Våren 2017 ble tilgangen til Wikipedia stengt i Tyrkia. Det er den fremdeles. Wikimedia Sverige ble i juli 2017 idømt en høy bot fordi de hadde lastet opp bilder av offentlig kunst til nettsiden offentligkonst.se. Vi opplever også at det er en kamp om fakta i samfunnet.

Dette viser at presset mot Wikipedia og de andre wiki-prosjektene øker. Opphavsretten i Norge er ikke blant de strengeste, men er heller ikke like fri som f.eks. Storbritannia, Tyskland, Canada og Australia, se denne artikkelen om panoramafrihet. Det er derfor interessant hva norske politikere tenker rundt kunnskapsformidling og ‑deling på Wikipedia og bruken av åpne lisenser.

Stortingsvalget nærmer seg, og vi har derfor stilt de norske politiske partiene tre spørsmål:

1. Hvor fornøyd er dere med artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?
2. Hvor viktig eller uviktig mener deres parti det er at kunnskap er tilgjengelig på de norske språk?
3. Er partiet enig eller uenig i at alle statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser skal legges ut under fri lisens dersom det er mulig?

Vi sendte spørsmålene til  Arbeiderpartiet (A), Fremskrittspartiet (Frp), Høyre (H), Kristelig Folkeparti (KrF), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rødt ®, Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre (V).

Alle partiene som ble spurt har sendt inn svar og under kan du lese hva de svarte.

Hvor fornøyd er partiene med artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?

Ett av partiene, SV, er veldig fornøyd, seks av partiene er ganske fornøyd, mens Senterpartiet og FrP er lite fornøyde med artiklene om eget parti og egne politikere. Ingen av partiene skriver at de ikke er fornøyde.

FrP skriver at «Wikipedia lar udokumenterte påstander fra politiske motstandere ligge i artikkelen om FrP, samt stort fokus på negative episoder som er av mindre i den store sammenheng». MDG mener at «Partisiden bærer nok litt preg av å være skrevet av sympatisører, og har litt lite ny informasjon. Nyere politikere er generelt dårligere dekket». Rødt skriver at «Vi opplever at det tidvis er litt strenge kriterier for politikerbiografier, og at terskelen for å slette er litt vel lav». KrF skriver at «Sidene til partiet KrF og til de mest sentrale politikerne våre er ganske OK. Samtidig er det mange av KrFs øvrige politikere og listetopper som burde hatt sider eller mer utfyllende informasjon. Så med andre ord, de som har egne sider har stort sett relativt greie sider, men det er fortsatt for få av politikerne våre som har egne Wikipedia-sider».

Har dere selv bidratt med egne bilder eller tekst på artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?

Seks av partiene har bidratt på egne sider, enten med tekst eller bilder. Fem partier har bidratt med egne bilder, mens to er usikre. Fem av partiene har bidratt med tekst, mens Arbeiderpartiet oppgir at «Direkte faktafeil av typen fødselsår, har vært rettet».

N = Nei,
V = Vet ikke.
(1) «Men bare i begrenset grad. Vi har en del bilder tilgjengelig under en kompatibel Creative Commons-lisens på Flickr som det bare er å forsyne seg av»
(2) Bare faktafeil rettet

Venstre skriver at «Wikipedia er en viktig kilde til informasjon, og et sted hvor mange velgere søker for å lære om partiene. Det er derfor viktig at man finner oppdatert informasjon der, samt en hel del om partiets politikk og historie».

MDG skriver at «Vi er varsomme med å aktivt redigere artikler om oss selv, men partisiden vår har flere bidragsytere som er partimedlemmer og har vært en del av ledelsen i partiet».

Senterpartiet skriver at «Vi ønsker å ta tak i vår egen Wikipedia-side og vil fortløpende vurdere hvordan vi best gjør det i løpet av sommeren».

KrF skriver at «KrF har i de siste årene bidratt litt med å oppdatere sidene om våre politikere og finne referanser for informasjonen der, men dette er noe vi kunne jobbe enda mer med i årene fremover».

Hvor viktig eller uviktig mener deres parti det er at kunnskap er tilgjengelig på de norske språk?

I Norge er Wikipedia det desidert mest leste leksikonet, men engelsk Wikipedia er like mye lest som Wikipedia på norske språk, i motsetning til i land som Sverige og Tyskland, hvor den nasjonale Wikipedia er mest populær. Partiene ble spurt om språkene og målformene bokmål, nynorsk og nordsamisk, som samsvarer med Wikipedia-variantene Wikimedia Norge arbeider for å støtte opp i sin strategi.

3 = Veldig viktig
2 = Ganske viktig
1 = Litt Viktig
0 = ikke viktig

Venstre skriver at «De to språkene og to målformene er en viktig del av norsk kultur. Nordsamisk er det mest brukte samiske språket, og som ett av Norges to offisielle språk må det en forsterket innsats til for å ivareta og styrke samisk språk og kultur. Wikipedia er et viktig oppslagsverk for kunnskap og historie, og må derfor være tilgjengelig på begge språk og målformer».

Senterpartiet skriver at de «… mener at alle skal ha informasjon tilgjengelig på sin målform, og at vi i Norge spesielt må være flinkere til å ivareta nynorsk».

SV siterer fra sitt arbeidsprogram at SV vil «Sikre de offisielle minoritetsspråkene samisk, kvensk og tegnspråk. Støtten til produksjon og oversettelse av litteratur på samiske språk og kvensk skal økes».

Rødt skriver at «En av Wikipedias store styrker er at prosjektet er tilrettelagt for at alle kan få tilgang på informasjon på sitt eget språk. Dette er et viktig demokratisk prinsipp vi støtter fullt ut».

Foto: Stortinget cbnd

Hva mener de politiske partiene om åpne lisenser for statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser? Her fra spørretime i Stortinget 31. mai 2017.

Høyre skriver at «Vi er nå i ferd med å oppdatere informasjonen vår på nynorsk. Høyres sametingsprogram blir oversatt til nordsamisk».

Arbeiderpartiet skriver at de vil «føre en aktiv språkpolitikk som gjør at norsk eller samisk forblir det foretrukne språket i alle deler av norsk samfunnsliv. Nynorsken skal sikres gode utviklingsmuligheter».

MDG skriver at «Det språklige mangfoldet i Norge er en viktig kulturell verdi og ressurs som må ivaretas og dyrkes. De Grønne vil la språkmangfoldet synes og høres i hverdagen og utnytte mulighetene det gir, det betyr også at vi må sørge for at kunnskap er tilgjengelig på de språkene vi har».

KrF skriver at «Det er naturligvis viktig at kunnskap og informasjon er tilgjengelige på de norske språkene. Det er viktig både i forbindelse med opplæring, undervisning, den generelle allmenndannelsen og for den offentlige debatten. Så er det samtidig naturlig at land med til dels betraktelig flere innbyggere enn Norge har flere artikler på sitt eget språk enn det som finnes på norsk. Det er også nyttig å kunne ta til seg informasjon som finnes i engelskspråklige artikler, og derfor er god engelskundervisning i skolen viktig. Men at så mye informasjon som mulig også er tilgjengelig på norsk er naturligvis et gode.»

FrP skriver at «Samer forstår norsk og kan tilegne seg kunnskap på norsk, men med informasjon på samisk så vil det bli lettere for samene å ivareta sitt samiske språk».

Skal statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser legges ut under fri lisens?

Er partiet enig eller uenig i at alle statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser skal legges ut under fri lisens dersom det er mulig? Seks av partiene er helt enig i utsagnet mens FrP er ganske enige. Senterpartiet og KrF har ingen politikk på dette området.

3 = Helt enig
2 = Ganske enig
1 = Litt enig
0 = Ikke enig
? = Partiet har ingen politikk om dette

Venstre skriver at «Digitaliseringen gir nye muligheter for strukturering og deling av omfattende mengder informasjon. Venstre mener at det offentlige har et særlig ansvar for å legge til rette for både tilrettelegging og deling av denne informasjonen. Kunnskap er makt, og digitaliseringen gjør at mer kunnskap kan spres til fler. All offentlig informasjon og egnede data som er produsert av offentlige institusjoner bør derfor gjøres tilgjengelige under fribrukslisens. Det samme gjelder f.eks. forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler.»

MDG skriver at «Kunnskap og kultur finansiert av skattebetalerne bør som utgangspunkt også være tilgjengelige for skattebetalerne til fri bruk. Fri tilgang på kunnskap og data kan bidra til å holde politikere ansvarlige og gir grobunn for å utvikle nye tjenester og ny kunnskap raskere. Det kan bidra til å skape nye arbeidsplasser og viktig kunnskap for å skape et bedre samfunn. Arbeiderpartiet skriver det slik: «Kunnskap finansiert av fellesskapet bør være tilgjengelig til bruk for fellesskapet».

Høyre skriver at «Vi er enige, men Høyre mener også at folk skal kunne leve av det de skaper og at det derfor er viktig å ivareta opphavsrett- og eiendomsretten til digitalt skapt kunst og kultur».

FrP skriver at «Vårt utgangspunkt er at åndsverk finansiert av det offentlige, bør være underlagt fri lisens. Dette er likevel noe vi mener best løses gjennom avtale mellom partene, snarere enn gjennom preseptorisk lovgivning.»

KrF skriver at «Dette har vi ikke diskutert grundig nok i partiet til å svare på per nå. Men det er en interessant debatt, og vi vil gjerne lytte til gode argumenter fra relevante aktører i dette».

Hvilke områder mener deres parti er egnet for å dele informasjon og arkivmateriale under en fri lisens?

Arbeiderpartiet: «Allmennyttig materiale som bidrar til økt kunnskap og innsikt i samfunnsutvikling, forskning og politiske beslutninger.»

Høyre: «Vi anbefaler åpne standardlisenser for så mange bruksområder som mulig.»

Fremskrittspartiet: «Arkivene til NRK.»

Venstre: «Forskningsdata og forskningsresultater er blant de tydeligste kandidatene, og slik informasjon bør gjøres fritt tilgjengelig umiddelbart etter publisering. Arbeidet med å digitalisere materiale i offentlige og private arkiver må også intensiveres. Øvrige data fra både statlige og kommunale offentlige myndigheter vil også kunne danne grunnlag for nye tjenester, og hvilke data som er mest egnet vil gjerne vise seg etter at de er frigitt.»

Sosialistisk Venstreparti: «Bilder og fotografi, musikk og annet som frivillig deles under frie lisenser av opphavsmann, Nasjonalbiblioteket og andre bibliotektjenester, offentlige dokumenter, statistikk og forskning.»

Miljøpartiet De Grønne: «Vi vil dele all offentlig informasjon så fritt som mulig. Det finnes stadig flere områder hvor frie lisenser er en god løsning for informasjonsdeling, men i programmet har vi spesielt lagt vekt på programvare, digitale museumssamlinger, forskning og skolebøker. Vi har programfestet at vi vil få utviklet et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut, og at NRKs arkiv skal være tilgjengelig for alle. Vi vil også redusere lengden på vernetiden.»

Rødt: «Rødt er tilhengere av at mest mulig informasjon og arkivmateriale er offentlig tilgjengelig. Vi mener for eksempel at offentlig finansiert forskning bør være tilgjengelig for alle, og ikke være avhengig abonnementer på tidsskrifter eller kjøp av artikler. Også offentlig finansiert kultur bør mangfoldiggjøres på en måte som ivaretar opphavspersonenes rettigheter. Vi mener videre at historiske arkiver i størst mulig grad blir tilgjengelig for allmennheten, også utenfor akademia.»

Senterpartiet og Kristelig Folkeparti oppgir at de ikke har vedtatt noen politikk på området.

Konklusjon

De fleste partiene er fornøyd med artiklene om eget parti og politikere i Wikipedia. Flere angir at de mener artiklene er viktige og at de ønsker at artiklene skal få bedre kvalitet og at flere politikere bør få egne artikler. De fleste partiene har angitt at de selv har bidratt på egne artikler, men samtidig angir flere at de er varsomme med å aktivt redigere egne artikler, eller at de kun retter opp faktafeil.  Flere partier utgir egne bilder f.eks. på Flickr med frie lisenser og oppfordrer Wikipedia til å benytte disse. Rødt klager over at deres politikere blir slettet fra Wikipedia, mens FrP klager over at artikkelen om dem har stort fokus på mindre viktige negative hendelser.

Alle partiene mener at det er viktig å tilby kunnskap på begge norske målfører. De fleste er også enige i at nordsamisk er viktig. Venstre skriver at Wikipedia er et viktig oppslagsverk som må være tilgjengelig på alle språk og målformer.

Seks av partiene er helt enige i at statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser skal legges ut under en fri lisens der det er mulig. Arbeiderpartiet skriver at kunnskap finansiert av fellesskapet bør være tilgjengelig for fellesskapet. Samtidig bemerker flere parti at opphavsrett- og eiendomsrett til digital skapt kunst og kultur, må ivaretas.

Flere partier nevner at data og resultat fra offentlig finansiert forskning bør legges under en fri lisens og at NRKs arkiv skal frigis.

Miljøpartiet De Grønne ønsker å redusere lengen på vernetid. Opphavsretten i dag varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av vedkommendes dødsår.

Taushetsbelagt informasjon, personsensitive saker og områder som berører rikets sikkerhet er de fleste partiene enige om at ikke er egnet for å deles. Ellers nevnes selvfinansierende og opphavsrettslig materiale som problematiske.

Wikimedia Norge er svært fornøyd med at alle partiene svarte på våre spørsmål. Vi registrerer også at flere partier mener at Wikipedia er et viktig oppslagsverk for kunnskap og historie og at en av Wikipedias store styrker er at alle kan få tilgang til kunnskap på sitt eget språk. Wikimedia Norge er også svært fornøyd med at flere parti ønsker å frigi offentlig finansierte arkiv og kunnskapsdatabaser. Vi ønsker også å framheve de parti som ønsker å gjøre noen lettelser i opphavsretten, f.eks. å redusere vernetiden. Likevel viser undersøkelsen at det er behov for å informere politikerne om behovet for fri kunnskap, hvilke fordeler fri kunnskap har, og hvordan lovgivningen kan tilpasses fri kunnskap.

Gjennom et samarbeid med britiske Open Knowledge Foundation har vi fått opprettet en norsk versjon av CKAN. Dette er en programvare spesiallaget for å finne, dele og gjenbruke åpent innhold og data. Det er CKAN som brukes til å registrere datakildene i den britiske regjeringens data.gov.uk (de har kombinert den med publiseringsverktøyet Drupal).

Den som vil viderebruke offentlige data, kommer ikke langt uten kunnskap om hvilke data som faktisk finnes. Det er grunnen til at land som USA og Storbritannia har opprettet sine datakildeportaler. Mange storbyer har gjort det samme.

Det er neppe noen dristig spådom at alle land etter hvert vil opprette slike portaler. I Norge har fornyingsminister Rigmor Aasrud opplyst at arbeidet med en norsk datakildeoversikt er i gang. Den kan ikke komme fort nok.

Som del av Infomedias prosjekt om offentlige data, startet vi i høst på veien mot en datakildeoversikt. Vi gjorde det på enkleste måte, med å registrere datakilder i et offentlig Google-regneark. Og vi fikk god hjelp fra det framvoksende fellesskapet av folk som vil frigi og gjenbruke offentlige data. Med CKAN tar vi et skritt videre — et stort skritt, synes vi.

I skrivende stund er 137 norske datakilder registrert. Vi har fått importert alle datasettene fra Google-regnearket. Det er altså bare å registrere seg, logge inn og sette i gang — med å legge inn nye datakilder og forbedre informasjonen om de allerede eksisterende. Det går for øvrig også an å gjøre endringer uregistrert. Da blir IP-adresse logget, som i Wikipedia.

Dataene som legges inn der kan selvsagt viderebrukes av andre igjen. Det skulle bety at arbeidet som legges ned her for eksempel kan inngå i regjeringens kommende, offisielle datakildeportal.

CKAN er basert på åpen kildekode og kombinerer funksjonene i et register, en liste, en pakkeindeks og en wiki. Les mer om programvaren og konseptet.

Vi er klar over at det henger igjen noen engelske termer her og der i den norske versjonen. Vi samarbeider med CKAN-folkene om å rydde opp i dette. Gi gjerne tilbakemelding her om andre ting du ser som burde fikses.

CKAN inngår i det brede arbeidet for såkalt åpen kunnskap — fri tilgang til datakilder, innhold og andre kunnskapsbærere. Det er viktig at regjeringen i arbeidet med en datakildeoversikt definerer klare lisenser som gjør viderebruk av dataene enklest mulig. Her kan en altså støtte seg på et internasjonalt rammeverk, der definisjonen av åpen kunnskap og Creative Commons-lisenser står sentralt.

En tragedie å miste Store Norske

For et lite språk som norsk er det imidlertid en veritabel tragedie å miste en så sentral ressurs som Store Norske. Samtidig er det klart at det vil bli svært vanskelig for Kunnskapsforlaget å opprettholde leksikonet på egen hånd. De har da også søkt om nokså store statlige bevilgninger for å opprettholde driften, men det er vanskelig for staten å gi store ensidige driftstilskudd til en aktør. I Norge er det ikke bare Store Norske som er et aktuelt produkt. J.W. Cappelens Forlag har produktet Caplex og bør også tas med i diskusjoner om en fremtidig løsning.

Hvis en ser på det en funksjonelt ønsker å oppnå — en fullverdig kunnskapsbase på norsk — og ikke bare det en ønsker organisatorisk — å opprettholde Kunnskapsforlagets produksjon av leksikon –, så er en løsning å inkludere stoffet fra Store Norske i Wikipedia. Det vil være en nokså stor oppgave som vil ta flere år om den må gjøres på frivillig basis. Før arbeidet er ferdig, kan imidlertid stoffet enten ligge på det eksisterende nettstedet eller på Wikisource, et annet av paraplyorganisasjonens Wikimedia Foundations prosjekter.

Wikipedia ønsker ikke monopol

Her ønsker vi i foreningen Wikimedia Norge å påpeke at vi absolutt ikke ønsker at Kunnskapsforlaget skal brekke ryggen på grunn av Store Norske, vi ønsker å redde leksikonets innhold og vi ønsker at Kunnskapsforlaget skal bestå med produksjon av de fantastiske oppslagsbøkene de har. Vi vil ikke at Kunnskapsforlaget skal få et rødt øre i nødhjelp, vi vil at de skal få en reell kompensasjon for de verdiene som ligger i leksikonet.

Det arbeides med å lage ordbøker etter samme modellen som Wikipedia, prosjektet Wiktionary, men dette vokser meget langsomt og det ser ikke ut som at formen som er valgt er helt heldig. Flere iterasjoner må nok gjennomføres før Wiktionary på bokmål kan bli en konkurrent til Kunnskapsforlagets blå ordbøker. Uten et levedyktig Kunnskapsforlag vil den digitale kunnskapsallmenningen i Norge bli fattigere.

Vi mener ikke at ett tidligere leksikonmonopol skal erstattes med et nytt, vi ønsker at informasjon skal gjøres fritt tilgjengelig. Det mener vi skjer hvis stoffet på Store Norske blir gjort fritt tilgjengelig med en veletablert åpen lisens. Dette vil antakelig medføre kostnader, og vi tror at statlige bevilgninger best nyttes ved å sikre reell frihet til å gjenbruke stoffet, ikke bare at stoffet er gratis. Når stoffet er fritt tilgjengelig under en åpen lisens, vil gjenbruk av stoffet på Wikisource og Wikipedia komme som en naturlig konsekvens, men samtidig vil også andre kunne gjenbruke stoffet.

Wikipedias rutiner kan endres

Uavhengig av diskusjoner om kvalitetssikring ved navngivelse av forfattere slik Store Norske gjør det, eller kvalitetssikring gjennom referanser slik Wikipedia gjør det, så har Store Norske en eksepsjonelt høy kvalitet. For å beholde kvaliteten på det eksisterende innholdet, og også forbedre det, så trenger vi en åpen diskusjon om hvilke løsninger vi trenger i Wikipedia. Vi kan ikke erstatte våre metoder for kvalitetssikring, men vi kan utvide med nye effektive metoder for å opprettholde og øke kvaliteten. Vi kan heller ikke skifte fra å tillate anonyme bidrag til kun å tillate bidrag fra verifiserte fagredaktører, men vi kan lage løsninger som krediterer hovedforfattere der det er naturlig og nødvendig.

Endringene vi må gjøre vil nødvendigvis medføre en del utgifter; kode må skrives, datastrukturer oversettes, rettigheter klareres og så videre. Dette tror vi imidlertid vil bli moderate utgifter om vi ser på totale levetidskostnader. Samtidig er vi nokså sikre på at de samfunnsmessige gjenbrukseffektene er betydelige; det vil bli tilgjengelig et meget stort og omfattende leksikonverk på norsk. Forsiktige anslag tyder på et omfang på oppunder 400 000 artikler om vi holder noen tillegg i Store Norske utenfor.

Hvis vi går enda et skritt videre og sier at vi legger til metoder for å inkludere eksterne fagleksikon, så begynner det å bli virkelig interessant. Dette har jeg skrevet mer om i en egen artikkel om fagleksikon og Wikipedia.

Artikkelen ble først publisert i Wikimedia Norges Origo-sone.

Alle har opplevd det: Et søk i Google eller andre søkemotorer returnerer svært ofte treff i Wikipedia på de første plassene. Nettleksikonet blir dermed første stopp — og gjerne siste — for svært mange av oss når vi er på jakt etter faktainformasjon. Internasjonale målinger har plassert Wikipedia blant de aller største nettstedene i verden målt i antall brukere.

Også journalister orienterer seg gjennom Wikipedia. En fersk undersøkelse av norske journalisters bruk av søkemotorer og nettkilder, gjort av Lars Nyre og Dag Elgesem ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, viste at 31 av 32 intervjuede journalister brukte Wikipedia i sin egen research.

Tilbakeholdne forskere

I en serie intervjuer publisert her i Vox Publica, har vi de siste ukene spurt forskere fra ulike fagfelt om deres forhold til Wikipedia. Intervjuserien er utført i forbindelse med Forskningsdagene, hvor en av målsettingene i år er å rette søkelyset mot kunnskapsformidling.

Samtlige av de intervjuede forskerne mener at Wikipedia i kraft av omfang og nedslagsfelt i dag er en av våre viktigste kunnskapsressurser. Mange oppgir endog at de selv bruker Wikipedia når de trenger å orientere seg om emner som ligger utenfor eget fagfelt.

Samtidig oppgir kun et fåtall av dem at de selv faktisk har bidratt til Wikipedia. Erkjennelsen av at Wikipedia har blitt en av våre viktigste kunnskapsressurser ledsages paradoksalt nok av likegyldighet, eller i beste fall liten vilje, til selv å bidra på Wikipedia.

“For de glade amatører”

Økonomiprofessor Steinar Vagstad karakteriserer Wikipedia som “en tumleplass for de glade amatører” — en karakteristikk som godt oppsummerer holdningen blant mange av de intervjuede akademikerne. I likhet med mange andre forskere prioriterer Vagstad heller formidling gjennom for eksempel foredragsvirksomhet eller kommentarer i mediene.

Kløften mellom eget universitetskontor, hvor man alene har full kontroll med innholdet i egne publikasjoner, til den dugnadsbaserte produksjonsmetoden som ligger bak Wikipedia-artikler, ser for mange akademikere ut til å være stor.

Eller som filosofen Lars Fr.H. Svendsen svarer når han blir spurt om hva han synes om Wikipedia som publikasjonsmodell: — Jeg er ganske skeptisk, simpelthen fordi kvalitetskontrollen blir for svak og fordi det er vanskelig å holde noen ansvarlig for en gitt artikkel.

Ikke meritterende

Et annet problem ser ut til å være at publisering eller bidrag på Wikipedia ikke er meritterende. Der publisering av artikler i tidsskrift og journaler, eller av bøker, gir karrieremessig viktige publikasjonspoeng, gir publisering i Wikipedia ikke annet enn ære, og muligens status blant den harde kjernen av wikipedianere.

Da medieviter og retorikkekspert Jens Elmelund Kjeldsen ble spurt om han synes akademikere burde engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia, ga han følgende, og høyst betegnende, svar: — Ja, det burde man. Men, jeg kunne lagd en liste lang som ekvator over ting jeg burde gjøre. Jeg har ikke tid. Ut i fra meritteringssystemene vi har innenfor akademia gir publisering på Wikipedia en uttelling på null.

Et fellestrekk i intervjuene som reflekterer Kjeldsens holdning, er at mange av forskerne oppgir at de “nok burde” rette feil og mangler ved Wikipedia-artikler, men likevel velger å la være.

Deltakende forskere

Selv om de fleste av de intervjuede forskerne gir uttrykk for et passivt og heller desinteressert forhold til Wikipedia, er det også dem som tar til orde for at akademikerne også her har et ansvar for kunnskapen som formidles.

Blant disse finner vi klimaeksperten Helge Drange og biologen Dag Hessen — forskere som typisk nok allerede har markert seg gjennom vilje til formidling og popularisering av sine fagfelt i den norske medieoffentligheten.

Både Drange og Hessen fastholder at forskere har et viktig ansvar som formidlere av sin fagspesifikke kunnskap, og argumenterer videre med at formidlingspotensialet på Wikipedia er for stort til å kunne ignoreres.

Akademikere ut av skapet

En forsker som bokstavelig talt har tatt formidlingsansvaret i egne fingre er førsteamanuensis i samisk Trond Trosterud. Ifølge Wikipedias egen statistikk hadde han ved begynnelsen av september i år bidratt 3785 ganger på nynorskutgaven av Wikipedia, inkludert marginale bidrag som korreksjoner.

Ifølge Trosterud, som selv omtaler seg som wikipedianer, er det flere akademikere blant bidragsyterne til Wikipedia enn hva den allmenne oppfatningen skulle tilsi. — Akademikerne på Wikipedia må ut av skapet, sa han i intervjuet med Vox Publica.

Noen mulige tiltak

Så, hva skal til for å få flere forskere til å bidra på Wikipedia? Det er vanskelig å tenke seg økonomiske eller andre “harde” insentiver. Noen tiltak er det likevel mulig å foreslå:

• Forskere burde bevisstgjøres hvilket bruksomfang Wikipedia i dag har fått, og gjøre seg kjent med de grunnleggende prinsippene bak leksikonet.
• Hvis man i fremtiden skulle lage et meritteringssystem som i større grad omfatter formidling og popularisering av forskning, burde dette systemet også omfatte publisering og bidrag på Wikipedia.
• Forskere burde i større grad vurdere Wikipedia som alternativ til kronikkskriving og andre avisinnlegg, intervjuer osv.
• Flere av forskerne foreslår selv å gi master- eller bachelorstudenter i oppgave å skrive Wikipedia-artikler om bestemte fagspesifikke emner. Gjennom veiledning og kvalitetskontroll vil da fagansvarlige på de forskjellige fagene på universitet og høyskoler kunne kvalitetssikre artiklene som legges ut.
• Wikipedianere og forskermiljøer må begynne å snakke sammen. For eksempel ved å etablere egne møteplasser, slik man har i Tyskland under navnet Wikipedia Academy. Her møtes forskere og wikipedianere til foredrag, diskusjoner og workshops. I år var temaet for et todagers seminar i Berlin “matematikk, kunnskap og Wikipedia.”

Ellers gjenstår det kanskje bare å appellere til forskernes gode vilje, minne om at forskere faktisk har et ansvar for at kunnskapen de produserer når utover deres egen marginale fagkrets, og peke på at Wikipedia per i dag er en av de mest effektive kanalene for å få til dette.