Litvinenko-saken ble viet stor oppmerksomhet i medier verden over mot slutten av fjoråret. 1. november møtte Alexander Litvinenko en tidligere kollega fra sikkerhetstjenesten, Andrej Lugovoj, i London. Litvinenko ble etterpå syk og lagt inn på sykehus. I løpet av noen få dager ble det konstatert at Litvinenko var blitt forgiftet, og 23. november døde han. Senere ble det påvist at giften som ble brukt var den sjeldne radioaktive isotopen polonium-210.

I kjølvannet av Litvinenkos død har det utviklet seg en diplomatisk krise mellom Storbritannia og Russland. Britisk etterforskning viste at Andrej Lugovoj var den mest sannsynlige gjerningsmannen, og britene ønsket å tiltale Lugovoj i Storbritannia. Russland nektet imidlertid å utlevere Lugovoj, noe som igjen førte til at Storbritannia utviste fire russiske diplomater (se BBCs kronologiske framstilling.)

Rømte fra Russland
I 1998 ble Litvinenko sparket fra FSB etter at han sammen med fem andre FSB-offiserer hadde anklaget organisasjonen for å stå bak mordet på en rik forretningsmann i kretsen rundt Boris Jeltsin. Lederen for FSB dengang var Vladimir Putin. Litvinenko ble sparket fra tjenesten, men slapp tiltale mot at han skrev under på et dokument om ikke å forlate landet. I 2000 rømte Litvinenko til Tyrkia og Ukraina, og året etter fikk han innvilget politisk asyl i Storbritannia. Måneden før han døde ble han britisk statsborger.

I 2002 ga Litvinenko ut boka “Blowing up Russia: Terror from within”. Boka tegner et bilde av et land som styres nådeløst av Putin og FSB, og hvor korrupsjon, maktmisbruk og brudd på menneskerettighetene er regelen snarere enn unntaket. “Opprør: Litvinenko-saken” tar opp tråden fra denne boka. Regissør Andrej Nekrasov sto Litvinenko nær og fulgte ham tett de siste årene av hans liv. Foruten samtalene med Litvinenko inneholder filmen også intervjuer med folk på innsiden av de hemmelige tjenestene. Vi får blant annet se et intervju med Andrej Lugovoj, mannen som angivelig tok livet av Litvinenko. Lugovoj forklarer hvor enkelt det er å drepe en mann ved å blande polonium-210 i teen hans, for så å by på en kopp!

Filmen er blitt beskrevet som kompromissløs og et slag i ansiktet på Putin. Den ble i siste liten tatt inn i sendeskjemaet til filmfestivalen i Cannes i sommer, og er også blitt vist på filmfestivalene i Melbourne og Toronto tidligere i år.

Samarbeider med Raftostiftelsen
BIFF samarbeider i år med Raftostiftelsen om å sette opp et program som tar opp viktige menneskerettighetssaker rundt om i verden. Tanken er å rette søkelyset mot menneskerettighetene ved hjelp av internasjonalt anerkjente filmskapere. Det er første gang BIFF og Raftostiftelsen samarbeider om et slikt program, men håpet er at det kan bli et fast innslag på BIFF i fremtiden.

“Opprør: Litvinenko-saken” er i tillegg en av 13 filmer som kjemper om prisen for beste dokumentar under årets BIFF. Prisen er på 50.000 kroner og skal sikre norsk DVD-distribusjon gjennom Film og Kinos S‑filmordning.

“Opprør: Litvinenko-saken” vises lørdag 20. oktober kl 19.15 og søndag 21. oktober kl 17.00 på Magnus Barfot kino. Regissøren vil være til stede ved begge visningene.

Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen.

Hviterussisk diktatur
Raftostiftelsens egenproduserte “Belarusian Waltz” er åpningsfilmen til det nye sideprogrammet. Skildringen av performancekunstneren Alexander Pushkins opposisjon mot det hviterussiske diktaturet ble denne uka nominert til Den europeiske filmprisen 2007 i kategorien for dokumentarfilmer, og er Jebsens hjertebarn på programmet.

Fra filmen Belarusian Waltz.

– Hviterussland er nær sagt nabolandet vårt, men mange vet ikke hvordan forholdene faktisk er der, påpeker hun. — Forhåpentligvis vil samarbeidet med BIFF føre til at bevisstheten omkring menneskerettighetssituasjonen blir høynet.

Etablert arena
Festivalleder Tor Fosse har vært ansvarlig for å plukke ut hvilke filmer som skal vises for bergenspublikumet. For å hente inspirasjon, har han sammen med Raftohuset blant annet besøkt festivalene One World i Praha og Watch Docs: Human Rights in Film i Warszawa. Disse er ene og alene viet dokumentarfilmer om menneskerettigheter, og har vært nyttige samarbeidspartnere. Jebsen er imidlertid fornøyd med å være et delprogram i en større festival.

– Bergen er en liten by i forhold til disse, så for oss har det vært en god løsning å kunne dra nytte av det etablerte apparatet rundt BIFF. Vår utfordring har vært å finne en arena for å få disse filmene ut til et publikum. Det tror jeg vi lykkes med gjennom dette samarbeidet.

USAs feilslåtte demokratisering av Irak er blant temaene som belyses, i tillegg til revolusjonen som aldri kommer i Hviterussland. Søppelsamlere i Buenos Aires, folkemordet i Darfur-regionen, Litvinenko-saken og Hugo Chávez’ styring av Venezuela blir også skildret i de utvalgte dokumentarfilmene. Jebsen mener de har fått til et svært variert program, og håper på den måten å nå fram til mange.

Opptur for dokumentarsjangeren
Jebsen ønsker også at publikum skal få øynene opp for dokumentarfilmen som sjanger.

– Dette er et område hvor det har skjedd mye i løpet av de siste årene, hevder Raftohusets leder.

– Tidligere hadde gjerne menneskerettighetsfilmer sterkt innhold, men lav kvalitet som følge av dårlig økonomi, sier hun. Dette har nå bedret seg, blant annet ved at Institusjonen Fritt Ord har bidratt med økonomisk drahjelp til prosjekter.

Årets nye underprogram markerer starten på et langvarig samarbeid mellom filmfestivalen og Raftohuset. Jebsen mener de har fått en god start med et sterkt program, og håper Checkpoints vil bli etablert som en viktig og tydelig del av BIFF. Hun har tro på at dokumentarene kan skape en reaksjon hos publikum.

– Dokumentarfilmen er et medium som appellerer til mange sanser. I tillegg gir det konkret kunnskap, og kan på den måten virke holdningsskapende.

Hun presiserer likevel at tanken bak Checkpoints ikke er å være moraliserende.

– Mitt håp er at de sterke inntrykkene vil føre til økt engasjement for menneskerettigheter.

Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen.

Britiske myndigheter ser svært alvorlig på forgiftningen og har satt antiterroravdelingen i London på saken.

Politkovskaja og Litvinenko er begge kjent for sin kritikk av myndighetene i Russland og både drapet og forgiftningen hevdes å ha forbindelser dit. “Politkovskaja er den trettende journalisten som er blitt myrdet i Russland etter at Putin fikk makten i landet”, skriver Bergens Tidende i sin artikkel.

Litvinenkos helsetilstand er fremdeles svært kritisk.

Dagbladet skriver mer om saken.