Straffes for å rapportere om korona-epidemien

I flere land straffes journalister og andre for å rapportere om koronasmitte- og sykdom. I Tyrkia ble en redaktør pågrepet etter at avisen hans skrev om epidemien; Irak kastet ut nyhetsbyrået Reuters fordi det rapporterte om antall smittede; i Ungarn er det vedtatt unntakslover som gjør at journalister kan straffes for å rapportere på måter «som skaper panikk»; i Venezuela ble en journalist arrestert etter å har skrevet om koronasmitten i landet. Også Kina, Thailand og Kambodsja sensurerer medieomtale av korona-situasjonen.

LES MER HOS NORSK PEN (14/04/2020)

Ulike utfordringer for ulike aviser

Aviser som Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Morgenbladet, som i hovedsak lever av inntektene fra sine abonnenter, rammes ikke like hardt av koronakrisen sammenlignet med avisene som er avhengige av annonseinntekter. Hos disse avisene har utfordringer knyttet til distribusjon vært mer krevende. På grunn av koronaviruset har en rekke flyavganger blitt innstilt eller utsatt, noe som påvirker avisenes distribusjon til enkelte deler av landet. Det er derimot de synkende annonseinntektene som er mest krevende for de fleste avisene. En ny spørreundersøkelse fra annonsørforeningen Anfo viser at norske annonsører har blitt mer optimistiske (betalt sak) siden epidemien kom for fullt, men så å si alle er negativt påvirket.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/04/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

The New York Times kutter karikaturene

Fra og med 1. juli blir det slutt på politiske karikaturtegninger i The New York Times. Bakgrunnen er bråk rundt Patrick Chappattes karikaturtegning av Donald Trump og den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu, som fremstiller sistnevnte som en blindehund som holdes i bånd av Trump. Avisens faste tegnere, Chappatte og Heng Kim Song, mister nå jobben. Flere, inkludert VGs avistegner Roar Hagen, reagerer sterkt på NY Times’ beslutning.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (12/06/2019)

Smarttelefonen viktigste kilde til nyheter

Smarttelefonen er nordmenns viktigste kilde til nyheter, og 84 prosent av befolkningen leser nyheter minst en gang daglig. Det kommer frem av rapporten «Bruksmønstre for digitale nyheter» som er tilknyttet Reuters Institutes årlige rapport om digitale nyheter. Nordmenn har jevnt over høy tillit til nyhetsmediene, og NRK ligger på topp. Norge er også landet som viser høyest betalingsvilje når det kommer til nyheter.

LES MER HOS MEDIER24 (12/06/2019)

Mediemeldingen ferdigbehandlet

11. juni ble mediemeldingen behandlet i Stortinget. Opposisjonen stilte flere kritiske spørsmål, og etterlyste tiltak for å hjelpe mediene til å takle utfordringene de møter fra selskap som Facebook og Google. Også forslaget om at et nytt mediestøtteråd skal håndtere mediestøtten, fikk kritikk. Men hovedpunktene i meldingen ble vedtatt: mediestøtten skal samles i én ordning, den skal bevilges for fire år om gangen og fordeles av et mediestøtteråd; pressestøtten skal omfordeles slik at mindre lokalaviser får mer og NRK-lisensen erstattes av en personlig bidrag over skatteseddelen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/06/2019) 

Amnesty tar opp kampen mot netthets

Amnesty International Norge ønsker å endre loven slik at personer som publiserer hatefulle ytringer på nett kan holdes ansvarlig. Organisasjonen ber også politikerne vurdere å utvide redaktørens ansvar for innholdet som kommer frem i kommentarfeltene. Amnesty viser til Sverige og deres lov om «elektroniske oppslagstavler». Ifølge loven har den ansvarlige for nettforumer ansvaret for å fjerne og hindre spredning av ytringer som bryter svensk lov. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/06/2019)

Amedia med nytt verktøy for annonsørene

Amedia har lansert et verktøy som skal gi annonsørene bedre innsikt i hvem som ser annonsene. Verktøyet baserer seg på innloggingssystemet aID og sporing av trafikkdata, og kalles «kampanjedokumentasjon i annonsemarkedet». aID har i dag over 1,2 millioner registrerte brukere. 

LES MER HOS MEDIER24 (12/06/2019)

Rettssak om spillutbetalinger

Utenlandske spillselskaper har i lang tid vært i krig med norske myndigheter på grunn av forbudet mot virksomheten deres i Norge. For å stanse ulovlig spilling fikk Lotteritilsynet sperret kredittkortinnbetalinger fra utenlandske spillselskaper, men selskapene begynte da å bruke mellommenn i utbetalingen av premier. Da også dette ble forbudt, gikk selskapet Entercash til sak mot staten – en sak som nå skal opp for retten.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/06/2019)

Boksalget ned – bokstrømming i været

Bransjestatistikken fra Forleggerforeningen for 2018 viser en klar nedgang i boksalget. Salget av skjønnlitteratur falt mest, med en nedgang på 12 prosent. Totalt falt boksalget med 6 prosent, eller rundt 350 millioner kroner i beregnet utsalgsverdi. Samtidig skyter bokstrømmingen i været. Lyttingen økte med hele 82 prosent i 2018, men uten at de nye inntektene kompenserer for nedgangen for trykte bøker.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS BOK365
DU FINNER BRANSJESTATISTIKKEN HER (11/06/2019)

Google tjener stort på digitale nyheter

Reklameinntektene Google fikk fra digitale nyhetssider i 2018 skal ha vært omtrent like høye som totalinntektene for den digitale nyhetsindustrien i USA. Det kommer frem av en rapport rapport fra bransjeorganisasjonen News Media Alliance. Google skal ha tjent hele 4,7 milliarder dollar på nyhetsmarkedet. Organisasjonen anslår at mellom 16 og 40 prosent av Googles søkeresultater er nyhetsinnhold. Enkelte sår tvil om tallenes troverdighet. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (11/06/2019)

Snapchat og Youtube på topp blant norsk ungdom

Snapchat og Youtube er mediene med høyest daglig dekning blant norske barn og ungdommer. Det viser Kantar Medias rapporter Mediebarn og Medieungdom. Lineær TV fortsetter å falle, og seertiden ligger nå på 40 minutter daglig. Strømming fortsetter å øke, og 99 prosent av barna er innom minst én strømmekanal per uke.

LES MER HOS MEDIER24 (06/06/2019)

Politirazzia hos australske medier

Australsk politi har foretatt en politirazzia mot landets allmennkringkaster, ABC. Politiet gjennomsøker e‑poster og dokumenter i jakten på kilder i forbindelse med ABCs omtale av australske spesialstyrkers drap på uskyldige i Afghanistan. Politiet har også ransaket hjemmet til en journalist i News Corp som har skrevet om hemmeligstemplede planer for utvidet overvåking av vanlige australiere. Presseorganisasjonene protesterer mot det de regner som trusler for å begrense pressefriheten. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MYE MER HOS GUARDIAN (05/06/2019)

Vil justere mediemeldingen

Mediemeldingen har vært til behandling i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Flertallet i komiteen vil ha justeringer av flere punkter i meldingen. Blant disse er: mediepolitikken må diskuteres oftere enn hvert fjerde år; opprettelsen av mediestøtterådet får flertall, men det bør vurderes hvilken myndighet rådet skal ha og det ønskes en verktøykasse av krisetiltak for mediene. I tillegg anbefaler komiteen at kriteriene for momsfritak for tidsskrifter på nett må mykes opp og at lokalradioene får mere tid på FM. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER KOMITÉINNSTILLINGEN HER (04/06/2019)

TV 2 selger produksjonsselskapet Screen Media

TV 2‑selskapet Screen Media selges til det internasjonale produksjonsselskapet Banijay, som er eier av bl. a. Mastiff og Nordisk Film TV. Det er kun morselskapet Screen Media som selges. TV 2 beholder datterselskapene Screen Story og Aventia.

LES MER HOS KAMPANJE (04/06/2019)

Tono med millionkrav til RiksTV

Etter en lang runde i rettsvesenet fikk Tono medhold i at RiksTV må betale for musikkrettigheter som brukes i utenlandske TV-kanaler som formidles av RiksTV. TV-distributøren RiksTV hevdet at selskapet bare er en teknisk videresender for TV-kanalene, men Høyesterett slo fast at selskapet driver kommersiell virksomhet, og må betale for utnyttelse av rettigheter. Etter seieren i Høyesterett går nå Tono til retten for å kreve inn 105 millioner fra RiksTV, siden RiksTV er uenig i kravet. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+) (04/06/2019)

Apple skroter Itunes og lanserer nytt operativsystem

Etter 18 år i drift, skal Apples Itunes-tjeneste skrotes. Den erstattes nå av tre nye apper: Apple Music, Apple Podcast og Apple TV. Selskapet skal også lansere et nytt operativsystem for Iphone, Ipad og Mac. Systemet blir tilgjengelig fra høsten av, og heter Catalina. De kommende endringene ble offentliggjort under selskapets årlige lanseringskonferanse på mandag. 

LES MER HOS AFTENPOSTEN (04/06/2019)

Dropper norsk radiosjef i Bauer Media

Etter seks år i Bauer Media Norge slutter Lasse Kokvik i jobben som administrerende direktør og sjefredaktør. Jim Receveur, som har en tilsvarende stilling i Danmark, blir ansvarlig sjef også for Norge. Dermed dropper selskapet å ha en egen norsk toppsjef. Bauer Media, som eier bl. a. Radio 1 og Radio Norge, har i lang tid slitt med det usikre reklamemarkedet, og har måtte si opp en rekke ansatte.

LES MER HOS KAMPANJE (04/06/2019)

Forfatter i kamp mot pocket-royalty

Ifølge dagens billigbokavtale får forfattere 10 prosent royalty på pocketbøker, mens hardbackbøker gir det dobbelte. Det synes forfatter Tore Renberg er urettferdig. Han nekter derfor Cappelen Damm å gi ut hans neste roman som pocket. Tom Egeland er en av de som kjempet mot billigbokavtalen i 2008, og støtter Renberg i hans kamp. Også Anne B. Ragde støtter Renberg, og sier samtidig at Forfatterforeningen bør være flinkere til å sette hardt mot hardt i møte med Forleggerforeningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (03/06/2019)

80 prosent inntekter fra abonnement

2018-regnskapene for Schibsteds mediehus viser at 80 prosent av Aftenpostens inntekter nå kommer fra abonnement. I 2007 var andelen på 30 prosent. Norske aviser har måttet satse intensivt på brukerinntekter etter at giganter som Google og Facebook kom inn i annonsemarkedet. Totalt har Schibsteds mediehus mistet 18 prosent av inntektene siden 2017. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (03/06/2019)

MBL og LLAs forslag til avisløsning får støtte

De to bransjeorganisasjonene Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for Lokalaviser har lagt fram sitt eget forslag om avislevering i distriktene for Transport- og samferdselskomiteen. Bakgrunnen er kuttet i postlevering som vil redusere leveringen av en rekke aviser. Regjeringen har foreslått tiltak som skal sikre avislevering tre dager i uka, noe MBL og LLA mener rammer dagsavisene for hardt. De har i stedet utarbeidet et forslag som vil gi aviser i postkassa flere dager i uken, med samme kostnader. Nå får forslaget støtte av regjeringspartiene i stortingskomiteen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (31/05/2019)

Schibsted vil sette ut kundesenter

Schibsted vil avvikle kundesenteret sitt på Fagernes, noe som kan bety at 100 ansatte mister jobben. Schibsted vil i stedet opprette en liten kundesenteravdeling ved hovedkontoret i Oslo, og leie inn tjenester til hoveddelen av kundesenteret fra et eksternt selskap.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS NRK (31/05/2019)

Mastiff overtar God morgen Norge

TV 2 setter bort produksjonen av God morgen Norge, og har inngått en femårig avtale med produksjonsselskapet Mastiff. 31 ansatte blir med på flyttelasset. Ifølge nyhetsredaktør Karianne Solbrække har det vært naturlig å diskutere flytting av programmer som ikke faller inn under kjernevirksomheten nyheter og sport. 

LES MER HOS KAMPANJE (31/05/2019)

Tyske annonseselskaper allierer seg mot techgigantene

To annonseselskaper i Tyskland, som representerer fire av landets største medieselskaper, går sammen og allierer seg mot den samlede dominansen fra Facebook, Google og Amazon. Sammen vil de to annonsebyråene nå 40 millioner brukere hver måned. Den nye alliansen representerer over 110 merkevarer. 

LES MER HOS WAN IFRA (29/05/2019)

Hollywood-produsent gjør Bienes historie til TV-serie

Produksjonsselskapet Anonymous Content, som står bak HBO-serien True Detective og Mr. Robot, har kjøpt rettighetene til Maja Lundes bok Bienes historie. I løpet av de siste fire årene har det vært jevn pågang av tilbud fra filmbransjen, men det var altså Anonymous Content som trakk det lengste strået. Lunde skal være involvert i prosjektet som medprodusent. 

LES MER HOS NRK (29/05/2019)

Dag og Tid satser på lyd

Neste uke lanserer avisen Dag og Tid lydavis. Det innebærer at utvalgte saker vil presenteres som lydartikler. De aktuelle lydsakene vil presenteres i avisen app og i nettavisen. Dag og Tid er ikke den første avisen til å teste ut lydformatet. Både VG og Klar Tale har tilbudt leserne sine lydartikler. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/05/2019)

NRK fikk 6 milliarder i inntekter i 2018

NRKs årsregnskap viser at konsernets inntekter i 2018 endte på 5,985 milliarder kroner. 5,683 milliarder kom fra lisensen, som neste år blir erstattet av en husholdningsavgift. NRKs utgifter til progamrettigheter har økt fra 680 millioner i 2014 til 1 024 millioner i 2018, og utgjør en stadig større andel av utgiftene. Lønnsutgiftenes andel er minkende og utgjorde 51 prosent i 2018.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
DU FINNER ÅRSREGNSKAPET HER (28/05/2019)

Facebook med nye planer for løfting av nyheter

Jesper Doub, direktør for Facebooks mediepartnerskap i Europa, var forrige uke i Oslo i anledning konferansen Power of Journalism. I tillegg til å innrømme at Facebook har vært en dårlig partner for mediebransjen i lang tid, fortalte også Doub at selskapet vil utvikle en ny løsning for nyheter i samarbeid med mediebransjen. Prosjektet er i startfasen, og detaljer foreligger ikke. Det som derimot nærmer seg lansering, er tjenesten News Page Index. I praksis vil den fungere som en liste over tillitsverdige medier, hvor de kvalifiserte mediehusene får tilgang til ulike verktøy for å løfte frem nyhetene. News Page Index er lansert i engelsk- og spansktalende land, og forventes å komme på norsk i løpet av året.

LES MER HOS JOURNALISTEN (27/05/2019)

Utvider tiltalen mot Assange

USA krever WikiLeaks-leder Julian Assange utlevert fra Storbritannia, og har nå utvidet tiltalen mot ham. I tillegg til anklagen om hacking av forsvarsdepartementet, er Assange tiltalt i 17 nye punkter. Blant dem er spionasje og offentliggjøring av hemmelige dokumenter. Offentliggjøring av hemmelige dokumenter er ansett som en legitim journalistisk praksis, og mange ser tiltalen som en trussel mot pressefriheten. Medier som publiserte WikiLeaks materiale kan potensielt rammes av samme tiltale.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS GUARDIAN (24/05/2019)

Facebook stengte tre milliarder falske kontoer på et halvt år

Den store oppmerksomheten knyttet til hatytringer, voldsoppfordringer og spredning av falske nyheter på Facebook har ført til en skjerping av innholdskontrollen på verdens største sosiale medium. I løpet av en seks måneders periode, har Facebook stengt hele tre milliarder falske kontoer. Selskapet anslår at fem prosent av de aktive kontoene hver måned er falske. 

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2019)

Betalingsmur-eksperiment ga suksess for Svenska Dagbladet

Schibsted-avisen Svenska Dagbladet har siden 2015 testet ut ulike måter å konvertere digitale lesere til å bli abonnenter. Blant annet har de benyttet seg av tre ulike betalingsmurer. Den som har konvertert flest nye abonnement er en dynamisk variant som først legger artikler bak mur når de har oppnådd en viss mengde trafikk. Denne varianten står for 60 prosent av abonnentene som rekrutteres.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/05/2019)

Ytre høyre-grupper på Facebook sprer hat til millioner

Den globale aktivistorganisasjonen Avaaz har avdekket over 500 Facebook-nettverk som utelukkende sprer falske nyheter og hatefulle ytringer til millioner av brukere i Europa. Gruppene er tilknyttet den ytre høyre-svingen, og opererer særlig i Frankrike, Tyskland, Spania, Storbritannia, Polen og Italia. I flere tilfeller er nettverkene mer populære enn de offisielle sidene til ytre høyre- og anti-EU-fløyene i de gjeldende landene. Facebook har jobbet hardt den siste tiden for å fjerne falske og lovbrytende kontoer før denne ukens EU-valg.

LES MER HOS THE GUARDIAN (23/05/2019)

– I jakta på ei ny sosial kontrakt mellom media og publikum, tenkjer vi mykje på forskjellane mellom abonnement og medlemskapsmodellar. Abonnement går ut på at medieorganisasjonen tek imot pengane dine og gjev deg innhald. Det kan fungere heilt fint, men det er berre ein transaksjon. Vi er interessert i modellar der folk gjev av tida si, av ideane eller ekspertisen sin, for å støtte noko dei trur på. Medlemskapsmodellar ser på publikum som meir enn ei inntektskjelde, seier ho.

Medlemmar er meir enn abonnentar

The Membership Puzzle Project starta i 2017 på initiativ frå Jay Rosen, professor i journalistikk ved New York University (NYU). Prosjektet er eit samarbeid mellom Rosen sitt masterprogram i journalistikk ved NYU, og den nederlandske medlemsbaserte journalistikkplattforma De Correspondent, som vart etablert i 2013.

– Vi ser på De Correspondent som sjølve prototypen på medlemsbasert journalistikk. Dei er leiande når det gjeld å inkludere publikum i prosessen, seier Goligoski.

De Correspondent får størstedelen av inntektene sine frå 60 000 nederlandske medlemmar, som betalar i underkant av 700 kroner for eit års medlemskap. Men medlemmane bidreg med mykje meir enn pengar. Dei følgjer journalistane – eller «korrespondentane», som dei blir kalla – tett og kjem med idear, innspel, korrigeringar og forslag til kjelder, eller dei stiller opp som faktasjekkarar, dataknusarar eller fagekspertar. Det gjer dei fordi dei meiner at journalistikken som blir produsert av De Correspondent er relevant og viktig, og fordi dei opplever at bidraga frå medlemmane blir verdsett og utgjer ein forskjell.

No er De Correspondent i ferd med å planlegge ein global, engelskspråkleg versjon av plattforma. Gjennom ein folkefinansieringskampanje rett før jul samla dei inn meir enn 2,5 millionar amerikanske dollar, og sette med det ny rekord for eit folkefinansiert journalistisk produkt. Eitt av delmåla for The Membership Puzzle Project er å nytte innsiktene frå prosjektet til å hjelpe The Correspondent med å etablere den internasjonale versjonen, men forskarane samarbeider også med andre medieorganisasjonar som nyttar medlemskapsmodellar, og har dessutan lansert eit eige fond som skal støtte eksperimentering med slike modellar. I løpet av dei fire åra prosjektet skal vare, vonar forskarane å kunne peike på nye vegar for framtidas journalistikk, vegar som kan sikre inntektene i ei tid der Facebook og Google stikk av med annonsekronene, og som samstundes kan fornye det journalistiske samfunnsoppdraget.

Optimalisere tillit

Modellen til The Correspondent tek utgangspunkt i det Jay Rosen brukar å kalle «tillitsoptimalisering». Det er gamalt nytt at tilliten til media er tynnslitt i ein mediekvardag prega av polarisering, ekkokammer og «alternative fakta», og der høge klikkrater kan vere vel så viktig som truverdig rapportering. Men tillit er i seg sjølv eit komplisert omgrep.

Folk kan ha låg tillit til media av mange ulike grunnar: Dei kan vere i tvil om media er nøytrale og uavhengige, dei kan vere i tvil om journalistar set eiga karriere eller medieorganisasjonen sin profitt framfor publikum sine interesser, dei kan ha kjensla av at det ikkje er plass til deira eigne levde erfaringar i journalistikken. 

Einsidig ideologiske medium som Breitbart eller Fox News har høg tillit hjå sitt publikum, men det er ikkje det same som at dei har høg journalistisk integritet. Dersom ein ny sosial kontrakt mellom mediebrukarar og journalistar skal optimalisere for tillit, må han difor kombinere støtte frå publikum med ein høg standard for journalistisk verifisering av fakta, meiner Rosen.

– Mangelen på tillit til media tyder på at vi som journalistar har ein stor jobb å gjere for å menneskeleggjere profesjonen vår. Å vere autentiske og transparente er viktig for å gjere journalistikken meir truverdig, seier Emily Goligoski. (I heimleg samanheng kom dei to danske journalistane Søren Schultz Jørgensen og Per Westergård i fjor med ei bok basert på om lag same konklusjon.)

Veit lite om mediebedrifter

I forskingsprosjektet ser Goligoski og kolleagene difor på korleis medlemsbaserte nyhendeorganisasjonar kan gjere seg etterrettelege. Å synleggjere kvar ein får pengar frå og kva dei blir brukt til, er ein viktig del.

– Men det kan også handle om å vise fram menneska som er involvert i å lage det journalistiske produktet, å vise fram den journalistiske agendaen og prioriteringane, eller å respondere på kritikk, seier ho.

Noko av det som har overraska henne mest i arbeidet med prosjektet, er kor lite folk flest veit om mediebedriftene dei følgjer dagleg. Dei fleste kjenner kanskje namnet på ein prominent journalist eller kommentator, men har inga innsikt i korleis organisasjonen tener eller bruker pengane sine, eller profilerer seg sjølv i ulike samanhengar.

– For at eg som mediebrukar skal ha tillit media, fordrar det at medieorganisasjonen er tydeleg om kva den er og kven som står bak, at eg har grunn til å tru at det dei presenterer er sant og viktig for samfunnet, og at eg sjølv kan sleppe til med mitt bidrag, mine levde erfaringar eller profesjonelle ekspertise, illustrerer ho.

Medlemsmanifest

For at ein medlemskapsmodell skal fungere best mogleg, er det viktig å tilby medlemmane ulike måtar å delta på. Kan ein til dømes tilby medlemmar å betale gjennom deltaking i staden for med pengar? Gjennom prosjektet kartlegger forskarane ei stort spekter av deltakingsformer, som på ulike vis kan forbetre både journalistikken og tilhøvet mellom mediebedrifta og publikum.

– Dersom medlemskap berre er for dei som har råd til å betale, kan det bli ein eliteklubb som ikkje representerer dei som treng journalistikken mest. Men folk kan gje av tida si på veldig mange måtar, og vi ser stadig at det mediebrukarane verkeleg vil, er å bli tekne på alvor, og at deltakinga deira blir sett pris på, seier Goligoski.

I starten av prosjektet snakka forskarane med eit par hundre mediebrukarar som støttar ein medieorganisasjon gjennom medlemskap, for å få vite kva som driv dei. Svara vart oppsummert i «medlemsmanifest».

Goligoski oppmodar medieaktørar som snusar på ein medlemskapsmodell, om å ta utgangspunkt i det når dei skal vurdere kva som må gjerast.

– Tenk på kven som kan ha lyst til å følgje deg i arbeidet. Så kan du byrje å skape eit miljø der du lyttar til dei og involverer dei i prosessen.