The New York Times kutter karikaturene

Fra og med 1. juli blir det slutt på politiske karikaturtegninger i The New York Times. Bakgrunnen er bråk rundt Patrick Chappattes karikaturtegning av Donald Trump og den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu, som fremstiller sistnevnte som en blindehund som holdes i bånd av Trump. Avisens faste tegnere, Chappatte og Heng Kim Song, mister nå jobben. Flere, inkludert VGs avistegner Roar Hagen, reagerer sterkt på NY Times’ beslutning.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (12/06/2019)

Smarttelefonen viktigste kilde til nyheter

Smarttelefonen er nordmenns viktigste kilde til nyheter, og 84 prosent av befolkningen leser nyheter minst en gang daglig. Det kommer frem av rapporten «Bruksmønstre for digitale nyheter» som er tilknyttet Reuters Institutes årlige rapport om digitale nyheter. Nordmenn har jevnt over høy tillit til nyhetsmediene, og NRK ligger på topp. Norge er også landet som viser høyest betalingsvilje når det kommer til nyheter.

LES MER HOS MEDIER24 (12/06/2019)

Mediemeldingen ferdigbehandlet

11. juni ble mediemeldingen behandlet i Stortinget. Opposisjonen stilte flere kritiske spørsmål, og etterlyste tiltak for å hjelpe mediene til å takle utfordringene de møter fra selskap som Facebook og Google. Også forslaget om at et nytt mediestøtteråd skal håndtere mediestøtten, fikk kritikk. Men hovedpunktene i meldingen ble vedtatt: mediestøtten skal samles i én ordning, den skal bevilges for fire år om gangen og fordeles av et mediestøtteråd; pressestøtten skal omfordeles slik at mindre lokalaviser får mer og NRK-lisensen erstattes av en personlig bidrag over skatteseddelen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/06/2019) 

Amnesty tar opp kampen mot netthets

Amnesty International Norge ønsker å endre loven slik at personer som publiserer hatefulle ytringer på nett kan holdes ansvarlig. Organisasjonen ber også politikerne vurdere å utvide redaktørens ansvar for innholdet som kommer frem i kommentarfeltene. Amnesty viser til Sverige og deres lov om «elektroniske oppslagstavler». Ifølge loven har den ansvarlige for nettforumer ansvaret for å fjerne og hindre spredning av ytringer som bryter svensk lov. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/06/2019)

Amedia med nytt verktøy for annonsørene

Amedia har lansert et verktøy som skal gi annonsørene bedre innsikt i hvem som ser annonsene. Verktøyet baserer seg på innloggingssystemet aID og sporing av trafikkdata, og kalles «kampanjedokumentasjon i annonsemarkedet». aID har i dag over 1,2 millioner registrerte brukere. 

LES MER HOS MEDIER24 (12/06/2019)

Rettssak om spillutbetalinger

Utenlandske spillselskaper har i lang tid vært i krig med norske myndigheter på grunn av forbudet mot virksomheten deres i Norge. For å stanse ulovlig spilling fikk Lotteritilsynet sperret kredittkortinnbetalinger fra utenlandske spillselskaper, men selskapene begynte da å bruke mellommenn i utbetalingen av premier. Da også dette ble forbudt, gikk selskapet Entercash til sak mot staten – en sak som nå skal opp for retten.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/06/2019)

Boksalget ned – bokstrømming i været

Bransjestatistikken fra Forleggerforeningen for 2018 viser en klar nedgang i boksalget. Salget av skjønnlitteratur falt mest, med en nedgang på 12 prosent. Totalt falt boksalget med 6 prosent, eller rundt 350 millioner kroner i beregnet utsalgsverdi. Samtidig skyter bokstrømmingen i været. Lyttingen økte med hele 82 prosent i 2018, men uten at de nye inntektene kompenserer for nedgangen for trykte bøker.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS BOK365
DU FINNER BRANSJESTATISTIKKEN HER (11/06/2019)

Google tjener stort på digitale nyheter

Reklameinntektene Google fikk fra digitale nyhetssider i 2018 skal ha vært omtrent like høye som totalinntektene for den digitale nyhetsindustrien i USA. Det kommer frem av en rapport rapport fra bransjeorganisasjonen News Media Alliance. Google skal ha tjent hele 4,7 milliarder dollar på nyhetsmarkedet. Organisasjonen anslår at mellom 16 og 40 prosent av Googles søkeresultater er nyhetsinnhold. Enkelte sår tvil om tallenes troverdighet. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (11/06/2019)

Brev gir håp for forfulgte

Skriv for Liv- kampanjen er ifølge Amnesty verdens største menneskerettighetsarrangement og arrangeres i år for ellevte gang. Kampanjen starter 6. desember og pågår i ti dager. Den er lagt opp som en brevskrivingsmaraton der hver enkelt deltaker bidrar med å legge press på myndigheter og vise solidaritet med mennesker som er utsatt for menneskerettighetsbrudd.

Kareem Amer, blogger og fribyforfatter i Bergen (foto: Emma Gerritsen).

Etter å ha deltatt sporadisk fem ganger, har Amnesty Vest nå gjort begivenheten til en del av sin handlingsplan, og avholder ulike arrangement i perioden.

— Det er to hovedgrunner til det, sier Tanja Clifford, leder i Amnesty Vest.

— Den ene er at vi ser at brev hjelper til å snu situasjoner fra ille til det bedre, og noen ganger fører til løslatelse. Og den andre grunnen er at også de pårørende får vite at det finnes mennesker der ute som støtter dem. Dette gir håp både for de som er utsatt for brudd, men også de rundt.

For Amer er begivenheten både viktig og personlig. Han mottok selv tusenvis av brev fra folk rundt om i verden da han satt innesperret.

— Det minner meg på den tiden jeg var innsatt. Blant annet Amnesty jobbet for min sak og jeg fikk mange tusen hilsener av mennesker jeg ikke kjenner, men som viste sin støtte. Det hjalp meg veldig, sier Amer, og fortsetter:

— De prøver å knekke deg mentalt i fengslet, blant annet ved å isolere deg helt. Brevene minner en på at det er mange mennesker som kjemper ens sak, og det gir håp og styrke. Det er i grunn ikke løslatelse som er viktigst, men din psykiske helse. Knekker du, er det for sent uansett.

Ulike skjebner — felles stemme

I år fokuserer Amnesty på seks enkeltsaker i seks forskjellige land. Alle sakene har til felles at mennesker er eller har blitt fengslet fordi de bruker sin stemme til å si ifra om uverdige forhold. Amer var en gang blant dem og har opplevd det på kroppen, bokstavelig talt. I samtalen på biblioteket 10. desember er dette et tema han kommer til å fokusere på.

— Mange sitter innesperret og blir torturert for å ha brukt sin stemme, sier Amer, som selv setter ytringsfriheten svært høyt.

— Alle som kjemper for ytringsfrihet får inspirasjon innenfra, legger han til.

Amer forteller at han vokste opp i en svært konservativ familie i Alexandria, der den eneste kilden til kunnskap var religiøse skrifter, og religiøse skoler og universitet var en selvfølge. Han studerte sharia- og rettslære på al-Azhar-universitetet, og fant etter hvert veien til biblioteker og internett, der han oppdaget en annen verden og alternative ideer som inspirerte ham til å skrive.

— Jeg ønsket å forandre samfunnet som helhet. Det var så mye jeg var uenig med, og jeg fant etter hvert ut at det eneste jeg kunne gjøre var å si ifra om hvorfor jeg ikke var enig. Det var først i 2005 at jeg oppdaget bloggen, og dette ga meg rom til å skrive om uretten i landet mitt slik jeg selv ville, i tillegg til å spre det i både den reelle og virtuelle verden. Dette fikk uunngåelige konsekvenser, som satt min tro på prøve.

Kan du utdype dette?

— I fengslet forsøkte de å ta fra meg alt, men det eneste de ikke klarte å ta fra meg var min tro. På sett og vis fikk jeg testet om jeg virkelig sto for overbevisningen om at ytringsfrihet er en menneskerett, slik jeg alltid har hevdet. Det klarte jeg, og da følte jeg meg virkelig fri. Det å være fri er å føle at man ikke har noe å tape.

Viktigheten av ytringsfrihet

Amer fortsetter sitt arbeid med å spre budskapet om ytringsfrihetens betydning, og skriver blant annet en bok om sine erfaringer. Men først er det brevskriving for Amnesty som står for tur, og han vil skrive til både kjente og ukjente som er i tilsvarende situasjon som han var i.

— I Egypt blir man fengslet for kritikk av presidenten og religionen, og selv om situasjonen er forverret, er mennesker i andre land mer utsatt og må bøte med livet for det samme. Disse menneskene som trosser regimer til tross for konsekvensene har et enormt mot, og bør vite at de ikke er alene. Jeg skal selv bidra til kampanjen og håper at mange gjør det samme, avslutter han.

- Sjokkerende
— Forholdene når det gjelder ytringsfrihet i Kina er sjokkerende, posisjonen landet har internasjonalt tatt i betraktning, sier Øystein Alme. Han er daglig leder av radiokanalen Voice of Tibet, og har selv ti års erfaring med å omgå støysendinger på Kinas kortbølgenett. Å sende radio via internett er umulig. Alme utgav tidligere i år boka “Silenced – China’s Great Wall of Censorship” om sitt engasjement i den kinesiske provinsen Tibet. At verden stilltiende godtar det som skjer, skyldes utelukkende økonomiske hensyn, mener han.

— Kina har vært veldig aggressive og tydelige på at kritikk får konsekvenser. Det har de også vist i praksis. Både stater og selskaper med økonomiske interesser i landet tenker derfor at konsekvensene av å kritisere blir at de mister markedsandeler og noen andre får en større del av kaka, sier han.

Filtre i søkemotorene
Folkerepublikken Kina er en av verdens raskest voksende økonomier, og med 1,3 milliarder innbyggere er landet et stadig mer fristende marked. Kinas bruttonasjonalprodukt har de siste årene økt med over 10 prosent årlig.

Skyline i Shanghai, fotografert 24. september 2006. (foto: nigejones. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens).

I takt med den økte levestandarden, har tilgangen til internett blitt stadig bedre. Rundt hver tiende kineser bruker internett jevnlig. Men parallelt med at nettbruken øker, setter myndighetene inn stadig større ressurser på å filtrere informasjon og på den måten hindre fri informasjonsflyt. Blogger stenges, nettsider fjernes og ord som “menneskerettigheter”, “Dalai Lama”, “Falun Gong”, og “Den himmelske freds plass” gir ingen treff i kinesiske søkemotorer, eller søkeresultatene filtreres. Tilgangen på utenlandske nyheter er begrenset, og stoff fra utenlandske medier som omhandler Kina, sensureres systematisk.

Effektivt system
— Landet har verdens mest avanserte teknologi for internettsensur. I tillegg jobber flere titalls tusen embetsmenn med kontinuerlig overvåkning av nettaktiviteten i landet, sier Gerald Folkvord, fagkonsulent i Amnesty International Norge. Folkvord anser det som sikkert at Kina også eksporterer teknologi til andre land, som Nepal og Burma.

I september 2005 vedtok kinesiske myndigheter “the Rules on the Administration of Internet News Information Services”, som pålegger alle individer og organisasjoner som vil publisere nyheter på nettet at de må godkjennes av det offentlige. Begrunnelsen for vedtaket var blant annet at det skulle “ledsage folket til korrekte oppfatninger”. Det gjennomgripende filtreringssystemet er effektivt først og fremst fordi prosessen ikke gjøres kjent for brukerne.

Systemets slagkraft ligger også i at overtramp ikke går upåaktet hen. Journalisten Shi Tao videresendte en e‑post han hadde mottatt fra kinesiske myndigheter til redaktøren av en nettside i New York. E‑posten inneholdt instrukser om å tone ned mediedekningen av 15-årsmarkeringen for opprøret på Den himmelske freds plass i 1989. For det fikk Shi Tao ti år i fengsel.

— Så lenge de klarer å kontrollere og straffe alle som ikke går i takt, skremmer det andre til å holde seg unna, sier Øystein Alme. Han er av dem som ikke har latt seg skremme, men som i dag ikke får visum til landet.

Alme beskriver det som skjer i Kina som den perfekte propagandaoppskrift: — Du må selv stå for en kontinuerlig strøm av informasjon til folket. Samtidig må du hindre andre i å slippe til. Elementene for å skape din virkelighet er da på plass. Det er akkurat det kinesiske myndigheter lykkes med, sier han. Han mener myndighetenes frykt for at befolkningen skal få tilgang til usensurert informasjon, kan tilskrives bevisstheten om mangel på egen troverdighet og legitimitet.

— Hvis folk ved hjelp av ny teknologi blir eksponert for informasjon som ikke stemmer med den myndighetene gir, blir kommunistpartiet svært sårbart.

Yahoo! – angiveri
Det er sju år siden Yahoo! som et av de første store utenlandske nettselskapene etablerte seg på det kinesiske markedet. ”Som en ledende leverandør av internettbaserte tjenester, er Yahoo! forpliktet til å gjøre informasjon og kommunikasjonsmuligheter tilgjengelig på global basis”, skriver selskapet på sine nettsider. “Økt tilgang til kommunikasjon og uavhengige informasjonskilder er til gagn for mennesker over hele kloden.”

I 2002 signerte Yahoo! allikevel frivillig “the Public Pledge on Self-discipline for the Chinese Internet Industry” som forplikter selskapet til å avstå fra å “produsere, slå opp eller spre farlig informasjon som kan sette statens sikkerhet på spill, oppheve den sosiale orden, bryte lover og reguleringer eller spre overtro og obskønitet”. Yahoo! forsvarte undertegningen med at avtalen ikke pålegger selskapet større forpliktelser enn det som allerede eksisterer gjennom lokal lovgivning. Amnesty International mener imidlertid at lokal lov ikke er et holdbart argument når denne ikke er forenlig med grunnleggende menneskerettigheter.

— Det er bred internasjonal enighet om at bedrifter som engasjerer seg i land med menneskerettsproblemer, har ansvar for i det minste ikke å bidra til at brudd blir begått, sier Folkvord. Han mener selskapene har konkrete muligheter til å motvirke sensur, men ser per dags dato liten vilje til positive bidrag.

Yahoo! har også proklamert at de respekterer sine kunders rett til privatliv og at data selskapet kommer i besittelse av, skal hemmeligholdes. Dette til tross, Yahoo! har flere ganger blitt beskyldt for å bistå kinesiske myndigheter i jakten på dissidenter. I minst to tilfeller har selskapet avslørt sine kunders identitet. Den ene av dem var Shi Tao. Han sendte e‑posten han ble fengslet for fra sin Yahoo!-e-postkonto. Selskapet har i ettertid innrømmet at Shi Tao-saken “reiser dype og vanskelige spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter”, men de har distansert seg fra ansvar i saken.

— Shi Tao er åpenbart en samvittighetsfange, sier Gerald Folkvord i Amnesty.

Microsoft – skreddersøm
I dag er også nettgigantene Microsoft og Google tungt inne på det kinesiske markedet. På linje med Yahoo!, har Microsoft blitt beskyldt for å skreddersy sine produkter etter det offisielle Kinas ønsker.

“Microsoft arbeider for å hjelpe land rund omkring i verden med å gjøre programvare, informasjons- og kommunikasjonsteknologi tilgjengelig til bruk på en måte som bedrer den sosiale og økonomiske velferd for den lokale befolkningen”, skriver selskapet i en rapport fra 2004 (pdf-dokument). Men i land som Kina hvor sensur er et høyst tilstedeværende fenomen, havner visjonene i annen rekke. Selskapet har blant annet godtatt myndighetenes krav om restriksjoner på tillatte ord og termer i titler og navn for MSN-brukere. Forsøk på bruk av et ord som “demokrati” gir brukeren beskjed om “vennligst å benytte en annen tittel”. Øvrig blogginnhold filtreres ifølge selskapet ikke. I desember i fjor fikk allikevel journalist og blogger Zhao Jing bloggen sin stengt av Microsoft for å ha tatt til motmæle mot kinesisk sensurpolitikk. Det skjedde etter anmodning fra myndighetene.

Microsoft opplyser at selskapet i etterkant av hendelsen etablerte nye retningslinjer for behandling av slike saker.

— Microsoft vil bare fjerne tilgang til blogginnhold når selskapet mottar et rettslig bindende dokument som viser at det aktuelle innholdet krenker lokal lovgivning, eller når innholdet er i strid med MSNs brukerbetingelser, sier Eirik Lae Solberg, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge. Ifølge Solberg vil det nye systemet også sikre global tilgang: — Vi vil bare fjerne tilgangen for brukere i det landet som utsteder pålegget. Hvis blogginnhold blir blokkert i ett land på grunn av nasjonal lovgivning, vil resten av verden fortsatt ha tilgang til innholdet.

- Hva om lokal lovgivning strider mot grunnleggende menneskerettigheter?

— Vi har valgt å være til stede i flere land der ytringsfriheten har dårligere kår enn vi liker. Der må vi forholde oss til lokal lov, uansett hva man måtte mene om den, sier Solberg. Han mener nettgigantene gjennom sin tilstedeværelse i Kina tross alt bidrar til å styrke internettbrukeres muligheter til å ytre seg og motta informasjon.

— Microsoft legger ikke til rette for sensur, sier han.

I rapporten Undermining Freedom of Expression in China (pdf-dokument) hevder Amnesty International at Microsoft skiller mellom begrepene “blokkering” og “filtrering”, og at de med det forsøker å vri seg unna det faktum at Microsofts kinabaserte søkemotor, MSN China, sensurerer søk på politisk sensitive emner. Ifølge undersøkelser Amnesty gjorde i juni i år, blir et stort antall potensielle treff filtrert bort av søkemotoren. I søkeresultatet vises derfor med stor overvekt offisielle sider og andre sider myndighetene har godkjent. Solberg forsvarer også dette med hensynet til lokal lov og sier: — I tilfeller der vi fjerner webadresser fra resultatsiden etter pålegg, legger vi ut en lenke som varsler brukerne om det. Vi blokkerer ikke hele søk.

Amnestys Folkvord står fast ved sitt: — Filtrering er også sensur.

Google – en mørk dag
Googles administrerende direktør Eric Schmidt skrev i en kommentar i Financial Times i mai 2006 at myndigheter verden over, istedenfor å fokusere på hvordan nettet kan kontrolleres, burde konsentrere seg om hvordan man kan gi internettilgang til enda flere. “Gevinsten er en verden hvor ethvert menneske fødes til den samme tilgangen til informasjon, de samme mulighetene til å lære og den samme evne til å kommunisere. Det mener jeg det er verdt å kjempe for.”

Da Google fire måneder tidligere lanserte den kinesiske versjonen av sin søkemotor, Google.cn, omtalte Reportere Uten Grenser det imidlertid som “en mørk dag for ytringsfriheten i Kina”. Søkemotoren er selvsensurerende på linje med Yahoo!s og Microsofts. Google.cn ble lansert som et alternativ til den ikke-sensurerende Google.com som fremdeles er tilgjengelig for kinesiske brukere. Søk i denne må imidlertid passere gjennom myndighetenes “wall of censorship” som både forsinker prosessen og filtrerer resultatene.

Google mente derfor at den nye versjonen ville være et bedre tilbud. “Det å filtrere våre søkeresultater går klart på akkord med hva vi står for (…) Dette var ikke noe enkelt valg, men på sikt tror vi den retningen vi har valgt vil vise seg å være den rette”, skrev Google-rådgiver Andrew McLaughlin på Googles egen blogg i forbindelse med lanseringen. Øystein Alme mener imidlertid at alle de tre selskapene har vist sitt sanne ansikt:

— Jeg har til gode å se at selskapene utøver noen form for idealistisk tenkning. Det er ikke i nærheten av troverdig når de sier at de er bekymret for situasjonen, men at deres tilstedeværelse allikevel er til det beste, sier han.

I motsetning til Yahoo!, som konsekvent følger Kinas lovgivning om sensur, informerer Google sine brukere hvis et søk er blitt sensurert. Google har inntil videre også valgt å ikke lansere Gmail og andre personlige tjenester i Kina. Grunnen er at de ikke føler seg sikre på at selskapet vil kunne gi kinesiske brukere den beskyttelse de har rett på mot innblanding i private anliggender.

— Det er et viktig skritt i riktig retning, sier Gerald Folkvord. Men Amnesty etterlyser enda større åpenhet, som for eksempel en offentliggjøring av en liste over alle søkeord og termer søkemotoren ikke godtar.

Google har ikke villet kommentere sitt engasjement i Kina i denne artikkelen. — Vi kan ikke komme med noen uttalelse i denne forbindelse, da vi dessverre ikke har de ressurser som trengs for å gi slike forespørsler den oppmerksomhet de fortjener, skrev selskapet i en e‑post. Folkvord er ikke overrasket over svaret:
— Saken er ekstremt betent. Selskapene har veldig gode penger å tjene i Kina, men når kundene i Vesten stiller kritiske spørsmål, står inntektsgrunnlaget deres her på spill. De hevder at de ikke gjør noe galt, men har aldri våget å diskutere saken.

Amnesty har gjennom kampanjen “Irrepressible” nylig samlet inn nærmere 60.000 underskrifter mot internettsensur.

Wikipedia – gir ikke etter
I november 2006 ble det mulig for kinesere å søke i Wikipedia på sitt eget morsmål. Den kinesiske versjonen av det populære nettleksikonet ble blokkert av kinesiske myndigheter for et år siden da Wikipedia nektet å føye seg etter myndighetenes sensurkrav.

Andrew Lih, mangeårig forsker i nye medier og journalistikk ved Columbia-universitetet i New York og universitetet i Hong Kong, skrev på sin blogg at myndighetene har innsett at Wikipedia har en grunnleggende nøytral holdning – også til spørsmål kinesiske myndigheter betrakter som sensitive. “Jeg tror konsensus blant kinesiske myndigheter nå er at fordelene ved Wikipedia langt overgår ulempene, og at dette signaliserer deres gryende forståelse av den framvoksende les/skriv-weben som noe gagnlig”, skrev Lih.

Ting tydet altså på at det sorte hullet kanskje ikke er helt uutgrunnelig. Noen uker senere ble imidlertid den kinesiske utgaven av nettleksikonet igjen blokkert.

— Vi har ikke fått noen konkret begrunnelse, sier Chris Nyborg, norsk pressekontakt i Wikipedia. Han tror tilgangen til en rekke artikler om Kina, og ikke minst det korrektivet til den kinesiske omtalen av omverdenen Wikipedia representerer, ble for mye for kinesiske myndigheter.

En sensurert utgave av Wikipedia på kinesisk er imidlertid fremdeles uaktuelt.

— Det er helt klart at det ikke er aktuelt med noen Wikimedia-støttet sensurert utgave av Wikipedia; ei heller utleveres informasjon om brukerne til kinesiske myndigheter, opplyser Nyborg. Wikimedia er stiftelsen som eier Wikipedia.

I lys av historien
Det foregår et kontinuerlig teknologikappløp i Kina. De som vil uttrykke seg fritt, finner smutthull. Når hullene oppdages, tettes de og dissidentene må finne nye veier. Forfatter og tidligere utenriksmedarbeider i NTB og NRK Torbjørn Færøvik, har vært i Kina over 50 ganger og kjenner både det kinesiske folk og det politiske systemet godt. Han sammenlikner internettsensorenes oppgave med å drepe mygg på Finnmarksvidda.

— Myggen kommer hele tida tilbake, og det vil den alltid gjøre. På sikt vil ikke den strenge sensuren være praktisk gjennomførbar, sier han. Det ser han på som svært positivt. Færøvik understreker imidlertid at det er viktig å huske at Kina har tre til fire tusen år med demokratiløs historie bak seg.

— Kinesere flest måler situasjonen sin i forhold til det de har opplevd tidligere. Under Mao måtte folket forholde seg positive og aktive til regimet. I dag kan du gjerne være slapp og likegyldig, men når du formidler din misnøye via internett, oppfattes det som knyttede never og det aksepteres ikke. Men generelt sett kan kinesere ytre seg mer fritt, og de fleste har det materielt sett bedre enn noen gang, sier han.

Velstandsøkningen har medført en voldsom vekst i biltrafikken, her fra Beijing 11. november 2006. (foto: Dan Sloane. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens).

Færøvik legger også vekt på at kinesiske ledere går i et spor ingen andre har gått før dem.

— Med sine 1,3 milliarder innbyggere har de ingen andre å skjele til. De må tråkke sin egen løype. Hvis ting skjærer seg i Kina, får det store følger for hele menneskeheten. Det er derfor i alles interesse at Kina lykkes med det de gjør. Kinas problemer må løses i Kina, ikke andre steder, sier Kina-kjenneren.

— Det er også viktig å ha i bakhodet at ikke all form for sensur nødvendigvis er av det onde. Kinesiske myndigheter bekjemper også kriminalitet og pornografi gjennom sitt sensurregime, informasjon mange også i den vestlige verden anser det som legitimt å sensurere.

Han støtter nettgigantene i at sensurert informasjon på internett er bedre enn at kineserne ikke får tilgang på informasjon i det hele tatt.

— Det er ingen tvil om at selskapene drives av utsikten til kjempefortjeneste, og når det gjelder Kina, har det sin pris. Det er høyst betenkelig at selskapene inngår slike kompromisser. Men kineserne har vært stengt helt inne, derfor er det fantastisk at de får adgang til informasjon av enhver art. Det er i ferd med å åpne seg en ny verden for dem. Det de får i dag, kan være en spore til å gå videre og komme lengre i morgen, sier Færøvik.

- Når Russlands mest kjente Putin-kritiker kan likvideres uten at styresmaktene i det hele tatt uttrykker beklagelse, er det et signal til andre journalister om at ingen kan føle seg trygg, sier Siri Lill Mannes, nyhetsanker i TV 2. Mannes har tidligere utgitt en bok om krigen i Tsjetsjenia.

Under president Vladimir Putins styre er minst 13 journalister blitt drept i Russland. Samtlige drap har skjedd i ren leiemorderstil, viser en oversikt laget av den amerikanske Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ). Fremdeles er ingen av drapene oppklart. Flere drap skjuler seg trolig også i statistikken over savnede. CPJ rangerer Russland som et av verdens farligste land for journalister. Siden 1992 er 42 journalister drept i landet. Bare i Irak og Algerie har flere satt livet til.

Foto: Teppo Moisio cbd

Fra en minnemarkering for Anna Politkovskaja i Helsingfors 8. oktober 2006.

President Putins regjering gis mye av ansvaret for at drapene fortsetter. Grove brudd på menneskerettighetene, som drap på journalister, blir ikke gransket bra nok, og de skyldige blir ikke dømt.

– Amnesty ser på journalister som menneskerettighetsforkjempere, og vi jobber for at de skal bli bedre beskyttet, sier Ane Bonde, Russland-koordinator i Amnesty International Norge.

Det er minst fire ulike måter kritiske journalister og medier tvinges til taushet på i Russland:

• Lovgivning: Anti-terrorlover vedtatt de siste årene har innskrenket rommet for ytringsfriheten.
• Økonomi: Staten har kontroll over det viktigste nyhetsmediet i Russland, fjernsynet. Uavhengige aviser utsettes for økonomisk press, blant annet ved at papirprisene økes.
• Trusler: Kritiske redaktører og journalister opplever trusler mot seg og sin familie.
• Vold og drap: Journalister forgiftes eller utsettes for vold. I de mest ekstreme tilfellene blir de drept.

Rettsstaten var mangelfullt utbygd også i Boris Jeltsins regjeringstid på 1990-tallet, men mediene kunne operere friere. Flere av de såkalte oligarkene som fikk overta kontrollen over mye av det russiske næringslivet på 1990-tallet, eide også viktige medieselskaper. Etter at Putin etterfulgte Jeltsin som president ved inngangen til år 2000 ble oligarkene presset ut, og myndighetene har på denne måten gradvis fått mer og mer kontroll over mediene.

- Putin strammet inn grepet og kontrollen i Russland. Noen hevder dette har gjort landet sterkere, men prisen er en ufri presse, sier Bonde.

Bruker antiterrorlover mot journalister

De siste årene er flere nye antiterrorlover vedtatt og endret. Her heter det blant annet at det ikke er tillatt å skrive saker som er i strid med nasjonale interesser – en svært åpen formulering.

- Myndigheter bruker terrorlovgivningen som et middel for å kneble de russiske journalistene, sier Bonde. Dette bidrar til at færre skriver om konflikten i Tsjetsjenia, og dekningen av dette området er derfor svært mangelfull. Lovene mot terror virker svært innskrenkende mot pressen.

Foto: MarkvG cbnd

Fra minnemarkering for Anna Politkovskaja i Tammerfors 8. oktober 2006.

Nettopp Tsjetsjenia-konflikten var Anna Politkovskajas spesialfelt, og det var for sitt arbeid der hun hadde mottatt flere internasjonale priser. Rett før hun ble drept arbeidet Politkovskaja på en reportasje om tortur i regi av myndighetene i Tsjetsjenia som skulle trykkes i avisen der hun var ansatt, Novaja Gazeta. Flere av hennes siste artikler ble publisert på norsk i ukeavisen Ny Tid.

Staten kontrollerer fjernsynet

I Russland er TV det klart viktigste nyhetsmediet. En undersøkelse publisert nylig viste at tre kanaler som alle er eid direkte eller indirekte av staten, er den viktigste nyhetskilden for 85 prosent av russerne.

Innholdet i de statskontrollerte kanalene er svært lite kritisk til myndighetene.

- Befolkningen i Russland får ikke vite hva som skjer innenlands. Myndighetene legger lokk på all informasjon som gjelder rettssystemet, korrupsjon eller annen kritikk av dem, sier Bonde. I intervjuer med for eksempel Putin skal man kun gjengi ham, ikke komme med kommentarer.

Få leser aviser

I Russland er det ifølge WAN bare 24 aviskjøpere per 1.000 innbyggere, langt færre enn andre land både i Øst- og Vest-Europa. Avislesningen har imidlertid tatt seg noe opp de siste årene, ifølge en oversikt fra BBC.

Avisene som blir utgitt er til dels sterkt kontrollert av myndighetene. Ett virkemiddel er å påvirke bedrifter til ikke å annonsere i aviser som bedriver kritisk journalistikk, ifølge Ane Bonde i Amnesty. Dette kan være avgjørende for ulike avisers økonomi, og de kan risikere å gå konkurs. Et annet eksempel på denne formen for skjult sensur kan være å mangedoble prisen på papir som en avis trenger for å komme ut.

- Russiske journalister risikerer å miste jobben dersom de er kritiske mot Putin eller Kreml. Presset er ofte utøvd ved at redaktør eller styreformann får en telefon fra styresmaktene med beskjed om hva en bør — eventuelt ikke bør – gjøre, sier Siri Lill Mannes.

Også lokale journalister blir holdt i stramme tøyler. Nære bånd mellom påtalemyndighetene, etterforskerne og myndighetene gjør dette lettere. — Myndighetene kan inndra løyve til å publisere dersom en avis har fått flere advarsler, sier Mannes.

Trusler en del av hverdagen

Trusler mot journalistene selv og deres familie er også et hyppig fenomen. Anonyme telefoner, brev og andre typer trusler fører til at mange journalister lever under et enormt press.

- Det er flere eksempler på fysiske angrep, innesperring i konsentrasjonsleir og forgiftning av kritiske journalister, sier Mannes. Hun opplevde selv russiske myndigheters strenge restriksjoner da hun var i grenseområdene ved Tsjetsjenia høsten 2001. Hun forteller at det var svært vanskelig å komme seg inn i Tsjetsjenia uten offisielt løyve.

Ikke et nytt fenomen

At Russland knebler journalister, er ikke et nytt fenomen. Bonde mener situasjonen har vært slik lenge uten at Vesten har sett det. — Nå vil kanskje Vesten få øynene opp, håper hun.

Vladimir Putin på talerstolen. Foto: www.kremlin.ru

- Russland har blitt viktigere i handel av energi med Vesten, og landet har hatt en voksende selvfølelse. De bøyer derfor ikke like mye av for kritikk fra dette hold som de gjorde før. De har også blitt mer aggressive og går til motangrep når de blir konfrontert med menneske-rettighetsbrudd, sier Bonde.

Drapet styrker pressefrihetens motstandere

President Putin har gitt statsadvokaten ansvaret for etterforskingen av drapet på Politkovskaja. Det er også et dårlig tegn, mener Siri Lill Mannes.

- Som en kjent Russland-ekspert kommenterte: “Dersom det er en sak en ikke vil ha oppklart her, så gir en den til statsadvokaten.” Drapet vil også, om det ikke blir oppklart, styrke de elementene i det russiske samfunnet som er villige til å gå over lik for å fjerne sine motstandere, sier Mannes.