Hva betyr strømmetjenestenes popularitet for TV-bransjen? Når strømming av innhold etter hvert blir den nye normen for TV-titting hos barn, må utviklere av strømmetjenester for TV “henge med i svingene”.

Derfor burde vi se på de tjenestene barn benytter seg mest av og finne ut nøyaktig hva det er som gjør disse tjenestene så attraktive for barna, men også hvorfor så mange aktører nå lager strømmetjeneste for barn.

Er det for barnets beste, eller er det en måte å tjene penger på en brukergruppe man ikke kan rette reklame mot?

Ekspertmøte i TV-industrien

Dette var hovedtemaet under et panel på IBC2018 som ble arrangert i Amsterdam sist september. På den årlige konferansen IBC samles TV-industrien for å vise frem løsninger til alle ledd i produksjonen av innhold, ulike teknologiske løsninger, diskutere relevante emner og drive nettverksbygging.

Konferansen startet med et foredrag kalt “Experience the future of entertainment” gitt av Neal Mohan, YouTubes Chief Product Officer. Det kom tydelig frem at YouTube satser på TV i tillegg til telefon, nettbrett og datamaskiner.

Mohan mener at YouTube Kids, YouTubes applikasjon laget for de yngste konsumentene mellom fire og 13 år, vil bli viktig for fremtidig interaksjon med fjernsynet. Mohan tror den nye generasjonens atferd vil forårsake at den gamle måten å interagere med fjernsynet på vil forsvinne.

Mohan nevnte i sitt foredrag at barn i dag vokser opp med denne nye måten å se TV på, og at de ikke aner hvordan barn så på TV for 20 år siden (da måtte brukeren for eksempel gå bort til VHS-spilleren og spole tilbake filmen da den var ferdig).

TV-bransjen kan være svært innovativ i måten den designer løsninger på, siden barn i dag er brukere som er ekstremt vant til for eksempel å sveipe, klikke og dra.

Digitale innfødte

Generasjon Alfa (alle født etter 2010) er den første generasjonen som er skikkelige digitale innfødte, åpner Fabian Birgfeld fra W12 Studios debatten med. Tilgang til internett har vært begrenset for store deler av de fattige i verden. Dette er i endring, og gjør at denne generasjonen er mer mangfoldig i en teknologisk kontekst. Alfa-generasjonen forventer at ting fungerer; at en handling skal føre til en umiddelbar respons. Tålmodigheten deres er mindre enn tidligere generasjoners. Dette ble diskutert i et panel under foredraget “Reaching Gen Alpha: How to captivate kids”.

YouTube, som vi påstår ikke er designet spesifikt for denne generasjonen, er likevel foretrukket av flere barn under 13 år. Deltakerne i panelet bringer opp at YouTube har en nedre aldersgrense på 13 år, og at YouTube absolutt ikke er trygt for barn mellom 2 og 6 år.

Kanskje dette var en av grunnene til at YouTube laget YouTube Kids? Likevel mener vi påstanden er gyldig siden interaksjon med YouTube Kids er umulig for de aller yngste brukerne. De minste barna kan ofte ikke lese, skrive eller forstå interaksjon ennå, og har behov for hjelp for å se barne-TV eller Peppa Gris.

Søker ekthet

Siden denne generasjonen er digitale innfødte, setter de pris på ekthet og det analoge. Man bør snakke så åpent som mulig til dem, for de er klar over at det finnes en verden rundt dem, fremheves det i debatten.

Brexit og Trump er ikke ukjent for barna. De skjønner lett hva som er klikkagn, og søker derfor ekthet fra, for eksempel, produkter som Lego, mener Rob Lowe fra Lego.

Sosiale nettverk er en viktig faktor bak YouTubes suksess med denne generasjonen, mener deltakerne i diskusjonen.

Barna er brukerne, men foreldrene er kundene

Siden denne generasjonen fortsatt er så ung, er lite av markedsføringen rettet mot dem. Markedsføringen er rettet mot foreldrene, og det viktigste for foreldre er sikkerhet når barna deres bruker en app eller tjeneste. Derimot kan man ikke stole på at foreldrene skal ta vare på barnas sikkerhet, derfor mener Lego at man bør være observant på språkbruken man har. Eksempler på dette er clickbait-titler, bruk av ironi og spøk. Man må ha en “kunden først”-tilnærming!

Barn endrer seg raskt

Det er store forskjeller mellom barn på ulike alderstrinn. I alderen 0 til 6 er barna i en fantasiverden, fremholdes det i debatten. Når de starter på skolen, skjer det en endring. En tilknytning til andre ønskes fra denne alderen. De lærer å skrive og lese, tenke logisk.

Deltakerne i panelet tror denne endringen kan komme til å skje tidligere på grunn av, for eksempel, bruk av emojier. En emoji kan man forstå før man lærer å lese.

Teknologi kan være en viktig faktor for å nå flest mulig i den yngre del av generasjon Alfa. Robottale kan for eksempel gjøre tjenester tilgjengelig for delvis blinde, og nevnte emojier for de med lesevansker.

En viktig diskusjon som blir tatt opp blant deltakerne, er hvor relevant lineær-TV er for denne generasjonen. En fordel med lineær-TV er at barna ikke selv kan velge innholdet, og brukeren vil da bli eksponert for mer ulikt innhold enn hvis de hadde valgt selv. Dette mener flere av deltakerne kan være “sunnere”. En løsning for Video on-demand kan være bedre forslag på innhold fra tjenesten.

Konklusjon — hva byggesteinene består av

Alle spørsmåla mine kan nok oppsummeres i dette ene: hva er det seriene har som byggesteiner, er det feelgood eller er tyngden større? Altså, ønsker seriene kun å underholde og glede, eller finnes det et ønske om å ytre en mening også? Eller, sagt på en tredje måte: er seriene ofre for selvsensuren?

”Jul i Svingen” gjenspeiler et samfunn så idyllisk at det gir inntrykk av å være nærmest perfekt. Integreringa er fullkommen, fremmedfølelsen ovenfor andre og nye kulturer er overvunnet og ikke lenger tilstedet, likestilling er stort sett tilfellet. Ingen er dypt uenige. For alle store problemstillinger er ferdigløste, og det som gjenstår er koselige temaer som omhandler vennskap og det å våge, saker som alle kan si seg enige i. Serien hopper over problemstillingene, for kosens skyld. Det er feel-good i lange baner.

Forholdet til den kristne jula sklir rett inn i denne holdninga; det er bedre å unngå et problem enn å ta det opp, det er bedre å slenge ut ymse meninger enn å etablere enn ideologi.

”Jul i Blåfjell” har et mer aktivt forhold til problemstillingene sine. Fremmedfrykten overvinnes og det konservative levesettet deres forandres. Også med tanke på kristendommen og julebudskapet har serien et mer aktivt forhold enn den ”Jul i Svingen har”. For kristendommen, i form av allmennreligiøsiteten, er til stede i Bygda, noe den ikke er i Svingen. Serien etablerer også bedre en ideologi, men ideologien innebærer ikke den nye jula og hva den måtte innebære. Ideologien er prega av blånissene og deres dypøkologi.

Begge seriene er prega av myke kanter; ingen har et stort ønske om å provosere eller ytre sine meninger, men spiller på en koselighet og det å dyrke fram glede.

Oppgaven er en undersøkelse av hvordan de to konservative britiske avisene The Daily Mail og The Daily Telegraph behandler spørsmålet om menneskeskapte klimaendringer. Avisene er tydelig skeptiske til oppfatningen om at klimaendringer kan være forårsaket av mennesker. Fordi avisene tar stilling til dette spørsmålet ut fra hvordan de mener at leserkretsen vurderer saken, blir dette en oppgave om hvordan selvsensur kan innsnevre meningsdannelsen i pressen i kontroversielle spørsmål – fordi avisene ikke tar sjansen på å komme på kant med sine lesere. Det gjør oppgaven interessant i et ytringsfrihetsperspektiv.

Andrepremien gikk til Ida Bang Strand fra Ringerike videregående skole med arbeidet “Dekningen av de fordømtes krig — en analyse av russiske journalisters ytringsfrihet i Tsjetsjenia.” Om dette uttaler juryen:

Kandidaten har studert russiske journalisters ytringsfrihet i Tsjetsjenia. Oppgaven bygger på et bredt innsamlet materiale fra en rekke kilder, som menneskerettighetsorganisasjoner, rapporter, bøkene til Anna Politkovskaja og så videre. Det er blitt en grundig oppgave som går rett inn i et klassisk ytringsfrihetstema: pressefrihetens vilkår i krig. Journalistene risikerer sine egne liv under utøvelsen av sitt yrke under slike forhold. Oppgaven viser tydelig at ytringsfrihetsspørsmål i sin ytterste konsekvens kan dreie seg om liv eller død for de impliserte.

Prisutdeler Liv Bliksrud sammen med vinnerne (fra venstre): Kjersti S. Herberg, Ida Bang Strand og Ulla Svalheim (foto: Andreas B. Johansen)

Tredjepremien ble tildelt Ulla Svalheim fra Tvedestrand videregående skole for arbeidet “Samfunnet gjenspeila i barne-TV?” Juryens uttalelse:

Kandidaten har her valgt et høyst originalt tema: julekalendrene som sendes i barne-TV i løpet av adventstiden – belyst gjennom spørsmål om selvsensur og ytringsfrihet. Oppgaven foretar en inngående analyse av ”Jul i svingen” og ”Jul i Blåfjell”. Svalheim har en god observasjonsevne og gjør skarpe og modige analyser av fjernsynets julekalendre. Hun finner at julekalendrene blir politisk korrekte i den forstand at de nedtoner at den norske julefeiringen bygger på en kristen tradisjon – slik at de blir utydelige og uklare i sin formidling av adventstid og julefeiring — ikke minst i sitt møte med våre nye landsmenn med bakgrunn fra andre kulturer.

Førsteprisen er på 10.000 kroner, 2. prisen 7.000 kroner, mens 3. prisvinneren får 5.000 kroner. I tillegg blir alle tre vinnere invitert på reise til Strasbourg med besøk i Europaparlamentet og Menneskerettighetsdomstolen.

I juryen satt forsker Eldrid Mageli, Historisk institutt, Universitetet i Oslo, cand. philol. Ingrid Haug, Institutt for britiske og amerikanske studier, Universitetet i Oslo, førstelektor Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, Univ. i Oslo, forsker og doktor i medievitenskap Henrik Bastiansen, Høgskolen i Volda, og professor Trond Schumacher (leder), Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Juryen har også pekt ut prisvinnerne i de øvrige konkurransene for unge forskere.