Lokalradioene ønsker å bli inkludert i pressestøtten

Flere lokale radiostasjoner ønsket mer fokus på lokalradio i mediemeldingen, og er skuffet over å ikke bli inkludert i pressestøtten. Lokale radiostasjoner kan benytte seg av støtteordningen «tilskudd til lokale lyd- og bildemedier», og får også inntekter fra radiobingo. Bingotillatelse gjelder derimot kun ett år av gangen. Representanter fra lokalradio understreker at plattformnøytralitet – som er viktig for diskusjonen om pressestøtten – ikke gjelder radio.

LES MER HOS JOURNALISTEN (10/04/2019)

Ny postlov rammer 75 000 avisabonnenter

Regjeringens nye postlov innebærer at 75 000 abonnenter (ca 200 000 lesere) ikke får papiravisa slik som før. I stedet for avis seks dager i uka, blir avisa å finne i postkassen tre dager hver uke. Samtidig er papirutgaven fortsatt viktigst for økonomien til flertallet av avisene. Det er dagsaviser som vil merke overgangen best, siden de ikke vil bli distribuert til leserne hver dag. 5 000 av Nationens lesere vil miste avisen flere dager i uken. For abonnenter hos aviser eid av Polaris Media, vil kuttet ramme 25 000. Posten har vært hovedansvarlig for levering av aviser i grisgrendte strøk som ikke dekkes av avisbud.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (10/04/2019)

Postlevering av aviser 3 dager i uka

I regjeringens forslag til ny postlov blir antall dager med levering av post halvert, slik at posten blir levert to dager den ene uka og tre den andre. Dette har avisene protestert mot, siden det også rammer levering av aviser med posten. Nå vil regjeringen at aviser skal leveres på faste dager, tre ganger i uken, ved hjelp av private selskap som dekker de dagene posten ikke har utkjøring. Ordningen er avgrenset til fire år. Lokalavisene reagerer på at regjeringen i Mediemeldingen signaliserer at det skal satses på lokalaviser, samtidig som den kutter distribusjonen for de samme avisene.

LES MER HOS JOURNALISTEN
SE FORSLAGET TIL NY POSTLOV HER (09/04/2019)

Flere reklamekjøpere vil redusere TV-reklamen

Redusert seertid og økte priser har ført til at enkelte annonsører i større grad velger bort TV-reklame. En undersøkelse gjennomført av analysebyrået Regi for Dagens Næringsliv viser at 40 prosent av reklamekjøperne i Norge vil redusere eller kutte TV-reklame i år. Like mange vil holde reklamekronene til TV uendret. Langt over halvparten av respondentene mener prisen på TV-reklamen er for høy. Salgs- og markedsdirektør i TV 2, Bjørn Gunnar Rosvoll, hevder at resultatene fra undersøkelsen ikke stemmer overens med TV 2s erfaringen så langt i år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (09/04/2019)

BBC og Discovery sammen om ny strømmetjeneste

Natur og vitenskap blir sentrale tema når BBC og Discovery lanserer sin nye strømmetjeneste neste år. De populære dokumentarseriene Planet Earth og Blue Planet blir med i den nye tjenesten, som skal drives av Discovery. BBC har inngått en avtale om levering av programmer til strømmetjenesten som del av betalingen for selskapets overtakelse av UKTV, som BBC tidligere eide sammen med Discovery.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/04/2019)

Vesterålen Online tilbyr nyheter på arabisk

Denne måneden tester lokalavisen i Vesterålen ut nyheter på arabisk. Ifølge redaktør Geir Bjørn Nilsen bor det mange folk i Vesterålen med arabisk morsmål, og avisen ønsker å nå ut til flere lesere. En syrisk journalist har fått ansvaret for å oversette saker fra norsk til arabisk, samt å skrive egne saker spesielt rettet mot innvandrere.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/04/2019)

Flertall for at lokalradioene kan bli lenger på FM

Lokalradioene har bedt om å få bli på FM-nettet lenger enn 2021, som er det de har vært lovet fram til nå. Mange radioer har opplevd et løft etter at det riksdekkende FM-nettet ble tatt ned, og de store kanalene gikk over til DAB. Nå ser det ut til at det er politisk flertall for å forlenge FM-perioden. Det letter situasjonen for små lokalradioer som ikke har råd til dyrt DAB-utstyr. Samtidig håper lokalradioene at dagens konsesjoner ikke blir lyst ut på nytt, men bare blir forlenget.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS LOKALRADIOFORBUNDET (08/04/2019)

BAFTA-pris til norsk mobilspill

Mobilspillet My Child Lebensborn vant prisen Game Beyond Entertainment under årets BAFTA Game Awards-utdeling. Det er en egen kategori for spill som handler om mer enn kun underholdning. Målet i spillet er å oppfostre et tyskerbarn i Norge i tiden etter andre verdenskrig. Spillet er utviklet i samarbeid mellom Teknopilot og Sarepta Studios. 

LES MER HOS NRK (08/04/2019)

Riksdekkende nisjeaviser reagerer

Mens lokalavisene jubler over signalene i Mediemeldingen om at deler av pressestøtten skal omfordeles til lokale aviser, er de riksdekkende nisjeavisene naturlig nok bekymret. Disse er blant avisene som mottar mest i støtte under dagens ordning. Flere av avisene reagerer nå på det de mener er kulturministerens skjønnmaling av den økonomiske situasjonen de er i. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MEDIEMELDINGEN HER (05/04/2019)

Tre lokalradioer får bot av Medietilsynet

Medietilsynet har gitt tre lokale radiostasjoner i Oslo-området gebyr på til sammen 1,05 millioner kroner på grunn av for høye reklameinntekter. Kanalene er Norsk Lokalkringkasting (Hallo Ski), Asker og Bærum Lokalradio og Radio Hurum. Lokalradioer som sender på FM i storbyene kan ifølge konsesjonsvilkårene ikke ha mer enn 135 000 kroner i reklameinntekter i året. Slike nisjekanaler skal ikke drives kommersielt og må ikke være til hinder for overgangen til digital lytting. Anslag fra Medietilsynet tilsier at Norsk Lokalkringkasting og Asker og Bærum lokalradio tjent mellom tre og fem millioner kroner årlig på reklame, mens Radio Hurums reklameinntekter ligger på rundt 700 000 kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (05/04/2019)

Facebook med tiltak for å avkrefte avlytting

Stadig flere mistenker at vi blir avlyttet av Facebook og andre nettgiganter via mobiltelefonen for at selskapene skal kunne målrette reklamebudskapene. For å berolige brukerne har Facebook nå innført en funksjon i nyhetsstrømmen som gir deg oversikt over algoritmene som avgjør hvilken reklame som dukker opp. Funksjonen er foreløpig kun tilgjengelig i USA, men lanseres verden over i mai. Nylig har Facebook vært involvert i enda en personvernskandale. Ifølge en rapport fra cybersikkerhetsselskapet UpGuard har det vært lagret brukerinformasjon – inkludert passord, brukernavn og kommentarer – i Amazons sky-servere som det har vært mulig for alle å laste det ned.

LES MER HOS NRK (05/04/2019)

Tidal slettet brukerdataene

Økokrims etterforskning av svindelbeskyldningene mot Tidal fikk problemer da ransakingen av Tidals norske kontor – inkludert digitale brukerdata – ble stanset. Bakgrunnen var at Tidal gikk til retten fordi selskapet mente ransakingen var ulovlig, noe Høyesterett avviste. Men da Økokrim tok opp igjen ransakingen, viste det seg at Tidal har slettet dataene som kunne belyse om det er hold i svindelanklagene. Tidal viser til GDPR – de nye personvernreglene på nett – som årsak til at dataene er slettet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS DIGI.NO (05/04/2019)

Australia kriminaliserer voldsinnhold på nett

Australia har vedtatt en ny lov hvor nettmedier som ikke straks fjerner grovt voldsinnhold kan bli straffet med store bøter. Bakgrunnen er tiden det tok før videoen fra massakren på New Zealand ble fjernet fra Facebook. Selskaper kan måtte betale opptil 10 prosent av omsetningen, mens enkeltpersoner risikerer fengselsstraff, hvis loven ikke følges.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES LANGT MER HOS GUARDIAN (04/04/2019)

Pengestøtte til fem nye dramaserier

Norsk filminstitutt ga denne uken 26 millioner kroner i produksjonstilskudd til fem nye norske dramaserier. Støtten er fordelt på NRK, TV 2, TVNorge og Viaplay. Sesong to av NRK-serien Lykkeland er blant mottakerne. Seriene er plukket ut blant totalt 14 søkere, som til sammen søkte om nærmere 120 millioner kroner.

LES MER HOS KAMPANJE (04/04/2019)

Lovutvalg vil innføre automatisert arkivering

I Norge har man rett til å kreve innsyn i den offentlige forvaltningens dokumenter. Denne uken har kulturministeren fått overlevert arkivlovutvalgets utkast til ny arkivlov. Utvalget foreslår å fjerne den 300 år gamle ordningen med journalføring og heller innføre automatisert arkivering. Hva som blir igjen av postjournalen er på dette tidspunktet usikkert. Lovutvalget foreslår også straff for såkalte arkivsyndere, og vil samtidig innføre sterke virkemidler for å disiplinere offentlige institusjoner som ikke gjør det de skal.

LES MER HOS JOURNALISTEN (04/04/2019)

BBC overtar TV-kanaler

BBC har overtatt TV-selskapet UKTV, som det tidligere har eid sammen med Discovery. UKTV har en rekke lønnsomme, kommersielle kanaler, og BBC vil overta syv av disse, mens Discovery beholder tre. BBC betaler 173 millioner pund for å kjøpe ut Discovery, og det er BBCs kommersielle avdeling, BBC Studios, som er kjøperen. Som en del av betalingen har BBC og Discovery inngått en avtale om levering av BBCs naturprogrammer til Discoverys nye strømmetjeneste, som skal lanseres i 2020. BBC er i pengeknipe fordi britiske myndigheter har bestemt at personer over 75 år ikke skal betale lisens, og BBC selv må dekke tapet.

LES MER HOS GUARDIAN (02/04/2019)

Norsk film nærmest usynlig på Netflix

En undersøkelse utarbeidet ved OsloMet viser at norske filmer er dårlig representert på Netflix og flere av de andre mest utbredte strømmetjenestene. Et testforsøk viste at Netflix’ algoritmer, som i høy grad favoriserer egenprodusert innhold, ikke anbefalte en eneste norsk film. Forfatterne tror det nye EU-direktivet, som krever minst 30 % europeisk innhold på strømmetjenestene, kan bidra til økt synlighet.

LES MER HOS RUSHPRINT (02/04/2019)

Kamp om å lede an i podkastmarkedet

Podkast er et stadig voksende fenomen, og nå tilspisses kampen om å være den ledende aktøren på distribusjonssiden. Både Apple og Google satser på stort på egne podkasttjenester, og Spotify har nylig kjøpt enda en podkastprodusent – Parcast – for over 100 millioner dollar. Særlig for sistnevnte vil det være viktig å eie eget originalt innhold. Både lyttertall og inntekter er spådd å øke stort de neste fire årene.

LES MER HOS THE GUARDIAN (01/04/2019)

Norsk ungdom eksponeres for ulovlig reklame i sosiale medier

Norske tenåringer eksponeres i høy grad for reklame for plastisk kirurgi, pengespill og alkohol i sosiale medier. 80 prosent av 15- og 16-åringer har fått reklame for pengespill, mens halvparten har fått reklame for plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep. Denne typen reklame rettet mot barn er ikke lovlig i Norge, og skjer helst gjennom sosiale medier. Det er forskere ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO som står bak undersøkelsen.

LES MER HOS NRK (01/04/2019)

Regjeringens mediemelding er klar

29. mars presenterte kulturministeren den etterlengtede mediemeldingen. NRKs fremtidige finansiering var blant hovedpunktene. Dagens lisensordning avvikles 1. januar 2020, og NRK skal fra da av finansieres over skatteseddelen. Nivået på NRKs inntekter vil bestemmes for fire år om gangen. Det samme vil nivået på den direkte mediestøtten, som blant annet omfatter pressestøtten til avisene. Pressestøtten skal moderniseres og omfordeles, slik at lokalavisene får en større andel, og kvalitet og innovasjon premieres mer enn i dag. Dette vil få konsekvenser for riksdekkende aviser som i dag mottar produksjonstilskudd. Mens Stortinget vil vedta rammene for støtteordningene for fire år om gangen, skal et eget, uavhengig medieråd ha ansvaret for forvaltningen av de ulike støtteordningene, og for fordelingen av den direkte mediestøtten. Medietilsynet skal som før sørge for utbetaling av pressestøtte.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER MELDINGEN HER (29/03/2019)

Telenors stenging av kobbernettet har konsekvenser for bredbåndsdekningen

Telenor har meldt at selskapet ikke vil rette feil i kobbernettet etter 1. mai i år. Siden mange bedrifter og privatpersoner har bredbånd via kobbernettet, vil dette kunne få store konsekvenser – spesielt i distriktene, hvor andre alternativer mangler. Nkom ber nå Telenor svare på hvordan de skal ivareta kunder som mister bredbåndtilgang fordi kobbernettet ikke lenger fungerer.

LES MER HOS NKOM (29/03/2019)

Økokrim kan foreta ransaking hos Tidal

Høyesterett har bestemt at Økokrim kan fortsette ransakingen av musikkstrømmetjenesten Tidals kontorer i Norge, i forbindelse med anklager om manipulering av strømmetall. Tidal klaget ransakingen inn for retten, fordi selskapet mener norsk politi ikke har lov til å ransake når dataene befinner seg på servere i utlandet. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/03/2019)

NRKs lisensavdeling i Mo i Rana avvikles

NRKs lisensavdeling i Mo i Rana legges ned som følge av at lisensavgiften erstattes. Det får konsekvenser for avdelingens 100 ansatte. Det skal nå jobbes med å opprette 70 nye arbeidsplasser ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Samtidig viser en ny NRK-undersøkelse at færre unge synes lisensen gir valuta for pengene. Kun 54 prosent av unge mellom 15 og 29 år synes de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisensen – en nedgang på åtte prosentpoeng fra fjoråret.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/03/2019)

Stort opplagsfall for magasinene

Hele ni av landets ti største magasiner opplevde opplagsfall i 2018. Størst nedgang hadde Egmonts Det Nye og Bonniers Stella. Landets største magasin er fremdeles Hjemmet, som opplevde mindre opplagsnedgang enn gjennomsnittet. Se og Hørs tirsdagsutgave er fremdeles landets nest største magasin, men har for første gang havnet under 100 000 i opplag. En fjerdedel av den norske befolkningen (12 år+) leser minst ett magasin på papir daglig, likt som i 2017.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS MBL (28/03/2019)

VG på topp digitalt

28. mars ble opplags- og lesertallene for norske aviser og magasiner lagt frem av Mediebedriftenes landsforening. Dersom man ser på mediehusenes digitale lesertall, er VG klart størst – etterfulgt av NRK og Dagbladet. Målt i opplag er Aftenposten fremdeles landets største avis, etterfulgt av VG og Dagbladet. VG+ hadde den største opplagsveksten i fjoråret. 63 prosent av nordmenn leser minst en avis på digitale enheter daglig, mens andelen for papiravis er på 40 prosent. På grunn av nytt opplagsregelverk fra 2018, er nye opplagstallene ikke direkte sammenlignbare med tidligere opplagstall. Også lesertallene er utarbeidet på en ny måte, og er overhodet ikke sammenlignbare med tidligere år.

LES MER HOS MEDIER24 (28/03/2019)

Skattlegging av tech-selskaper på dagsorden

Stadig flere tar til orde for at store, internasjonale teknologiselskaper som Facebook og Google må skattlegges mer i de landene de henter inntektene sine fra. I store deler av verden stikker disse store selskapene av med annonseinntektene på nett, men betaler minimalt med skatt i det enkelte land. Land som Frankrike og Storbritannia er lei av å vente på internasjonale regler, og har selv innført nye skatteordninger. Den norske skattedirektøren tar denne uken opp spørsmålet i OECDs nettverk for skattedirektører som nå er samlet i Chile. Samtidig har leder for Det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde, gått ut og oppfordret til nytenking om hvordan store tech-selskaper skal beskattes.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN (28/03/2019)

Sverige med lavmoms på digitale medier

Den svenske regjeringen foreslår at momsen på elektroniske publikasjoner skal senkes fra 25 prosent til 6 prosent. Forslaget innebærer at medier som i dag har lav moms i trykt form – aviser, magasiner og bøker – skal ha det samme i digitalt format. Lovforslaget har ikke samme type begrensinger som det norske forslaget om nullmoms for tidsskrifter.

LES FORSLAGET HER (27/02/2019)

BBC og ITV lanserer Netflix-konkurrent

De britiske kringkasterne BBC og ITV skal sammen lansere en ny strømmetjeneste for å ta opp konkurransen med Netflix. Strømmetjenesten får navnet BritBox, vil være basert på abonnement og skal inneholde arkivmateriale fra begge selskap. BritBox er allerede tilgjengelig i USA, hvor den har 500 000 abonnenter.

LES MER HOS GUARDIAN (27/02/2019)

Finansavisen får fullverdig nettavis

Finansavisen skal slås sammen med Hegnar.no, når Hegnar Media nå øker digitalsatsingen. Mediehuset har tidligere kjøpt Startsiden og satset stort på nettutgaven av tidsskriftet Kapital. Ifølge redaktør og eier, Trygve Hegnar, er inntektene fra Finansavisens papirutgave fremdeles høye.

LES MER HOS KAMPANJE (26/02/2019)

Mediehus misfornøyde med Apple News

Ifølge en rekke mediehus i USA gir ikke samarbeidet med Apples nyhetstjeneste for mobil, Apple News, nok annonseinntekter, og misnøyen vokser. Enkelte av mediehusene skylder på Apples begrensede brukermålretting, som ikke tillater bruk av tredjepartsdata og IP-adresser. Andre nevner utfordringer med salgsstrategien, da Apple ikke tillater programmatiske salg.

LES MER HOS DIGIDAY (25/02/2019)

Franske mediehus går sammen om felles innlogging

Ti av de største mediehusene i Frankrike, deriblant Le Figaro og Radio France, inngår samarbeid om felles innloggingssystem. Også i Tyskland og Portugal har mediehus gjort det samme. Ifølge nyhetsdirektøren i Le Figaro er dagens cookiepraksis mangelfull og potensiell skadelig. Et av målene er å skape et system som kan utfordre innloggingsplattformene til teknologigigantene Google, Facebook og Amazon.

LES MER HOS DIGIDAY (22/02/2019)

Fastprisordning vanligst i Europa

Debatten rundt en eventuell forlengelse av fastprisordningen fortsetter. Det er særlig uenighet mellom Forleggerforeningen, som forsvarer ordningen, og Konkurransetilsynet, som ønsker å avskaffe den. I Europa er fastprisordningen vanligere enn friprisordningen. Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole mener ordningen bør utredes ordentlig, og hevder begge parter har en tendens til å karikere hverandres synspunkter. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (22/02/2019)

Matkanalen har flere seere på Snapchat enn på TV

Matkanalen når rundt 1,4 millioner unike brukere på Snapchat per måned. Det er dobbelt så mange seere som kanalen når via vanlig TV. Matkanalen har, sammen med fem andre norske aktører, vært med fra starten da Snapchat lanserte sin TV-satsing Snap Shows i november 2018.

LES MER HOS KAMPANJE (22/02/2019)

Stor IT-skandale i Sverige

Det er ikke bare i Norge utflytting av IT-tjenester i helsevesenet ikke går så bra. I Sverige er det avslørt at 2,7 millioner opptak av telefonsamtaler med svært sensitive opplysninger rundt helse og private forhold har ligget åpent tilgjengelig på nett. Selskapet som har hatt ansvaret for en rådgivningstelefon om offentlige helse- og omsorgstjenester, har brukt underleverandører i Thailand til å ta seg av datalagring. Alle samtaler til rådgivningstjenesten blir tatt opp og lagret, men har ikke vært sikret mot tilgang for uvedkommende. 

LES MER HOS DIGI.NO (21/02/2019)

Aftenposten vurderer å kutte kulturredaktøren

Denne uken ble det kjent at Aftenspostens kulturredaktør, Sarah Sørheim, går over til NTB. Det er ikke sikkert at Aftenposten kommer til å erstatte stillingen. Verken Adresseavisen eller Stavanger Aftenblad har i dag egne kulturredaktører, mens Bergens Tidende har beholdt sin. Avisen har også bestemt seg for å kutte kulturbillaget. Det begrunnes med at journalistene først og fremst må jobbe digitalt, og at produksjonen ikke kan styres etter papiravisens behov. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (21/02/2019)

Tidal taper penger i Europa

Musikkstrømmetjenesten Tidal, som fram til 2015 het Wimp og var eid av Schibsted, tapte 28 millioner kroner i Europa i fjor. Tapet i Norge var på 10,5 millioner. Egenkapitalen i selskapet er tapt, men styret mener likevel det er grunnlag for videre drift, siden eierne sprøyter inn nye penger. Tidal har i 2018 etablert seg i Afrika, i samarbeid med teleselskapet MTN. Strømmetjenesten har etter avsløringer i Dagens Næringsliv blitt beskyldt for omfattende juks med registrering av avspillinger, slik at enkelte artister har fått mer betalt enn de skulle, på bekostning av andre.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES OM SATSINGEN I AFRIKA HER
LES OM TIDALS TOTALRESULTAT HER (19/09/2018)

Amedia kjøper håndballrettigheter

Amedia har inngått en ny avtale med Norges Håndballforbund og Norsk Topphåndball om strømming av håndball. Amedias aviser skal sende 260 kamper på øverste nivå – i tillegg til kamper fra nivå to og tre. Amedias sportstilbud på nett samles nå i portalen Norgessporten.

LES MER HOS JOURNALISTEN (19/09/2018)

Oslo byråd innfører pressestøtte til lokalaviser

Byrådet i Oslo ønsker å opprette en ny tilskuddsordning for lokalaviser i Oslo fra og med 2019, og har satt av tre millioner kroner til den nye pressestøtteordningen i sitt budsjettforslag for kommende år. Støtteordningen er beregnet for medier som dekker Oslo redaksjonelt, og vil også gjelde for gratis nettaviser. Støtten skal oppfordre til mer kritisk lokaljournalistikk og bidra til å dekke de hvite flekkene på mediekartet i Oslo-området.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (19/09/2018)

Store kutt i Danmarks Radio

Allmennkringkasteren Danmarks Radio – Danmarks NRK – må kutte stort både i TV- og radiovirksomheten. Medieforliket mellom regjeringen og Dansk Folkeparti innebærer at selskapet må spare 20 prosent de neste fem årene – en innsparing på nesten en milliard norske kroner. Mellom 375 og 400 stillinger skal vekk, tre radiokanaler blir lagt ned og to TV-kanaler slått sammen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/09/2018)

Lederskifte i Nordic Entertainment Group

Vegard Drogseth overtar for Morten Aass som norgessjef for Nordic Entertainment Group (NENT), som består av blant annet TV 3, P4 og Viaplay. NENT-gruppen ble til da MTG tidligere i år skilte ut TV- og radiokanalene samt strømmetjenester og produksjonsselskaper i et eget selskap. Det som i dag heter MTG fokuserer på e‑sport og spill. Morten Aass tar jobben som innholdsrådgiver for NENT Groups konsernsjef, Anders Jensen.

LES MER HOS KAMPANJE (18/09/2018)

Schibsted deles i to

Schibsted melder at konsernet skal deles i to, ved at den internasjonale rubrikkvirksomheten skilles ut som eget selskap og børsnoteres. Rolv Erik Ryssdal skal lede det nye selskapet. De nordiske rubrikkselskapene – Finn.no, Blocket.no og Tori.fi – blir beholdt i Schibsted sammen med mediehusene. Ny sjef for Schibsted blir Kristin Skogen Lund, som dermed forlater stillingen som direktør for NHO. Skogen Lund har tidligere hatt flere lederstillinger i konsernet. Mens mediehusene står for den største omsetningen, har Schibsteds overskudd de siste årene i stor grad kommet fra rubrikkvirksomheten. Delingen kan bety at mediehusene får et sterkere lederfokus.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES SCHIBSTEDS ORIENTERING HER (18/09/2018)

Frykter postomlegging fører til nedlegging av 60 aviser

Dersom Stortinget åpner for postlevering annenhver dag, risikerer nærmere en halv million nordmenn å miste tilgangen til papiravisen. Rundt 15 prosent av landets abonnementsaviser leveres av Postens bud. I en utredning har konsulentselskapet Copenhagen Economics analysert det norske medie­markedet, men utredningen kritiseres for å være svært mangelfull. Ifølge sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen burde konsekvensene for blant annet mediemangfold og konkurransevridninger vært analysert i langt større grad. Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser hevder utredningen underspiller konsekvensene en eventuell postomlegging vil få for avisbransjen og abonnentene.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/09/2018)

TVNorge mener TV 2 ikke er berettiget til støtte

TVNorge (Discovery) har tidligere kritisert regnestykket TV 2 la til grunn for søknaden om støtte som allmennkringkaster. Den gang handlet det om at TV 2 kun opererte med inntekter knyttet til seere i aldersgruppen 20–49 år, en seergruppe som ikke er i flertall under nyhetssendingene. Nå har TV 2 regnet på nytt og tatt med flere aldersgrupper inn i annonseinntektene rundt nyhetssendingene, men TVNorge mener fortsatt inntektene er beregnet for lavt. Ifølge TVNorge går regnestykket i pluss i stedet for minus, noe som betyr at TV 2 ikke er berettiget til støtte.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (18/09/2018)

Mindre utvalg i norske Netflix

En undersøkelse det britiske selskapet Comparitech har gjort, viser at Netflix’ tilbud til norske brukere er dårligere enn i mange andre land. I Norge er antall tilgjengelige titler for eksempel halvparten av tilbudet i Japan. Sett ut fra abonnementskostnader fordelt på antall tilbudte titler, kommer Norge dårligst ut. Netflix har svart på Digis omtale av undersøkelsen, uten at det er lett å bli noe klokere av det.

LES MER HOS DIGI (17/09/2018)

Time Magazine solgt – igjen

Det kjente nyhetsmagasinet Time Magazine er igjen solgt, åtte måneder etter at siste eier overtok magasinet. Utgiverselskapet Time Inc, som ble overtatt av Meredith Corp i fjor, utgir i tillegg kjente titler som Fortune, People og Sports Illustrated. Alle magasinene er lagt ut for salg, men bare Time har fått ny eier ennå. Kjøpet føyer seg inn i rekken av salg av kjente aviser og magasiner i USA – gjerne til milliardærer uten bakgrunn fra bransjen. Kjøper av Time Magazine er et ektepar med bakgrunn fra Silicon Valley.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS NEW YORK TIMES (17/09/2018)

Google-ansatte sier opp i protest

En rekke Google-ansatte har sagt opp i protest mot selskapets manglende åpenhet om prosjektet «Dragonfly» – søkemotoren som skal være tilpasset Kinas ønske om sensur. Ifølge Tech Times skal den nye søkemotoren styre unna temaer som den kinesiske regjeringen anser som sensitive; deriblant demokrati, talefrihet og menneskerettigheter.

LES MER HOS KAMPANJE (17/09/2018)

Vil stanse salget av filmparken på Jar

Produksjonen av norske TV-serier kan redde filmparken på Jar. Staten har i flere år prøvd å selge filmparken, men uten å få kjøpere. Begrunnelsen for salget har vært at filmparken er lite brukt, men nå er det full aktivitet på grunn av innspillingen av norske TV-serier. Filmparken ber derfor om at salget stanses.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES OM FILMPARKEN HER (14/09/2018)

BBC med løsning for strømmeforsinkelser

Sportssendinger som sendes live via strømmetjenester har ofte problemer med forsinkelser, og nettseerne har eksempelvis opplevd at live-oppdateringer fra Twitter ligger foran det de selv ser på skjermen. BBC har nå funnet en måte å dele overføringene i mindre segmenter som går raskere gjennom sendesystemet, slik at hendelsene vises like raskt som på vanlig TV. Den spanske fotballligaen La Liga blir kun tilgjengelig via strømmetjeneste i Norge.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/09/2018)

Influencer Camilla Pihl starter nettmagasin

Blogger Camilla Pihl skal i samarbeid med Venture Factory starte nytt livsstilsmagasin på nett. Pihl tar rollen som redaktør og får med seg to innholdsprodusenter. Magasinet skal publiseres på bloggen camillapihl.no, og vil ta form som en slags hybrid mellom bloggen og et tradisjonelt nettmagasin.

LES MER HOS KAMPANJE (13/09/2018)

Fagpressen inngår avtale med Amedia om aID

De 214 medlemsbedriftene i Fagpressen kan nå velge å slutte seg til Amedias innloggingssystem aID etter at Fagpressen og aviskonsernet har inngått en ny avtale. Fagpressens administrerende direktør, Per Brikt Olsen, mener avtalen er et viktig steg i prosessen fra papirbaserte bladrelasjoner til den digitale mediehverdagen.

LES MER HOS KAMPANJE (13/09/2018)

Utvider fastprisperioden på bøker

Regjeringen med kulturminister Trine Skei Grande i spissen ønsker å utvide fastprisordningen til å gjelde ett år fra bøkenes utgivelsesdato. Ifølge dagens avtale kan ingen kanaler selge bøker med mer enn 12,5 prosent rabatt før 1. mai året etter utgivelsesdato. Det nye forslaget vil medføre at fastprisperioden blir lengre for to av tre bokutgivelser sammenlignet med i dag. Den norske Forfatterforening møter forslaget med stor jubel.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (29/08/2018)

Facebooks videokanal rulles ut globalt

Facebooks videokanal, Facebook Watch, har vært tilgjengelig i USA det siste året. Nå skal tjenesten lanseres globalt. Biblioteket består blant annet av egenproduserte og innkjøpte TV-produksjoner – inkludert amerikanske Skam –, og vil også inkludere interaktive konkurranseprogrammer, quizer og meningsmålinger.

LES MER HOS KAMPANJE (29/08/2018)

Tjenesten Facebook Watch vil snart lanseres globalt (skjermdump).

Hege Yli Melhus Ask ny toppsjef i NHST

Konserndirektør i Gjensidige, Hege Yli Melhus Ask, blir ny toppsjef i mediekonsernet NHST, og erstatter dermed Gunnar Bjørkavåg som gikk av i januar. NHST Media Group eier blant annet Dagens Næringsliv, Morgenbladet og Mynewsdesk.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (27/08/2018)

Tanum kutter årsverk etter nedgangsperiode i bokbransjen

Et og et halvt år med nedgang i papirbok­salget har ført til at bokhandlerkjeden Tanum kutter 40 årsverk. Kjeden, som i 2015 ble fusjonert med Cappelen Damm, har i dag 18 filialer. Pilene i den norske bokbransjen har pekt nedover siden desember 2016.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (27/08/2018)

BBC med egen satsing på korte faktavideoer

Gjennom BBC Ideas, en egen avdeling for korte faktafilmer, har den britiske allmennkringkasteren publisert i underkant av 300 videoer. Avdelingen ble etablert da intern BBC-forskning viste at voksne mellom 22 og 44 år var på jakt etter tankevekkende og faktabasert innhold i kortformat. Den mest populære videoen per i dag har over 160 000 visninger, og handler om døden sett fra perspektivet til en lege med erfaring fra palliativ (lindrende) behandling.

LES MER HOS DIGIDAY (24/08/2018)

Antall digitalabonnenter fortsetter å øke

For fjerde kvartal på rad, har antallet rene digitale abonnenter økt i Polaris Media. Veksten var på 69 prosent i årets andre kvartal, noe som følgelig gir økte abonnementsinntekter for aviskonsernet. Også Dagbladet opplever vekst. Avisen har nesten doblet antall abonnenter på halvannet år, og har nå 60 000 digitale abonnenter på Dagbladet Pluss.

LES MER HOS KAMPANJE (24/08/2018)

Nordmenn vil ha mobilforbud i skolen

I undersøkelsen Klassekampen har fått gjennomført om mobilforbud i skolen, svarer hele 74 prosent av befolkningen at de ønsker et slikt forbud. Frankrike har allerede innført forbud. Skoler som har prøvd ut mobilforbud mener at både skolemiljø og skolearbeid blir bedre.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/08/2018)

Tekst-TV har vore ein del av europearars kvardagsliv i over førti år. Trass i at mediet i periodar hadde like høge lesartal som dei største papiravisene, har medieforskarane knapt brydd seg om mediet. Men i februar kom boka Teletext in Europe – from the Analog to the Digital Era ut. Boka gjer, gjennom 15 ulike artiklar, ein vitskapeleg introduksjon til tekst-TV. Tekstane er redigert av Hallvard Moe og Hilde Van den Bulck, som høvesvis forskar på media ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Antwerpen.

I NRK går det fortsatt gjetord om den gangen Dagsrevyen ringde politiet for oppdaterte ulukkestal, og vakthavande oppgav tala han fann på Tekst-TV.

Teletext in Europe er ein godbit til medienerdar som likar å mimre. Ho er òg ei nyttig oppsummering av opp- og nedturen til det fyrste digitale massemediet vårt. Likevel, som tidligare redaktør i NRK Tekst-TV, og med ein stor porsjon godhug for mediet, opplever eg at boka ikkje dokumenterer heile historia til tekst-TV i Europa. Til det er ho for prega av at redaktørane har slitt med å finne forskarar som hadde lyst til å bidra. Dette har forfattarane reflektert over sjølv, i innleiingskapitlet. Her skriv Moe og Van den Bulck om kor overraska dei var då dei byrja undersøkje kva som har vore skrive om tekst-TV tidlegare. Når dei spurde kollegaer om dette, fekk dei stadfesta ikkje berre at det hadde vore lite interesse for det, men også at deira interesse for fenomenet blei møtt med vantru og latter.

At Moe og Van den Bulck likevel ikkje vart avskrekka av reaksjonane frå kollegar, er eg glad for. Dei har klart å lage ei viktig og lærerik samling artiklar om tekst-TV før mediet forsvinn ut av historia.

Digitale signal i analog innpakking

Teletext in Europe er utgjeve på Nordicom forlag, er på 250 sider, og inneheld bidrag frå 15 forfattar med ulik tilnærming til tekst-TV. Den fyrste delen av boka gjev ulike perspektiv på mediet frå ein vitskapleg ståstad. Redaktørane forsøker å forklare kvifor medieforskarar ikkje har brydd seg om tekst-TV, og lanserer fleire teoriar: Mediet var ingeniørstyrt og oppstod nærmast tilfeldig; det var lite kontrovers kring mediet; det er nærmast umogleg for ein forskar å gjere «opptak» av sidene og mediet er ikkje minst – som redaktørane med rette peikar på – svært kjedeleg.

Den andre delen av boka gjev presentasjonar av tekst-TV i fleire europeiske land: Sveits, Finland, Sverige, Island, Noreg, Kroatia, Italia og Frankrike. Utvalet verkar å vere litt tilfeldig, og eg saknar kanskje spesielt ein artikkel om Storbritannia: At tekst-TV vart oppfunne av BBC er rett nok nemnt fleire stader i boka, men dei fyrste store tenestene Ceefax og Oracle (BBC og ITV) hadde fortent eigne artiklar.

Sjølve opphavet til tekst-TV er så vidt nemnd i innleiingskapitlet, men redaktørane har ikkje teke sjansen på å ta med ein eigen tekst om korleis mediet oppstod. Det er litt synd, for det er relativt sjeldan at eit massemedium bokstaveleg talt oppstår i eit hôl.

Tekst-TV oppstod nærmast tilfeldig: Då standarden for overføring av TV-signal vart utforma på 1930-tallet, var ingeniørane som stod bak standarden urolege for at signala kunne bli så sterke at dei kunne lage hôl i TV-røyra om det ikkje var eit relativt langt opphald mellom kvart bilete. Etter kvart viste det seg at tomromma var mykje større enn dei måtte vere, og ein byrja bruke dei til å sende testsignal til TV-apparat.

I 1972 oppdaga BBC at tomrommet kunne nyttast til å sende tekst direkte til TV-apparatet. Analoge TV-signal blir sendt som eitt og eitt bilde, med eit kort opphald mellom kvart bilete. Tekst-TV blir overført ved å bruke desse tomromma i dei vanlege TV-bileta. Signala er digitale, og om ein forstørrar bileta kraftig kan ein sjå tekst-TV som små kvite prikkar i kanten av biletet. Det tok to år å utvikle standarden, og i 1974 vart BBCs tekst-TV Ceefax lansert. Den fyrste versjonen var veldig enkel: Rein tekst i åtte ulike fargar. Seinare kom andre versjon av standarden, som opna for enkel grafikk, bokstavar i dobbel høgd, skjult tekst og nokre få andre funksjonar.

Brutalistisk form

Mi eiga erfaring med tekst-TV starta i 2009, då eg, nokså motvillig, fekk redaktøransvar. NRK Tekst-TV verka ikkje akkurat som ein bransje å byggje karriere i. Men, det tok ikkje veldig lang tid før eg oppdaga kor fascinerande mediet er, i sin brutalistisk enkle og raske form. Det er det mest avgrensa mediet eg nokon sinne har arbeidd med: Nyheitssakene er avgrensa til 550 teikn, titlane maks 39 teikn. Ingressane er om lag like lange som ei Twitter-melding.

Tekst-tv har i det siste blitt opna for kunst.

Det kanskje mest underhaldande bidraget i Teletext in Europe er Is It Just Text?, der Raquel Meyers skriv om tekst-TV som kunst. Meyers argumenterer for at det fyrst er no, når mediet er i avslutningsfasen av livet, at det verkeleg blir opna for kunst. Ho samanliknar tekst-TV med brutalisme i arkitekturen:

Text is used unadorned and rough-cast, like concrete. Brutalism has an unfortunate reputation of evoking a raw dystopia and teletext evokes an “object of nostalgia” (…). Teletext and brutalism has more in common than the raw aspect and unpretentious honesty. Both heralded a new age, a changing socio-economic society, and captured the spirit of their time and contradictions.

“Utopia is on its way”

Fleire av artiklane i Teletext in Europe gjev innblikk i historia bak tekst-TV. Den store revolusjonen mediet stod for ved innføringa på 70-talet er likevel i liten grad omtalt. Det var utan tvil revolusjonerande. NRK har eit relativt stort arkiv med avisklipp og omtale av tekst-TV-utviklinga, nokre av artiklane er ganske fornøyelege å lese i dag. I 1977 skreiv for eksempel magasinet Radio Times i Storbritannia:

Utopia is on its way. Touch a few buttons … and your television screen will throw up, in written form, the latest news, the current sports score, the most recent weather forecast, exactly when you want it and for as long as it takes you to read it. Ceefax is the name of the system. So far only a limited number of sets can receive it. But soon it will be as common as colour.

Tekst-TV vart raskt populært, og vart rulla ut i dei fleste vesteuropeiske land på 1970- og 80-talet. I 1983 vedtok Stortinget at NRK kunne starte sendingar, og NRK Tekst-TV vart offisielt lansert 2. februar 1983.

Bruken steig jamnt utover 80- og 90-talet, og ved årtusenskiftet hadde NRK Tekst-TV omtrent like mange lesarar som Dagbladet og Aftenposten. 2005 vart toppåret, då var det like mange som las nyheiter på NRK Tekst-TV som det var lesarar av papir-VG.

Kjapt, trygt og billig

I Europa har tekst-TV fyrst og fremst vore eit nyheitsmedium. Nyheitstenestene er omtalt i fleire av landartiklane i Teletext in Europe, men det manglar ein gjennomgripande analyse av nyheitsmediet tekst-TV: Hadde «nyheiter når du vil» innverknad på publikum?

Mediets fremste kjennemerke er at det er raskt. Heilt fram til 2012 vart NRK Tekst-TV publisert med terminalkodar i eit grensesnitt som såg like primitivt ut som det tekst-TV gjer for lesarane. Men kjapt var det: Det tok omtrent eitt sekund frå publisering til artiklane var dytta ut til alle TV-sendarane i heile landet. Ein fryd for ein nettjournalist som på den tida var vand med lange cachetider på nettsidene.

I Norden, kanskje i resten av Europa òg, hadde publikum enormt høg tiltru til tekst-TV. Ikkje berre publikum, forresten: I NRK går det fortsatt gjetord om den gangen Dagsrevyen ringde politiet for oppdaterte ulukkestal, og vakthavande oppgav tala han fann på tekst-TV.

Minimalisme-erotikk og skandalar

Men tekst-TV har ikkje berre blitt brukt til nyheiter: I 1992 la dei britiske styresmaktene ut teletext-lisensen på ITV og Channel 4 på anbod. Som eit resultat av dette vart ITVs populære Oracle-teneste lagt ned, til store protestar frå brukarane. Tenesta vart erstatta av Teletext Ltd, som m.a. lanserte nokre av verdas fyrste sex- og datingsider på tekst-TV.

Tekst-TV har ikkje berre blitt brukt til nyheiter.

Frankrike fylgde tett etter. Her var tekst-TV supplert med Minitel, ein slags forløpar til internett, men med same grafiske utsjånad som tekst-TV. I kapitlet Teletext and Videotext in France beskriv Lyombe Eko mellom anna Minitel som «the cradle of online sexual capitalism». Han skriv og om korleis Minitel utvikla «minimalisme-erotikk». Pornoindustrien viste tydelegvis veg, òg når mediet var avgrensa til tekst i åtte fargar:

One of the most notable features of the history of the French Minitel videotex system is that sections of it were quickly transformed into spaces of online sexual capitalism known as Minitels roses. These sex-themed online services were commercial enterprises whose stock-in-trade was sex, and sex-themed products and services. (…) Many French entrepreneurs made a fortune on the Minitel Rose (which, ironically they subsequently invested in the up-and-coming Internet).

Erotikken forsvann relativt kjapt frå mediet då plattformar som rett og slett hadde betre porno kom på banen. Reklamen hadde derimot gode dagar: 90-talet var dei kommersielle glansdagane for tekst-TV, med millionomsetning på annonsesal.

Kor mange år står att?

Tekst-TV har vore eit stort dilemma for dei fleste europeiske kringkastarane. I fleire år har alle visst at mediet var over middagshøgda. Samtidig har lesartala vore så høge at ein ikkje kunne ignorere tenesta heller.

Hausten 2001 la BBC ned tekst-TV-tenestene sine. Protestane vart enorme, og etter å ha tenkt seg litt om, lappa dei saman tenestene og relanserte dei nokre månader seinare. I Skandinavia var det tilsvarande diskusjonar, og i 2009 var NRK eigentleg klare til å skru av heile Tekst-TV, men éin million daglege brukarar gjorde at vi ikkje tok sjansen. Løysinga vart å automatisere store delar av Tekst-TV, og i løpet av eit par år skalerte vi ned bemanninga frå 15 medarbeidarar til én.

Mediet kan umogleg ha mange år att før dei siste tenestene blir skrudd av. Eg er difor veldig glad for at Moe og Van den Bulck har skrive om tekst-TV, og eg vonar vi kjem til å sjå fleire slike forskingsprosjekt i åra som kjem: Medier vil kome og gå, og vi bør prøve å lære det vi kan av dei før dei forsvinn.

Kjelder:

Moe, Hallvard og Hilde Van den Bulck (red.) (2016): Teletext in Europe. Göteborg, Nordicom.

Bolstad, Erik og Brit Henschien (2011, upublisert): NRK Tekst-TVs historie. Oslo, NRK.

Kirchner, Lauren (2012): “Teletext Lives On in Scandinavia”, Columbia Journalism Review.

Newcomb, Horace (2014): Encyclopedia of Television (Museum of Broadcast Communications). New York, Routledge.

Alle andre mediehus og publikasjoner må finansiere sin journalistikk med annonser og brukerbetaling, og fra flere hold er kritikken av NRKs nettsatsing skjerpet. “Strup NRK”, skrev Minervas Kristian Meisingset i september, og gikk inn for innskrenking av NRKs journalistiske nett-tilbud. I Dagens Næringsliv 3. desember peker Aftenpostens nye sjefredaktør Espen Egil Hansen på at forsiden på nrk.no redigeres slik at NRK på nett er i direkte konkurranse med kommersielle medieaktører som VG og Aftenposten.

Vide mediepolitiske rammer er grunnen til at NRK har kunnet utvikle nettvirksomheten sin slik at den i dag oppfattes som en trussel mot de kommersielle mediene. I NRKs vedtekter heter det bare at NRKs tjenester på internett samlet skal inneholde et løpende oppdatert tilbud av nasjonale og internasjonale nyheter samt fakta- og bakgrunnsinformasjon. Hvordan dette oppdraget løses, blir opp til NRK selv. Mediepolitikerne har ikke stilt krav som kan etterprøves på noen effektiv måte. NRK har benyttet handlingsrommet til å profesjonalisere redigering og presentasjon og lansere nye tjenester som debattsiden Ytring. Resultatet er at nrk.no til forveksling ligner de kommersielle medienes tilbud.

Løsningen er likevel ikke å “strupe” NRK. En mer konstruktiv tilnærming er mulig.

Dagens konsept for NRKs virksomhet på nett bygger ikke på en oppdatert analyse av allmennkringkasting i et mediesamfunn dominert av digitale medieplattformer. Begrepet kringkasting er kjernen i problemet: NRK har bare overført den sentraliserte “en-til-mange”-modellen for radio og TV til nett, og har hatt full politisk støtte for dette.

Nettoffentligheten har imidlertid en annen struktur enn den gamle analoge offentligheten. På nettet kan alle “kringkaste” sine synspunkter og sitt innhold. En underskog av nye publisister vokser fram, alt fra bloggende enkeltpersoner til mer eller mindre tradisjonelt organiserte redaksjoner. I nettoffentligheten eksisterer en-til-mange-kringkastingen side om side med en desentralisert mange-til-mange-modell. Problemet er at NRK later som om denne nettoffentligheten ikke eksisterer.

Mediepolitikere og NRK bør se til Storbritannia. BBC går gjennom den samme overgangen til digitale tjenester, men har langt mer konkrete og detaljerte krav å forholde seg til. Dermed kan samfunnet også lettere vurdere om BBC oppfyller oppdraget institusjonen er gitt.

Et av kravene til BBCs nettvirksomhet er at redaksjonen skal benytte eksterne nettlenker for å sende brukere videre til andre nettsteder. Det er to begrunnelser for dette: Den ene er å øke brukernes forståelse og innsikt i en sak ved å henvise dem til andre publikasjoner. Den andre er å gi britiske nettpublikasjoner utenfor BBC et større publikum. Lenkepolitikken skal altså bidra til en mangfoldig nettoffentlighet.

I 2010 ble BBC gitt et mål om å doble antall klikk på eksterne lenker innen 2013. Nyhetsredaksjonen har klart sin del av dette, fra 2,9 millioner klikk per måned i 2010 til 5,8 millioner i snitt i høst. The BBC Trust, organet som kontrollerer bruken av lisenspengene, kom i mai med en rapport om BBCs nettvirksomhet. Der ble ytterligere innsats etterlyst for å øke trafikken til andre nettsteder fra alle deler av nettvirksomheten, og BBC fikk beskjed om å bli mer åpen om kriteriene for lenking.

En slik politikk er ukjent i Norge. NRK har i liten grad eksterne lenker i sine nyhetsartikler eller øvrige materiale på nett. Det ser ut til å være opp til den enkelte medarbeider å avgjøre om det skal lenkes til eksterne nettsteder.

NRK omtaler heller ikke ekstern lenking i sin egen årsrapport. Det eneste som står om nett-trafikk og andre nettsteder i rapporten for 2012 er betegnende nok at man skal bruke sosiale medier for å drive trafikk tilbake til nrk.no.

Forsiden på NRK Ytring 11. desember 2013.

Hvorfor er ekstern lenking fra NRK (og andre store nettmedier) viktig for nettoffentligheten generelt? Nettoffentlighetens desentraliserte struktur har økt menings- og mediemangfoldet, men er også et problem. Med lite ressurser til markedsføring er det vanskelig for små og mellomstore publikasjoner å bygge et større publikum. Desentraliseringen på nett går hånd i hånd med monopolisering. Størstedelen av trafikken — altså publikum — ender hos noen få store aktører, og det er i Norge de store nettmediene samt Facebook og Google.

Jeg har de siste årene jobbet med flere mindre nettprosjekter, og mønsteret er tydelig: Det går an å nå et begrenset publikum med kvalitets- og nisjejournalistikk, men det krever lang tid og utholdenhet. Når store nettmedier en sjelden gang lenker til en artikkel, øker imidlertid publikumet med rekordfart. Et godt eksempel er en analyse av Siv Jensens tale på Frps valgvake i høst, skrevet av retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen for Vox Publica. Den ble omtalt og lenket til av VG og ABC Nyheter (merk — ikke NRK). Denne ene artikkelen vil takket være lenkene stå for en betydelig andel av Vox Publicas totale trafikk i 2013.

Istedenfor å støtte nettoffentligheten, dreier NRKs nysatsinger seg om å konkurrere ut andre aktører. Debattsiden Ytring er et godt eksempel. Ingenting ved denne satsingen er nytt eller annerledes sammenlignet med det aviser som Dagsavisen (Nye meninger) eller Vårt Land (Verdidebatt) har forsøkt å få til. Større aktører som Dagbladet, Bergens Tidende og Aftenposten prøver også å ruste opp sine debattsider.

Med Ytring kunne NRK ha gjort noe annet. De kunne ha trukket fram debatter som skjer i blogger, nett-tidsskrifter, på Nye meninger og Verdidebatt, og gitt disse aktørene mer oppmerksomhet. De mindre aktørene i nettoffentligheten kan selv bli flinkere til å samarbeide for å øke synligheten, men de trenger også drahjelp av de store nettmediene. NRK er den eneste av de store aktørene som det er mulig å stille et slikt krav til.

Krav til ekstern lenking bør være ett element i et oppdatert konsept for allmennkringkasting. Et annet kan være at NRK tilbyr andre aktører i nettoffentligheten publiseringsplass på nrk.no. For det tredje kan mye av NRKs innhold åpnes opp for viderebruk av andre aktører via egne opphavsrettslisenser. En fellesnevner for et framtidig nrk.no kan med andre ord være: Statskanalen som en åpen plattform.

Et nrk.no som en åpen plattform vil ikke lenger imitere og knuse konkurrentene, men isteden skape et unikt tilbud som samtidig støtter, ikke svekker den norske nettoffentligheten. Dersom dette ikke skjer, vil de kommersielle mediehusene rulle ut stadig tyngre skyts mot NRKs nett-tilbud — og de vil ha gode sjanser til å vinne debatten.

Omtrent samtidig så vi en mer indirekte konsekvens av BBCs nye sitiuasjon, nemlig en lenge annonsert, ny internettstrategi. Etter et drøyt tiår med ekspansjon — og mange ulike mer eller mindre vellykkede eksperiment — skal BBC nå konsentrere seg om fem “hovedproduktgrupper” på nett:

• Nyheter, sport og vær
• Den audiovisuelle nettapplikasjonen iPlayer og TV
• Radio og musikk
• Tilbud til barn
• Udanning og kunnskap

Ikke akkurat smale betegnelser, dette. En kan kanskje lure på hva en allmennkringkaster kan finne på som ikke passer i en av disse sekkene. Svaret er i hvert fall en ganske omfattende liste: Halvparten av BBCs 400 delnettsteder skal stenges eller flyttes, stoff som ikke er nyheter skal vekk fra distriktstilbudet, det skal bli mindre underholdningsbransjenyheter, færre nyhetsblogger, mindre sportsnyheter og færre direkte sportsoverføringer. I tillegg skal flere deltilbud automatiseres, og enkeltstående diskusjonsfora skal vekk. BBC lover også blant annet å ikke selv starte sosiale nettverkstjenester eller nettleksika, eller investere i eksklusive sportsrettigheter for nettet. Alt i alt skal budsjettet for BBC på nett ned 25 prosent.

Det er flere interessante aspekt ved denne nye strategien. Den kommer etter flere år med feider der kommersielle konkurrenter har krevd måtehold fra den offentlig finansierte institusjonen. Selv om strategien altså også ses i lys av BBCs nye rammevilkår under nye styresmakter, er det grunn til å tro at noe lignende kan skje i Norge. Det blir også interessant å se hvordan den offentlig finansierte ikke-kommersielle institusjonen i tiden framover vil forholde seg til kommersielle sosiale nettverk som Facebook, eller til Twitter og YouTube for den del. En mer umiddelbar konsekvens er at en hel masse nettinnhold står i fare for å forsvinne: “The material taken offline is stored for future reference, or deleted altogether”, meldte nemlig BBC Online. Det er ikke en holdning som rimer med en helhetlig strategi for nettsatsing.

Den undersøkelsen av NRKs nasjonale nyhetstilbud på nett som en gruppe fra Institutt for informasjons- og medievitenskap, under ledelse av Dag Elgesem, har utarbeidet for Medietilsynet, viser at tjenesten tvert imot er et tynt skall over et slags Norgesnett av lokale og regionale nyheter. Tjenesten inneholder svært få egne nyheter og nesten ikke noe materiale spesialprodusert for nettet:

Når det gjelder tekstbaserte nyheter viser hovednettstedet nrk.no seg altså i størst grad å utgjøre publiseringsplattform for nyheter produsert av NRKs distriktskontorer. Disse har relativt jevn publisering gjennom året og på tvers av kontorer. Sett i sammenheng med andelen innenriksnyheter på nrk.no, tyder dette på at mesteparten av den brede nyhetsproduksjonen for nett gjøres av NRKs journalister i distriktene.

Tekstbaserte nyheter på nrk.no (2009) sammenlignet med tv- og radionyheter (2007). (Kilde: Elgesem m.fl 2010, s. 47)

Dokumentasjonen er viktig, men konklusjonen er ikke overraskende, tatt i betraktning måten NRK har organisert sin nyhetsproduksjon på. Den sentrale nyhetsavdelingen i Oslo (Dagsrevyen/Dagsnytt/Alltid Nyheter) er relativt tynt bemannet og har harde skiftordninger. Kapasiteten er hovedsakelig innrettet på å følge et nyhetsbilde, ikke på å skape det. Dessuten er kapasiteten tilpasset behovene som tv og radio har, den dedikerte nettkapasiteten er i hovedsak øremerket redigering og publisering, ikke original nyhetsproduksjon.

Situasjonen er ikke stort annerledes på distriktskontorene. Staben der er først og fremst opptatt av å produsere de faste radio- og tv-sendingene, og av leveransene til riksprogram som Norge Rundt, Her og Nå og Kulturnytt. Det finnes noe nettkapasitet, som stort sett brukes til å klippe fra lokalavisene og lage tekstversjoner av NRKs egne saker. Selv om 48 prosent av de undersøkte nyhetssakene hadde minst én lenke inkorporert i saken, et ganske lavt tall, var bare 5 prosent av artiklene lenket utelukkende til nettsted utenfor NRK. Lenkene i nyhetssakene er i hovedsak koplinger mellom NRKs eget materiale, enten eldre tekstsaker, eller lyd- eller videoinnslag produsert for radio eller tv.

Undersøkelsen dokumenterer at NRK har en ganske tung tilstedeværelse også på nett, men at deres viktigste innsats der er videreformidling av værtjenesten til Meteorologisk institutt, og republisering i form av nett-tv og nett-radio materiale som er produsert for vanlig kringkasting. Som nyhetstjeneste taper de på alle fronter: VG, Dagbladet, Aftenposten og Nettavisen er bedre på den nasjonale arena — og ikke minst på utenriks. nrk.no har bare 2 prosent utenriksnyheter, mens utenriks utgjør 27 prosent av sendetiden til Dagsrevyen i den målte perioden. Samtidig slår region- og lokalavisene nrk.no/distriktskontor på de lokale markedene.

Styret i NRK vedtok i mars å kutte ordinær bannerannonsering på nett i løpet av året. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas begrunnet vedtaket med at ”nye medier og internett er blitt definert som en del av vårt allmennkringkasteroppdrag”. Vedtaket innebærer at NRK sier fra seg reklameinntekter som i år var stipulert til rundt 20 millioner kroner.

Selv om internett skulle være omfattet av allmennkringkasteroppdraget, er tjenesten ennå et underernært stebarn. Mens vi venter på at NRK skal utvike en nettstrategi som er like offensiv og gjennomarbeidet som de tilsvarende planene for radio og fjernsyn, går det an å tenke høyt om alternative måter å bruke NRKs enorme produksjon og arkiv på. NRK-plakaten formulerer institusjonens public service-forpliktelser. Eierform og lisensfinansiering gjør NRK til et klassisk eksempel på public media. Går det an å tenke seg at informasjonen som produseres, faktisk er public property?

Leserne av Vox Publica er antakelig godt kjent med at også Norge langsomt beveger seg i retning av åpne offentlige datakilder. Denne utviklingen er godt dokumentert i Fakta Først-prosjektet. Teknologirådet presenterte i april rapporten ”Fra Altinn til alt ut? Offentlige data for innovasjon og demokrati”, hvor de foreslår at Norge får en tjeneste som tilsvarer den amerikanske data.gov og den britiske data.gov.uk (noe Fornyingsdepartementet nå arbeider med). Daværende statsminister Gordon Brown lanserte i desember i fjor en plan som han kalte ”Smarter government”. En av ambisjonene i planen er at offentlige data skal publiseres under åpne standarder som tillater gratis viderebruk, også til kommersielle formål.

Teknologirådet anbefaler at norske offentlige data som hovedregel bør være gratis, uavhengig av om dataene skal brukes til kommersielle formål. Dette prinsippet er allerede innarbeidet i frislippet av værdataene som ligger til grunn for Yr.no. Meteorologisk institutt og NRK har i over 70 år samarbeidet om formidling av værmeldinger, men de mer omfattende dataene som ligger til grunn for meteorologenes prognoser ble ikke publisert åpent og gratis før i september 2007. Da ble imidlertid yr.no raskt landets desidert mest brukte værtjeneste, og trafikken løftet det ganske traurige nettstedet nrk.no opp blant landets mest brukte nettsteder, ettersom yr.no telles under nrk.no.

Men NRK har ikke eksklusiv rett til disse dataene, store deler av databasen kan brukes fritt av hvem som helst, også til å skape nye kommersielle tjenester, eller berike eksisterende tjenester. Motytelsen er skikkelig kreditering og tilbakelenking, samt en mindre håndteringsavgift. Dette grepet gav Meteorologisk institutt et skikkelig rykk i konkurransen med StormGeo, og plasserte altså NRK helt i teten på Topplisten over norske nettsteder.

Er ikke tiden inne for å ta denne tanken et steg lenger, og vurdere hvilke deler av NRKs eget datamateriale som kan stilles fritt til rådighet? Tanken er allerede tenkt i andre land. Flere avdelinger i BBC publiserer innhold under såkalte Creative Commons-lisenser. Via Backstage.bbc.co.uk kan eksterne utviklere få tilgang til BBC-materiale for å utvikle nye tjenester, foreløpig bare av ikke-kommersiell art. Ett eksempel er et program som knytter andre offentlige data sammen med BBCs nyhetsmeldinger, slik at lokal informasjon fra kommunen blir satt sammen med meldinger om trafikkulykker eller liknende.

NRK gjorde noe liknende med bildene fra verdens underligste tv-suksess. Det var selvfølgelig et sært påfunn å filme hele turen med Bergensbanen gjennom kameraer montert i lokomotivet, men siden vi er et sært folk var 1,2 millioner av oss innom sendingen. 170 000 så alle de sju timene og 16 minuttene med skinnegang, høyfjell og mørke tunneler.

I etterkant har NRK lagt ut bildene fra ett av kameraene gratis, underlagt en såkalt kommersiell Creative Commons-lisens, som tillater hvem som helst å bruke materialet til å skape nye tjenester. NRK laget til og med en konkurranse om den beste viderebruken. Vinneren var et program som gjør det mulig å sykle Bergensbanen på spinningsykkel. Turen vises på skjerm foran sykkelen, farten følger kraften på pedalene.

Slik bør NRK tenke. Fra public service til public property. Det sier seg selv at mye av materialet i arkivene på Marienlyst ikke så enkelt lar seg åpne for viderebruk. Opphavsrettsbegrensninger, forhold til egne ansatte, hensynet til viktige merkevarer, konkurranseforholdet til de kommersielle kringkasterne, alt dette vil legge begrensninger på åpenheten.

Men la oss begynne i den andre enden: Hvilke deler av NRKs materiale er det relativt uproblematisk å dele med den kreative del av befolkningen? I januar i år diskuterte Leif Ove Larsen og Torgeir Uberg Nærland fra Institutt for informasjons- og medievitenskap NRKs prispolitikk for arkivmateriale med NRKs juridiske direktør, Olav A. Nyhus. I et innlegg i Dagens Næringsliv 6. januar i år skrev Larsen og Uberg Nærland:

NRKs arkivpolitikk er av stor kulturpolitisk viktighet. I tillegg til bevaring og restaurering, er tilgjengeliggjøring for allmennheten og for ulike typer gjenbruk sentrale mål. Arkivet er bygget opp av lisenspenger og er slik sett et fellesgode som skal forvaltes slik at det tjener offentlighetens interesser. I dette perspektivet må det utformes en politikk som sikrer at flere aktører kan utnytte dette viktige materialet. Det er ikke i offentlighetens interesse at NRK i prinsippet får monopol på å utnytte eget arkiv.

Nettopp! Public property må kunne utnyttes av alle som har betalt for det, i dette tilfellet alle lovlydige eiere av fjernsynsmottakere innenfor rikets grenser. Nå svarte riktignok Nyhus slik en juridisk direktør har for vane, med å peke på den eksisterende rettstilstand: NRK forhandler med rettighetshaverne med sikte på å frigjøre radio- og fjernsynsprogram fra tiden før 1997, men bare for eget bruk:

En slik klarering vil være basert på avtalelisensbestemmelsen i åndsverksloven §32, og vil følgelig bare kunne omfatte NRKs egen bruk. Om andre aktører ønsker å bruke materialet, må det klareres særskilt.

Nyhus presiserer at ”NRK er åpen for at arkivmaterialet skal kunne tjene som kildegrunnlag og brukes av andre aktører”, men hvis det skal brukes i ny kommersiell sammenheng, vil NRK tilby materialet til ”markedsmessige priser”. Som Larsen og Uberg Nærland så presist påpeker i sitt sluttinnlegg, har NRK monopol på slikt materiale, og kan selv bestemme hva markedsmessige priser er.

Hvis åpenheten begynner med materiale som ikke er belagt med opphavsrettslige begrensninger: Historiske politiske opptak, nyhetsopptak uten journalistisk bearbeiding av NRK-medarbeidere, sportsopptak og tilsvarende, så er det mulig å ane hva kreative miljøer med en mer framoverlent nettstrategi enn NRK kan bruke dette felleseiet til.

Dersom NRK på denne måten skaffer seg konkurranse på nettet, basert på innhold de selv har produsert, er det helt utmerket. En slik opplevelse vil formodentlig bli en inspirasjon til å drøfte hvordan NRK selv kan utvikle en nett-tjeneste som ikke bare består i å lempe ut fjernsyns- og radioprogram og forkle summen av lokalnyheter som en nasjonal tjeneste. I rapporten om NRKs nyhetstilbud på nett , skriver UiB-teamet avlslutningsvis at analysene tegner ”et bilde av NRK som en nyhetsaktør som i 2009 kun i mindre grad benyttet seg av nettets muligheter for dybde, analyse og lenking til andre kilder.”

Skal nettet virkelig være en del av allmennkringkasteroppdraget, bør NRK ta denne plattformen like alvorlig som de tar de eksisterende kanalene.

• Last ned hele den omtalte undersøkelsen: NRKs nyhetstilbud på Internett i 2009 (pdf, 16,7 MB).

The Professor of Sociology, Anthropology and Music at the University of Cambridge presented findings from her BBC research in a lecture titled “Post-impartiality: Transformations in BBC journalism in response to the Internet” at a seminar on public service broadcasting and the Internet at the University of Bergen on April 26–27, 2007.

Born identified four political dynamics bringing change to the BBC news and current affairs journalism starting in the 1980s. First, political pressure from the Thatcher governments to discipline and control BBC journalism continued under New Labour. Second, political journalists were faced with an intensification of political marketing and news management. Third, “neo-liberal” broadcasting policies were pursued. And finally, the BBC’s director-general from 1992 to 2000, John Birt, implemented internal policies based on new public management principles.

From the middle of the 1990s, the BBC turned to branding, formatting and marketing their news and current affairs offerings in a more aggressive way. New, “commercial” formats and channels were introduced, such as the BBC World and News24 news channels, Radio Five Live and the BBC News Online website. The aim was to increase audience reach. For some journalists, this often meant having to contribute to many different programmes and channels during the day. According to Born, one foreign correspondent had to appear in 18 different settings throughout one day, hence reducing the time available for on the spot reporting.

Birt introduced strict vetting of scripts and strong hierachical editorial control. But at the same time, major cultural changes emerged from “below” among journalists, Born said. Journalists have previously been called “naive empiricists”. This is clearly no longer adequate. Journalists are well informed about media critical research and literature, and they now embrace the notion that journalism is inherently interpretive. Born called this a “new reflexive realism”.

In Greg Dyke’s period as director-general (2000–2004), the BBC’s journalism was braver, more original and provocative, Born said. Dyke hired journalists from the press and strengthened investigative journalism. But there was an uananticipated effect that Born called “volatile derepression”. The BBC clashed more frequently with New Labour, and then came the Kelly affair followed by Dyke’s resignation. In the period after Dyke the BBC can be described as a “buttoned-down disciplined machine”, Born argued.

Born presented findings from research she has done inside the BBC recently, focusing on how the Internet is used and influences journalism. Born identified four “interactivity effects”:

• “I‑witness” newsgathering: People contribute images, information and experiences. When the July 7 2005 bombings happened in London, the BBC received 300 photos from the public. When the Hertfordshire Oil Storage Terminal burned half a year later, 15.000 photos were submitted. These citizen contributions are subject to the usual editorial verification.
• Interactive audience feedback: The BBC receives 10.000–20.000 e‑mails every day. They have an online panel of 15.000 giving their views. Overall this paints a rich picture of audience response.
• Online comment: Giving users the possibility to comment online increases diversity of voice, and also includes illiberal and extreme views. The BBC sees this as contributing to “audience autonomy and empowerment.”
• Audience response: People contribute testimony and experiential material. This “enriches the news agenda and diversifies the tone,” again according to the BBC.

Altogether the increased contact with users/audience expands and energizes the agenda and tone of the news, the BBC argues according to Born. These developments go hand in hand with increased reliance on “cross-platform” synergies between TV, radio and online.

Where the BBC calls its own journalism “radically impartial”, Born prefers “post-impartial”.

Overall, the developments of recent years leads the BBC to two types of universality, Born concluded. Additive universality means diversifying into different formats. Integrative universality means to expose people to shared experience of increased diversity. So far, the BBC has done more of the first, but the strategy is to do both.

See also:

• Book description: Uncertain Vision: Birt, Dyke and the Reinvention of the BBC.
• Working paper: Uncertain Futures: Public Service Television and the Transition to Digital.