Nytt arkiv tilgjengeliggjør politikeres sosiale medier-innlegg

En ny tjeneste utviklet av Arkivverket gir nå alle muligheten til å søke opp innlegg på Facebook, Twitter og Instagram skrevet av norske politikere, samt innhold fra partiene og departementenes profiler. Dette gjelder selv innlegg som er slettet. Ifølge avdelingsdirektør i Arkivverket, Espen Sjøvoll, er de sosiale mediene viktige kanaler for samfunnsdebatten, og ambisjonen er å spore utviklingen i samfunnet. Arkivverket samarbeider med Retriever om medieovervåking, og bruker også egne verktøy.

LES MER HOS NRKBETA (07/11/2018)

EUs Google-skatt møter motstand

EU har i lengre tid drøftet muligheten for å skattlegge globale selskaper med hovedinntekt fra Internett, slik som Google og Facebook. Et forslag om 3 prosent avgift på inntektene på nasjonalt nivå møter nå motstand – blant annet fra Irland, Sverige og Danmark. Flere land vurderer derfor å lage egne, nasjonale regler om beskatning av nettkjempene, i stedet for å vente på EU.

LES MER HOS GUARDIAN (07/11/2018)

Seks norske medier til Snapchat Show

NRK er blant de norske medieaktørene som inngår partnerskap med Snapchat i forbindelse med lanseringen av en ny Show-funksjon. Aktørene, som i tillegg til NRK inkluderer Geeohsnap, Matkanalen, Media247 AS, Splay og VGTV, får en egen profil hvor de kan publisere videosnutter og korte episoder. NRK skal fokusere på «Newton» og NRK Super-programmet «Flippklipp». VG har vært den eneste norske aktøren i Snapchats Discovery-funksjon, men nå satser bildedelingstjenesten ytterligere på lokalt innhold.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (07/11/2018)

TV-nett og vindmøller på kollisjonskurs

NTV er bekymret for at utbyggingen av vindmøller forstyrrer signaler i det bakkebaserte TV-nettet. NTV, som er ansvarlige for bakkenettet, blir ikke hørt i utbyggingssaker, og det brukes gammel informasjon om det analoge bakkenettet når utbyggingsplaner vurderes av NVE. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for rekkevidden av TV-signalene, og for NRKs forpliktelser om gratis distribusjon og beredskap.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (06/11/2018)

Mer fornøyd med strømmetjenester enn med TV-distributører

EPSI Rating har målt kundetilfredshet blant abonnenter hos strømmetjenester og TV-distributører, og resultatene etterlater ingen tvil: Abonnenter hos strømmetjenester er mer fornøyde. Viaplay er tjenesten som har mest fornøyde kunder, med TV 2 Sumo hakk i hel. Sumo-kunder er også mer tilfredse enn i fjor. Netflix havner på fjerdeplass på grunn av misnøye med utvalget av innhold.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS KAMPANJE (06/11/2018)

Hackere selger private Facebook-meldinger

Ifølge BBC skal hackere ha skaffet seg tilgang til private Facebook-kontoer, og legger nå ut private meldinger fra disse kontoene for salg på nett. Selv hevder hackerne at de har skaffet seg tilgang til 120 millioner kontoer, men foreløpig er private meldinger fra 81 000 lagt ut for salg. Hackerne skal ha skaffet seg tilgang via programutvidelser til nettlesere, som er små programmer som utvider funksjonene i nettleseren din.

LES MER HOS DIGI (05/11/2018)

Telia varsler kamp om populært innhold

Telia kjøpte i sommer både svenske TV4, betal-TV-selskapet C More, Finlands største kommersielle TV-selskap MTV3 og den norske TV-distributøren Get. Nå varsler Telia skjerpet konkurranse om populært innhold, noe som kan gi økte priser for TV-aktører i det nordiske markedet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (05/11/2018)

Kan redaktørrollen rasjonaliseres bort?

På Redaktørforeningens høstmøte dreier en av debattene seg om utviklingen av redaktørrollen. Redaktører er i dag i stor grad også direktører, med ansvar for drift og økonomi, to roller som tidligere var klart adskilt. I tillegg har Schibsted begynt å ansette «overredaktører» med ansvar for flere lokalaviser, noe mange mener uthuler redaktørrollen. Amedia har også prøvd dette, men har falt tilbake på at lokale redaktører er nødvendige for at avisene skal lykkes.

LES MER HOS MEDIER24 (05/11/2018)

Netflix lar kinoer få premierer

Netflix har vært i konflikt med både kinobransjen og filmfestivaler om lanseringen av egenproduserte Netflix-filmer. Strømmetjenesten har ikke ønsket å innfri krav om at spillefilmer skal vises på kino før de lanseres på nett. Nå har selskapet bestemt at flere filmer som kan være Oscar-kandidater, skal få premiere på kino først.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS NEW YORK TIMES (05/11/2018)

Bonnier Media sparker staben i Norge

Bonnier Media, som er ansvarlig for flere av Bonniers ukeblader i Norge, sier opp alle ansatte og avslutter virksomheten. Det skal fortsatt gis ut blader i Norge, men Bonnier følger i fotsporene til Egmont og Aller, og leier inn frilansere til å gjøre jobben. Selskapet Bonnier Publications International, som også utgir flere titler i Norge, bruker allerede denne modellen. Bonnier har også tidligere lagt ned ukebladvirksomheten i Norge, men etablerte seg på nytt i begynnelsen av 2000-tallet.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (05/11/2018)

Digitalarkivet drives av det statlige Arkivverket og er et av mange nettsteder som tilbyr søketjenester for slektsforskere. Det månedlige besøkstallet på nettsiden pleier å ligge mellom 180.000 og 233.000.

— I januar 2013 lå besøkstallet på omtrent 572.000, som er en tydelig effekt av TV-programmet «Hvem tror du at du er?» på NRK, sier informasjonssjef i Digitalarkivet Margaret Aarsæther.

— En av de mest brukte kildene vi har tilgjengelig på nett, er skannede kirkebøker. Der gikk besøket opp fra i gjennomsnitt 155.000 til omtrent 424.000 første måneden i 2013, fortsetter Aarsæther.

Størst økning var det i antall besøk til den digitale folketellingen fra 1910, hvor man kan søke på navn. — Der gikk tallet fra omkring 80.000 til over 370.000 i januar, sier Aarsæther.

Folketellingen fra 1910 ble gjort tilgjengelig i 2010. Det er 100 års taushetsplikt for nasjonale folketellinger. Dataene fra folketellingen er også “påmeldt” som datasett i konkurransen Apps4Norge.

I slekt med venninnen sin

Helene Haukenes Huseklepp er en av mange som har glede av slektsgranskning (foto: privat)

En av dem som har latt seg inspirere til å grave i egen slekt er Helene Haukenes Huseklepp. Hun bor i Bergen og jobber på Trengereid oppveksttun. Da hun var yngre så Huseklepp «Tore på sporet», men interessen kom for alvor da hun oppdaget at hun, langt ute i familiegrenene, var i slekt med en av venninnene sine. — Jeg ville fortsette å finne ut hvem andre jeg var i slekt med, forteller hun.

Gjennom slektsforskningen har Huseklepp funnet mange artige navn og historier. — Det kan være alt fra hvordan slektningene mine fikk gårdsbruket til fortellinger om familieforholdene, sier hun. I granskingen bruker Huseklepp bygdebøker og programmet Brother’s Keeper.

Hjelper slektsforskerne

Det er mange som ønsker å få hjelp til å grave i sin slektshistorie. Organisasjonen Databehandling i Slektsforskning (DIS) i Hordaland møter den store interessen ved å arrangere hjelp til slektsforskning den første lørdagen hver måned på Bergen offentlige bibliotek. Kasserer i DIS-Hordaland Johan Ludvig Kvamme forteller at slektsforskning er spesielt stort i Bergen i forhold til resten av Norge. Han tror det er fordi organisasjonen var en av de første etablerte i landet.

Per Aase Andresen (t.v.) Johan Ludvig Kvamme i DIS-Hordaland er enige om at slektsforskning er en svært tidkrevende hobby. – Det går kanskje med 15–20 timer i uka, forteller Andresen. (foto: Ida Maria Dahr Nygaard)

— DIS-Hordaland har holdt på i 21 år og har over 600 medlemmer. Disse arbeider frivillig med å føre inn slekter og navn i databasen vår, sier Kvamme. Han driver selv med slektsforskning, men innrømmer at han sjelden finner noe spennende.

— De aller fleste var jo alminnelige borgere. TV-programmene har naturligvis funnet frem til de med interessante slektninger, der man kan grave frem hemmeligheter, sier Kvamme.

For nestlederen i DIS-Hordaland har slektsforskningen blitt en slags avhengighet. — Jeg er frelst. Men det har blitt en mani, det må jeg innrømme, sier Per Aase Andresen med et smil. — Det er som med andre samlere. Man blir hekta, sier han.

Digitalarkivets tips for nybegynnere

• Begynn med å forhøre deg med familiemedlemmer for å få opplysninger om slekten.
• Det er en fordel om man kjenner slektninger som levde i år 1910. Da kan man søke disse opp i folketellingen 1910 som ligger på Digitalarkivet.
• Informasjonen fra folketellingen gir grunnlag for videre søk i de skannede kirkebøkene, som også finnes på Digitalarkivets nettsider.
• Det finnes også en rekke forum for slektsforskere, der man kan få hjelp og rettledning.
• Får du dreisen på slektsgranskingen kan du finne en rekke interessante opplysninger om slekten din. For eksempel hvor de levde, hvordan de bodde, om de flyttet eller utvandret, hvem de giftet seg med og hvor mange barn de fikk, hvilket yrke de hadde, hva de eide og hva de betalte i skatt, om de brøt loven, om de kranglet med naboene osv.