Lokalradioene ønsker å bli inkludert i pressestøtten

Flere lokale radiostasjoner ønsket mer fokus på lokalradio i mediemeldingen, og er skuffet over å ikke bli inkludert i pressestøtten. Lokale radiostasjoner kan benytte seg av støtteordningen «tilskudd til lokale lyd- og bildemedier», og får også inntekter fra radiobingo. Bingotillatelse gjelder derimot kun ett år av gangen. Representanter fra lokalradio understreker at plattformnøytralitet – som er viktig for diskusjonen om pressestøtten – ikke gjelder radio.

LES MER HOS JOURNALISTEN (10/04/2019)

Ny postlov rammer 75 000 avisabonnenter

Regjeringens nye postlov innebærer at 75 000 abonnenter (ca 200 000 lesere) ikke får papiravisa slik som før. I stedet for avis seks dager i uka, blir avisa å finne i postkassen tre dager hver uke. Samtidig er papirutgaven fortsatt viktigst for økonomien til flertallet av avisene. Det er dagsaviser som vil merke overgangen best, siden de ikke vil bli distribuert til leserne hver dag. 5 000 av Nationens lesere vil miste avisen flere dager i uken. For abonnenter hos aviser eid av Polaris Media, vil kuttet ramme 25 000. Posten har vært hovedansvarlig for levering av aviser i grisgrendte strøk som ikke dekkes av avisbud.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (10/04/2019)

Postlevering av aviser 3 dager i uka

I regjeringens forslag til ny postlov blir antall dager med levering av post halvert, slik at posten blir levert to dager den ene uka og tre den andre. Dette har avisene protestert mot, siden det også rammer levering av aviser med posten. Nå vil regjeringen at aviser skal leveres på faste dager, tre ganger i uken, ved hjelp av private selskap som dekker de dagene posten ikke har utkjøring. Ordningen er avgrenset til fire år. Lokalavisene reagerer på at regjeringen i Mediemeldingen signaliserer at det skal satses på lokalaviser, samtidig som den kutter distribusjonen for de samme avisene.

LES MER HOS JOURNALISTEN
SE FORSLAGET TIL NY POSTLOV HER (09/04/2019)

Flere reklamekjøpere vil redusere TV-reklamen

Redusert seertid og økte priser har ført til at enkelte annonsører i større grad velger bort TV-reklame. En undersøkelse gjennomført av analysebyrået Regi for Dagens Næringsliv viser at 40 prosent av reklamekjøperne i Norge vil redusere eller kutte TV-reklame i år. Like mange vil holde reklamekronene til TV uendret. Langt over halvparten av respondentene mener prisen på TV-reklamen er for høy. Salgs- og markedsdirektør i TV 2, Bjørn Gunnar Rosvoll, hevder at resultatene fra undersøkelsen ikke stemmer overens med TV 2s erfaringen så langt i år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (09/04/2019)

BBC og Discovery sammen om ny strømmetjeneste

Natur og vitenskap blir sentrale tema når BBC og Discovery lanserer sin nye strømmetjeneste neste år. De populære dokumentarseriene Planet Earth og Blue Planet blir med i den nye tjenesten, som skal drives av Discovery. BBC har inngått en avtale om levering av programmer til strømmetjenesten som del av betalingen for selskapets overtakelse av UKTV, som BBC tidligere eide sammen med Discovery.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/04/2019)

Vesterålen Online tilbyr nyheter på arabisk

Denne måneden tester lokalavisen i Vesterålen ut nyheter på arabisk. Ifølge redaktør Geir Bjørn Nilsen bor det mange folk i Vesterålen med arabisk morsmål, og avisen ønsker å nå ut til flere lesere. En syrisk journalist har fått ansvaret for å oversette saker fra norsk til arabisk, samt å skrive egne saker spesielt rettet mot innvandrere.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/04/2019)

Flertall for at lokalradioene kan bli lenger på FM

Lokalradioene har bedt om å få bli på FM-nettet lenger enn 2021, som er det de har vært lovet fram til nå. Mange radioer har opplevd et løft etter at det riksdekkende FM-nettet ble tatt ned, og de store kanalene gikk over til DAB. Nå ser det ut til at det er politisk flertall for å forlenge FM-perioden. Det letter situasjonen for små lokalradioer som ikke har råd til dyrt DAB-utstyr. Samtidig håper lokalradioene at dagens konsesjoner ikke blir lyst ut på nytt, men bare blir forlenget.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS LOKALRADIOFORBUNDET (08/04/2019)

BAFTA-pris til norsk mobilspill

Mobilspillet My Child Lebensborn vant prisen Game Beyond Entertainment under årets BAFTA Game Awards-utdeling. Det er en egen kategori for spill som handler om mer enn kun underholdning. Målet i spillet er å oppfostre et tyskerbarn i Norge i tiden etter andre verdenskrig. Spillet er utviklet i samarbeid mellom Teknopilot og Sarepta Studios. 

LES MER HOS NRK (08/04/2019)

Riksdekkende nisjeaviser reagerer

Mens lokalavisene jubler over signalene i Mediemeldingen om at deler av pressestøtten skal omfordeles til lokale aviser, er de riksdekkende nisjeavisene naturlig nok bekymret. Disse er blant avisene som mottar mest i støtte under dagens ordning. Flere av avisene reagerer nå på det de mener er kulturministerens skjønnmaling av den økonomiske situasjonen de er i. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MEDIEMELDINGEN HER (05/04/2019)

Tre lokalradioer får bot av Medietilsynet

Medietilsynet har gitt tre lokale radiostasjoner i Oslo-området gebyr på til sammen 1,05 millioner kroner på grunn av for høye reklameinntekter. Kanalene er Norsk Lokalkringkasting (Hallo Ski), Asker og Bærum Lokalradio og Radio Hurum. Lokalradioer som sender på FM i storbyene kan ifølge konsesjonsvilkårene ikke ha mer enn 135 000 kroner i reklameinntekter i året. Slike nisjekanaler skal ikke drives kommersielt og må ikke være til hinder for overgangen til digital lytting. Anslag fra Medietilsynet tilsier at Norsk Lokalkringkasting og Asker og Bærum lokalradio tjent mellom tre og fem millioner kroner årlig på reklame, mens Radio Hurums reklameinntekter ligger på rundt 700 000 kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (05/04/2019)

Facebook med tiltak for å avkrefte avlytting

Stadig flere mistenker at vi blir avlyttet av Facebook og andre nettgiganter via mobiltelefonen for at selskapene skal kunne målrette reklamebudskapene. For å berolige brukerne har Facebook nå innført en funksjon i nyhetsstrømmen som gir deg oversikt over algoritmene som avgjør hvilken reklame som dukker opp. Funksjonen er foreløpig kun tilgjengelig i USA, men lanseres verden over i mai. Nylig har Facebook vært involvert i enda en personvernskandale. Ifølge en rapport fra cybersikkerhetsselskapet UpGuard har det vært lagret brukerinformasjon – inkludert passord, brukernavn og kommentarer – i Amazons sky-servere som det har vært mulig for alle å laste det ned.

LES MER HOS NRK (05/04/2019)

Tidal slettet brukerdataene

Økokrims etterforskning av svindelbeskyldningene mot Tidal fikk problemer da ransakingen av Tidals norske kontor – inkludert digitale brukerdata – ble stanset. Bakgrunnen var at Tidal gikk til retten fordi selskapet mente ransakingen var ulovlig, noe Høyesterett avviste. Men da Økokrim tok opp igjen ransakingen, viste det seg at Tidal har slettet dataene som kunne belyse om det er hold i svindelanklagene. Tidal viser til GDPR – de nye personvernreglene på nett – som årsak til at dataene er slettet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS DIGI.NO (05/04/2019)

Australia kriminaliserer voldsinnhold på nett

Australia har vedtatt en ny lov hvor nettmedier som ikke straks fjerner grovt voldsinnhold kan bli straffet med store bøter. Bakgrunnen er tiden det tok før videoen fra massakren på New Zealand ble fjernet fra Facebook. Selskaper kan måtte betale opptil 10 prosent av omsetningen, mens enkeltpersoner risikerer fengselsstraff, hvis loven ikke følges.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES LANGT MER HOS GUARDIAN (04/04/2019)

Pengestøtte til fem nye dramaserier

Norsk filminstitutt ga denne uken 26 millioner kroner i produksjonstilskudd til fem nye norske dramaserier. Støtten er fordelt på NRK, TV 2, TVNorge og Viaplay. Sesong to av NRK-serien Lykkeland er blant mottakerne. Seriene er plukket ut blant totalt 14 søkere, som til sammen søkte om nærmere 120 millioner kroner.

LES MER HOS KAMPANJE (04/04/2019)

Lovutvalg vil innføre automatisert arkivering

I Norge har man rett til å kreve innsyn i den offentlige forvaltningens dokumenter. Denne uken har kulturministeren fått overlevert arkivlovutvalgets utkast til ny arkivlov. Utvalget foreslår å fjerne den 300 år gamle ordningen med journalføring og heller innføre automatisert arkivering. Hva som blir igjen av postjournalen er på dette tidspunktet usikkert. Lovutvalget foreslår også straff for såkalte arkivsyndere, og vil samtidig innføre sterke virkemidler for å disiplinere offentlige institusjoner som ikke gjør det de skal.

LES MER HOS JOURNALISTEN (04/04/2019)

En del av folks hverdag

NRKs arkiv er publikums arkiv, for helt siden starten i 1933 har NRK vært en del av folks hverdag. I flere tiår har NRK dokumentert nyheter, folk, steder og viktige hendelser i lyd og bilder, i hele Norge. Vi sitter på en unik historie.

NRK Arkiv jobber fortløpende med å åpne og dele våre arkiv, og på Sommertoget 2017 fikk vi en ypperlig sjanse til å dele med folket der de er. Vanligvis når vi snakker om “der de er” snakker vi om ulike nye digitale plattformer. Men denne gangen kom vi fysisk hjem til hjemstedet ditt. Med lokalt fokus skulle publikum kjenne at arkivet var “litt sitt”. Både NRK og folket skulle gjenkjenne, delta og dele.

NRK har produsert flere VR-filmer som publikum fikk oppleve på Sommertoget. Foto: Ole Kaland, NRK.

Hvordan da?

Vi var en aktiv del av publikumsopplevelsene på de 40 stasjonene hvor toget stoppet. Sammen med guider og NRK Super delte vi den gule containeren i midten av toget hvor vi arrangerte ulike publikumsaktiviteter for store og små.

FlippKlipp-gutta holder Kahoot i Rognan. Foto: Mari Skarnes

Lokal Kahoot-quiz på din stasjon

Like etter ankomst startet vi med Kahoot. Vi hadde med oss 80 quizer, to for hvert sted. Målet med disse var å skape liv, røre og stolthet på stasjonene. Konkurransene var populære, og vi så at familier og venner samarbeidet om spørsmålene, som var hentet fra gamle og nye TV- og radiosendinger.

Quizen besto av ti spørsmål, hvor tre av disse var lokale, resten var generelt NRK-stoff. Kahootene ble ofte holdt av kjente NRK-profiler og programledere som også deltok på toget, til stor glede for publikum.

Kahoot i Mo i Rana. Foto: Anne Kirsten Bakke, NRK

Arkivvideoer på stasjonene: Vi har vært her før

NRK har vært i nesten hele Norge. Dette ville vi vise publikum med lokale arkivvideoer fra alle stoppesteder, 40 til sammen, på storskjerm. Flere gjenkjente seg selv eller familie, steder og bygninger og hendelser. Det ble ofte latter og diskusjoner rundt visningene, og det var tydelig glede over å få se igjen klippene fra sitt eget hjemsted. Mange tok bilder for å vise dem til familie og venner hjemme.

VR-filmer fra NRK

Tidligere i 2017, i forbindelse med hoppkonkurransen Raw Air, produserte NRK Arkiv VR-filmen “Hopplev360°” med arkivbilder og lyd. Her kan du hoppe på ski i Holmenkollen, med gamle opptak av kollenbrølet og gjenkjennelige kommentatorer. I tillegg ble det produsert en VR-film fra Sommertoget med gutta fra FlippKlipp-studio som også ble presentert for publikum.

På hver stasjon fikk publikum oppleve virtuell virkelighet (VR) gjennom disse NRK-produksjonene. VR-brillene vakte begeistring både hos små barn til voksne, og til og med bestemor ville prøve.

Historiesanking – kan vi skape nye historier?

Vi hadde et ønske om å bruke arkivstoffet vårt aktivt og ville undersøke følgende: Kunne vi bruke publikums reaksjoner på arkivinnhold til å skape nye historier vi ellers ikke ville fått? For å teste dette, laget vi ni historiesankingssider på nrk.no.

Disse ble ikke gjort tilgjengelig på annet vis enn at vi oppfordret lokale ildsjeler til å spre dem i relevante, lokale Facebook-grupper.

Vi fikk napp, og flere gode historier ble skapt. Et eksempel er historien fra Tynset. Arkivet la ut et intervju med fire skoleelever fra 1986, hvor de sa at de skulle flytte fra Tynset når skolen var ferdig. Publikum tipset oss om at alle fire hadde flyttet tilbake, og vi samlet dem på Tynset stasjon hvor de fikk se intervjuet fra 1986. Dette resulterte i radiosak og videoinnslag på Facebook.

Vi opplevde at NRKs arkiv trigger følelser som skapte engasjement. Dette engasjementet skapte nye historier og opplevelser for publikum. Akkurat det vi ønsket.

Sommertoget, første dag før avreise.

Andre godbiter fra NRK-arkivet

Sommertoget 2017 var et stunt vi lærte mye av. I tillegg til slike store prosjekter, jobber vi kontinuerlig med å åpne og dele arkivet på andre måter. Vi har publisert nesten hele TV-arkivet til NRK TV, og utvalgte historiske radioprogrammer.

I 2016 utviklet vi nostalgitrippen «Mimre», hvor du kan skrive inn årstallet du ble født, for å se barne-TV fra din barndomstid. Og mens vi jobbet med Mimre, så vi at tannpuss har spilt en stor rolle i barne-TV. Så vi klippet ut alle sangene om tannpuss og laget en tidslinje hvor du kan se og høre de kjente tannpussesangene.

Vi har også laget noen quizer på nrk.no: «Første gang på TV» og «Husker du disse barne-TV-sangene?» Vi er svært aktive på sosiale medier, Facebook, Instagram og Twitter, hvor vi reaktualiserer arkivstoff. I tillegg har vi vår egen arkivkategori på NRK TV.

Vi samarbeider også med NRK Tegnspråk om å tilgjengeliggjøre arkivøyeblikk med tegnspråktolk. For eksempel klippet hvor daværende NRK-korrespondent Ole Torp redegjør for situasjonen den 11. september 2001.

I fjor arrangerte vi en temakveld med historiske nyttårstaler på NRK2. Da kunne du se ti utvalgte statsministertaler fra hvert tiår fortløpende minutt for minutt.

Vi har også delt Fjernsynsteatret og Filmavisen med Europeana, den felleseuropeiske åpne kunst- og kulturutstillingen på nett.

I år har vi også begynt å leke oss med innhold til smarthøyttalere, fordi vi tror at arkivlyd vil fungere godt på denne nye plattformen. Vi har utviklet en prototype med Ingrid Espelid Hovigs stemme fra Fjernsynskjøkkenet. Her kan du be om en oppskrift på vørterbrød, og få en steg-for-steg-oppskrift mens du baker. Foreløpig er dette kun interne tester og utvikling.

Mulighetene for arkivstoff er mange, og vårt mål er å dele historiene vi sitter på, i mange ulike sammenhenger og på mange ulike måter. Hold utkikk!

Ta en titt på hva vi har laget

• Quiz: Første gang på TV
• Quiz: Husker du disse barne-TV-sangene?
• NRK-arkivet på NRK TV
• Mimre
• Gull for null hull
• VR-filmen Hopplev360°
• Sommertoget – Historiesanking
• Arkivøyeblikk med tegnspråktolk

Jeg var på jakt etter valgkampinnslag, og fant to som hver på sin måte oppleves som representative for perioden.

I det første, fra 6. august 1985, rapporteres det fra et valgmøte med statsminister Kåre Willoch på Hitra. Willoch advarer i kjent stil mot økning i offentlige utgifter.

I det andre, fra 4. august 1989, sier Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen i et intervju at vi i “vår sosialistiske velferdsstat” må endre lover og regler slik at vi “belønner de som står på og er skikkelige”, i motsetning til f.eks. alenemødre og andre som, sier Hagen, velter regningen for valg de tar over på andre mennesker.

Dette er to av ca. 40000 klipp fra NRKs radioarkiv som nå kan lyttes til via Nasjonalbibliotekets åpne nettarkiv. Klippene er spredt over en periode fra 1930 til i fjor. Dette er imidlertid bare 3 prosent av hele arkivet, som omfatter over 1,3 millioner klipp. For å lytte til de øvrige klippene, må man oppsøke Nasjonalbiblioteket fysisk.

Foto: Leif Høel/Dagbladet/Norsk Folkemuseum cbnd

Radiostemmer bak en Kurer i mai 1965: F.h. Kjell Thue, Johan Vigeland, Jon Anders Helseth.

Radioarkivet — den åpne delen — er også tilgjengelig for IT-utviklere via et programmeringsgrensesnitt (API). Det har vi benyttet oss av i Vox Publica. Radioarkivet er en av tre nye eksterne kilder vi har lagt til på temasidene våre. Det var på temasidene om henholdsvis “valgkamp” og “Carl I. Hagen” at jeg fant de to nevnte åttitallsklippene.

Opphavsretten begrenser

Det er opphavsretten som begrenser den åpne tilgangen til arkivet. Avtalen med NRK gir Nasjonalbiblioteket rett til å publisere programmer der NRK har alle rettigheter.

“Dette ekskluderer flertallet av programmene, der det forekommer musikk, teater, hørespill, opplesning, kåseri, foredrag som det ikke er skrevet avtaler om nettpublisering av. Kanskje ca 10 prosent av programmene slipper gjennom dette nåløyet,” opplyser seniorrådgiver Karl Erik Andersen i Nasjonalbiblioteket (NB) i en e‑post.

Arbeidet med å identifisere programmer som kan publiseres pågår fortsatt. Andersen opplyser at de nå går i gang med året 1960. Til nå er bare et fåtall innslag fra 1960- og 70-tallet publisert, så det åpne arkivet vil vokse med flere klipp framover. “Tiårene vi nå går løs på, har betydelig flere program å vurdere,” sier Andersen.

Dagsnytt-sendinger merkes automatisk for publisering. Nyhetssendinger vil med andre ord være overrepresentert i nettarkivet.

1,3 millioner klipp høres mye ut, men langt fra hele radiohistorien er tatt vare på, forteller bibliotekar Birgit Stenseth.

– I starten av NRKs historie hadde de ikke råd til å bevare alt. Tapene var så dyre at de ble spilt over igjen og igjen. Så sent som på 1960-tallet er det bare 25 prosent av radiomaterialet som er bevart, sier Stenseth. Først fra 1. januar 1986 er alt materiale bevart.

Radioinnslagene har to hovedkilder, opplyser Andersen. Den ene er programmer og innslag som har blitt bevart og beskrevet av NRKs arkivavdeling. Den andre er opptak som NRK har levert til Nasjonalbiblioteket etter at loven om pliktavlevering trådte i kraft i 1990. Mellom 1990 og 2004 ble opptakene levert på fysiske formater (magnetbånd, CD osv.). Fra slutten av 2004 leverer NRK materialet som lydfiler over nett.

“Vi har konvertert en del fra fysisk format til filer, men har mye igjen,” forteller Andersen.

Bare på 1990-tallet ble det levert 249000 programmer til NB. Det åpne arkivet inneholder til nå 11167 filer fra dette tiåret.

Slik kommer, eller kryper, radiohistorien nærmere, men Andersen skulle gjerne sett en løsning på opphavsrettsbegrensningen — som altså holder hundretusener av klipp unna det åpne nettet:

“Det er å håpe at vi en gang i framtida får avtaler som lar oss publisere alle programmene, slik at vi slipper å vente til 70 år etter at alle rettighetshavere er døde!”

(Red. anm: Artikkelen ble oppdatert 23. august 2017 med en presisering: Alt materiale fra radioarkivet er bevart fra 1. januar 1986).

Digitalarkivet drives av det statlige Arkivverket og er et av mange nettsteder som tilbyr søketjenester for slektsforskere. Det månedlige besøkstallet på nettsiden pleier å ligge mellom 180.000 og 233.000.

— I januar 2013 lå besøkstallet på omtrent 572.000, som er en tydelig effekt av TV-programmet «Hvem tror du at du er?» på NRK, sier informasjonssjef i Digitalarkivet Margaret Aarsæther.

— En av de mest brukte kildene vi har tilgjengelig på nett, er skannede kirkebøker. Der gikk besøket opp fra i gjennomsnitt 155.000 til omtrent 424.000 første måneden i 2013, fortsetter Aarsæther.

Størst økning var det i antall besøk til den digitale folketellingen fra 1910, hvor man kan søke på navn. — Der gikk tallet fra omkring 80.000 til over 370.000 i januar, sier Aarsæther.

Folketellingen fra 1910 ble gjort tilgjengelig i 2010. Det er 100 års taushetsplikt for nasjonale folketellinger. Dataene fra folketellingen er også “påmeldt” som datasett i konkurransen Apps4Norge.

I slekt med venninnen sin

Helene Haukenes Huseklepp er en av mange som har glede av slektsgranskning (foto: privat)

En av dem som har latt seg inspirere til å grave i egen slekt er Helene Haukenes Huseklepp. Hun bor i Bergen og jobber på Trengereid oppveksttun. Da hun var yngre så Huseklepp «Tore på sporet», men interessen kom for alvor da hun oppdaget at hun, langt ute i familiegrenene, var i slekt med en av venninnene sine. — Jeg ville fortsette å finne ut hvem andre jeg var i slekt med, forteller hun.

Gjennom slektsforskningen har Huseklepp funnet mange artige navn og historier. — Det kan være alt fra hvordan slektningene mine fikk gårdsbruket til fortellinger om familieforholdene, sier hun. I granskingen bruker Huseklepp bygdebøker og programmet Brother’s Keeper.

Hjelper slektsforskerne

Det er mange som ønsker å få hjelp til å grave i sin slektshistorie. Organisasjonen Databehandling i Slektsforskning (DIS) i Hordaland møter den store interessen ved å arrangere hjelp til slektsforskning den første lørdagen hver måned på Bergen offentlige bibliotek. Kasserer i DIS-Hordaland Johan Ludvig Kvamme forteller at slektsforskning er spesielt stort i Bergen i forhold til resten av Norge. Han tror det er fordi organisasjonen var en av de første etablerte i landet.

Per Aase Andresen (t.v.) Johan Ludvig Kvamme i DIS-Hordaland er enige om at slektsforskning er en svært tidkrevende hobby. – Det går kanskje med 15–20 timer i uka, forteller Andresen. (foto: Ida Maria Dahr Nygaard)

— DIS-Hordaland har holdt på i 21 år og har over 600 medlemmer. Disse arbeider frivillig med å føre inn slekter og navn i databasen vår, sier Kvamme. Han driver selv med slektsforskning, men innrømmer at han sjelden finner noe spennende.

— De aller fleste var jo alminnelige borgere. TV-programmene har naturligvis funnet frem til de med interessante slektninger, der man kan grave frem hemmeligheter, sier Kvamme.

For nestlederen i DIS-Hordaland har slektsforskningen blitt en slags avhengighet. — Jeg er frelst. Men det har blitt en mani, det må jeg innrømme, sier Per Aase Andresen med et smil. — Det er som med andre samlere. Man blir hekta, sier han.

Digitalarkivets tips for nybegynnere

• Begynn med å forhøre deg med familiemedlemmer for å få opplysninger om slekten.
• Det er en fordel om man kjenner slektninger som levde i år 1910. Da kan man søke disse opp i folketellingen 1910 som ligger på Digitalarkivet.
• Informasjonen fra folketellingen gir grunnlag for videre søk i de skannede kirkebøkene, som også finnes på Digitalarkivets nettsider.
• Det finnes også en rekke forum for slektsforskere, der man kan få hjelp og rettledning.
• Får du dreisen på slektsgranskingen kan du finne en rekke interessante opplysninger om slekten din. For eksempel hvor de levde, hvordan de bodde, om de flyttet eller utvandret, hvem de giftet seg med og hvor mange barn de fikk, hvilket yrke de hadde, hva de eide og hva de betalte i skatt, om de brøt loven, om de kranglet med naboene osv.

Et mangfold av undergrunnsaviser

Kontroll over mediene er det første en okkupasjonsmakt eller en diktator skaffer seg. Slik kan offentlig informasjon ensrettes, i den hensikt å forme folkemeningen i sitt bilde. Tyskerne tok derfor umiddelbart kontroll over NRK, og allerede kvelden 9. april kunne Quisling i radioen lese proklamasjonen hvor han utnevner seg selv til statsminister. De nær 300 avisene var det mer krevende å få kontroll over. Det var ikke i tyskernes interesse at avisene stoppet. Strategien var å bruke pressen til å forme en tyskvennlig opinion. Ett krav var imidlertid ufravikelig: Avisene fikk ikke publisere noe som skadet tyske interesser. Dette ville okkupantene få til dels gjennom appell til redaktørenes fornuft, dels gjennom forhåndssensur, dels gjennom en instruks som skulle veilede redaktørene.

Produksjon av en illegal avis i bergensområdet. Avisens navn og bildets aktører er ukjente. (Kilde: UB Bergens billedsamling)

Nazifiseringen av pressen gikk sakte. Dessuten kunne befolkningen lytte på BBC og slik få nyheter fra den frie verden. Det første krigsåret var det derfor få illegale aviser. I september 1941 ble grepet om informasjonen strammet og alle radioapparater ble inndratt. Dette førte til en betydelig økning av publikasjoner skrevet og distribuert utenfor de nazistiske myndighetenes kontroll. Aviser ble laget i hemmelighet over hele landet, men de fleste i Oslo-området. Noen hadde en lokal leserkrets, andre ble distribuert over store områder.

Opplagstall og utgivelseshyppighet varierte, fra flere tusen eksemplar flere gangen i uken over en årrekke, til noen få ark med tilfeldig utgivelse. Undergrunnspressen var av varierende teknisk utforming og kvalitet. Håndskrevne, maskinskrevne og trykte publikasjoner fantes side om side. To av de største avisene, kommunistpartiets Friheten og Alt for Norge, var trykte og hadde begge på det meste et opplag på rundt 20.000. Her er stoffet satt opp i spalter med titler, og det forekommer fotografier. Hjemmefrontens sentrale organ, Bulletinen, hadde til sammenligning kun et opplag på mellom 2000 og 4000, og er maskinskrevet og stensilert.

Dødsstraff

Hans Luihn, som selv var med å utgi Avantgarden i Oslo, samlet inn aviser og skrev det som ennå er standardverket om dem De illegale avisene i 1960. I hans katalog, utgitt av Nasjonalbiblioteket i 1999, er det registrert hele 444 avistitler i perioden 1940 til ‑45. Flere skiftet imidlertid navn i perioden, ofte flere ganger. Luihn anslår antall involverte i dette illegale arbeidet til ca 20.000 personer. Av disse ble mellom 3000 og 4000 arrestert — og om lag 200 mistet livet.

I oktober 1942 offentliggjorde Terboven en forordning som proklamerte dødsstraff for å lage, distribuere og være i besittelse av ”tysk-fiendtlige meddelelser eller propagandamateriale”. Noen utgivere lot seg skremme, men de fleste fortsatte — bare med enda større forsiktighet. Så en kan med full rett si at avisene ble produsert, distribuert og lest med livet som innsats.

Hva skrev avisene om?

Innholdet følger i noen grad krigens gang. De første krigsåret var det spede forsøk på å mobilisere til motstand gjennom appell til nasjonalfølelse og avsløring av tyske direktiver. Fra høsten 1941 kom en rekke trykksaker som skriver av nyheter fra BBC-London. Disse avisene ble kalt London-nytt, London-radio eller Radio-nytt, og kom både i lokale, regionale og nasjonale utgaver. Alternative rapporter om krigens gang ute i verden var vesentlig, men de formidlet også hendelsesnyheter fra Norge, brakt til London av flyktninger og agenter. En tredje stofftype var paroler fra Hjemmefronten og regjeringen i London.

Familieidyll med mørke undertoner fra krigstidens Bergen,: lytting til illegal radio kunne i verste fall medføre dødsstraff for dem som deltok (Kilde: Billedsamlingen UB Bergen).

Parolene var særlig viktige for å koordinere holdninger og handlinger når NS nazifiserte samfunnsområder som fagbevegelse, kirke, skole og idrett. Men det handlet også om hverdagslige saker som å holde kjeft, vise varsomhet, unngå provokasjoner, og plikten til å sende illegale aviser videre. En fjerde kategori er advarsler mot nazister og angivere. Særlig i lokale aviser kan man finne sterke karakteristikker av dårlige nordmenn. Økenavn, personlige svakheter og adresse ble formidlet. NS-folk i ledende stillinger skulle man kjenne til, men særlig viktig var informasjon om hvem man ikke kunne stole på eller som var provokatører.

Et eksempel på en viktig sak, er mobiliseringen mot og motstanden mot NS-regjeringens forsøk på å registrere årsklassene 1921–23 for arbeidstjeneste. Frykten for Arbeidstjenesten (AT) og mulighetene for at utskrevne ungdommer kunne bli satt inn i militære oppdrag på Østfronten lå bak.

Den siste tiden av krigen var spørsmål angående avviklingen av selve krigen viktige. I 1944 ble konflikten mellom kommunistpartiet og hjemmefronten tilspisset, og en politisk kamp om Norge etter krigen foregikk i avisspaltene. I begynnelsen av 1945 begynte man for alvor å tenke på forberedelsene til et rettsoppgjør med landssvikerne.

Mange av avisene holdt en relativt nøktern tone, advarte mot selvtekt, og henviste til at det var rettsvesenet som skulle forestå oppgjøret. Under lå likevel et krav om gjengjeldelse. I den bergenske avisen Fram 25. februar 1945 het det: ”… men vi skal ha et raskt og effektivt rettsoppgjør, ingen byråkratisk sendrektighet, eller sentimental overbærenhet – slik som landssvikerne håper. Enhver sviker må stå til ansvar og få sin strenge velfortjente straff – enten han er stor eller liten …”.

Krigshistorisk kilde

De illegale avisene ble produsert under enkle forhold og med enkle midler. Trykkvalitet og papir vitner om dette. I tillegg bærer avisene preg av å ha vært lest av mange. De er tynnslitte, gjerne brettet, og har mange trekk ved seg som tyder på at de må ha gått gjennom mange hender. Dette er med på å sette sitt preg på hvordan avisene fremstår i original form. Her er avkuttede sider, dårlig leselig trykk og noe av materialet er kun delvis bevart. På tross av at noe av materialet kan virke noe “medtatt”, er det allikevel et viktig supplement til vår kunnskap om den 2. verdenskrig og hvordan mange nordmenn så på, og forholdt seg til, den tyske okkupasjonen av Norge.

Avisene er også en viktig mediehistorisk kilde til å studere opinionsdannelsens mekanismer under sensur. Gjennom spredning av nyheter og paroler, spilte disse trykksakene trolig en vesentlig rolle med å bygge opp og koordinere ”den tause motstanden”. De formet en alternativ forståelse av krigens gang og hva som sto på spill.

Etter hvert som databasen over den illegale presse bygges ut, vil det interesserte publikum, elever og forskere få tilgang til et stort krigshistorisk primærmateriale som gir unik tilgang til krigens brutale alvor, dens smerte og hat, etiske dilemmaer og politiske spill.