Mens mange av bildene fra flyktningkrisen har vist oss menneskelig lidelse uten omsvøp, virker Amundsens bilde mer indirekte. Når vi først forstår situasjonen, blir Abdullas blikk megetsigende. Vi møter et menneske direkte og får et innblikk i hans liv og hans desperate situasjon.

Komposisjonen av bildet fremhever de sterke følelsene som formidles. Blikket faller på Stoltenbergs forknytte ansikt og faste grep, som røper reaksjonene han forsøker å kontrollere. I bakgrunnen ser vi Knut Storbergets alvorstunge ansikt og en årvåken sikkerhetsvakt som minner oss om unntakstilstanden landet befant seg i dagene etter terroren.

Fotograf Tommy Ellingsen ble tildelt prisen “Årets bilde” for dette blinkskuddet. I en kommentar til VG Nett i forbindelse med prisen, sa Stoltenberg følgende om scenen:

«Jeg husker veldig godt at jeg møtte Eskil Pedersen, at jeg ga ham en klem, og at det var vondt. Vondt å se ham, vondt å se alle de som hadde fått beskjeden om at en av deres nærmeste hadde mistet livet.»