Trusselbildet mot journalister det verste på ti år

I fjor ble hele 78 journalister drept og 326 fengslet, ifølge menneskerettsorganisasjonen Article 19. Over halvparten av de fengslede sitter i Tyrkia, Kina og Egypt. Data fra organisasjonen Committee to Protect Journalists tyder på at 2018 ikke blir noe bedre. Donald Trumps karakteristikk av journalister trekkes frem som en klar negativ effekt i forhold til journalisters trygghet på jobb.

LES MER HOS THE GUARDIAN (05/12/2018)

Morselskapet til Reuters News kutter stillinger

Thomson Reuters, som eier nyhetsbyrået Reuters, skal innen 2020 kvitte seg med 12 prosent av de ansatte. Det tilsvarer rundt 3200 ansatte. Selskapet skal redusere antallet kontorer verden over med 30 prosent, men det er ikke kjent hvorvidt nyhetsdelen av selskapet rammes. Reuters News står bare for 6 prosent av omsetningen i morselskapet. 

LES MER HOS MEDIER24 (05/12/2018)

Færre og lengre saker ga flere lesere

NRK Rogaland la i 2018 om nyhetsstrategien på nett. Fra mange nyhetssaker og hyppige oppdateringer, gikk distriktskontoret over til langsiktig planlegging med langt færre og lengre saker. Og omleggingen er blitt en suksess. Nettsidene har fått flere lesere og journalistene får flere oppslag inn på NRK.no sin hovedside. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (05/12/2018)

Vekst i papirannonser for Amedia og Schibsted

I oktober opplevde både Amedia og Schibsted vekst i annonsesalget på papir. Det skriver Medier24 (betalt sak). Ifølge Jan Morten Drange i annonsørforeningen ANFO kan det tenkes at annonsørene begynner å se verdien av papirannonser på nytt. Polaris Media hadde en nedgang i papirannonseomsetningen i tredje kvartal, men ifølge konsernsjef Per Axel Koch har utviklingen på papir i 2018 vært bedre enn forventet.

LES MER HOS MEDIER24+ (05/12/2018)

Mediemeldingen utsatt til neste år

Regjeringens oppfølging til Mediemangfoldsutvalgets innstilling i 2017 har latt vente på seg. Kulturdepartementet bekrefter nå at mediemeldingen ikke kommer før neste år. Det er blant annet Kristelig Folkepartis frieri til venstresiden, som satt Solbergs regjering i midlertidig fare, som gjorde at nye regjeringssamtaler ble utsatt.

LES MER HOS KAMPANJE (04/12/2018)

Medietoppene kjemper for rettferdig skattepolitikk

I mediebransjen er det mange som kjemper for økte skatter til Facebook og Google. Nå finner de norske medieselskapene og medieforeningene støtte i en fersk PwC-rapport om skattlegging av de digitale teknologi-gigantene. Ifølge anslag fra PwC kan Norge med dagens skattlegging gå glipp av flere hundre årlige skattemillioner fra de to aktørene. Ifølge Randi Øgrey i Mediebedriftenes landsforening bør de nordiske landene vurdere å følge Storbritannias eksempel, der man har en egen skatt på overskudd som føres ut av landet, samt planer om en digitalsalg-skatt på 2 prosent av omsetningen.

LES MER HOS KAMPANJE (03/12/2018)

TV-kanalene vil forlate London til fordel for Irland

Når Storbritannia forlater EU til våren, forbereder en rekke europeiske TV-selskaper seg på å flytte kanalene sine til Irland. Bakgrunnen er sendelandsprinsippet, som innebærer at kanaler som sender fra utlandet kun forholder seg til reglene som gjelder i sendelandet. Når Storbritannia, som har hatt gunstige regler for reklame og sponsing, trekker seg ut av EU, endrer det rammevilkårene til over 500 paneuropeiske TV-kanaler. Både Discovery og Nent Group sender en rekke TV-kanaler fra London til Norge, men ingen av dem har tatt stilling til om de blir med på flyttelasset til våren.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (03/12/2018)

Dagsavisen kjøper Demokraten

1. januar overtar Dagavisen eierskapet av Fredrikstad-avisen Demokraten fra nåværende eier Agderposten Medier. Demokraten er Fredrikstads nummer to-avis, etter Fredriksstad Blad. Det blir den fjerde nummer to-avisen Dagsavisen eier. Mens Oslo-redaksjonen produserer nasjonale nyheter, kultur- og utenriksstoff, produseres de lokale nyhetene i lokalredaksjonene. En sterkere overgang til digitale plattformer blir en prioritering, ifølge sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm. 

LES MER HOS DAGSAVISEN (03/12/2018)

Viral nettavis gir opp

Den amerikanske nettavisen Mic sparker alle ansatte og selger restene til høystbydende. Mic har i likhet med Buzzfeed rettet seg inn mot mot unge mediebrukere, med et tilbud av virale, lettfordøyelige nyheter, gjerne i form av video. For denne typen nettaviser er spredning av innhold i sosiale medier en forutsetning, siden det er annonse- og sponsorinntekter som er inntektskilden. Men forretningsmodellen, som mange andre lignende nettaviser er basert på, har vist seg mindre lønnsom enn antatt, og er svært sårbar for endringer i Facebooks prioritering av nyheter.

LES MER HOS GUARDIAN
HER KAN DU SELV LESE MIC (30/11/2018)

TV 2 med tre nye barne- og ungdomsserier

I forbindelse med den nye allmennkringkastingsavtalen er TV 2 forpliktet til å sende programmer for barn og unge etter nyttår. TV 2 lanserer derfor tre nye serier. Den første – Villmark uten voksne – har premiere allerede i desember. I løpet av våren 2019 slippes seriene Barnehageliv og Du er min venn.

LES MER HOS KAMPANJE (30/11/2018)

Høy pris og lite innhold i norske Netflix

Ifølge en oversikt laget av det britiske forbrukernettstedet Comparitech har nordmenn 822 TV-serier og 2496 filmer å velge mellom på Netflix. I USA er antallet til sammen 5839 titler. Norge har den tredje dyreste abonnementsprisen, og det er kun tre land som får enda mindre igjen for pengene enn nordmenn.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/11/2018)

Fagpressen med opplagsfall og digitale lesertall

Det samlede opplaget hos medlemmene i bransjeorganisasjonen Fagpressen synker for første gang på 13 år. Inkludert nye medlemmer i 2018 øker opplaget. Samtidig presenterer fagbladene for første gang digitale lesertall, som viser et gjennomsnitt på 1,5 millioner lesere per måned. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS KAMPANJE (29/11/2018)

Amazon vil kjøpe sportskanaler

Det har lenge vært ventet at de store aktørene på nett skal kaste seg inn i budkampen om viktige sportsrettigheter. Nå har Amazon kommet på banen med et litt overraskende bud – ikke på rettigheter, men på 22 regionale TV-nettverk i USA, skriver Dagens Næringsliv. TV-selskapene sitter på attraktive sportsrettigheter innenfor baseball, basketball og ishockey. Kanalene var en del av salget av Fox til Disney, men amerikanske konkurransemyndigheter vil ikke la Disney overta. Amazon har fra før sikret seg strømmerettigehtene til Premier League i Storbritannia. 

LES MER HOS NEW YORK TIMES
LES MER HOS WASHINGTON POST (29/11/2018)

FNs migrasjonserklæring vekker reaksjoner i pressemiljøet

I FNs nye migrasjonserklæring oppfordres regjeringen til å fremme uavhengig og objektiv kvalitetsjournalistikk, lære pressen riktig terminologi om migrasjon, støtte journalistikk av en viss etisk standard og samtidig kutte støtten til medier som fremmer intoleranse, fremmedfrykt, rasisme og diskriminering mot migranter. Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening mener formuleringene er problematiske, og understreker at offentlige myndigheter ikke har som oppgave å instruere mediene. Erklæringen har støtte fra Høyre og Venstre.

LES MER HOS MEDIER24 (29/11/2018)

Tono vant over RiksTV i Høyesterett

Høyesterett har gitt rettighetsorganisasjonen Tono medhold i striden mot RiksTV. Saken handler om hvorvidt RiksTV, som er eid av NRK, TV 2 og Telenor, har såkalt erstatningsplikt for klarering av musikkrettigheter i sendinger kringkastet fra utenlandske TV-kanaler rettet mot det norske publikum. Tono forvalter rettighetene til tekstforfattere og låtskrivere, og varslet på forhånd et erstatningssøksmål på flere titall millioner kroner dersom de fikk medhold.

LES MER HOS KAMPANJE (29/11/2018)

Tidsskriftet Foreign Policy har samlet de tre gjenlevende vinnerne, Jesús Abad Colorado fra Colombia, Jamal Amer fra Jemen og Madi Ceesay fra Gambia, til et felles intervju. De tre ble blant mye annet spurt om utenlandske journalister gir et skjevt bilde av det som foregår i landene deres. Her er Ceesays svar:

Gambia is simply underreported. The [international] media, especially the American media, do not really report on us. Though small, we’re unique in some cases. There is a lot of press harassment, so if other media focus on journalists in Gambia, it would do us good. If oppressive laws and harassment in the media are regularly reported in international media, obviously that can help us.

- Når Russlands mest kjente Putin-kritiker kan likvideres uten at styresmaktene i det hele tatt uttrykker beklagelse, er det et signal til andre journalister om at ingen kan føle seg trygg, sier Siri Lill Mannes, nyhetsanker i TV 2. Mannes har tidligere utgitt en bok om krigen i Tsjetsjenia.

Under president Vladimir Putins styre er minst 13 journalister blitt drept i Russland. Samtlige drap har skjedd i ren leiemorderstil, viser en oversikt laget av den amerikanske Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ). Fremdeles er ingen av drapene oppklart. Flere drap skjuler seg trolig også i statistikken over savnede. CPJ rangerer Russland som et av verdens farligste land for journalister. Siden 1992 er 42 journalister drept i landet. Bare i Irak og Algerie har flere satt livet til.

Foto: Teppo Moisio cbd

Fra en minnemarkering for Anna Politkovskaja i Helsingfors 8. oktober 2006.

President Putins regjering gis mye av ansvaret for at drapene fortsetter. Grove brudd på menneskerettighetene, som drap på journalister, blir ikke gransket bra nok, og de skyldige blir ikke dømt.

– Amnesty ser på journalister som menneskerettighetsforkjempere, og vi jobber for at de skal bli bedre beskyttet, sier Ane Bonde, Russland-koordinator i Amnesty International Norge.

Det er minst fire ulike måter kritiske journalister og medier tvinges til taushet på i Russland:

• Lovgivning: Anti-terrorlover vedtatt de siste årene har innskrenket rommet for ytringsfriheten.
• Økonomi: Staten har kontroll over det viktigste nyhetsmediet i Russland, fjernsynet. Uavhengige aviser utsettes for økonomisk press, blant annet ved at papirprisene økes.
• Trusler: Kritiske redaktører og journalister opplever trusler mot seg og sin familie.
• Vold og drap: Journalister forgiftes eller utsettes for vold. I de mest ekstreme tilfellene blir de drept.

Rettsstaten var mangelfullt utbygd også i Boris Jeltsins regjeringstid på 1990-tallet, men mediene kunne operere friere. Flere av de såkalte oligarkene som fikk overta kontrollen over mye av det russiske næringslivet på 1990-tallet, eide også viktige medieselskaper. Etter at Putin etterfulgte Jeltsin som president ved inngangen til år 2000 ble oligarkene presset ut, og myndighetene har på denne måten gradvis fått mer og mer kontroll over mediene.

- Putin strammet inn grepet og kontrollen i Russland. Noen hevder dette har gjort landet sterkere, men prisen er en ufri presse, sier Bonde.

Bruker antiterrorlover mot journalister

De siste årene er flere nye antiterrorlover vedtatt og endret. Her heter det blant annet at det ikke er tillatt å skrive saker som er i strid med nasjonale interesser – en svært åpen formulering.

- Myndigheter bruker terrorlovgivningen som et middel for å kneble de russiske journalistene, sier Bonde. Dette bidrar til at færre skriver om konflikten i Tsjetsjenia, og dekningen av dette området er derfor svært mangelfull. Lovene mot terror virker svært innskrenkende mot pressen.

Foto: MarkvG cbnd

Fra minnemarkering for Anna Politkovskaja i Tammerfors 8. oktober 2006.

Nettopp Tsjetsjenia-konflikten var Anna Politkovskajas spesialfelt, og det var for sitt arbeid der hun hadde mottatt flere internasjonale priser. Rett før hun ble drept arbeidet Politkovskaja på en reportasje om tortur i regi av myndighetene i Tsjetsjenia som skulle trykkes i avisen der hun var ansatt, Novaja Gazeta. Flere av hennes siste artikler ble publisert på norsk i ukeavisen Ny Tid.

Staten kontrollerer fjernsynet

I Russland er TV det klart viktigste nyhetsmediet. En undersøkelse publisert nylig viste at tre kanaler som alle er eid direkte eller indirekte av staten, er den viktigste nyhetskilden for 85 prosent av russerne.

Innholdet i de statskontrollerte kanalene er svært lite kritisk til myndighetene.

- Befolkningen i Russland får ikke vite hva som skjer innenlands. Myndighetene legger lokk på all informasjon som gjelder rettssystemet, korrupsjon eller annen kritikk av dem, sier Bonde. I intervjuer med for eksempel Putin skal man kun gjengi ham, ikke komme med kommentarer.

Få leser aviser

I Russland er det ifølge WAN bare 24 aviskjøpere per 1.000 innbyggere, langt færre enn andre land både i Øst- og Vest-Europa. Avislesningen har imidlertid tatt seg noe opp de siste årene, ifølge en oversikt fra BBC.

Avisene som blir utgitt er til dels sterkt kontrollert av myndighetene. Ett virkemiddel er å påvirke bedrifter til ikke å annonsere i aviser som bedriver kritisk journalistikk, ifølge Ane Bonde i Amnesty. Dette kan være avgjørende for ulike avisers økonomi, og de kan risikere å gå konkurs. Et annet eksempel på denne formen for skjult sensur kan være å mangedoble prisen på papir som en avis trenger for å komme ut.

- Russiske journalister risikerer å miste jobben dersom de er kritiske mot Putin eller Kreml. Presset er ofte utøvd ved at redaktør eller styreformann får en telefon fra styresmaktene med beskjed om hva en bør — eventuelt ikke bør – gjøre, sier Siri Lill Mannes.

Også lokale journalister blir holdt i stramme tøyler. Nære bånd mellom påtalemyndighetene, etterforskerne og myndighetene gjør dette lettere. — Myndighetene kan inndra løyve til å publisere dersom en avis har fått flere advarsler, sier Mannes.

Trusler en del av hverdagen

Trusler mot journalistene selv og deres familie er også et hyppig fenomen. Anonyme telefoner, brev og andre typer trusler fører til at mange journalister lever under et enormt press.

- Det er flere eksempler på fysiske angrep, innesperring i konsentrasjonsleir og forgiftning av kritiske journalister, sier Mannes. Hun opplevde selv russiske myndigheters strenge restriksjoner da hun var i grenseområdene ved Tsjetsjenia høsten 2001. Hun forteller at det var svært vanskelig å komme seg inn i Tsjetsjenia uten offisielt løyve.

Ikke et nytt fenomen

At Russland knebler journalister, er ikke et nytt fenomen. Bonde mener situasjonen har vært slik lenge uten at Vesten har sett det. — Nå vil kanskje Vesten få øynene opp, håper hun.

Vladimir Putin på talerstolen. Foto: www.kremlin.ru

- Russland har blitt viktigere i handel av energi med Vesten, og landet har hatt en voksende selvfølelse. De bøyer derfor ikke like mye av for kritikk fra dette hold som de gjorde før. De har også blitt mer aggressive og går til motangrep når de blir konfrontert med menneske-rettighetsbrudd, sier Bonde.

Drapet styrker pressefrihetens motstandere

President Putin har gitt statsadvokaten ansvaret for etterforskingen av drapet på Politkovskaja. Det er også et dårlig tegn, mener Siri Lill Mannes.

- Som en kjent Russland-ekspert kommenterte: “Dersom det er en sak en ikke vil ha oppklart her, så gir en den til statsadvokaten.” Drapet vil også, om det ikke blir oppklart, styrke de elementene i det russiske samfunnet som er villige til å gå over lik for å fjerne sine motstandere, sier Mannes.