Skal du ha noe gjort så må du gjøre det selv, heter det. Som sagt, så gjort — koden som jeg delte i fjor (som kun henter data) ble videreutviklet og automatisert. Mitt mål er å finne ut hvordan et dashbord for journalister bygget på denne typen data bør se ut. Å forske på denne måten heter design science – iterativ design som forskningsmetode – som er vanlig i informasjonsvitenskap, og er en morsom måte å jobbe på. For å få dialogen i gang med stortingsreportere laget jeg noen eksempler på ting vi kan gjøre. Vi kan finne “outliers”, som de som stiller flest eller færrest spørsmål, eller bruker det mest avanserte språket i spørsmålene sine. Vi kan lage nettverk av spørsmål, eller hvor likt representantene stemmer. Ved bruk av kvantitative metoder fra statsvitenskapen kan vi også regne ut hvem som er “lengst til høyre i høyre” eller “venstre i venstre” og visualisere resultatet. Blant annet. Samstemmer.net har mer.

Samstemmer.net er basert på data fra Stor­tin­gets data­tje­neste, som var et hyg­ge­lig bekjent­skap å gjøre i utvik­lings­fa­sen. Å få denne mel­din­gen fra twit­ter var gøy!

Enkelte av tingene jeg gjør er direkte urimelig, som å rangere Stortinget etter lesbarhet (med LIX) og å peke ut representantene som “aldri” dukker opp for å votere. Dette er gjort for å vise fram data fra APIet og å sette i gang diskusjonen med ekspertene — stortingsreporterne. Det er deres kunnskap og erfaring jeg ønsker å forstå for å finne ut hvordan et informasjonssystem som dette bør se ut og oppføre seg for å støttes deres rolle. Men hva er viktig? Hva er nyttig?

Veien videre nå er å analysere intervjuene med norske stortingsreportere og samle kunnskapen derfra. Dette vil bli delt sammen med koden på Github Den som ønsker å hjelpe meg å videreutvikle Samstemmer er hjertelig velkommen. Koden er skrevet i python med hjelp av django, og bruker d3js til de fleste grafer og visualiseringer.

Prototyper på informasjonssystemer laget av studenter pleier normalt ikke å få oppmerksomhet. Det er klassen og sensor, stort sett, som får sett og prøvd dem. I Apps4Norge-konkurransen var det flere skoleoppgaver som deltok, og vi får håpe det blir flere slike nasjonale konkurranser og sørge for at studentmiljøene får dette med seg – det er veldig hyggelig at flere får innsyn i hva vi driver med i universitetsmiljøet.

Vinneren av kategorien apper laget av lag heter Geokultur. Bak den står Tedd Hansen, Ingrid Elisabeth Moen, Erik Chrisander Gustavsen og Oddbjørn Undseth Bakke. Denne appen bruker Norvegiana til å hjelpe brukeren å finne fram til kulturarv i Norge via data fra arkiver, museer m.m. I kategorien Ideer vant Henrik Skogmo med “Snittet”. Her er formålet å hjelpe elever på videregående skole med det vanskelige valget av høyere utdanning.

Et krav til deltakerne var at datasett fra offentlig sektor skulle inngå i appen eller ideen. Blant bidragene finnes bl.a. trafikkdata, værdata, helsedata. Jeg har umiddelbart sans for vinneren av andrepremien for enkeltpersoner, som har det strålende navnet “Ætteforsker”. Martin Havnøy har her klekket ut en mobilapp (for Iphone) som bruker data fra folketellingen i 1910, stedsnavndata, Open Street Map og Digitalt Museum. Målet er å hjelpe deg til å drive detektivarbeid i egen (eller andres?) slekt, godt forklart i følgende video:

Det skal bli spennende å se hvilke av prosjektene som blir videreutviklet, og om noen av dem blir en slager enten for avgrensede eller bredere grupper av brukere.

Digitalarkivet drives av det statlige Arkivverket og er et av mange nettsteder som tilbyr søketjenester for slektsforskere. Det månedlige besøkstallet på nettsiden pleier å ligge mellom 180.000 og 233.000.

— I januar 2013 lå besøkstallet på omtrent 572.000, som er en tydelig effekt av TV-programmet «Hvem tror du at du er?» på NRK, sier informasjonssjef i Digitalarkivet Margaret Aarsæther.

— En av de mest brukte kildene vi har tilgjengelig på nett, er skannede kirkebøker. Der gikk besøket opp fra i gjennomsnitt 155.000 til omtrent 424.000 første måneden i 2013, fortsetter Aarsæther.

Størst økning var det i antall besøk til den digitale folketellingen fra 1910, hvor man kan søke på navn. — Der gikk tallet fra omkring 80.000 til over 370.000 i januar, sier Aarsæther.

Folketellingen fra 1910 ble gjort tilgjengelig i 2010. Det er 100 års taushetsplikt for nasjonale folketellinger. Dataene fra folketellingen er også “påmeldt” som datasett i konkurransen Apps4Norge.

I slekt med venninnen sin

Helene Haukenes Huseklepp er en av mange som har glede av slektsgranskning (foto: privat)

En av dem som har latt seg inspirere til å grave i egen slekt er Helene Haukenes Huseklepp. Hun bor i Bergen og jobber på Trengereid oppveksttun. Da hun var yngre så Huseklepp «Tore på sporet», men interessen kom for alvor da hun oppdaget at hun, langt ute i familiegrenene, var i slekt med en av venninnene sine. — Jeg ville fortsette å finne ut hvem andre jeg var i slekt med, forteller hun.

Gjennom slektsforskningen har Huseklepp funnet mange artige navn og historier. — Det kan være alt fra hvordan slektningene mine fikk gårdsbruket til fortellinger om familieforholdene, sier hun. I granskingen bruker Huseklepp bygdebøker og programmet Brother’s Keeper.

Hjelper slektsforskerne

Det er mange som ønsker å få hjelp til å grave i sin slektshistorie. Organisasjonen Databehandling i Slektsforskning (DIS) i Hordaland møter den store interessen ved å arrangere hjelp til slektsforskning den første lørdagen hver måned på Bergen offentlige bibliotek. Kasserer i DIS-Hordaland Johan Ludvig Kvamme forteller at slektsforskning er spesielt stort i Bergen i forhold til resten av Norge. Han tror det er fordi organisasjonen var en av de første etablerte i landet.

Per Aase Andresen (t.v.) Johan Ludvig Kvamme i DIS-Hordaland er enige om at slektsforskning er en svært tidkrevende hobby. – Det går kanskje med 15–20 timer i uka, forteller Andresen. (foto: Ida Maria Dahr Nygaard)

— DIS-Hordaland har holdt på i 21 år og har over 600 medlemmer. Disse arbeider frivillig med å føre inn slekter og navn i databasen vår, sier Kvamme. Han driver selv med slektsforskning, men innrømmer at han sjelden finner noe spennende.

— De aller fleste var jo alminnelige borgere. TV-programmene har naturligvis funnet frem til de med interessante slektninger, der man kan grave frem hemmeligheter, sier Kvamme.

For nestlederen i DIS-Hordaland har slektsforskningen blitt en slags avhengighet. — Jeg er frelst. Men det har blitt en mani, det må jeg innrømme, sier Per Aase Andresen med et smil. — Det er som med andre samlere. Man blir hekta, sier han.

Digitalarkivets tips for nybegynnere

• Begynn med å forhøre deg med familiemedlemmer for å få opplysninger om slekten.
• Det er en fordel om man kjenner slektninger som levde i år 1910. Da kan man søke disse opp i folketellingen 1910 som ligger på Digitalarkivet.
• Informasjonen fra folketellingen gir grunnlag for videre søk i de skannede kirkebøkene, som også finnes på Digitalarkivets nettsider.
• Det finnes også en rekke forum for slektsforskere, der man kan få hjelp og rettledning.
• Får du dreisen på slektsgranskingen kan du finne en rekke interessante opplysninger om slekten din. For eksempel hvor de levde, hvordan de bodde, om de flyttet eller utvandret, hvem de giftet seg med og hvor mange barn de fikk, hvilket yrke de hadde, hva de eide og hva de betalte i skatt, om de brøt loven, om de kranglet med naboene osv.

Dette burde være nyttige data for mange — ikke minst de som måtte sysle med ideer om å delta i Apps4Norge-konkurransen.

• NVE: Detaljert oversikt vindkraft, status 29. januar 2013 (xlsx)
• NVE: Vindkraft — konsesjonsdatabase
• NVE: Karttjeneste (WMS)
• Datakilder.no: Samling av viktige kilder om klima og energi.

Blogginnlegget er publisert i samarbeid med nettmagasinet Energi og Klima.

Råstoffet utviklere trenger for å lage nyttige applikasjoner er selvfølgelig data. Arrangørene lover at nye datasett blir gjort tilgjengelig i forbindelse med konkurransen, og det er helt nødvendig. Farten i åpningen av offentlig sektors data har vært lavere enn mange av oss hadde håp om for noen år siden.

Data bør også tilrettelegges, skal konkurransen lykkes. Datakildene bør være lette å finne fram til og finnes i formater utviklere foretrekker (API-er der det er relevant). Mitt inntrykk er i hvert fall at mange utviklere helst vil bruke tid på det kreative arbeidet med å lage apps og interaktive visualiseringer, ikke på å grave fram datagrunnlaget.

Så hvordan finne datakildene? Her er noen lenker og tips:

• Data.norge.no: Datakildeportal og datahotell drevet av Difi, der offentlige virksomheter oppfordres til å registrere og legge ut sine data. I det siste har det dukket opp interessante data der om bl.a. samferdsel.
• Datakilder.no (CKAN): Uavhengig datakildeportal tilrettelagt av Open Knowledge Foundation. Drøyt 200 datasett er registrert der.
• Oppsøk dataeier: Hvis du vet hvilken offentlig etat/virksomhet som forvalter dataene du er interessert i, sjekk nettstedet deres. Det kan godt være at datakilder er tilgjengelig der uten at de er registrert i noen av datakildeportalene. SSB er kanskje det beste eksemplet.
• Krev innsyn: Hvis du vet om data som ikke er tilgjengelig, men burde være det, ta kontakt med dataeier og krev innsyn. Det kan være lurt å finne medsammensvorne for å presse dataeier litt ekstra. Twitter: #offdata og #Apps4Norge.

Det går altså an å gjøre noe selv. Et eksempel: Energi og klima er en sektor der det finnes mange interessante datakilder og store muligheter for utviklere. Som ledd i jobben jeg gjør for nettmagasinet Energi og Klima har jeg begynt på en samling av viktige datakilder på feltet. Denne vil jeg utvide i tiden som kommer. Tips gjerne om datakilder som burde være med i en slik samling.