Falske nyheter om koronaviruset spres på sosiale medier

Ved verdensomfattende nyhetshendelser tar det som regel ikke land tid før nettet fylles av rykter, spekulasjoner og misinformasjon. Slik er det også nå. På sosiale medier som bl. a. TikTok og Twitter florerer det av falske nyheter knyttet til koronaviruset. Enkelte av disse falske nyhetene er plukket opp av aviser. De store teknologiselskapene tar nå grep for å stanse spredningen av feilinformasjon. Både Google og Facebook viser nå til informasjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) på toppen av sine sider for å sikre brukerne tilgang til oppdatert og korrekt informasjon.

LES MER PÅ NRKBETA (13/03/2020)

Avslaget om pressestøtte til Dagbladet Pluss holdes ved like

I fjor avslo Medietilsynet Dagbladet Pluss’ søknad om produksjonstilskudd, og begrunnet avgjørelsen med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til formål og innhold for å motta pressestøtte. Medietilsynet baserte seg blant annet på en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Den konkluderte med at Dagbladet ikke har stor nok andel samfunnsrelevante og dagsaktuelle nyheter i Pluss-tilbudet sitt. I desember sendte Dagbladet inn en klage på avgjørelsen, og det er nå klart at klagen er avvist. Medietilsynet holder fast ved avslaget om pressestøtte. Saken går nå videre til Medieklagenemnda. Dagbladet uttaler at de vil søke om pressestøtte også i år. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (12/03/2020)

VG tar grep for å hanskes med kommentarfelt

På VG og VGs Facebook-side skrives det rundt 4500 kommentarer hver dag, og arbeidet med å moderere ytringene krever mye ressurser. VGs kommentarfelt er per i dag etterhåndsmoderert, og stengt om natten. Kommentarer fra nye brukere forhåndsmodereres for å utelukke roboter. En del VG-saker publiseres i dag med stengt kommentarfelt, for å unngå at debattreglene brytes. Det gjelder særlig krimsaker. Fremover vil flere saker ha lukkede kommentarfelt, slik at man kan beholde debatten i de sakene som egner seg best til kommentarer. Ifølge utviklingsdirektør Øyvind Brenne vil det forhåpentligvis føre til bedre kvalitet i kommentarfeltet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/03/2020)

Saksøker også CNN

Trumps valgkamporganisasjon saksøker nå også CNN for omtale av Russlands bidrag til å få Trump valgt i 2016. Fra før er både New York Times og Washington Post saksøkt for lignende innhold. De tre nyhetsmediene har ofte vært i fokus for Trumps beskyldninger om at «mainstream media» sprer falske nyheter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09.03.2020)

EU-regler kan stanse redusert postombæring

EUs postdirektiv inneholder regler om at posten skal leveres ut fem ganger i uka, også i grisgrendte strøk: «The universal service guarantees, in principle, one clearance and one delivery to the home or premises of every natural or legal person every working day, even in remote or sparsely populated areas.» Direktivet er vedtatt av den norske regjeringen, og kan dermed skape problemer for planene om å halvere antall dager med postlevering – planer som truer lokalavisenes distribusjonen i distriktene. Den drastiske reduksjonen i postlevering, og forslaget om alternerende leveringsdager annenhver uke, har fått åtti avisredaktører til å signere et opprop som ber politikerne om å sikre avislevering i hele landet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER OM DIREKTIVET HER (21/11/2018)

KrF øker pressestøtten

Regjeringen har blitt enige med Kristelig Folkeparti om skissen til neste års statsbudsjett. KrF fikk gjennomslag for kravet om å øke pressestøtten, og gir fem millioner ekstra i produksjonstilskudd til mediene. Partiet gir også fem millioner ekstra øremerket samiske aviser.

LES MER HOS KAMPANJE (21/11/2018)

Facebook gir pengestøtte til lokal journalistikk

Facebook har fått stadig sterkere kritikk for sin rolle både når det gjelder politisk propaganda, brukerdata og svekking av avisenes annonseinntekter. Nå ser det ut til at selskapet vil forbedre imaget sitt ved å støtte lokal journalistikk i Storbritannia. Facebook gir 4,5 millioner pund til finansieringen av 80 “trainee”-stillinger i to år. De som blir ansatt skal dekke lokale nyheter på steder som har mistet lokalavisen sin. Hva som skjer når de to årene er omme, er usikkert. Facebooks inntekter i 2017 var på 40,6 milliarder dollar. Overskuddet kom på 15,9 milliarder. 

LES MER HOS GUARDIAN (20/11/2018)

Betalingsvilje på stedet hvil

Brukerbetaling er nå avisenes viktigste inntektskilde, og norske mediebrukere ligger høyt når det gjelder betalingsvilje, men en ny rapport fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) viser at betalingslysten ikke vokser videre. Rapporten er basert på en undersøkelse fra august i år, som også ble gjennomført i fjor. Resultatene viser at andelen som abonnerer på avis er den samme som i 2017, og blant de som ikke abonnerer er det liten betalingsvilje. Samtidig har norske aviser styrket seg som nyhetskilde, mens NRK og Facebook går noe tilbake. 

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Egmont mister Pondus og Lunch

Pondus-skaper Frode Øverli tar med seg den populære tegneserien til det nyopprettede Strand Forlag, startet av tegneserieagent Håkon Strand. Det skriver Dagens Næringsliv (betalt sak) Også Lunch blir med på flyttelasset. Strand har som agent representert både Frode Øverli og Lunch-skaper Børge Lund. 

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Innstramming av pressereglene i Det hvite hus

Det hvite hus har gjenopprettet CNN-reporter Jim Acostas presseakkreditering permanent. Samtidig er det nå bestemt at journalister ikke lenger får stille president Donald Trump oppfølgingsspørsmål uten tillatelse under fremtidige pressekonferanser. Tillatelsen må gis av enten presidenten selv eller hans medarbeidere.

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Disse får innovasjonsstøtte

Som en del av pressestøtten har Medietilsynet delt ut syv millioner kroner i innovasjonsstøtte. Støtten skal bidra til digitalisering i bransjen, og da særlig utvikling og innovasjon i lokale medier. Blant mottakerne er en rekke lokalaviser, men det er også gitt støtte til fellessatsinger i regi av bransjeorganisasjoner som LLA og MBL, og til NTB og Teknisk Ukeblad. 

LES MER HOS MEDIER24 (19/11/2018)

CNN-reporter får pressekortet tilbake – midlertidig

I konflikten mellom Det hvite hus og CNN har nå en dommer pålagt Det hvite hus å gi CNNs reporter tilbake plassen i presselosjen — men bare midlertidig, i påvente av rettssaken. CNNs reporter Acosta ble nektet adgang til presselosjen etter å ha stilt kritiske spørsmål til presidenten. CNN har derfor gått til sak mot Det hvite hus for brudd på presse- og ytringsfriheten. Andre medier, inkludert Fox News, har støttet CNN.

LES MER HOS JOURNALISTEN (19/11/2018)

NRK erstatter nyheter med underholdning

NRKs omlegging av programprofilen på radio vekker reaksjoner. Stadig nye flater med aktualiteter og nyheter ser ut til å bli byttet ut med underholdning eller lettere innhold. Nyhetsprogrammet «Her og nå» er på fredager erstattet av et humorprogram, samtidig som «Her og nå»-redaksjonen får pålegg om å sende stadig mere musikk. Nyhetsmagasinet «Ytring» på søndager er erstattet av et satireprogram. Begrunnelsen er en prioritering av aktualitetsprogrammet «Ukeslutt» på lørdager, som også inneholder stadig mer musikk. «Her og nå» lages av Tyholt-redaksjonen i Trondheim, og en av journalistene er nå bekymret for framtiden. 

LES KOMMENTAR HOS MEDIER24
LES OM OMLEGGING HOS MEDIER24
LES MER HOS AFTENPOSTEN (19/11/2018)

Pressestøtte til fem nye aviser

158 aviser får til sammen 313 millioner kroner i pressestøtte i år. Minerva, Vesterålen Online og Bladet Vesterålen får i år tilskudd for første gang, mens Vestlandsnytt og Setesdølen er tilbake på listen etter å ha vært ute av ordningen noen år. Vårt Land og Dagsavisen, som sammen med Klassekampen har vært de største tilskuddsmottakerne, får vesentlig mindre tilskudd i år på grunn av opplagsfall. Bergensavisen øker tilskuddet fra 25,1 millioner kroner til 29,2 millioner kroner.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS DAGENS NÆRINGLIV (19/11/2018)

NRK vil sette ut IT-driften

Fagforeningene i NRK er bekymret både for ansatte og for fremtidig kvalitet på IT-tjenesten når NRK nå planlegger å sette ut IT-driften eksternt. Ifølge NRKs teknologiplan skal alt som ikke er NRKs kjernevirksomhet vurderes for tjenesteutsetting. Fagforeningene er blant annet i tvil om NRKs flere tusen ansatte vil kunne få like rask IT-hjelp fra eksterne selskaper som de får i dag. Rikskringkasteren har i dag mellom 30 og 40 IT-ingeniører.

LES MER HOS JOURNALISTEN (19/11/2018)

VGTV satser på e‑sport

Harald Strømme har etter avgangen fra TVNorge bygget opp e‑sportselskapet Good Game, med turneringen Telenorligaen som høydepunkt. Nå skal VGTV sende finalen i turneringen live fra Lillehammer. E‑sport er spådd stor vekst de neste årene, blant annet i en Goldman Sachs-rapport om utviklingen i den nye sportsgrenen. 

LES MER HOS KAMPANJE
SE GOLDMAN SACHS’ PRESENTASJON HER (16/11/2018)

Mer FM-bråk i Oslo

Radio Metro har fått pålegg av både Medietilsynet og Nkom om å slutte med FM-sendinger som kan tas inn i Oslo. Bakgrunnen er at P4 og Radio Norge har bidratt til finansieringen av DAB-nettet mot at FM stenges helt i det attraktive Oslo-området. Daglig leder for Radio Metro, Svein Larsen, har engasjert stjerneadvokat for å kunne fortsette sendingene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (16/11/2018)

Facebook feilinformerte om valgpåvirkning

Facebook skal aktivt ha feilinformert om russisk innblanding i presidentvalget i USA. Ifølge New York Times uttalte Mark Zuckerberg seg mot bedre vitende da han i 2016 benektet russisk bruk av Facebook, ettersom selskapet allerede hadde samlet inn beviser om slik bruk. Facebook skal også ha brukt et PR-byrå til å «snakke ned» kritikere og konkurrerende selskaper. Informasjonen er basert på intervjuer med ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (16/11/2018)

Bekymret for kildevernet etter forslag om ny e‑tjenestelov

Forslaget til ny e‑tjenestelov har vakt reaksjoner i det norske pressemiljøet. Dersom Etterretningstjenesten får lagre metadata – f. eks innhold i e‑poster – i 18 måneder, vil det potensielt kunne føre til overvåking av journalister og deres kilder. Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag er bekymret for hvordan det nye lovforslaget vil påvirke kildevernet. For å få tilgang på innhold i en e‑post må E‑tjenesten ha godkjennelse fra en domstol. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/11/2018)

Færre nordmenn deler og liker nyheter i sosiale medier

Deloittes ferske medievaneundersøkelse viser at nordmenns nyhetsvaner i sosiale medier er i endring. Til tross for at andelen som oppgir sosiale medier som sin hovednyhetskilde øker – fra 10 prosent til 12 prosent av befolkningen –, ser man en nedgang av de som oppgir at de trykker «like» på nyhetsartikler. Også antallet som kommenterer på nyhetene går ned. Ifølge Deloitte-rådgiver Joachim Gullaksen vegrer mange seg for å dele meninger på sosiale medier ettersom reaksjonene i kommentarfeltet kan være harde.

LES MER HOS MEDIER24 (16/11/2018)

Senterpartiet vil forlenge FM-konsesjonene

Senterpartiet har i Stortinget fremmet et forslag om å la lokalradioene være på FM-nettet til 2031. Mediepolitisk talsperson i Sp, Åslaug Sem-Jacobsen, frykter at mange av lokalradioene ikke har råd til å gå over på DAB innen 2021, og partiet vil forhindre at flere stasjoner må legges ned. Forslaget får ikke støtte hos Arbeiderpartiet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/11/2018)

TV 2‑avtale kan svekke lokalkontorene

TV 2s lokalkontorer rundt om i landet har ventet i spenning på nye midler og stillinger etter at TV 2 inngikk sin avtale med staten, som innebærer 135 millioner i støtte. Men nå er skuffelsen stor etter at TV 2s ledelse har informert om at det må ansettes to ved hovedkontoret i Bergen for hver ny ansatt ved lokalkontorene, skriver Medier24 (M24+). Årsaken er at avtalen har en betingelse om at minst halvparten av de redaksjonelt ansatte skal ha sitt arbeidssted ved hovedredaksjonen i Bergen. Underliggende betyr det også at nye ansatte ved lokalkontorene vil kunne gå på bekostning av stillinger i Oslo. 

LES MER HOS ITROMSØ (15/11/2018)

25 000 avisabonnenter kan bli ofret

Medienes egne avisbud vil overta Postens utdeling av aviser i grisgrendte strøk via sitt felles distribusjonsselskap Helt Hjem. Det kommer frem i et kompromissforslag Mediebedriftenes Landsforening har spilt inn overfor samferdselsministeren. Utfordringen ligger i prislappen: Beregninger gjort av MBL viser at kostnaden blir rundt en halv milliard kroner årlig — som er like mye Posten vil spare på sin omstilling. Derfor foreslås det å kutte ut 15 prosent av de dyreste abonnentene – som tilsvarer rundt 25 000 –, i særlig spredtbygde strøk i Finnmark, Nordland og på Vestlandet. Finnmarken står i fare for å miste 4,6 millioner kroner i inntekter dersom budruten faller ut. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (15/11/2018)

Lisens erstattet av avgift i Sverige

I Sverige har nå Riksdagen bestemt at TV-lisensen skal byttes ut med en avgift på personnivå, som skal betales via skatteseddelen. I stedet for 2400 svenske kroner per husstand, skal hver svenske betale én prosent av inntekten sin — maksimum 1300 kroner per år – uavhengig av om vedkommende har TV eller radio. Personer med svært lav inntekt betaler redusert sats. På denne måten må også de som kun bruker SVT eller Sveriges Radio på nett betale for tilbudet. Også i Norge er det bestemt at lisensen skal bort, men det er ennå ikke klart hva den skal erstattes med. 

LES MER HOS KAMPANJE (15/11/2018)

Fox News støtter CNN

Nyhetskanalen Fox News er vanligvis en av president Trumps støttespillere, og er en av få nyhetsmedier han ikke skjeller ut for «fake news». Nå går Fox News aktivt ut og støtter CNN i saken om utestenging fra presselosjen i Det hvite hus. CNNs journalist Acosta ble fratatt tilgang til presselosjen etter å ha stilt kritiske spørsmål til presidenten. CNN valgte å saksøke presidenten og flere av hans rådgivere for brudd på grunnlovens regler om presse- og ytringsfrihet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/11/2018)

Vil la e‑tjenesten lagre nett-trafikken

I forslag til ny e‑tjenestelov foreslås det at Etterretningstjenesten får lagre metadata om all nett-trafikk som krysser den norske grensen. Det vil innebære at nettilbyderne må tilrettelegge for lagring av informasjon fra nordmenns bruk av sosiale medier og e‑post. Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen vil loven gjøre Norge bedre rustet til å forsvare seg mot dataangrep. Torgeir Waterhouse i IKT Norge synes en potensiell masseovervåking av den norske nettrafikken minner om Edward Snowdens avsløringer fra USA. Venstre er forberedt på å ta dissens i spørsmålet. 

LES MER HOS NRK (14/11/2018)

CNN saksøker president Donald Trump

President Donald Trump og en rekke av hans rådgivere er saksøkt av nyhetskanalen CNN på grunn av utestengelsen av reporter Jim Acosta. CNN mener utestengelsen er et brudd på første og femte tillegg i grunnloven, hvor reglene for presse- og ytringsfrihet er nedfelt. 

LES MER HOS KAMPANJE (14/11/2018)

Fantomet legges ned i Norge

Etter 54 år på det norske tegneseriemarkedet, legges den norske utgaven av Fantomet ned på grunn av sviktende salg. Bladet ble startet opp i 1964, og var i en lang periode den nest største tegneserien i Norge etter Donald Duck. De siste årene har bladet hatt 13 utgivelser i året.

LES MER HOS NETTAVISEN (13/11/2018)

Telenor-selskap klaget inn for det britiske datatilsynet

Telenor-eide Tapad er sammen med flere andre selskaper klaget inn for europeiske datatilsyn. Tapad samler inn data om nettbruk og bruker informasjonen for å finne igjen samme bruker på ulike skjermer eller enheter, slik at annonser kan følge brukeren. I likhet med de andre selskapene som er klaget inn, har ikke Tapad noe direkte forhold til brukerne, og spør derfor ikke om godkjenning til datainnsamling. Tapad ble kjøpt av Telenor i 2016 for 2,9 milliarder kroner. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (13/11/2018)

LLA får innovasjonsstøtte for å nå unge avislesere

Landslaget for lokalaviser (LLA) får 560 000 kroner i innovasjonsstøtte av Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP) for å få flere unge til å lese lokalavisen sin. LLA får hjelp av to selskaper, Ogle Noor og Brandgarden, som begge er spesialisert innen design, innovasjon og markedsføring. DIP-programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/11/2018)

Brukerbetaling største inntektskilde for norske medier

Medietilsynets økonomirapport for 2017 viser at inntektene fra brukerbetalingen i norsk mediebransje er større enn annonseomsetningen. Både avisene og de kommersielle kringkasterne får økte inntekter fra brukerbetaling, samtidig som annonsemarkedet fortsetter å falle. I løpet av fem år har avisene hatt et annonsefall på nærmere 40 prosent. ­På grunn av omfattende kostnadskutt har bransjen totalt sett økt lønnsomheten i 2017. Det samlede driftsresultat endte på 1,6 milliarder kroner, som er en økning på rundt 650 millioner kroner sammenlignet med året før. 

LES MER HOS KAMPANJE (12/11/2018)

Det hvite hus kan ha vist manipulert video av CNN-reporter

Et videoklipp av ordutvekslingen mellom president Donald Trump og CNN-reporter Jim Acosta, delt av Det hvite hus, kan være manipulert. Det melder en rekke medier. Det originale opptaket som ble sendt direkte på TV er sammenlignet med klippet publisert av Det hvite hus, og i sistnevnte klipp ser hastigheten i enkelte bilder ut til å være redigert, slik at Acostas armbevegelser mot en kvinnelig praktikant virker mer pågående. Foreningen av fotografer som jobber i Det hvite hus er sjokkert over at pressetalskvinne Sarah Huckabee Sanders kan ha formidlet en manipulert versjon. 

LES MER HOS KAMPANJE (09/11/2018)

Netflix lager norsk dramaserie

Neste år starter innspillingen av den første norskspråklige dramaserien som helfinansieres av Netflix. Serien får navnet Ragnarok, og skal ta form som et oppvekstdrama basert på norrøn mytologi. Ragnarok skal lanseres i alle land strømmetjenesten opererer i. Det er det danske produksjonsselskapet Sam som står bak produksjonen.

LES MER HOS NRK (09/11/2018)

P4s lokalradio i Bergen legges ned

Lokalradiostasjonen P5 Hits Bergen legges ned til nyttår, og totalt seks ansatte berøres. Det riksdekkende tilbudet fra P5 Hits skal derimot leve videre. Ifølge P4-sjef Kenneth Andresen er nedleggelsen en naturlig konsekvens av større satsinger på rikskanalene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/11/2018)

CNN-reporter utestengt fra Det hvite hus

Reporter i CNN, Jim Acosta, fikk akkrediteringen inndratt av Det hvite hus etter å ha stilt kritiske spørsmål til president Donald Trump under en pressekonferanse. Det var spørsmål knyttet til Trumps omtale av migrasjonen fra Mexico som fikk begeret til å renne over for presidenten. Presselosjen i Det hvite hus mener avgjørelsen om å stenge Acosta ute er uakseptabel.

LES MER HOS NRK (08/11/2018)

324 journalister drept på 10 år

I den årlige rapporten «Global Impunity Index» legges det fram oversikter over i hvilke land flest journalister blir drept, og om drapene er oppklart. I 85 prosent av drapssakene har ingen blitt dømt for drapet. Listen over verstingland inkluderer land som Somalia, Syria, Irak og Sør-Sudan – men også Mexico og Russland kommer høyt opp.

LES MER HOS MEDIER24
LES RAPPORTEN HER (30/10/2018)

E‑sport vokser stort

Goldman Sachs spår en lysende framtid for e‑sport, som handler om profesjonelle dataspillere som konkurrerer på direkten. Store deler av publikum er under 35 år, noe som gjør sporten attraktiv for annonsørene. Med dagens vekst tror Goldman Sachs at e‑sport om noen år blir en større publikumsmagnet enn amerikanske NFL – National Football League – som i dag har et publikum på 276 millioner hver måned. Medieselskapet MTG skal blant annet satse stort på e‑sport framover.

LES MER HOS E24 (30/10/2018)

Færre TV-abonnenter foretrekker strømming

EPSI Rating foretar årlige undersøkelser av kundetilfredshet blant TV-abonnenter. Årets undersøkelse viser at færre TV-kunder enn i fjor foretrekker strømming framfor tradisjonell TV fra en distributør. Andelen TV-abonnenter som mener strømmetjenester er en fullverdig erstatning for TV-tjenester, går også ned.

SE RESULTATENE HER (29/10/2018)

Dagbladet og Aller Media saksøkt av tidligere ansatte

Dagbladets to siste sideprodusenter ble sagt opp i mai, og Aller Media overtok deskoppgaven. De to tidligere ansatte – med ansiennitet på 23 og 32 år – saksøker nå Dagbladet og Aller Media for å få jobben tilbake. Ifølge fagforeningen var nye ansatte på plass uken etter. Nyhetsredaktør Frode Hansen sier at Dagbladet ikke lenger har sideproduksjon av papiravisen, men kjøper tjenester fra Aller Media. Partene skal møtes i Oslo tingrett i starten av 2019.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/10/2018)

Google gjør personvern enklere

Google forenkler nå brukernes mulighet til å slette søkehistorie og endre innstillinger for personvern. I stedet for å måtte logge seg inn i Google-kontoen for å se og endre innstillinger, kan nå brukerne gå inn via Googles søkemotor og gjøre de endringene de ønsker. Også Google Maps skal rulles ut med den samme muligheten.

LES MER HOS DIGI (26/10/2018)

Norske Schibsted-aviser bedrer resultatet

Schibsted har rapportert resultater for tredje kvartal 2018, og der er tallene stort sett positive for de norske avisene. I VG øker både inntekter og overskudd. I abonnementsavisene – blant dem Aftenposten, BT, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen med lokalaviser – går inntektene litt ned, men det gjør også utgiftene. Dermed øker overskuddet, både for 2018 fram til nå, og for kvartalet alene. Avisen som gjør det dårlig er svenske Aftonbladet, hvor en konflikt med Google forårsaker synkende inntekter. Avisen er uenig med Google om hvem som skal be om brukernes godkjenning for innsamling av data.

LES MER HOS KAMPANJE
SE MER INFORMASJON HOS SCHIBSTED (26/10/2018)

Hver tredje norske pensjonist har Snapchat

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser at Snapchat-bruken blant nordmenn over 60 år har økt de siste årene. Nå har 33 prosent i denne aldersgruppen Snapchat. Facebook er fremdeles det største sosiale mediet i Norge, men brukertallene har sunket svakt de siste kvartalene. 3,4 millioner nordmenn har i dag Facebook-profil. På andreplass kommer Snapchat, med rundt 2,5 millioner norske brukere.

LES MER HOS IPSOS (26/10/2018)

48 Google-ansatte sparket på grunn av seksuell trakassering

I løpet av de siste par årene har Google sparket 48 ansatte som er anklagd for seksuell trakassering. 13 av disse har innehatt lederstillinger. Ifølge The New York Times har de ansatte mottatt millionbeløp for å tie stille om anklagene og forlate selskapet. Android-grunnlegger Andy Rubin skal ha blitt tilbudt 750 millioner kroner for å tie om anklagen og slutte i jobben. Google har i tiden etter investert betydelige summer i Rubins nye prosjekter.

LES MER HOS NRK (26/10/2018)

Lokale medier lite kritiske

Bare fem av hundre saker i lokale og regionale medier er kritisk vinklet, viser en undersøkelse som medieforskere ved Nord universitet har foretatt. Grunnlaget for tallene er 6574 saker på nett, papir, radio og TV en uke i 2017. Rundt halvparten av de publiserte sakene hadde bare én kilde. Undersøkelsen viser også at at lokale medier skriver mest om sport og minst om innvandring, miljø og klima, og at unge og eldre kommer minst til orde.

LES MER HOS NORD UNIVERSITET
LES MER HOS JOURNALISTEN (25/10/2018)

Egmonts ukebladvirksomhet får ny sjef

Egmont Publishing i Norge – som blant annet gir ut Hjemmet, Norsk Ukeblad, Det Nye og Donald – har fått ny sjef. Nina Vesterby skal etterfølge Espen Asheim, som har ledet selskapet siden 2015. Hun har ingen bakgrunn fra mediebransjen, men kommer fra bredbåndselskapet Homenet, hvor hun blant annet har erfaring fra nedbemanninger. En bakgrunn som kan være en fordel i et selskap som har kuttet halvparten av staben de siste ti årene.

LES MER HOS KAMPANJE (25/10/2018)

CNN mottok bombe i posten

Denne uken har blant andre CNN, Barack Obama, Hillary Clinton og milliardæren George Soros fått tilsendt bombepakker i posten. Pakken sendt til CNN var adressert til den tidligere CIA-sjefen John Brennan, og inneholdt hvitt pulver og sprengladninger. Jeff Zucker i CNN går hardt ut mot president Donald Trumps omtale av mediene og særlig CNN. Presidenten har flere ganger kalt CNN for fiender av folket.

LES MER HOS JOURNALISTEN (25/10/2018)

«It’s complicated»

Facebooks kjente status for et komplisert forhold er dekkende for Donald Trump og media. De er både positive og negative for hverandre. For enhver presidentspire er det å ha et kjent navn – et image i velgernes øyne – alfa og omega. Gjennom nesten 40 år i New Yorks tabloidpresse og som reality-stjerne jobbet Trump seg inn i den amerikanske folkepsyken som en gatesmart og suksessrik sjef som vet å levere varene. Som Trump sa i et intervju med Playboy i 1990: «Showet er Trump, og det er utsolgt over alt» (CNN 2018).

Da han 25 år senere stilte som presidentkandidat, ble media nyttig på enda en måte: som politisk fiende.

Media i det populistiske fiendebildet

Trump er populist. Cas Mudde (2007) definerer populisme som en ideologi der samfunnet deles inn i to grupper: det rene folket og den korrupte eliten, som media er en del av. Folk flest er i henhold til dette perspektivet hardtarbeidende og skikkelige, men de ignoreres og utnyttes av selvopptatte og moralsk forfalne eliter.

Trumps utfall mot media er altså i god populistisk ånd, og en garantert publikumshit. Han hektet seg på en lang tradisjon for populisme i amerikansk politisk kultur, som går via blant andre Sarah Palin, Huey Long, William Jennings Bryan helt tilbake til president Andrew Jackson (som for øvrig er Trumps forbilde – et bilde av ham henger nå på Det ovale kontor). Han utnyttet en allerede veldig lav tillit til media. En Gallup-måling i 2016 viste at folks tillit til media i USA var på sitt laveste på flere tiår, spesielt blant republikanere (Gallup 2016). En må tilbake til Walter Cronkite-æraen i amerikansk nyhetsdekning for å finne høy tillit til det media rapporterer. Trump-velgerne så dermed media som en del av det etablissementet de gjorde opprør mot i 2016.

Foto: Gage Skidmore cba

Forholdet mellom Trump og nyhetsmedia er sammensatt – de er både naturlige motstandere og veldig verdifulle for hverandre, mener artikkelforfatter.

Media i veien for Trump

Samtidig frustrerer media Trump og alle amerikanske presidenter, som vil ha sitt verdensbilde og sin versjon av det som skjer servert til velgerne. Kennedy, Nixon, Reagan, Clinton, Bush Jr. og Obama klaget også over negativ mediedekning.

Den stadige kjeklingen mellom president Trump og Jim Acosta er som et ekko fra konfrontasjonene mellom ABC News-journalist Sam Donaldson og president Reagan. Etter ett år mente Bill Clinton at ingen president hadde fått så mye kritisk dekning som ham, og sa i 1996 at han hadde lyst til å slå til The New York Times-kommentator William Safire (Rolling Stone 1993; The New York Times 1996). Obama hevdet Fox News hadde dedikert seg til å angripe hans administrasjon (The Washington Post 2009).

Forskning viser imidlertid at medias dekning av alle presidenter, og trolig Trump spesielt, er overveiende negativ i tonen (Patterson 2017; CNBC 2017). Media skal holde toppolitikerne ansvarlig, og rammer inn nyhetene med egne temaer og vinklinger (se f.eks. Chong og Druckman 2007). Negative saker har større nyhetsverdi enn gladsaker, dels fordi leserne foretrekker dem (Trussler og Soroka 2014). Dragning mot konflikt, ønsket om å holde publikum interessert og vridning i hva som rapporteres som følge av journalistiske prioriteringer og menneskelige feil (Entmann 2007), skaper en naturlig spenning mellom media og enhver president.

Trumps mange og veldokumenterte usannheter/løgner/villedende uttalelser er en rød klut for media hvis ideal er å rapportere fakta. Mange presidenter har løyet for folket og media (Pfiffner 1999), men Trumps kombinerte usannheter/løgner/villedende uttalelser er trolig historisk i antallet. Han slåss også med media og andre motstandere mer direkte og aggressivt i det offentlige, mens tidligere presidenter gjerne har gjort det mer i det stille, som Nixon, og subtilt. For eksempel prøvde Reagan og Bush Jr. å nå direkte ut til folket via presumptivt mer vennlig innstilt lokalmedia heller enn mer kritiske nasjonale medier (Patterson 2017).

Kort sagt bryter Trump både i innhold og stil medias normer. Derfor har ikke forholdet mellom media og en president vært så anspent siden Richard Nixons tid – Nixon kalte også pressen for folkets fiende.

«Kanskje ikke bra for Amerika, men pokker så bra for CBS»

Slik oppsummerte sjefen for den riksdekkende amerikanske TV-kanalen CBS, Les Moonves, Trumps presidentkandidatur i februar 2016 (Politico 2016). For nyhetsprodusenter som er like besatt av seertall og klikk som Trump selv, har Trump vært en gullgruve. Leser-/seertallene til The New York Times, Washington Post, CNN, Fox News, MSNBC og Politico har alle gått opp under Trump (CNBC 2018).

Årsaken er enkel: populisme har høy nyhetsverdi (Esser m.fl. 2017). Karismatiske Trump tok opp tema som engasjerer, først og fremst innvandring, med oppildnende retorikk. Han snakker i twitter-meldinger, personliggjør alle konflikter, fokuserer på det negative, dramatiserer og forenkler. Trump er gladkontroversiell – han er helt komfortabel med å være kontroversiell og polariserende. Trump passer kort sagt perfekt inn i trenden mot et svakere skille mellom nyheter og underholdning (Zelizer 2018). Med sin kjendisstatus og høye underholdningsverdi trakk han media til seg som en magnet.

Disse kvalitetene kombinerer han nå med å være verdens mektigste person og, som enhver president, den viktigste enkeltaktøren i amerikansk politikk.

For mye av det gode

Selv om Trump matcher medias produksjonslogikk, blir det samtidig for mye av det gode, også for media. Når Trump kaller media «folkets fiende», truer med å frata NBC kringkastingsrettigheter, videretvitrer en manipulert video av seg selv som slår en mann med CNN-logo som hode og journalister føler seg utrygge på folkemøtene hans, er det noe annet enn presidentenes sedvanlige kritikk av media. Trump-kritiske medier ser alt dette som angrep på pressefriheten, kjent fra autoritære regimer, ikke USA. Sist uke brukte over 350 amerikanske aviser lederartikkelen til å forsvare en fri presse og protestere mot Trumps stempling av media som fiende av folket (CJR 2018).

Amerikansk media har vel å merke sterk lovbeskyttelse gjennom første grunnlovstillegg og en stor plattform (seg selv) å forsvare seg fra. Å true og skremme med rettslige grep og søksmål er også typisk for Trump – en måte han alltid har reagert mot motstandere og fiender på (USA Today rapporterte i 2016 at Trump har vært involvert i minst 3500 søksmål de siste 30 årene). Likevel kan Trumps angrep undergrave medias legitimitet og føre til ytterligere mistillit til media.

Trumps forhold til media vil forbli en såpeopera. Mediedekningen av Trump er negativ, men ikke nødvendigvis skadelig for ham. Og kanskje ler Les Moonves hele veien til banken – men det er trist om han må se seg over skulderen på veien.

Litteratur

Business Insider (2018). ‘‘Traitor!’: CNN reporter Jim Acosta heckled by ‘CNN sucks!’ chants at Trump rally’.

Chong, D., og Druckman, J. N. (2007). ‘Framing Theory’. Annual Review of Political Science, 10: 103–126.

CJR (2018): A united front in defense of the press.

CNBC (2017). ‘Trump press coverage ‘sets new standard’ for negativity: Study’.

CNBC (2018). ‘Trump’s ‘fake news’ fight has helped media ratings and readership’.

CNN (2018). ‘This 1990 Donald Trump quote in Playboy magazine explains today perfectly’.

Entmann, R. M. (2007). ‘Framing Bias: Media in the Distribution of Power’. Journal of Communication, 57: 163–173.

Esser, F., Stepinska, A., og Hopmann, D. N. (2017). ‘Populism and the Media. Cross-National Findings and Perspectives. Populist Political Communication in Europe’, i Populism and the Media. Cross-National Findings and Perspectives. Populist Political Communication in Europe, red. T. Aalberg, F. Esser, C. Reinemann, J. Stömback og C. De Vreese. London, Routledge: 365–381.

Gallup (2016). ‘Americans’ Trust in Mass Media Sinks to New Low’.

Mudde, C. (2007). Populist Radical Right Parties in Europe. Cambridge: Cambridge University Press.

Patterson, T. (2017). ‘News Coverage of Donald Trump’s First 100 Days’.

Politico (2016). ‘Les Moonves: Trump’s run is ‘damn good for CBS’’.

Pfiffner (1999). ‘Presidential Lies’. Presidential Studies Quarterly, 29 (4): 903–917.

Rolling Stone (1993). ‘Bill Clinton: The Rolling Stone Interview’.

The New York Times (1996). ‘White House Says President Would Like to Punch Safire’.

The Washington Post (2009). ‘Obama’s Latest Miniseries’.

Trussler, M., og Soroka. S. (2014) ‘Consumer Demand for Cynical and Negative News Frames’. The International Journal of Press/Politics, 19 (3): 360–379.

USA Today (2017). ‘Exclusive: Trump’s 3,500 lawsuits unprecedented for a presidential nominee’. 

Zelizer, B. (2018). Why Journalism in the Age of Trump Shouldn’t Surprise Us’, i Trump and the Media, red. P. J. Boczkowski og Z. Papacharissi. Massachusetts: MIT Press: 9–16.