Artister jubler – nye opphavsrettsregler vedtatt

Etter avstemning i EU-parlamentet i dag er de omstridte opphavsrettsreglene for EU vedtatt. Reglene ville gjøre det langt vanskeligere for aktører som YouTube, Google News og Facebook å publisere materiale som andre har rettigheter til. Spesielt YouTube har fått mye kritikk for at brukerne kan laste opp innhold uten å betale de som eier rettighetene, mens inntekter fra visningene går til YouTube. Motstanderne av de nye reglene mener dette betyr slutten på ytringsfrihet på Internett. Reglene vil i hovedsak også gjelde i Norge.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS NRK (12/09/2018)

Schibsteds tre sørlandsaviser får felles redaktør

De tre lokalavisene Lindesnes, Lister og Søgne og Songdalen Budstikke får én felles redaktør. Hver avis beholder en lokal redaktør, til tross for felles toppleder. Som følge av den nye strategien, går redaktør i Lister, Sveinung W. Jensen, av med umiddelbar virkning. Schibsted har tidligere innført en lignende modell for lokalaviser på Vestlandet.

LES MER HOS MEDIER24 (12/09/2018)

Cappelen Damm og Gyldendal anker kartelldom

Forlagsgruppene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug fikk alle bot for ulovlig samarbeid om boikott av distributøren Interpress. Senere ble bøtene senket betraktelig da forlagene gikk til sak mot Konkurransetilsynet. Nå har Cappelen Damm og Gyldendal bestemt seg for å anke videre for å få opphevet Konkurransetilsynets vedtak helt og fullt. Aschehoug anker ikke.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/09/2018)

Googles norske taleassistent er lansert

Googles norske taleassistent er nå lansert, og flere norske mediehus er med fra start. VG og NRK er blant selskapene som har egne roboter innbakt i Googles taleassistent. Dermed kan man velge å spille av NRKs podkaster eller å få VGs nyheter opplest via smarthøyttaleren, noe som innebærer et steg over i radiofeltet. Finn Myrstad i Forbrukerrådet er bekymret for personvernet (DN+), og peker på at folk kan måtte gi fra seg mer intim informasjon enn de skulle ønske.

LES MER HOS KAMPANJE (11/09/2018)

EU straks i mål med krav til strømmetjenestene

De europeiske utgavene av strømmetjenester som Netflix og Amazon må ha minst 30 prosent lokalt innhold, og medlemslandene kan velge å øke kravene til 40 prosent. Dette blir gjeldende når EU vedtar det nye direktivet i desember. Medlemslandene får også innføre lokale skatter på strømmetjenestene som går til finansiering av nye produksjoner. Kun formaliteter gjenstår før de nye reglene er på plass. Ifølge prognoser fra Digital TV Research kommer inntektene fra strømmetjenester i Vest-Europa til å nærme seg 23 milliarder dollar, mer enn en dobling fra 2017.

LES MER HOS VARIETY (10/09/2018)

SVT får massiv kritikk etter valgdebatt

SVT har fått massiv kritikk etter at kringkasteren tok avstand fra uttalelser lederen for Sverigedemokraterna (SD) kom med i en partilederdebatt på SVT. Uttalelsen handlet om at innvandrere ikke er svenske og ikke passer inn i Sverige. Bakgrunnen for SVTs handlemåte er at selskapet ble felt av Granskningsnämden for radio og TV i en lignende situasjon i 2017, fordi det ikke tok avstand fra en uttalelse fra en annen SD-politiker. NRK-sjef Tor Gjermund Eriksen er sikker på at noe lignende ikke kunne skjedd i Norge.

LES MER HOS NRK
LES OM SVENSK MEDIEREGULERING HOS JOURNALISTEN
LES NRK-SJEFEN UTTALELSE HOS KAMPANJE (10/09/2018)

Foto: News Oresund cb

SVT får kritikk for å ta avstand til Jimmie Åkessons uttalelser under en partilederdebatt.

Toppsjefen i CBS går av etter anklager om seksuelle overgrep

Leslie Moonves, øverste sjef i det amerikanske kringkastingsselskapet CBS, går av etter anklager om seksuelle overgrep mot flere kvinner. Moonves etterforskes nå av CBS. Det er Ronan Farrow, journalisten som skrev artiklene om Harvey Weinstein, som står bak avsløringene om Moonves.

LES MER HOS KAMPANJE (10/09/2018)

TV 2‑avtale rett rundt hjørnet

Kulturdepartementet tar sikte på å inngå allmennkringkasteravtale med TV 2 innen oktober, melder departementet. Avtalen ble utlyst i juni 2017, og TV 2 var eneste søker. Gjennom avtalen skal TV 2 få kompensasjon for ekstrautgifter til nyhetsproduksjon og lokalisering utenfor Oslo, men det har vært uenighet om hva som kan tas med på utgifts- og inntektssiden i regnestykket. Uenigheten går blant annet på hvilke TV-seere som skal regnes inn, siden enkelte aldersgrupper er mer attraktive for annonsørene enn andre.

LES OM AVTALEN I DN HER
LES MER OM REGNESTYKKET HER (07/09/2018)

Lokal lytterbonanza etter FM-slukking

Lokalradioen Radio Tromsø har opplevd stor lyttervekst etter slukkingen av det riksdekkende FM-nettet. Radioen sender både på FM og DAB, men har nettopp forsterket FM-senderne sine slik at de når enda flere på «gamlemåten». I en undersøkelse avisa Nodlys har fått gjennomført, svarer 40 prosent at de lytter mer enn før på Radio Tromsø etter slukkingen av FM-nettet. Radio Tromsø eies av Johnsen Gruppen, som har stått bak flere lokalradioer i Nord-Norge i en årrekke.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/09/2018)

Falske nyheter florerer i Sverige før valget

Den svenske valgdagen nærmer seg, og stadig flere falske nyheter florerer på nettet. Ifølge forskere fra Oxford Internet Institute er én av tre nyhetsartikler som deles bevisst desinformasjon, og flesteparten av artiklene kommer fra høyreorienterte nettsteder. Det statlige forskningsinstituttet FOI har analysert Twitter-meldinger om det svenske valget, og frykter for russisk innblanding i valgkampen. Forskerne fant 2600 automatiserte Twitter-kontoer, som står bak 60 000 tweets om valget. Enkelte av kontoene ble kontrollert av russiske «trollfabrikken» Internet Research Ageny.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/09/2018)

Høyre samlet inn persondata fra Facebook i avansert kampanje

Like før valget i 2013, lanserte Høyre en digital kampanje med navnet 100-timerskampanjen. Her ble tusenvis av nordmenn rangert etter hvor sannsynlige Høyre-velgere de var. Kampanjen benyttet en applikasjon utviklet for Høyre av analyseselskapet Bisnode Analytics, som samlet inn Facebook-vennelister til de av partiets medlemmer som lastet ned appen. Dermed fikk analyseselskapet tilgang til Facebook-vennenes navn, fødselsdato og bosted. Disse opplysningene brukte Bisnode til å søke opp adressene til rundt 10 000 nordmenn. En liste over 25 personer med høyest «Høyre-score» ble sendt tilbake til Høyre-medlemmene, som deretter ble oppfordret til å sende en personlig melding om valget. Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, ønsker å se nærmere på 100-timerskampanjen.

LES MER HOS NRK (27/06/2018)

AT&T kjøper annonseplattformen AppNexus

Amerikanske AT&T, et av verdens største telekomselskaper, kjøper annonseplattformen Appnexus for nærmere to milliarder dollar. Appnexus, som Schibsted er kunde av, er en av konkurrentene til Google og Facebook innen programmatisk reklame. AT&T fikk nylig også klarsignal til å kjøpe Time Warner. Dermed fortsetter de store telekomselskaper å sikre posisjonene sine i kampen mot de store teknologigigantene, både når det gjelder medieinnhold og annonseteknologi.

LES MER HOS KAMPANJE (27/06/2018)

EUs forslag til ny internett-lov vekker reaksjoner

EU foreslår å oppdatere reglene rundt opphavsrett, bl. a. for å forhindre at Youtube og Facebook er gratispassasjerer på nettet. EU vil sørge for at musikere, fotografer og andre innholdsprodusenter får betalt for at innholdet deles. Det kan innebære at sosiale medier blir nødt til å forhåndsensurere og skanne innhold før det publiseres, for å forhindre at opphavsretten brytes. Enkelte kritikere påstår at Internett går fra å være en åpen og innovativ plattform for deling, til å i større grad kontrollere og overvåke brukerne. Ifølge Marius Karlsen i Helt Digital betyr lovforslaget i praksis at internett blir sensurert. Forslaget må gjennom en avstemning i EU-parlamentet før det eventuelt vedtas.

LES MER HOS AFTENPOSTEN
LES MER HOS MEDIER24 (26/06/2018)

TV 2 og Telenor enige om distribusjonsavtale

Etter tre uker på overtid er TV 2 og Telenor enige om ny distribusjonsavtale. TV 2 Sumo – og hvordan strømmetjenesten skulle tilbys til Telenors kunder – har vært et sentralt punkt i forhandlingene. De to partene har kommet til enighet om en samarbeidsmodell der innholdet på TV 2 Sumo blir distribuert til Telenors kunder, men TV 2 beholder den redaksjonelle kontrollen. Ifølge Sarah Willand jobbes det nå med de tekniske løsningene for å gi tilgang til TV 2 Sumo gjennom Canal Digitals distribusjonssystem.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (25/06/2018)

Google med “underskudd” i Norge

I 2017 omsatte Google Norway AS for 135,9 millioner kroner, en økning på over 11 prosent fra året før. Driftsresultatet viste et underskudd på 2,8 millioner kroner. Googles norske datterselskap betalte like over tre millioner i skatt. Ifølge Kjersti Løken Stavrum, adm. dir. i Stiftelsen Tinius, illustrerer Googles underskudd i Norge hvor dårlig systemet fungerer. Google hadde, ifølge anslag fra mediebyråene, en omsetning på rundt tre milliarder kroner i Norge i fjor.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (25/06/2018)

Foto: Eric Langhorst cbnd

Driftsresultatet for Googles norske datterselskap i 2017 viser et underskudd på 2,8 millioner.

Forlagenes millionbøter halveres etter runde i retten

Oslo tingrett har nedjustert bøtene Konkurransetilsynet påla Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm etter boikotten av distributøren Interpress, men gir ingen av partene seier i bokstriden. Tingretten anerkjenner derimot brudd på konkurranseloven, noe juridisk direktør i Konkurransetilsynet, Karin Stakkestad, er fornøyd med. Forlagenes gebyrer reduseres fra 26,7 millioner kroner til 13,5 millioner kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/06/2018)

NRK beklager utlevering av utbetalingsopplysninger

Nettavisen publiserte forrige uke en sak hvor de omtalte utbetalingene til en rekke NRK-ansatte, etter å ha mottatt opplysninger fra NRK. Ettersom opplysningene i tillegg til bruttolønn også inneholdt andre utbetalinger som kjøregodtgjørelse og reiseutgifter, har flere NRK-ansatte opplevd å bli hengt ut. Også de ansattes fagforeningstilknytning ble oversendt Nettavisens journalist. Leder Richard Aune i Norsk Journalistlag i NRK er blant de som reagerer. Han påpeker at opplysningene om utbetalinger gir et feil inntrykk av de NRK-ansattes lønn. Juridisk direktør i NRK, Olav Nyhus, beklager, og er enig i at informasjonen fra NRKs side burde vært tydeligere.

LES MER HOS JOURNALISTEN (21/06/2018)

Prince-arvinger vil ut av Tidal-kontrakt

Arvingene til avdøde Prince ønsker å trekke seg fra eksklusivitetsavtalen de har med Tidal etter Dagens Næringslivs avsløringer. I 2019 lanseres et nytt Prince-album, som i utgangspunktet kun skal være tilgjengelig for Tidals abonnenter de første 14 dagene. Nå mener arvingenes advokat at familien kan tape mye dersom Tidals rykte forsetter å svertes. Striden mellom Prince-arvingene og Tidal har vært langvarig. Blant annet hevder arvingene at Tidal har strømmet 15 Prince-album uten tillatelse, og at strømmetjenesten ikke betalte Prince et forskudd på 750 000 dollar han ble lovet for å gi Tidal eksklusivitet på to av sine album.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (21/06/2018)

Foto: Scott Penner cba

Arvingene til avdøde Prince trekker seg fra eksklusivitetsavtalen de har med Tidal.

Konkurransetilsynet gir Telenor milliongebyr

Telenor har ifølge Konkurransetilsynet misbrukt markedsmakten sin ved å forhindre utbygging av et tredje mobilnett, og er derfor ilagt et gebyr på 788 millioner kroner. Saken går tilbake til 2007, da Network Norway skulle bygge et tredje mobilnett sammen med Tele2. Konkurransetilsynet peker blant annet på at Telenor inngikk eksklusivavtaler med fire mobiloperatører, som begrenset det tredje mobilnettets muligheter til å skaffe seg kunder. I 2012 gjennomførte tilsynet bevissikring hos Telenor etter mistanke om misbruk av dominerende stilling i mobilmarkedet.

LES MER HOS NRK (21/06/2018)

Disney med nytt bud på 21st Century Fox

Disney og kabelselskapet Comcast har havnet i en budkrig om kjøp av Rupert Murdochs film- og TV-selskap, 21st Century Fox. I november 2017 inngikk Murdoch-familien og Disney en intensjonsavtale om Disneys overtakelse av Fox, men Comcast har nylig lagt inn et høyere bud på selskapet. Disney har nå svart med et bud på 71 milliarder dollar – 6 milliarder høyere enn Comcasts tilbud.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS THE VERGE (21/06/2018)

Youtubes strømmetjenester lansert i Norge

Strømmetjenestene Youtube Music og Youtube Premium er nå tilgjengelig i Norge og 12 andre europeiske land. Videoplattformen Premium blir spekket av egenprodusert TV-innhold, og Youtube Music vil blant annet gi abonnentene muligheten til å laste ned musikk.

LES MER HOS KAMPANJE (20/06/2018)

Schibsted stanser Google-annonsering i Sverige

Uenigheter mellom Google og Schibsted i tolkningen av EUs nye personvernregler gjør at aviskonsernet denne uken stanser alle Google-baserte kampanjer i sine svenske medier. Ifølge Schibsted krever Google at mediehusene som benytter seg av annonsesystemene deres ber om detaljert samtykke fra brukerne på vegne av Google, men uten at Google informerer om hvordan dataene skal brukes. I tillegg krever Google at det er mediehusene som får det juridiske ansvaret for opplysningene som samles inn, og som dermed må betale boten hvis dataene brukes på tvers av regelverket. Den nye reglene – GDPR – innføres 25. mai i Sverige, men er er utsatt til 1. august i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE
LES ENDA MER HOS KAMPANJE (23/05/2018)

Sony sikrer kontroll over verdifulle musikkrettigheter

Sony har økt sin eierandel i musikkforlaget EMI Music Publishing fra 30 til 90 prosent, og sikrer dermed posisjonen sin som verdens største eier av musikkrettigheter. EMI Music Publishing var tidligere en del av kjempen EMI, som også sto bak plateselskapet EMI Records – et selskap som hadde kontrakter med mange av verdens mest kjente artister. EMI ble splittet opp i 2011 da plateselskapet ble kjøpt av Universal Music og musikkforlaget ble overtatt av et konsortium med Sony i spissen. EMI Music Publishing eier blant annet rettighetene til låter av Queen, Carole King, Alicia Keys og Pharrell Williams.

LES MER HOS NEW YORK TIMES
LES MER HOS VARIETY (23/05/2018)

Foto: Thomas Hawk cbn

Sony øker sin eierandel i EMI Music Publishing, og sikrer seg dermed rettighetene til låter av Pharrell Williams.

Fire av ti støtter NRK-streiken

Én uke etter at NRK-streiken brøt ut, har 94 prosent av befolkningen fått med seg at journalistene i NRK streiker. Det viser en undersøkelse InFact har utført for Medier24. Blant de spurte, sier fire av ti at de støtter streiken. Ikke uventet synker allmennkringkasterens seertall. Under prinsebryllupet i Storbritannia hadde TV 2 åtte ganger så mange seere som NRK, som sendte bryllupet uten kommentarer.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/05/2018)

Fremmer egne bøker i egne salgskanaler

I bokbransjen reageres det på at Cappelen Damm bruker sine egne salgskanaler – Coop-butikkene, Tanums bokklubber og strømmetjenesten Storytel – til å fremme bøker fra eget forlag. Ifølge beregninger gjort av Klassekampen, er dominansen av Cappelen Damm-titler mellom 75 og 90 prosent i de ulike salgskanalene. Tore Slaatta, i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, kritiserer skjevheten i Cappelen Damms salgskanaler. Han mener forlagets egenpromotering er med på å undergrave bokbransjens verdisett.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (22/05/2018)

Youtube med ny strømmetjeneste og mer TV-innhold

Google styrker kampen mot strømmegigantene Netflix og Spotify når de i mai lanserer den nye, betalte strømmetjenesten Youtube Premium. Denne vil bestå av Youtube Music – hvor abonnentene får mulighet til å laste ned musikk – og videoplattformen Youtube Originals, som blir spekket av egenprodusert TV-innhold. Den nye strømmetjenesten blir reklamefri, og erstatter Youtube Red, som ble lansert i 2015. Tjenesten vil bli tilgjengelig i Norge etter hvert.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS YOUTUBE (18/05/2018)

Tre anmeldelser mot Tidal

Rettighetsorganisasjonen Tono anmeldte Tidal til Økokrim i forrige uke etter avsløringene om tallmanipulasjon. Nå har også artistorganisasjonen Gramart og Fono, foreningen for uavhengige norske plateselskaper, anmeldt den norsketablerte strømmetjenesten. Gramart ønsker full gjennomgang av Tidals strømmetall, og vil jobbe for å sikre sine medlemmer det de har krav på. En rekke norske artister har ikke fått betalt av Tidal siden høsten 2017.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (18/05/2018)

Gjennom tilgangen til nye utenlandske, ofte nålevende, tenkeres skrifter, gav serien nordmenn innblikk i europeisk intellektuell debatt på en annen måte enn tidligere. Med Cappelens upopulære skrifter ble tekster skrevet av betydningsfulle tenkere fra Europa gjort tilgjengelig for norske lesere. Dette appellerte til landets gryende intellektuelle og kulturelle elite, ikke minst til den voksende studentgruppen som strømmet til universitetene for å studere humaniora og samfunnsvitenskap på 1950- og 60-tallet.

Riktignok ble serien nedlagt i 1972, men den gjenoppsto i 1991 og har siden levd et stille liv i de akademiske bokhandlene. Serien synes fortsatt å ha et godt rykte blant lesere som er opptatt av utenlandsk sakprosa, og bøkene har opparbeidet seg et godt merkenavn og har et format som tiltaler mange.

Med Cappelens upopulære skrifter ble tekster skrevet av betydningsfulle tenkere fra Europa gjort tilgjengelig for norske lesere. (Foto: Cappelen)

Seriekonseptet

Groths idé var smart på flere måter. Det var ikke bare navnet på serien, formatet, eller innholdet som passet i tiden, det var også selve seriekonseptet. Innen skjønnlitterært forleggeri var det populært med bokserier. Den mest berømte er kanskje Gyldendals Den gule serie som eksiterte fra 1929–1959. En bokserie kjennetegnes av å være «et konstruert fellesskap som gjør at utgivelser som ikke står støtt på egne ben- dvs. forfatterens- holdes oppe av seriekonseptet»[1]. Den har som formål å skape lojalitet hos leseren; har du kjøpt og lest en bok, ønsker du flere i serien og bøkene blir garantister for hverandre. Dessuten appellerer bokseriekonseptet til samlere, de er ofte nummererte, har vakre og enkle omslag og ser pene ut i bokhylla. Men innholdet er nok det viktigste. Ingunn Økland skrev i Aftenposten for noen år siden at enkelte av hennes eldre kolleger hadde opplevd de gule bøkene som et intellektuelt kraftfelt i studiedagene på 60-tallet.

Bokserier generelt, og i dette tilfelle Cappelens upopulære skrifter, selger ikke spesielt godt. Og det var ikke heller aldri meningen. Viktigere var det å skaffe forlaget kulturell kapital. Likevel, i 1972 var det de økonomiske argumentene som vant over de kulturelle og serien ble lagt ned. Per Glad, som var den gamle seriens siste redaktør, har fortalt at utgivelsen av den aller siste boken, Horkheimer og Adornos: Kulturindustri ble gjort i protest mot nedleggelsen.

Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museumcba

Forleggerlegenden: Cappelen-sjef Henrik Groth på talerstolen.

Gjennom det meste av 1970-tallet og hele 80-tallet var serien ute av produksjon, men de 91 gule bøkene i den gamle serien ble populære samleobjekter og ble revet vekk fra landets antikvariater.

Relansering

I 1991 ble serien relansert, med nytt sobert utseende designet av Aud Gloppen. Humaniora og samfunnsvitenskap ved universitetene hadde oppsving og forlaget innså at serien var en vanvittig sterk merkevare. Den nye serien ble tilført et innlednings- eller avslutningsessay av en norsk fagperson som introduserte teksten og forfatteren for leseren. I tillegg fikk den et eksternt redaksjonsråd bestående av Trond Berg Eriksen, Eivind Tjønneland og Håkon Harket.

Den aller første boken i den nye rekken var den finlandssvenske filosofen Georg Henrik von Wrights Vitenskapen og fornuften. Dessuten ble Baudrillards: I skyggen av de tause majoriteter utgitt og Horkheimer og Adornos Kulturindustri ble utgitt på nytt. Planen var å utgi seks bøker i året, fire nye og to nyutgivelser fra den gamle serien. Relanseringen skjedde med brask og bram. Forlaget hadde invitert von Wright til Norge og lanserte boken hans og den nye serien med en stor pressekonferanse i Vitenskapsakademiet. Det var visstnok stappfullt og Dagsrevyen sendte fra begivenheten samme kveld.

Slagordet for den nye serien var: «Sentrale tenkere innenfor den vestlige kulturkrets, med enkelte innslag av gamle klassikere». Redaksjonsrådet forklarte at serien skulle bidra med mer debattorientert essayistikk i Norge og sikre mangfoldet i norsk litteratur. Bøkene hadde som mål å utvide den offentlige samtalen: «Vi mangler en prinsipiell og langsiktig diskusjon i den norske offentligheten, og tidens viktigste debatter må ikke overlates til ekspertene». Og «dette skal være en serie med «snob appeal», vi skal gi ut bøker som både er vanskelige og irriterende».

Den nye serien fikk en varm mottakelse. Det ble sagt i pressen at «et pustehull blir åpnet igjen» og at serien var «et litterært hån mot den norske folkeligheten».

Pensumlitteratur

Men det er dyrt å oversette bøker. Til tross for at serien skulle være smal og tilføre forlaget kulturell kapital ble den i en periode på 90-tallet sponset av oljeselskapet Mobil, noe som ville vært utenkelig i dag. Redaksjonsrådet fikk imidlertid frie tøyler fra forlaget og sto selv for utvalget av titler gjennom det meste av 1990-tallet. I alt utkom det et par og tretti gode og noen litt mindre gode bøker før redaksjonsrådet mot tusenårsskiftet trakk seg ut og overlot ansvaret for utvelgelsen til forlaget.

Serien ble flyttet fra Cappelens fakta-avdeling til Cappelen Akademisk Forlag og vekten ble lagt på bøker som kunne passe inn på pensumlistene på humaniora og samfunnsvitenskap ved universitetene. Likevel har serien også alltid hatt en bredere leserskare enn studenter. Mange intellektuelle, studerte som halvstuderte, liker serien og trykker den fortsatt til sitt bryst. Det er ikke sjelden at vi hører av forfattere og potensielle forfattere at de har et spesielt forhold til upopserien, noen sier til og med at de velger oss som forlag på grunn av serien.

En av de viktigste utgivelsene på begynnelsen på 2000-tallet var Zygmunt Baumans Savnet fellesskap. Teksten ble spesialskrevet for upopserien.

Flere pragmatiske grep er blitt gjort i nyere tid. Vi fikk overført noen gamle klassikere fra forlaget Grøndahl Dreyer, som Aristoteles Om dikterkunsten, Machiavellis Fyrsten og Aurelius Til meg selv.

I 1991 ble Cappelens upopulære relansert, med nytt sobert utseende designet av Aud Gloppen. (Foto: Cappelen)

I 2005 fikk vi et nytt eksternt redaksjonsråd, da vi trengte nytt blod utenifra som hadde teft for hva som rørte seg av teoretiske debatter i akademia. Unn Falkeid, Helge Jordheim, Iver B. Neumann, Janike Kampevold Larsen, Anne Beate Maurseth og Erling Sandmo har alle vært innom redaksjonsrådet. På denne tiden fikk vi støtte til to til tre utgivelser årlig fra Fritt Ord, en støtte vi fortsatt har og er glade for.

I dag er det en intern redaksjonsgruppe som står for utvelgelsen. Fagfolk introduserer tekstene på norsk og oversetter komplisert teori og språk. Det vanskeligste arbeidet er ofte å skaffe rettighetene til tekstene. Smale tekster prioriteres ned også i utenlandske forlag og det er ofte krevende å nå frem til riktig person i store forlagshus som skjønner hva vi ber om.

Har serien en tydelig profil?

Overordnet har serien alltid bestått av oversatte kulturfilosofiske essay, og de fleste av disse har vært europeiske eller fra den vestlige kulturkrets. Et kriterium har alltid vært at bøkene skal formidle teorier av et visst format innenfor humaniora og samfunnsvitenskapelig tradisjon. I den gamle serien var imidlertid innslaget av aktuell debatt større enn i den nye serien, og der forekom det også rene skjønnlitterære tekster. Målet for alle tekstene har vært at de skulle bli stående lenge, men ikke alle har overlevd.

Lars Roar Langslet skrev i en artikkel om den gamle serien på 1990-tallet at den vidåpne redaksjonspolitikken var både en styrke og en svakhet. “Alt hadde interesse, bare det kom fra et interessant navn. Dermed ble allslags strømninger representert”. Langslet nevnte også at et av seriens problemer var formatet. Det var vanskelig å finne betydningsfulle men korte tekster. Dette er gjenkjennelig for oss som arbeider med serien i dag også.

Det er lett å se at mange av utgivelsene er preget av den tiden de er skrevet i og kanskje aldri oppnådde statusen som moderne klassiker. Ikke så mange i dag leser for eksempel John Kenneth Galbraith: Kontroll med det militære, som ble utgitt i den gamle serien i 1969. Carsten Jensens Fremtidsmuseum utgitt i den nye serien i 1996 er heller ikke mye lest. Andre igjen har hatt et større gjennomslag enn forventet. Langslet hevdet at Sartres Eksistensialisme er humanisme, som kom i 6. opplag i den gamle serien, neppe ville bli trykket opp igjen, fordi Sartre var kommunist. Men så feil kan man ta: per i dag har Eksistensialisme er humanisme solgt i hele 9, riktignok små, opplag i den nye serien. Boken er en moderne klassiker, og er på ingen måte er utdatert til tross for forfatterens politiske ståsted.

Da den nye serien ble lansert på begynnelsen av 1990-tallet, rett etter berlinmurens fall, var også interessen for det nye Europa og europeisk kultur sterk. Håkon Harket forteller i et intervju at de særlig hadde fokus på å utgi tekster av sentraleuropeiske tenkerne som for eksempel den ungarske forfatteren György Konrad med boken Drømmen om Mellom-Europa. De var også opptatt av å utgi tenkere fra andre språk enn engelsk.

I dag er vi mer opptatt av å utgi bøker fra hele verden, og vi ønsker også å utgi flere tekster av kvinnelige tenkere. En bok som gjør begge deler er Seyla Benhabibs Et annet verdensborgerskap som kom i 2010.

Konkurransen fra andre serier og andre forlags utgivelser av humaniora og samfunnsvitenskapelig essayistikk er mye større i dag enn da serien ble lansert for 68 år siden. Men serien har en fremtid nettopp fordi den har en lang historie og høy status i intellektuelle kretser. Målet er fortsatt å oversette kulturfilosofiske og kulturpolitiske essay som treffer og bidrar til debatt og refleksjon her hjemme.

Referanse

[1] Sitatet er hentet fra Kaja Østgaard Pettersen: Seriens forestilte fellesskap. En bokhistorisk, litteratursosiologisk og tekstfortolkende studie av bokserien Marg (2000–2008). Masteroppgave i litteraturformidling. Institutt for områdestudier og europeiske språk. Universitetet i Oslo, 2010.