitt språklege ansvar sjølv, må staten komma med tiltak.

Nyting utan yting

I 2009 fekk dåverande styremedlem i Språkrådet, Tor Fuglevik, publisert debattinnlegget Statsstøttet diskriminering i Dagens Næringsliv, ei av riksavisene som steng ute nynorsken. Han ville at Stortinget skulle nytta handsaminga av stortingsmeldinga Mål og meining til å ta eit oppgjer med diskrimineringa som Sylfest Lomheim har omtalt som ei “institusjonalisert diskriminering av eit språk som allereie står svakt.”

Nynorskfri sone. Skjermbilde av forsida på vg.no 10. mai 2016.

Diskrimineringa i riksmedia er særleg problematisk, likevel er det riksavisene VG, Aftenposten, Dagbladet og Dagens Næringsliv som tener mest på momsfritaket. Alle forbyr nynorsk på redaksjonell plass, og vel slik å nyta utan å yta. VG har i tillegg fått merksemd for å gje att eit Frode Grytten-dikt på bokmål, og Aftenposten har fått merksemd for å omsetja nynorsk-tekstar frå sine samarbeidsaviser til bokmål, til dømes intervju med Jon Fosse.

Desse avisene driv altså eit aktivt arbeid mot nynorsk, til trass for at ein burde venta det motsette så lenge dei nyt godt av momsfritaket. At ei støtte som er til for å styrkja ytringsfridomen og skriftspråka våre finansierer omsetjing frå nynorsk til bokmål, gjer det tydeleg at momsfritaket òg kan gå mot si hensikt.

Handling må til

I Soria Moria-erklæringa frå 2005 blei dei raudgrøne regjeringspartia samde om at staten måtte ta ansvar for å leggja til rette for meir likeverdige vilkår mellom dei norske skriftspråka. Ein blei òg samd om at ein politikk som er tufta på eit oppriktig ønskje om å sikra levande norsk skriftkultur, må omfatta tiltak som er særleg innretta på å støtta nynorsk språk.

I Språkrådet sin rapport Norsk i hundre! er det skrive at staten ved å støtta media, òg må kunna stilla språklege krav om bruk av nynorsk. Men i Mål og meining, som byggjer på Soria Moria-erklæringa og Språkrådet sin rapport, la departementet berre fram at dei «ventar at riksdekkjande aviser i større grad gjev høve til å nytta nynorsk på redaksjonell plass». I den same meldinga er det fastsett eit behov for eit meir heilhjarta og systematisk arbeid for å styrkja nynorsk. Men viljen til å gjera noko for å følgja opp dette behovet, er fråverande. Det er ikkje nok å venta, det har òg regjeringa fastsett, og ein kan spørja seg kor det blir av tiltaka.

Staten støttar vond sirkel

Staten greier ikkje eingong å følgja opp Grunnlova slik støtteordningane er i dag. I § 100 står det at «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte». Men ved å støtta riksaviser som nektar journalistane sine å nytta nynorsk, støttar staten snarare ein vond sirkel som bidrar til dårlege haldningar til nynorsk, og til usikkerheit kring eige språk. Det sistnemnte gjeld særleg unge nynorskbrukarar som gjerne går over til bokmål etter kvart som dei blir eldre, men òg andre målfolk har behov for å møta eige språk. Språkrådet skriv i sin rapport at ein ikkje må undervurdera massemedia si betyding som arena for framvising av språk og språk sin status. Her blir det òg peika på at språkbruken i media påverkar folk sine språkvaner, og at utestenging av nynorsk frå riksaviser har negative verknadar på den offentlege samtala på norsk.

Ettersom samfunnsutviklinga tenderer til å redusera oppslutninga kring det minst brukte språket, er eit høgt tal på nynorskbrukarar eit viktig grunnlag for å styrkja posisjonen til nynorsk. Det er difor viktig med tiltak som kan leggja til rette for at så mange som råd kan og vil nytta nynorsk. Eit tiltak som går ut på å stoppa støtta til nynorskdiskriminerande riksaviser ville verka positivt med tanke på rekruttering av nynorskbrukarar. Samstundes ville tiltaket verka proaktivt med tanke på å motverke usikkerheit kring eige språk, og utviklinga av dårlege haldningar til nynorsk, som bidrar til det førstnemnte. Slik ville tiltaket igjen gjort det offentlege ordskiftet både meir ope og opplyst.

Eit språk som riksavisene skjøner

Det står mykje fornuftig i Norsk i hundre! og Mål og meining, men i sistnemnte er det ikkje lagt fram forslag om kutt av støtte til nynorskdiskriminerande riksaviser. No må staten visa at det meinast alvor med språkpolitikken. Ein kan ikkje ausa ut fleire hundretals millionar kroner til riksaviser som kneblar journalistane sine, og som ikkje bidrar til å styrkja norsk språk, forstått som både bokmål og nynorsk. Noko av det som ligg til grunn for momsfritaket er trass alt at media skal bidra til å styrkja desse skriftspråka.

Det å stoppa støtta til riksaviser som steng ute nynorsk vil heller ikkje vera eit inngrep i den redaksjonelle fridomen til pressa, som enkelte hevdar. Om det ikkje hadde vore for ønsket om å styrka ytringsfridomen og det norske språk, så ville ikkje aviser hatt momsfritak, så eit krav om motyting bør ikkje vera så kontroversielt. Tiltaket vil såleis berre vera eit inngrep i støtteordningane til pressa, ikkje i deira redaksjonelle fridom. Eg meiner ikkje at staten skal tvinga momsfritaket på riksavisene. Tiltaket vil verka oppmodande, det handlar berre om å nytta eit språk som riksavisene skjøner.

Lakmustesten er hva regjeringen og dens apparat gjør når de loggfører dokumenter i kontroversielle saker og hvordan de møter innsynskrav og intervjuforespørsler fra journalister på sporet av saker som kan medføre kritikk mot den samme regjeringen.

Nærmere 40 av 63 innsendte rapporter til årets SKUP-konferanse, arrangert av Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse, beskriver til dels betydelige problemer med tilgang til offentlige dokumenter og til kilder på departements- og regjeringsnivå.

I sak etter sak kunne gravejournalistene på årets SKUP-konferanse fortelle om offentlige myndigheters systematiske trenering av innsynsbegjæringer og klager. I noen saker har en vesentlig del av dokumentene aldri har funnet veien til postjournalene, eller dokumenter er journalført lenge etter at de er sendt.

Dette er en kjent metode for å unndra seg en opplyst debatt eller debatt i det hele tatt.

SKUP-vinner i innsynskrig

Dagbladet-journalist Kristoffer Egeberg vant en meget velfortjent SKUP-pris. Både Egebergs sak og en rekke andre graveprosjekter som ble premiert og hyllet på årets SKUP-konferanse, viser at den undersøkende journalistikken står sterkt i Norge.

Egeberg har avslørt norske myndigheters salg av tidligere marinefartøyer til beryktede krigsherrer og paramilitære selskaper i Vest-Afrika. Både Egeberg og den påfølgende granskning dokumenterer at Forsvarets logistikkorganisasjon må ha visst hva de gjorde, og at betydelig informasjon om transaksjonene har gått helt til topps i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Dagbladets første nettsak om Nigeria-båtene fra juni 2014.

Kristoffer Egebergs avsløringer har avstedkommet granskninger, en lovendring og en kommende stortingshøring. Tre personer er siktet for korrupsjon i en pågående norsk-britisk politietterforskning. Salget av fartøyene er en sjokkerende og samfunnsmessig viktig historie. Men viktig er også denne passusen i Egebergs metoderapport:

Det har vært krevende å erfare det jeg opplever som offentlige myndigheters systematiske trenering, motarbeiding og hemmelighold i saken. En kan sette spørsmålstegn ved om hæren av informasjonsrådgivere som i dag danner forsvarsverket mellom media og de ulike departementene jobber for åpenhet og tjener det norske demokratiet, eller først og fremst er satt der til å beskytte eget byråkrati og egen ledelse.

Svarer bare på e‑post

Han opplever at alle spørsmål kreves sendt på e‑post. Det gis ingen frie intervjuer.

I åtte måneder forsøker han å få et intervju direkte med forsvarsministeren – ikke sitater sendt på e‑post via en informasjonsrådgiver. Det er blitt nektet.

Forsvarsministeren skrev derimot et leserinnlegg i Dagbladet om at saken var tabloidisert og at Egeberg hadde drukket for mye tran.

Egeberg fikk tips om at mystiske gjester på Haakonsvern kunne være representanter for paramilitære i Vest-Afrika. Han ville ha innsyn i besøksloggen. Da skjer dette: Muntlig får han opplyst at det er kjapt å gjøre slike søk i loggen. Han ber om innsyn og får avslag av hensyn til rikets sikkerhet. Han viser til at Forsvaret sier det er et sivilt salg. Da får han i prinsippet medhold, men blir nektet innsyn fordi det er for arbeidskrevende. Så avgrenser han søket, men får nytt avslag. Denne gang begrunnet i forholdet til fremmede makter.

Først når han publiserer i Dagbladet at «fremmede makter» har vært på Håkonsvern i sakens anledning, får han – etter fem måneder – innsyn. Forsvarsministeren får nemlig trøbbel med å forsvare besøket av fremmede makter, ettersom hun har skrevet til Stortinget at det dreier seg om et sivilt salg og et sivilt besøk.

Ventet med svaret

Bergens Tidende fikk SKUP-diplom for sin avsløring av at politiet jobbet etter en instruks om å prioritere retur av lengeværende asylbarn uten lovlig opphold som var i strid med hva justisministeren og statsministeren hadde sagt i Stortinget.

22. desember 2014 søkte BT innsyn i dokumentene Justisdepartementet noen dager før hadde oversendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. BT fikk ikke formelt svar på innsynskravet, til tross for gjentatte purringer skriftlig og muntlig. Høringen finner sted 6. januar 2015. Den 27. januar får BT formelt svar om at det jobbes med saken, og først 26. februar får de dokumentene.

Etter offentlighetsloven skal dokumenter utleveres uten ugrunnet opphold, vanligvis innen tre arbeidsdager.

Det voksende informasjonskorpset spinner i krokene og organiserer forfordeling av informasjon. Fiskeribladet Fiskaren spurte nylig om å få være med fiskeriministeren på et møte, og fikk beskjed om at pressen ikke kunne være med. Hvorpå statsråden tok med seg Dagens Næringsliv.

Hvisker på bakrommet

Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Justisdepartementets ledelse er etter hvert blitt avvisende til å snakke åpent om Aftenpostens mobilovervåkningssak, som også ble premiert med SKUP-diplom.

Samtidig har apparatet rundt regjeringen diskutert saken flittig med andre medier enn Aftenposten, på bakgrunnsnivå.

SKUP-juryleder Bernt Olufsen bekrefter at flere journalister fra andre medier enn Aftenposten i forkant av konferansen kontaktet jurymedlemmer med spørsmål om Aftenpostens sak i et hele tatt holdt vann. Olufsen sier det er svært uvanlig at en jury blir kontaktet på den måten.

– Det er forstemmende å lese i metoderapportene om alle forsøkene på å tilsløre norsk virkelighet. I nesten 40 av de 63 rapportene fortelles det om myndigheters innbitte motstand mot at viktige nyheter skal komme til folkets kunnskap, sa Olufsen i sin tale under prisutdelingen.

En velopplagt Erna Solberg innledet SKUP med et fleipete tale der hun harselerte med at det viktigste hun hadde lært som statsminister var å ikke svare på spørsmål. SKUP-konferansen ble avsluttet med en bitter bismak av akkurat det utsagnet.

Arbeidsdagen i Aftenposten var over. Da hadde Sundar svingt taktstokken over borgerlig politikk siden midten av 1960-årene.

En selvstendig borgerlig aksjonisme

Grünerløkkagutten Egil Nilsen var pressemann med genuine politiske ambisjoner på egne og avisens vegne, men særlig for sitt parti, Høyre. Han var på ingen måte partilojal, men kjørte Aftenpostens og sin aksjons løp i det politisk-publisistiske landskapet. Som mangeårig leder for Aftenpostens politiske avdeling og siden sjefredaktør bedrev han en selvstendig form for borgerlig aksjonisme. Inntil han måtte forlate sin post, levde Aftenpostens og Høyres ledelse med denne skikkelsen som overskred skillet mellom redaksjon og partilokale på sin egenartede måte. At han fikk holde på, skyldtes at han lenge lyktes.

Egil Sundar i Akersgata i januar 1988 (foto: Jon Hauge, Aftenposten/NTB Scanpix)

Egil Sundar kom til Aftenposten i 1958, og var sjef for Aftenpostens politiske avdeling i 20 år og ble så sjefredaktør fra 1984 til han ble avsatt i 1989. Han spilte, som han sier i sine memoarer, både observatørens og aktørens rolle. Fra 1973 ble han en utrettelig pådriver for borgerlig regjeringssamarbeid. Sundar mente at partiene selv ikke maktet å finne sammen – de måtte ha hjelp. Sundar selv og de aksjoner han sto bak var fasilitatoren som søkte – og klarte – å få partiene til å samarbeide, trass i de problemene Kristelig Folkeparti og Senterpartiet på hver sine måter representerte. Med dårlig skjult stolthet forteller Sundar i sin bok om hvordan den ene etter den andre fra Høyres ledelse kom til ham for å «søke råd», det vil si sikre seg Aftenpostens støtte.

I mars 1971 tilkalte stortingspresident Bernt Ingvaldsen Sundar til Stortinget for å diskutere situasjonen etter Borten-regjeringens fall. Han vil ha Aftenpostens fortsatte støtte for en fortsatt borgerlig regjering, og derfor er det nødvendig å skrive pent om Senterpartiet. Ingvaldsen får ikke den støtten han ber om. Rollene var for anledningen byttet om – den samlingsivrige Sundar ville ikke skrive forsonende om Senterpartiet og Borten som hadde rent det borgerlige samarbeidet i senk. Sundar skriver: «Presidenten må nok gå videre uten min medvirkning; dette både av hensyn til min egen integritet og den presseetikk jeg bekjenner meg til». Men også politisk mener han det er en dårlig ide. I Aftenpostens spalter har han skrevet at Regjeringen er grepet av «en vanmakts ånd». Stikkordene «tillitskrise» og ønsket om «fornyelse av samarbeidet» var dårlig skjulte kodeord for at regjeringen måtte ha en ny sjef. Ingvaldsen, som vanligvis var tilhenger av en ren og klar Høyre-profil, ville derimot forhindre at Bratteli tok over. Dette til tross for at bare Bratteli, slik Sundar så det, kunne lose Norge inn i EEC.

Egil Sundars beskrivelse av Bernt Ingvaldsen passer påfallende godt på Sundar selv: «Han var en markant skikkelse”, skriver Sundar, «steil og sterk i sine standpunkter, bastant i sin form, selvbevisst og besluttsom. Aldri skulle noen betvile hans holdninger og politiske kurs, aller minst i hans eget parti Høyre, hvor han likefrem så det som sin plikt å øve et vedvarende kritisk korrektiv».

EF-nederlaget i 1972

Resultatet av folkeavstemningen om EF i 1972 var tung å svelge for redaksjonssekretær Egil Sundar. At han var en dårlig taper, er et understatement. I sin oppsummerende artikkel 29. desember 1972 skrev han følgende under tittelen «Da politikerne vaklet og folket sa nei»:

«Et spørsmål som naturlig melder seg, er hvordan det kunne gå til at folkeflertallet valgte å si nei til Europa og faktisk aksepterte det skremmebilde som var manet frem gjennom Folkebevegelsens propaganda. Samarbeide i forpliktende former har vært en klar linje i norsk utenrikspolitikk helt siden den annen verdenskrig, og norsk deltagelse i et utvidet samarbeide i Vest-Europa ville være en logisk videreføring av denne politikk. Ikke desto mindre sa folket nei til medlemskap i EF, den viktigste av alle samarbeidsorganisasjoner i vår verdensdel.»

Hvorfor, spurte Sundar seg, og ga selv svaret:

«I all sin enkelhet er det historien om hva som kan skje når politikerne vakler, når de mer eller mindre suspenderer seg selv fra det politiske lederskap og overlater en nasjonal hovedsak til utenomparlamentariske organisasjoner som ikke kan trekkes til politisk ansvar […] Skremslene, produsert av den organiserte motstandsbevegelse og spredd i millioner av brosjyrer og trykksaker over hele landet, viste seg å ha en usannsynlig gjennomslagskraft i store deler av folket».

Det mest uhyggelige, mente han, var hvordan den organiserte motstandsbevegelse, inspirert av en liten hjernetrust omkring høyesterettsadvokat Arne Haugestad, spilte på en irrasjonell frykt for det nye og ukjente:

Løgnhistoriene slo godt an, og det gjør naturligvis ikke saken bedre at de som spredte løgnen, visste meget godt at de løy.

Nei-siden var vant til litt av hvert fra Sundars hånd. Men siste setning var den juridiske dråpen som rant over. Haugestad gikk til sak mot Egil Sundar, sjefredaktør i Aftenposten Hans Vatne, og mot Høyres Erling Norvik som under EF-kampen hadde påstått det samme i foredrag som var gjengitt i pressen. Saken i Oslo byrett fikk mye oppmerksomhet fordi den angitt kjente skikkelser fra EF-striden og ble ført av kjente advokater som Alf Nordhus, Tor Erling Staff og Annæus Schjødt. Dermed ble rettsaken en EF-debatt i seg selv, men med resultatet av folkeavstemningen som bakgrunn. Den rekapitulerte noen av de mest tilspissede og kontroversielle påstandene som hadde dukket opp i debatten i pressen og i informasjonsmateriellet som hadde blitt spredt i store opplag. Mot Aftenposten krevde Haugestad mortifikasjon av påstanden i siste setning i artikkelen. Retten ble satt 1. oktober 1973, etter 16 dager ble det inngått forlik. Aftenposten trakk påstanden tilbake.

«Aksjonen for borgerlig samhold»

Egil Sundar og folk på nei-siden kan nok enes om ett forhold; at EF-saken endret politikkens form. Saken sprengte seg ut av Storting og partikontorer og ble i stor grad drevet frem av bevegelser og aksjoner. Politikerne mistet momentum, samtidig som Ja-bevegelsen ikke evnet (eller begynte for sent) å bygge seg opp. Sammen med den polariseringen som skjedde gjennom 1972, der mellomstandpunktet (assosiasjonsavtale med EF) forsvant, førte inn en ny distinksjon på tvers av høyre/venstre, og posisjon/opposisjon-distinksjonene, som ofte er delvis overlappende (Korvald-regjeringen var det første solide unntaket). Det politiske system mistet kontrollen til fordel for en politisk offentlighet som ikke respekterte de etablerte distinksjonene. En nødvendig betingelse for dette var at Stortinget enstemmig gikk inn for folkeavstemning. Men det var ingen tilstrekkelig betingelse. Kraften i engasjementet på begge sider ses med rette i sammenheng med at EF-saken berørte andre dyptloddende sentrum-periferi-distinksjoner som respekten for primærnæringene, bosetting, lokaldemokrati, sosial likhet, språk, kristen tro, folkekultur, nasjonalfølelse, med mer.

Fra katastrofen for Arbeiderpartiet i valget i 1973 ble Sundar for alvor en drivkraft for en borgerlig samlingsregjering. I 1974 tok han initiativet til «Aksjonen for borgerlig samhold», den såkalte «Sundar-aksjonen». Målet var borgerlig valgseier i 1977 og en borgerlig regjering. Aftenposten ble med den største selvfølgelighet et talerør for aksjonen og dens mål: «Som følge av Arbeiderpartiets smått radikaliserte kurs tok avisen på et tidlig tidspunkt til orde for å gjenreise et alternativ med appell til ikke-sosialistisk innstilte mennesker, skriver Sundar. «Nå og i mange år fremover – ja, helt til stortingsvalget 1989 – ble Aftenposten den viktigste premissleverandør til debatten om alternative utviklingslinjer i norsk politikk».

Også den unge Kjell Magne Bondevik møtte på noen av møtene til Sundar, men likte seg dårlig: «Folk var hyggelige nok, men grunnen til at jeg ikke fant meg helt til rette, var følelsen av at de forsøkte å etablere et maktsentrum utenom partienes valgte ledelse».

Ikke uten stolthet påpeker Sundar at «Det lar seg vel knapt skjule at jeg selv ble den fremste eksponent for denne samarbeidsstrategi, først som leder av den politiske avdeling, og senere som avisens sjefredaktør». For Sundar var det tydelig at partiene trengte et press og en massiv forventning utenfra – fra offentligheten. Uten et slikt trykk ville den øvrige pressen får rett i at de borgerlige partiene aldri mer klarer å finne sammen: «Gjennom en årrekke har Dagbladet, VG og hele Arbeiderpartiets presse gjort borgerlig splittelse til en merkesak. Frem til stortingsvalget 1989 var dette en dårlig sak – dømt til nederlag. Feilen som ble gjort, var at man kom til å overse den pådrivende politiske faktor utenfor partiene. Det var nemlig den som ble avgjørende for utviklingen av borgerlige regjeringsalternativer både i 70- og 80-årene». Ganske riktig observerte Sundar at partiene måtte skue mer enn før til den offentlige mening. Sundar hadde egenhendig inntatt en lederrolle der – en rolle han håndterte på usedvanlig vis.

En mislykket allianse

Etter det dårlige valget for Høyre i 1983 registrerte ikke formann Jo Benkow misnøyen i partiet, og det var ingen tegn til andre kandidater til vervet. Benkow ville rette opp det dårlige valget, og den ivrige redaktøren i Aftenposten støttet ham: «Sjefredaktør Egil Sundar i Aftenposten var blant dem som sterkest tilskyndet en klar og entydig beskjed om at jeg ønsket å fortsette. Hans oppfordring og støtte hadde først og fremst sammenheng med vårt nære og langvarige samarbeide om sosialpolitiske spørsmål». Mange av de viktige sosialpolitiske initiativ som Jo Benkow tok som Høyre-formann, stammer i virkeligheten fra Egil Sundar, ifølge tidligere Aftenposten-journalist Lars Hellberg.

Benkow fulgte Sundars råd, som ikke var det beste han kunne fått. Uten Benkows vitende mobiliserte andre for Erling Norvik. I midten av februar 1984 meldte Aftenposten at Finnmark Høyre ville gå inn for Norvik som partiformann, og Norvik og Benkow snakket sammen. Benkow trakk sitt kandidatur på en pressekonferanse, få dager etter at han fikk vite om sin konkurrent. Erling Norvik kunne tilby et annet Høyre, et folkelig og direktetalende Høyre. Følgelig noe ganske annet enn Frogner-stilen til Willoch og Syse. Benkow var ingen organisasjonsmann. Norvik håndterte motsetningen mellom folkelighet og Høyre-politikk. Han var akkurat hva Høyre trengte; en åpen og utålmodig organisator, en mann som kunne kommunisere og fange opp politiske signaler. Han utfylte Willochs kjølige og analytiske hode. Høyre fikk en bredere profil der kysten og landsbygda ble gradert opp.

Nært samarbeid med Willoch

På samme tid var Sundar også involvert i å få utvidet Høyre-regjeringen til en bredere trepartiregjering. Statsminister Kåre Willoch drøftet saken med Sundar: «Han og jeg hadde fra tid til annen meget nyttige fortrolige samtaler om vanskelige politiske spørsmål». Willoch og Sundar ble enige om at Sundar skulle skrive en leder fra Senterpartiets landsmøte der ønsket om flertallsregjering markeres, og der forklare at toparti-regjering ikke er en farbar vei. Lederen sto i Aftenposten 3. mars 1983. Den 20. mai gikk Senterpartiet gikk inn for en trepartiregjering. Dette var nye toner.

Ved siden av Lyng er Willoch Egil Sundars forbilde, og om Willoch skriver han at «vi utviklet et samarbeid som i mange saker, og i skiftende situasjoner, skulle vise seg å bli av uvurderlig politisk betydning». For kollegaen Per Egil Hegge minner denne formen for kontakt mest av alt «om forholdene i britisk presse i 1920- og 1930-årene – med et samrøre mellom politiske redaktører og politikere som virker svært underlig på dagens journalistgenerasjon. Jeg tilhører dem som forstår undringen».

Per Egil Hegge skriver om Sundar at politikken var hans liv ved siden av avisen og det er vanskelig å forklare hvordan han som en ren selvfølge oppfattet de to tingene som deler av et hele. «For ham var det aldri et integritets-problem på den måte man vil oppfatte det i dag. Å vurdere hans utrettelige arbeid for borgerlig samhold og borgerlig samarbeid fra han engasjerte seg for alvor i 1974, forutsetter derfor i noen grad en evne til å gå tilbake til en annen tid. Men det han selv ikke innså, etter min mening, det var at en annen tid allerede var inntrådt med folkeavstemningsresultatet i 1972. Det ble det avgjørende signalet til å få løsnet båndene mellom avisene og de politiske partier. Slik er det blitt sett i ettertid, men jeg mener at det var mulig å se det også den gangen. Egil Sundar så det ikke, og jeg tror det var fordi han ikke ville se det».

Hegge skriver videre: «Sundars utrettelige innsats for borgerlig samhold ga som resultat, selv om andre kanskje bidro mer enn han selv, at Jan P. Syse kunne danne en borgerlig regjering i midten av oktober 1989. Bare noen dager senere ble Sundar fratatt de fleste av sine beføyelser som sjefredaktør, og Andreas Norland begynte et ryddearbeid som var ganske omfattende, og kraftkrevende».

Politiker eller politisk redaktør?

Om Schibsted skriver veteranen fra VG og Dagbladet, Arne Skouen: «I min tid har konsernet bommet en eneste gang, da de slapp til Egil Sundar. Han misforsto situasjonen, og ut bar det». Han klarte egentlig aldri å bestemme seg om han ville være politiker eller politisk redaktør, skriver Per Egil Hegge: «Smitt Ingebretsens tid, da det gikk an å si som Ole Brumm, var forbi, men Egil Sundar hadde ikke helt maktet å frigjøre seg fra den». NRK-mannen Herbjørn Sørebø skriver at «Det står likevel ikkje til å nekta at Egil Sundar gjennom åra utvikla seg til å bli en maktfullkommen sjefredaktør, og i Høgre arbeidde han for å fremje ideane sine på en slik måte at eg tykte det var i strid med grunnleggjande journalistiske prinsipp.”

Sundar må i sin bok konstatere at redaktørrollen ikke er som den var. Før holdt man Aftenposten fordi avisen viste vei i samfunnsdebatten. Den ville noe! Så har ubestemmeligheten og de usikre verdier ført til nivåsenkning. Det står ille til med norsk presse, skriver Sundar. Det viktige behandles useriøst og det trivielle blåses opp. Lite tyder på at pressen er seg sitt ansvar bevisst. «Vi ville verne om verdier og vår kultur som hele vår samfunnsform bygger på. Intet er viktigere enn dette i en tid da utglidning og normoppløsning viser en tiltagende tendens».

Hentet til NRK

Så gikk Sundar til NRK – ikke blant kringkastingssjef Einar Førdes mest vellykkede beslutninger. «Korleis ville han nå skikke seg i NRK?», spør Herbjørn Sørebø. Det gikk ikke så bra. Ja, Sørebø var nær ved å si opp. Sundar klarte heller ikke å sitte stille når det stormet rundt statsminister Syse høsten 1990. Da skrev «frokostklubben» til Sundar (pensjonerte politikere og redaktører), brev til partilederne i regjeringskoalisjonen med appell om at de måtte støtte opp om sin statsminister. I gråsonen, sa kringkastingssjef Førde.