Falske nyheter om koronaviruset spres på sosiale medier

Ved verdensomfattende nyhetshendelser tar det som regel ikke land tid før nettet fylles av rykter, spekulasjoner og misinformasjon. Slik er det også nå. På sosiale medier som bl. a. TikTok og Twitter florerer det av falske nyheter knyttet til koronaviruset. Enkelte av disse falske nyhetene er plukket opp av aviser. De store teknologiselskapene tar nå grep for å stanse spredningen av feilinformasjon. Både Google og Facebook viser nå til informasjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) på toppen av sine sider for å sikre brukerne tilgang til oppdatert og korrekt informasjon.

LES MER PÅ NRKBETA (13/03/2020)

Avslaget om pressestøtte til Dagbladet Pluss holdes ved like

I fjor avslo Medietilsynet Dagbladet Pluss’ søknad om produksjonstilskudd, og begrunnet avgjørelsen med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til formål og innhold for å motta pressestøtte. Medietilsynet baserte seg blant annet på en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Den konkluderte med at Dagbladet ikke har stor nok andel samfunnsrelevante og dagsaktuelle nyheter i Pluss-tilbudet sitt. I desember sendte Dagbladet inn en klage på avgjørelsen, og det er nå klart at klagen er avvist. Medietilsynet holder fast ved avslaget om pressestøtte. Saken går nå videre til Medieklagenemnda. Dagbladet uttaler at de vil søke om pressestøtte også i år. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (12/03/2020)

VG tar grep for å hanskes med kommentarfelt

På VG og VGs Facebook-side skrives det rundt 4500 kommentarer hver dag, og arbeidet med å moderere ytringene krever mye ressurser. VGs kommentarfelt er per i dag etterhåndsmoderert, og stengt om natten. Kommentarer fra nye brukere forhåndsmodereres for å utelukke roboter. En del VG-saker publiseres i dag med stengt kommentarfelt, for å unngå at debattreglene brytes. Det gjelder særlig krimsaker. Fremover vil flere saker ha lukkede kommentarfelt, slik at man kan beholde debatten i de sakene som egner seg best til kommentarer. Ifølge utviklingsdirektør Øyvind Brenne vil det forhåpentligvis føre til bedre kvalitet i kommentarfeltet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/03/2020)

Saksøker også CNN

Trumps valgkamporganisasjon saksøker nå også CNN for omtale av Russlands bidrag til å få Trump valgt i 2016. Fra før er både New York Times og Washington Post saksøkt for lignende innhold. De tre nyhetsmediene har ofte vært i fokus for Trumps beskyldninger om at «mainstream media» sprer falske nyheter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09.03.2020)

Dårligere vilkår for pressefrihet

Reportere uten grenser melder at antall land hvor journalister kan jobbe trygt, minker. Organisasjonen har gjennomført sin årlige vurdering av pressefrihet verden rundt, og under en fjerdedel av de 180 landene som er vurdert, kan kalles trygge. I rangeringen av land etter pressefrihet, kommer Norge ut på topp, mens USA havner på 48. plass. Trump får mye av skylden for at USA har falt nedover på listen. Tyrkia er rangert som en versting på grunn av fengslingen av journalister. Reportere uten grenser er bekymret over at stadig flere land får autoritære ledere, med liten velvilje overfor fri presse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/04/2019)

Medieforskere tvilende til Dagbladets søknad om pressestøtte

Medieforskerne Jens Barland og Helge Østbye mener begge Dagbladets søknad om pressestøtte til Dagbladet Pluss reiser prinsipielle spørsmål. Dagbladet har skilt ut sin pluss-løsning på nett i et eget selskap, og forholdet mellom Dagbladet Pluss og resten av avisen kan bli et viktig spørsmål i behandlingen av søknaden. Dagbladet Pluss gikk med stort underskudd i fjor, og blant utgiftene er kjøp av tjenester fra andre deler av Aller-konsernet.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/04/2019)

Google har fjernet annonsene på Resett

Nettavisen Resett er blokkert fra Googles annonseverktøy Adsense på grunn av brudd på regelverket. Redaktør Helge Lurås oppfordret sine lesere til å klikke på annonsene og handle hos annonsørene i etterkant av en Twitter-kampanje som oppfordret annonsører om å trekke annonsene sine fra Resett. Ifølge Google er det ikke lov å oppfordre lesere til å klikke på annonser. Nettavisen er nå fri for reklame, og leserne bes om å tegne medlemsskap eller gi donasjoner.

LES MER HOS KAMPANJE (24/04/2019)

Schibsted støtter Apple-kritikk

Også Schibsted går nå ut og støtter Spotifys klage på Apple til EUs konkurransemyndighet. Apple blir anklaget for å utnytte sin dominerende posisjon i app-markedet til å stille urimelige betingelser. De som utvikler apper for å tilby innhold på Apples iphone og ipad, må godkjennes av Apple og akseptere Apples krav. Apple beholder 15–30 prosent av inntektene, deler ikke brukerdata med med andre og kan plutselig trekke tilbake godkjenning av apper, uten grunngivelse, klager Schibsted. Bransjeorganisasjonen the European Publishers Council, med medlemmer som Axel Springer, Bonnier, News UK og Thomson Reuters, har allerede meldt sin støtte til Spotify.

LES MER HOS DIGIDAY (16/04/2019)

Postlov rammer hardt i nord og nordvest

Forslaget til endring av postloven vil få store konsekvenser for enkelte aviser, særlig nord og nordvest i landet. Halvparten av abonnentene til avisa Helgelendingen i Mosjøen får avisen levert med posten, og står nå i fare for å miste den deler av uka. Det er særlig litt større dagsaviser som får svi når avisa bare skal leveres tre dager i uka. Ifølge Stig Finslo i Amedia har regjeringen valgt en modell som rammer 75 000 abonnenter, mens Mediebedriftenes Landsforening i november i fjor lanserte et kompromissforslag som i stedet kuttet distribusjonen til de 15 prosent dyreste abonnentene. Forslaget ville spesielt rammet de aller mest grisgrendte strøkene. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/04/2019)

Polaris Media kjøper aviskonsernet Stampen

Polaris Media har sammen med to partnere kjøpt 51 prosent av det svenske aviskonsernet Stampen. Stampen består av seks avishus, med Göteborgs-Posten som det største. Polaris har sammen med de to andre kjøperne – NWT Gruppen og VK Media – etablert et felles investeringsselskap hvor Polaris skal eie 70 prosent. NWT er et svensk selskap som også er inne på eiersiden i Polaris, sammen med Schibsted. Det har lenge gått rykter om at Schibsted ville å kjøpe Stampen.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS MEDIER24 (12/04/2019)

30 kulturtidsskrifter forsvinner fra Narvesen

Selskapet som distribuerer blader til Narvesen, svenske Tidsam, stanser nå distribusjonen av rundt 30 norske kulturtidsskrifter. Begrunnelsen er for dårlig omsetning. Dette har store konsekvenser for tidsskriftene det gjelder. Samtidig er Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrifter fjernet fra 2019. Det betyr at utvalgte tidsskrifter ikke lenger blir kjøpt inn til bibliotekene. Dermed blir mange utgivelser svært lite tilgjengelige.

LES MER HOS DAGSAVISEN
LES ENDA MER HOS DAGSAVISEN (12/04/2019)

Strømmekrigen tilspisser seg

NRKbeta har publisert en omfattende artikkel som tar for seg strømmelandskapet per i dag, med fokus på de mange aktørene både nasjonal og internasjonalt. En fersk undersøkelse viser at strømmelederen Netflix sto for 52 prosent av omsetningen for abonnementsbaserte strømmetjenester i 18 europeiske land i 2018. Nå øker også Apple satsingen, og presenterte nylig en rekke nye abonnementstjenester innen TV, nyheter og spill. Også kabelselskapene jobber hardt for å få sikret seg verdifullt innhold til sine tjenester og dermed beholde – og tiltrekke seg flere – kunder.

LES MER HOS NRKBETA (12/04/2019)

Mener arrestasjonen av Assange truer ytringsfriheten

Norske PEN mener arrestasjonen av WikiLeaks leder, Julian Assange, kan føre til færre lekkasjer og varslere. Konsekvensen kan bli at kritikkverdige forhold ikke blir avdekket. WikiLeaks bidro blant annet til avsløringer om krigføringen i Irak – inkludert drap på journalister. I USA mener flere at siktelsen som der er reist mot Assange inneholder anklagepunkter som handler om vanlig journalistikk. Med arrestasjonen risikerer Assange å bli utlevert fra Storbritannia til USA, som så kan reise nye, mer alvorlige siktelser mot ham etter utlevering.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (12/04/2019)

Felles toppliste for podkast lanseres til høsten

En felles måling for podkastlytting i Norge har vært planlagt blant de største podkastaktørene i flere år. Nå er det klart at topplisten blir lansert til høsten. Målingen vil basere seg på nedlasting og strømming, og er et spleiselag mellom NRK, Bauer, P4-gruppen, VG, Adlink, Rubicon, Moderne Media og Både Og.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/04/2019)

Telenor kjøper finsk telegigant

Telenor kjøper 54 prosent av aksjene i den finske mobiloperatøren DNA. Selskapet er Finlands tredje største mobiloperatør med 2,9 millioner kunder og en markedsandel på 28 prosent. DNA er også Finlands største tilbyder av kabel-TV og nest største tilbyder av fastnett bredbånd. Kjøpet må godkjennes av konkurransemyndighetene.

LES MER HOS AFTENPOSTEN (11/04/2019)

Synspunkter på mediemeldingen

Mange var invitert til debatt om mediemeldingen på et frokostmøte torsdag 11. april, i regi av Mediebedriftene i Oslo og Akershus og Oslo redaktørforening. Der kom det fram ulike synspunkter rundt fordeling av pressestøtte, det nye medierådet og finansieringen av NRK. Blant annet ble situasjonen for de riksdekkende, meningsbærende avisene tatt opp. Disse er blant dem som vil miste deler av pressestøtten når lokalavisene blir prioritert, slik mediemeldingen legger opp til.

LES MER HOS MEDIER24 (11/04/2019)

Emmy til NRKs temadager om overgrep

NRK og filmselskapet Bivrost er tildelt Emmy-pris for temadagene NRK Super hadde om overgrep mot barn. Serien «Kroppen min eier jeg» er laget av Bivrost Film, og var en viktig del av opplegget rundt dagene. Formålet med temadagene var å formidle kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep til barn.

LES MER HOS MEDIER24 (11/04/2019)

NRK mister store deler av vintersporten til Nent

TV3-eier Nordic Entertainment Group (Nent) har kjøpt de nordiske medierettighetene til en rekke av de mest populære vinteridrettene fra 2021. Rettighetene inkluderer verdenscup i alpint, langrenn, hopp mm., i tillegg til VM i ski i 2023 og 2025. NRKs bud nådde ikke opp, og skuffelsen i mediehuset er stor. Pakken som nå er solgt til Nent har stått for rundt 40 prosent av NRKs totale vintertilbud i løpet av en sesong.

LES MER HOS KAMPANJE (11/04/2019)

Lovdata-sak ankes til Høyesterett

To journalister har med nettstedet Rettspraksis.no prøvd å gjøre norske lover og rettsavgjørelser tilgjengelige for alle. Stiftelsen Lovdata, som med oppdrag fra staten legger alle avgjørelser fra Høyesterett bak betalingsmur, har saksøkt journalistene og vunnet fram. Bakgrunnen er at høyesterettsdommene som er publisert fra perioden 2003–2008 er hentet fra Lovdatas databaser. Nå anker Rettspraksis.no dommen fra lagmannsretten, for å få en prinsipiell avgjørelse om offentlig tilgang til avgjørelser fra Høyesterett.

LES MER HOS DIGI (23/01/2019)

Microsoft Edge med advarsler om nettavisers troverdighet

Folk som bruker Microsofts nettleser Edge kan nå treffe på advarsler om troverdighet når de klikker seg inn på enkelte nettaviser. Advarselen er utviklet av selskapet NewsGuard, og har som mål å bekjempe falske nyheter. Nettsiden til den britiske avisen Daily Mail skårer én av fem på troverdighet, og leserne advares om at avisen mislykkes å opprettholde standarden knyttet til nøyaktighet og ansvarlighet. Frem til nå har tjenesten vært tilgjengelig som en nedlastbar programvareutvidelse, men nå installeres den automatisk på Edges mobilutgaver. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (23/01/2019)

Slutt på ordinære pressekonferanser i Det hvite hus

President Donald Trump er såpass misfornøyd med amerikanske journalisters dekning av pressekonferansene i Det hvite hus at han like godt avvikler dem. Trumps talskvinne Sarah Sanders har fått beskjed om at det ikke lenger skal holdes regelmessige pressekonferanser. På Twitter skriver presidenten at pressen gjengir Sanders unøyaktig og omtaler henne på en uforskammet måte.

LES MER HOS MEDIER24 (23/01/2019)

Stordalen kjøper nytt forlag

Strawberry Publishing, hvor Petter Stordalen eier 50 prosent, kjøper bestselgerforlaget Bastion. Bastion har hatt store inntekter fra norske utgivelser av suksessforfattere som Jojo Moyes og Erica James. Nylig overtok Strawberry Publishing også Juritzen forlag, og eier nå seks ulike forlag.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS DAGENS MEDIER (22/01/2019)

Facebook utvikler egen nyhetsstrøm for ungdom

De siste par årene har flere ungdommer vendt Facebook ryggen. Nå svarer Mark Zuckerberg med å utvikle en egen nyhetsstrøm for unge, ved navnet LOL. Strømmen vil blant annet bestå av morsomme videoer, såkalte memes og GIF-er. LOL blir delt inn i kategorier som «For deg,» «dyr,» «tabber» og «spøker». Nyhetsstrømmen testes nå ut for et amerikansk publikum.

LES MER HOS TECHCRUNCH (22/01/2019)

Millionbot til Google etter fransk GDPR-krøll

Det franske datatilsynet CNIL har gitt Google bot på 50 millioner euro for brudd på GDPR-lovgivningen. Det er særlig punktene som omhandler åpenhet og transparens overfor brukere Google bøtelegges for. Ifølge tilsynet gir ikke Googles samtykkeinnhenting nok informasjon om innhentingen av data, og brukerne har dermed ikke kontroll over hvilken personinformasjon de egentlig gir slipp på.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/01/2019)

Dagbladet søker om pressestøtte

Ettersom Dagbladet Pluss er skilt ut som eget selskap, kan Dagbladet for første gang søke om pressestøtte. Avisen kan få opptil 20 millioner kroner, noe som kan bety mindre støtte til de andre avisene. Dagbladets driftsresultat endte på 58 millioner kroner i forrige regnskapsår. Året før hadde avisen rekordresultat. Dagbladet Pluss selger abonnementer svært billig (DN+) og har nå passert 76 000 digitale abonnementer. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (21/01/2019)

Strive Sport lanserer TV-kanal for Altibox

Da sportsrettighetsselskapet IMG kjøpte rettighetene til fotball-ligaene Serie A og La Liga i fjor, lanserte selskapet strømmetjenesten Strive. Nå har Strive Sport inngått en distribusjonsavtale med Altibox, og lanserer Strive Sport som en lineær TV-kanal som blir tilgjengelig for Altibox-abonnenter. Opptil åtte kamper i uken blir kommentert av norske kommentatorer.

LES MER HOS KAMPANJE (21/01/2019)

Instagram og Snapchat taper terreng hos unge menn

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser klar nedgang i bruken av Instagram og Snapchat blant norske menn i alderen 18 til 29 år. Andelen med Snapchat-profil falt fra 87 prosent til 77 prosent på ett år. Også andelen nordmenn som har Facebook-profil fortsetter å synke, blant begge kjønn. Youtube er derimot populært: 46 prosent av menn under 30 er innom Youtube flere ganger daglig. 

SE TALLENE HOS IPSOS (21/01/2019)

Reaksjoner på samling av mediestøtten

Regjeringens planer om å samle pressesøtten, NRK-lisensen og TV 2s kompensasjon i samme pott, får medieorganisasjonene til å reagere kraftig. Ifølge adm.dir. i Klassekampen, Christian Samuelsen, betyr forslaget at alle må kjempe enda hardere for midlene. Også Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) spår hardere kamp om pengene. Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening krever mer penger på bordet for å akseptere den nye modellen. Norsk Journalistlag krever svar på hvordan det å samle alt i en pott vil bidra til mediemangfold.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS JOURNALISTEN (21/01/2019)

Nullmoms for fagpresse fortsatt avhengig av papir

Det er relativt få overraskelser i den utvidede regjeringens mediepolitikk, og flesteparten av forslagene er identiske med Jeløya-erklæringen som kom for ett år siden. Det nye er at all mediestøtten samles i én pott, og at det fortsatt vil kreves papirutgave når det innføres merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter. Ifølge leder for Norsk journalistlag, Hege Irén Frantzen, er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har en begrensning i nullmomsen for fagpressen.

LES MER HOS MEDIER24 (18/01/2019)

Mediearkivet Atekst under press

Retriever Norge står bak nyhetsarkivet Atekst, som gir brukerne tilgang til alle artikler fra norske medier tilbake til 1945, i tillegg til medieovervåking og analyse. Mediebransjen ønsker derimot ikke at folk kan bruke medie­arkivet som alternativ til avisabonnement. I 2017 trakk Dagens Næringsliv seg ut av Atekst, da de mente at medieovervåkingen hadde utviklet seg til å bli en fulldistribusjon av innholdet. Fra 1. januar har alle artikler fra aviser tilhørende Schibsted, Amedia og Polaris en 48-timers tidsforsinkelse i Atekst, etter en endring i avtalen. Schibsted ønsker helst 30 dagers forsinkelse.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/01/2019)

All støtten fra intensivordningen til norske filmer i fjor

Intensivordningen, som har som mål å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner for å fremme norsk kultur, hadde kun norske mottakere i 2018. Retningslinjene tilsier at norske filmer kan inkluderes dersom 30 prosent av finansieringen kommer utenlands fra. Både i 2016 og 2017 gikk alle støttepengene til utenlandske filmer. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/01/2019)

324 journalister drept på 10 år

I den årlige rapporten «Global Impunity Index» legges det fram oversikter over i hvilke land flest journalister blir drept, og om drapene er oppklart. I 85 prosent av drapssakene har ingen blitt dømt for drapet. Listen over verstingland inkluderer land som Somalia, Syria, Irak og Sør-Sudan – men også Mexico og Russland kommer høyt opp.

LES MER HOS MEDIER24
LES RAPPORTEN HER (30/10/2018)

E‑sport vokser stort

Goldman Sachs spår en lysende framtid for e‑sport, som handler om profesjonelle dataspillere som konkurrerer på direkten. Store deler av publikum er under 35 år, noe som gjør sporten attraktiv for annonsørene. Med dagens vekst tror Goldman Sachs at e‑sport om noen år blir en større publikumsmagnet enn amerikanske NFL – National Football League – som i dag har et publikum på 276 millioner hver måned. Medieselskapet MTG skal blant annet satse stort på e‑sport framover.

LES MER HOS E24 (30/10/2018)

Færre TV-abonnenter foretrekker strømming

EPSI Rating foretar årlige undersøkelser av kundetilfredshet blant TV-abonnenter. Årets undersøkelse viser at færre TV-kunder enn i fjor foretrekker strømming framfor tradisjonell TV fra en distributør. Andelen TV-abonnenter som mener strømmetjenester er en fullverdig erstatning for TV-tjenester, går også ned.

SE RESULTATENE HER (29/10/2018)

Dagbladet og Aller Media saksøkt av tidligere ansatte

Dagbladets to siste sideprodusenter ble sagt opp i mai, og Aller Media overtok deskoppgaven. De to tidligere ansatte – med ansiennitet på 23 og 32 år – saksøker nå Dagbladet og Aller Media for å få jobben tilbake. Ifølge fagforeningen var nye ansatte på plass uken etter. Nyhetsredaktør Frode Hansen sier at Dagbladet ikke lenger har sideproduksjon av papiravisen, men kjøper tjenester fra Aller Media. Partene skal møtes i Oslo tingrett i starten av 2019.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/10/2018)

Google gjør personvern enklere

Google forenkler nå brukernes mulighet til å slette søkehistorie og endre innstillinger for personvern. I stedet for å måtte logge seg inn i Google-kontoen for å se og endre innstillinger, kan nå brukerne gå inn via Googles søkemotor og gjøre de endringene de ønsker. Også Google Maps skal rulles ut med den samme muligheten.

LES MER HOS DIGI (26/10/2018)

Norske Schibsted-aviser bedrer resultatet

Schibsted har rapportert resultater for tredje kvartal 2018, og der er tallene stort sett positive for de norske avisene. I VG øker både inntekter og overskudd. I abonnementsavisene – blant dem Aftenposten, BT, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen med lokalaviser – går inntektene litt ned, men det gjør også utgiftene. Dermed øker overskuddet, både for 2018 fram til nå, og for kvartalet alene. Avisen som gjør det dårlig er svenske Aftonbladet, hvor en konflikt med Google forårsaker synkende inntekter. Avisen er uenig med Google om hvem som skal be om brukernes godkjenning for innsamling av data.

LES MER HOS KAMPANJE
SE MER INFORMASJON HOS SCHIBSTED (26/10/2018)

Hver tredje norske pensjonist har Snapchat

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser at Snapchat-bruken blant nordmenn over 60 år har økt de siste årene. Nå har 33 prosent i denne aldersgruppen Snapchat. Facebook er fremdeles det største sosiale mediet i Norge, men brukertallene har sunket svakt de siste kvartalene. 3,4 millioner nordmenn har i dag Facebook-profil. På andreplass kommer Snapchat, med rundt 2,5 millioner norske brukere.

LES MER HOS IPSOS (26/10/2018)

48 Google-ansatte sparket på grunn av seksuell trakassering

I løpet av de siste par årene har Google sparket 48 ansatte som er anklagd for seksuell trakassering. 13 av disse har innehatt lederstillinger. Ifølge The New York Times har de ansatte mottatt millionbeløp for å tie stille om anklagene og forlate selskapet. Android-grunnlegger Andy Rubin skal ha blitt tilbudt 750 millioner kroner for å tie om anklagen og slutte i jobben. Google har i tiden etter investert betydelige summer i Rubins nye prosjekter.

LES MER HOS NRK (26/10/2018)

Lokale medier lite kritiske

Bare fem av hundre saker i lokale og regionale medier er kritisk vinklet, viser en undersøkelse som medieforskere ved Nord universitet har foretatt. Grunnlaget for tallene er 6574 saker på nett, papir, radio og TV en uke i 2017. Rundt halvparten av de publiserte sakene hadde bare én kilde. Undersøkelsen viser også at at lokale medier skriver mest om sport og minst om innvandring, miljø og klima, og at unge og eldre kommer minst til orde.

LES MER HOS NORD UNIVERSITET
LES MER HOS JOURNALISTEN (25/10/2018)

Egmonts ukebladvirksomhet får ny sjef

Egmont Publishing i Norge – som blant annet gir ut Hjemmet, Norsk Ukeblad, Det Nye og Donald – har fått ny sjef. Nina Vesterby skal etterfølge Espen Asheim, som har ledet selskapet siden 2015. Hun har ingen bakgrunn fra mediebransjen, men kommer fra bredbåndselskapet Homenet, hvor hun blant annet har erfaring fra nedbemanninger. En bakgrunn som kan være en fordel i et selskap som har kuttet halvparten av staben de siste ti årene.

LES MER HOS KAMPANJE (25/10/2018)

CNN mottok bombe i posten

Denne uken har blant andre CNN, Barack Obama, Hillary Clinton og milliardæren George Soros fått tilsendt bombepakker i posten. Pakken sendt til CNN var adressert til den tidligere CIA-sjefen John Brennan, og inneholdt hvitt pulver og sprengladninger. Jeff Zucker i CNN går hardt ut mot president Donald Trumps omtale av mediene og særlig CNN. Presidenten har flere ganger kalt CNN for fiender av folket.

LES MER HOS JOURNALISTEN (25/10/2018)

Manipulerte brukertall i Tidal?

Dagens Næringsliv har i samarbeid med NTNU analysert musikkstrømmetjenesten Tidals brukerlogger, og mener dataene for avspillinger er blitt manipulert. Det er avspillinger av Beyoncé og Kanye West som skal være forfalsket, slik at artistene får langt større utbetalinger enn de har krav på. Begge artister er medeiere i Tidal. Tidal benekter alle påstander.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS AFTENPOSTEN (09/05/2018)

Foto: Jason Persse cba

Kanye Wests avspillinger i Tidal kan være manipulerte.

Forslag til medieansvarslov på høring

Kulturdepartementet har sendt forslag til en ny lov om medienes ansvar for publisering av innhold på høring. Forslaget lovfester blant annet den redaksjonelle uavhengigheten, og skal sørge for at samme regler gjelder, uavhengig av plattform. Lovforslaget gir også redaktørene ansvar for kommentarfeltene.

LES MER HOS MEDIER24
LES LOVFORSLAGET HER (09/05/2018)

Mindre tillit til at NRK er upartisk

NRKs egen måling om befolkningens syn på NRKs virksomhet viser klare endringer sammenlignet med tidligere år. Sammenlignet med 2016 oppgir dobbelt så mange at NRK oppfyller målsettingen om å være upartisk dårlig. NRK er likevel det mediehuset som har desidert størst tillit i befolkningen.

LES MER HOS KAMPANJE
SE TALLENE HOS NRK (09/05/2018)

Ingen nasjonal “Google”-skatt

Stortinget har forkastet et forslag om utredning av en særnorsk skatt på overnasjonale digitale tjenester, som skulle sikre at Google og Facebook ble skattlagt høyere enn i dag. Schibsted har støttet forslaget, mens andre deler av næringslivet har vært negative, fordi en slik skatt også kunne ramme norske selskaper.

LES MER HOS MEDIER24 (09/05/2018)

Ny åndsverklov klar

Familie- og kulturkomiteen er blitt enige om forslag til ny åndsverkslov – en lov som ikke har vært modernisert siden 1961. Det har vært store kontroverser rundt regjeringens opprinnelige forslag, men nå er kunstnerorganisasjonene fornøyde. Det viktigste punktet er at oppdragsgiver ikke automatisk overtar alle rettigheter til et verk, noe det opprinnelige forslaget innebar. I tillegg har det vært strid om bruk av film og musikk i undervisning, og vederlag i etterkant hvis en produksjon bringer inn mye penger. Loven skal vedtas 15. mai.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS DAGSAVISEN
DU FINNER LOVFORSLAGET HER (09/05/2018)

Google med nakketak på mediene

Google forlanger at mediene følger deres regler i forbindelse med innføringen av EUs nye personvernlov – GDPR. Google tolker loven på sin måte, og krever at alle medier ber om samtykke til lagring av persondata, samtidig som Google får råderett over dataene. Medier som ikke oppfyller disse kravene blir utestengt fra Google annonsenettverk.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS TECHCRUNCH (08/05/2018)

Foto: Eric Langhorst cbnd

Google stiller høye krav til mediene i kjølvannet av GDPR.

TVNorge-eier kutter stillinger

Discovery Networks Norway, som blant annet driver TV-kanalene TVNorge, Fem, Max, Vox og Eurosport Norge, skal kutte i staben. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre penger til økt satsing på norsk innhold og digital kompetanse. 13 stillinger kan bli fjernet i denne siste kuttrunden. Discoverys norske selskap har også tidligere vært gjennom flere runder med kutt.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS KAMPANJE (08/05/2018)

Kringkastingssjefen tar seks nye år

Thor Gjermund Eriksen takker ja til seks nye år som sjef for NRK, melder NRKs styre. NRK-sjefer ansettes på åremål, seks år i slengen, for maksimum to perioder. Eriksen blir dermed sittende til mars 2025. Styret uttaler at de er svært fornøyd med måten kringkastingssjefen har ledet NRK på.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/05/2018)

New York Times øker stadig

New York Times ser ut til å tjene på den negative omtalen fra Donald Trump. Den amerikanske presidenten liker avisen dårlig, og kommer med stadige utfall om «fake news» når New York Times skriver om ham. Avisen har fått nærmere 140 000 nye abonnenter bare i løpet av første kvartal 2018, og har nå 2,8 millioner abonnenter. 63 prosent av avisens inntekter kommer fra avissalg, og overskuddet øker.

LES MER HOS MEDIER24 (07/05/2018)

Foto: Jens Schott Knudsen cbn

The New York Times høster abonnenter i 2018.

Nettaviser viktigst blant unge

Mens sosiale medier er viktigste nyhetskilde for 9–18-åringer i Medietilsynets undersøkelse Barn og medier, viser Medieundersøkelsen 2018 at nettaviser er viktigst for unge i alderen 16–25 år. Hele 56 prosent svarer at nettaviser er deres viktigste kilde for nyheter i årets undersøkelse, mens bare 14 prosent foretrekker sosiale medier. Undersøkelsen viser også at mediet nyheten kommer fra, og hvem som har produsert den, er mest avgjørende for om unge har tiltro til innholdet. Medieundersøkelsen gjennomføres hvert år for Nordiske Mediedager av Universitetet i Bergen og Respons Analyse.

LES MER HOS NRK
DU FINNER RESULTATENE HER (07/05/2018)

Dagbladet skiller ut plusstilbud

Dagbladet skiller ut plusstilbudet sitt i eget selskap. Dette kan være et grep for å kunne søke om pressestøtte, skriver Dagens Næringsliv. For å få støtte må nemlig minst halvparten av opplaget være basert på abonnement, noe som ikke ville gjøre Dagbladet som helhet kvalifisert for pressestøtte, men alene er plusstilbudet 100 prosent abonnementsbasert.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS KAMPANJE (07/05/2018)

Sosiale medier er barn og unges viktigste nyhetskilde

Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier» viser at sosiale medier er barn og unges klart viktigste nyhetskilde. 48 prosent i alderen 9–18 år får med seg nyheter i sosiale medier daglig, mens 15 prosent ser nyhetssendinger på TV og 14 prosent leser nettaviser. Nyhetsbruken øker naturlig nok med alder, og blant 18-åringer er andelen som leser nettavis henholdsvis 42 prosent blant gutter og 36 prosent blant jenter. Også nyhetsbruk i sosiale medier øker med alder.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
DU FINNER UNDERSØKELSEN HER (07/05/2018)

Cambridge Analytica konkurs

Selskapet som sto sentralt i Facebook-skandalen, hvor data om millioner av brukere ble samlet inn og videresolgt til politiske kampanjer, har slått seg selv konkurs. Selskapet mener den negative medieomtalen har jagd vekk alle kunder, og hevder det aldri har gjort noe ulovlig.

LES MER HOS KAMPANJE (04/05/2018)

Momsfritak for fagpressen

Kulturminister Trine Skei Grande annonserte under åpningen av Nordiske Mediedager at regjeringen starter arbeidet med et momsfritak for fagpressen. Fagpressen har gjentatte ganger bedt om å bli likestilt med avisene, som fikk fritak i 2016. Kulturministeren sa i talen sin at målet er at medier med fritak for moms på papir, også skal slippe avgift på nett. Om dette også vil omfatte bøker er ikke klart.

LES MER HOS DAGENS NYHETER
LES MER HOS MEDIER24 (04/05/2018)

Facebook lanserer datingtjeneste

Facebook blir ikke mettet på å kapre nye markeder, og nå er det datingmarkedet som står for tur. Facebook skal lansere en egen datingtjeneste. Da nyheten ble kjent, falt aksjene til Match Group, selskapet bak blant andre Tinder, med 20 prosent.

LES MER HOS E24 (02/05/2018)

Nordmenn føler de får mindre igjen for NRK-lisensen

I sin årlige profilundersøkelse spør NRK hvorvidt folk synes de får god valuta for lisensen. I 2018 pekte pilene nedover. Prosentandelen som mener at de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisensen falt i alle aldersgrupper, og aller mest blant de mellom 15 og 29 år. Her mener 53 prosent at de får valuta for lisensen. Det skriver Dagens Næringsliv (betalt sak). Ifølge fungerende mediedirektør, Marius Lillelien, tar NRK resultatet på alvor. Han tror de planlagte kuttene i sendetiden til lokale nyhetssendinger, samt seernedgangen for de lineære TV-kanaler kan ha vært medvirkende.

LES MER HOS DN+ (02/05/2018)

Alexandra Beverfjord ny sjefredaktør i Dagbladet

Alexandra Beverfjord overtar stillingen som ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Dagbladet etter John Arne Markussen. Beverfjord kommer fra stillingen som nyhetsdirektør i NRK. Hun har fra tidligere lang erfaring fra Dagbladet, blant annet som nyhetsredaktør.

LES MER HOS MEDIER24 (02/05/2018)

Debatt etter VGs kritikk for merking av innholdsmarkedsføring

Etter at VG nylig fikk kritikk av PFU for merkingen av innholdsmarkedsføring, ønsker redaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, at Norsk Presseforbund rydder opp i reglene. Artiklene i VG var merket med «Annonsørinnhold», annonsørenes logo og markert med doble skillelinjer i bunnen, men PFU ga avisen kritikk for ikke å ha ivaretatt punktet i Vær Varsom-plakaten som sier at man aldri skal svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Markussen hevder PFU skaper forvirring, og samtidig bryter med sine egne, tidligere signaler om merking av innholdsmarkedsføring.

LES MER HOS KAMPANJE (30/04/2018)

EU krever 30 prosent europeisk innhold på Netflix

Netflix, Amazon og andre strømmetjenester må ha minst 30 prosent europeisk innhold i sin portfolie, ifølge forslaget til en ny EU-lov som ble vedtatt i Brussel denne uken. Strømmetjenestene må også finansiere europeiske TV-serier og filmer, enten gjennom direkte støtte eller gjennom bidrag til nasjonale filmfond. De foreslåtte lovendringene vil også gjelde videoer på plattformer som Facebook og Youtube, i de tilfeller videoinnhold er en essensiell del av plattformens virksomhet. Lovforslaget skal behandles i juni, og må til slutt godkjennes av Europaparlamentet og EU-landene.

LES MER HOS THE GUARDIAN (27/04/2018)

Netflix må tilby minst 30 prosent europeisk innhold dersom lovforslaget godkjennes. (Skjermdump).

Stor økning i digitalabonnenter for Polaris

På ett år har antall rene digitalabonnenter i Polaris Media økt med 69 prosent. Antallet digitalabonnenter per 1. kvartal 2018 nærmer seg 50 000, som er en fjerdedel av det totale antallet abonnenter. Økte brukerinntekter har ført til at Polaris Media for tredje kvartal på rad hadde økning i inntektene. Annonseinntektene på papir har som forventet fortsatt å synke, men de digitale annonseinntektene har økt tilsvarende.

LES MER HOS MEDIER24 (27/04/2018)

Hver tredje pensjonist har Instagram

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser at Instagram-bruken blant nordmenn over 60 år har økt betydelig de siste årene. Nå har 30 prosent i denne aldersgruppen Instagram-profil. Facebook fremdeles er det største sosiale mediet i Norge. 3,5 millioner nordmenn har profil, og bruken er stabil. Én av to sjekker Facebook mens de ser på TV. På andreplass kommer Snapchat, med rundt 2,5 millioner brukere.

LES MER HOS IPSOS (27/04/2018)

Lydbok og e‑bok i vekst

Norske lesere blir stadig mer digitale. Bruk av både e‑bøker og lydbøker har økt de to siste årene, og flere handler nå bøker på nettet. Det viser Leserundersøkelsen, publisert av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Bokhandelen er derimot fremdeles den klart foretrukne handelskanalen for bokkjøp. Nesten ni av ti nordmenn har lest minst én bok det siste året, og vi kjøper flere bøker enn for to år siden.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS BOKHANDLERFORENINGEN (25/04/2018)

Økt hat mot journalister og medier

Den seneste rapporten fra den internasjonale journalistorganisasjonen Reporters Without Borders viser at presidentene Donald Trump, Vladimir Putin og Xi Jinping bidrar til å skape et fiendtlig og hatefullt klima mot journalister, mens de samtidig forsøker å kontrollere mediene. Organisasjonen mener at hatet mot journalister er farlig og en trussel mot demokratiet. Også i land som Tsjekkia og Slovakia truer autoritære ledere og populistiske politikere pressefriheten.

LES MER HOS MEDIER24 (25/04/2018)

Foto: Peter Tkac cba

Den slovakiske journalisten Jan Kuciak og kjæresten ble drept i mars, og siden har det vært store demonstrasjoner mot regjeringen og myndighetene. Demonstrasjonene pågår fortsatt.

GDPR kan ramme Facebook hardt

GDPR – eller General Data Protection Regulation – er EUs nye personvernregler på nett. Reglene strammer inn på hva som kan samles inn av personlige opplysninger uten direkte godkjenning av brukerne. Mange har ment at Facebook og Google er de som vil komme best ut av innstrammingene, fordi den sentrale rollen begge spiller i folks liv gjør at de har større sjanse for å få brukernes godkjenning av datainnsamling og ‑bruk. Men den siste skandalen rundt Facebook-dataene samlet inn av Cambridge Analytica, kan ha endret dette.

LES MER HOS DIGIDAY (18/04/2018)

Mentor Mediers styreleder trekker seg

Styreleder Tomas Brunegård stiller ikke til gjenvalg i Mentor Medier. Dette meldte han kort tid etter at mistillitsforslaget mot ham unngikk flertall – med liten margin – under den ekstraordinære generalforsamlingen denne uken. Nå foreslår Mentor Mediers valgkomité, med prost Torstein Lalim i spissen, å bytte ut hele styret. Komiteen har foreslått en rekke kandidater, deriblant tidligere nyhetsredaktør i VG, Hans-Christian Vadseth.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (18/04/2018)

Netflix-brukere foretrekker TV-skjermen

En rapport fra analyseselskapet Ovum viser at 44 prosent av Netflix sine brukere foretrekker å se Netflix på en smart-TV. 19 prosent foretrekker PC/laptop. Men blant unge i alderen 16–24 år ser bildet annerledes ut; der trumfer PC smart-TV. Undersøkelsen er foretatt blant 5 000 Internett-brukere i fem land: Australia, Brazil, Italia, Storbritannia og USA. Ovum spår samtidig at Amazons inntekter fra videoinnhold kommer til å overstige Netflix sine i 2018.

LES MER HOS OVUM
LES OM AMAZONS INNTEKTER (17/04/2018)

Millioner skal være rammet i globalt dataangrep

USA og Storbritannia advarer om et angivelig russiskstøttet dataangrep som har infisert millioner av datarutere over hele verden. Myndighetene i USA og Storbritannia mener angrepene er en del av en russisk spionasjekampanje, og frykter at de infiserte ruterne vil kunne benyttes til å starte aggressive cyberoperasjoner. Målene skal i hovedsak være offentlige myndigheter og organisasjoner i privat sektor, samt tilbydere av kritisk infrastruktur og nettleverandører. Ifølge Mona Strøm Arnøy i Nasjonal sikkerhetsmyndighet vet man foreløpig ikke om angrepene har rammet Norge.

LES MER HOS VG (17/04/2018)

Foto: Nams82 cbna

Antall Netflix-brukere øker. Flertallet foretrekker fortsatt å se serier og film på tv-skjermen.

Netflix øker omsetning og pengebruk

Netflix fortsetter å øke både når det gjelder abonnenter og omsetning, viser rapport for 1. kvartal 2018. Flere brukere kombinert med prisøkning ga selskapet en omsetningsvekst på 40 prosent sammenlignet med 1. kvartal 2017. Men fortsatt bruker Netflix langt mere penger enn det som kommer inn. Differansen mellom innbetalinger og utbetalinger var på 287 millioner dollar i minus.

LES MER HOS BLOOMBERG
LES MER HOS KAMPANJE (17/04/2018)

Pulitzer-pris for dekning av Trump og Weinstein

Avisene New York Times og Washington Post har fått Pulitzer-prisen for nasjonal journalistikk for sin dekning av president Donald Trumps mulige forbindelser til Russland. De to avisene får også begge Pulitzer-prisen for arbeid i offentlighetens interesse for avsløringene om den overgrepsanklagde Hollywood-mogulen Harvey Weinstein. Pulitzerprisen ble grunnlagt av journalisten Joseph Pulitzer, og ble delt ut for første gang i 1917.

LES MER HOS KAMPANJE (17/04/2018)

Spenningen stiger mellom Netflix og kinoene

Netflix har trukket seg fra Cannes-festivalen etter at en regelendring sier at alle filmer i konkurranseprogrammene må distribueres på kino i Frankrike. Netflix viser derimot lite interesse for å slippe filmene sine på storskjermen, og investorer antar at Netflix fremdeles er i startfasen hva gjelder vekst. Tjenesten kan komme til å doble seg i størrelse når den erobrer nye markeder, som Asia. For å beholde pubikummere og sikre dem unike opplevelser, oppgraderer stadig flere kinoer salene, bildekvaliteten og lyden. Til tross for at kinobesøket fremdeles holder seg høyt i USA og Storbritannia, har man sett en svak nedgang de siste årene i takt med strømmetjenestenes vekst.

LES MER HOS THE GUARDIAN (16/04/2018)

Mye énkildesaker i lokalavisene

Nesten halvparten av nyhetssakene i norske lokalaviser har bare én kilde. En fjerdedel er uten kilde. Dette viser funnene i en pågående studie ved Nord universitet i Bodø. Tre forskere har tatt for seg 2400 saker i tolv lokalaviser. Blant funnene er også at innholdet i lokalavisene hovedsaklig består av nyheter.

LES MER HOS MEDIER24 (16/04/2018)

Rubicon lager HBOs første norske dramaserie

HBO Nordic har satt av 70 millioner kroner til produksjonen av dramaserien Beforeigners, som på norsk får navnet Fremvandrerne. Den blir blant de aller første nordiske produksjonene hos HBO Nordic, og skal produseres av Rubicon. Manusforfatterne er Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin, kjent for Lilyhammer og Roeng.

LES MER HOS KAMPANJE (16/04/2018)

Disneys ESPN med egen strømmetjeneste

Sportskanalen ESPN har lansert en egen strømmetjeneste, ESPN+. Tjenesten vil by på et stort utvalg direktesendte sportssendinger, inkludert sendinger som ikke blir tilgjengelig på selskapets kabel-TV-kanaler. Tjenesten er den del av den nye Disney-avdelingen Direct-to-Consumer and International. Neste år slipper Disney en egen strømmetjeneste med filmer og TV-serier, noe som er grunnen til at Disney har sluttet å forsyne Netflix og andre strømmetjenester med sitt eget innhold.

LES MER HOS VARIETY (13/04/2018)

YouTube anmeldes for reklame mot barn

23 amerikanskje organisasjoner, som jobber med rettigheter for barn, forbrukere og personvern, har anmeldt Google og YouTube for brudd på loven om reklame rettet mot barn. Organisasjonene hevder Youtube tjener gode penger på reklame som er plassert i kanaler for barn, deriblant ChuChuTV Nursery Rhymes & Kids Songs og Ryan ToysReview. Youtube har aldersgrense på 13 år, men en undersøkelse viser at åtte av ti barn mellom seks og 12 år bruker videotjenesten daglig i USA.

LES MER HOS NRK (13/04/2018)

Ungdom skremmes fra å delta i nettdebatter

Én av fire i aldersgruppen 16 til 25 år har vært utsatt for hets på sosiale medier. Det viser den årlige medieundersøkelsen i regi av Nordiske Mediedager i Bergen. I 2014 hadde omtrent halvparten av ungdommene deltatt i nettdebatter i kommentarfelt og på sosiale medier. Fire år senere er andelen redusert til én av tre. Medie­forsker Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen tror den lave deltakelsen henger sammen med at stadig flere opplever å bli hetset på nettet, og frykter de unge skremmes vekk. Kun fire prosent blant de yngre debatterer på nett ukentlig.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (13/04/2018)

Dagbladet lanserer spillkanal på Youtube

Dagbladet Spill er en egen YouTube-kanal for spillentusiaster og gamere. Dagbladets kulturredaktør, Sigrid Hvidsten, forteller at avisen ønsker å bidra til større spilldekning blant de kommersielle medieehusene. Samtidig ønsker Dagbladet å møte unge seerne på den kanalen de befinner seg. Over 100 håpefulle spillere har søkt på stillingen som innholdsprodusent for Youtube-kanalen, hvorav 25 prosent er kvinner.

LES MER HOS KAMPANJE (13/04/2018)

Medietilsynets rapport skaper debatt

Medietilsynets rapport om NRKs rolle i mediemangfoldet, som ser på om NRKs posisjon er en trussel mot andre medier, skaper debatt. Rapporten får kritikk fra andre medier for å være for positiv til NRKs virksomhet. Men Medietilsynets direktør viser til at konklusjonene i rapporten er faktabaserte, og at det ligger flere ulike analyser til grunn for rapporten.

DU KAN LESE RAPPORTEN SELV HER (12/04/2018)

Rettsaken mellom Konkurransetilsynet og forlagene i gang

Den fire uker lange rettssaken mellom Konkurransetilsynet og forlagene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug er i gang. Forlagene har gått til sak mot Konkurransetilsynet for å få opphevet vedtaket om overtredelsesgebyret på 32 millioner kroner. Forlagene bestrider påstanden om en kollektiv boikott av det Reitan-eide distribusjonsselskapet Interpress. Advokat Anders Ryssdal viser blant annet til at Aschehoug lot Interpress distribuere Jo Nesbøs Sønnen i 2014.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (12/04/2018)

NRK-serier vant priser i Cannes

Under prisutdelingen Emmy Kids Awards i Cannes stakk NRK av med seieren i kategorien Beste digitalprosjekt for nettserien Jenter. Seriens format ligner Skam, men det er Jenter som startet trenden med å ukentlig dele små videoklipp, tekster og bilder. Serien publiseres først og fremst på nrksuper.no. Jenter, hvis målgruppe er jenter i alderen 10 til 14 år, er inne i sin tiende sesong. NRK-serien Lykkeland vant to priser under den internasjonale seriefestivalen i Cannes, for beste originale seriemanus og for beste musikk. Den sendes på NRK til høsten.

LES MER HOS VG

LES MER HOS DAGSAVISEN (12/04/2018)

Schibsteds lederlønninger bare småtterier?

Schibsteds toppledere har fått økte godtgjørelser i 2017, viser konsernets årsrapport. En god del av godtgjørelsene består av aksjer gjennom konsernets aksjespareprogram. Konsernsjef Ryssdal har en fastlønn på 4,4 millioner NOK, mens verdien av aksjene hans er på 3,8 millioner. Samlet sett, inkludert fastlønn, bonuser, aksjer og pensjon, utgjør toppledelsens godtgjørelser 73 millioner fordelt på ti stillinger. Men dette er bare småtterier sammenlignet med Egmonts ledelse, der to toppsjefer deler på 45 millioner NOK. Schibsteds totalomsetning var vel en milliard større enn Egmonts i 2016.

LES OM EGMONTS TOPPSJEFER HER

SE SCHIBSTED-LØNNINGENE HER (11/04/2018)

Facebook-sjefen blir grillet

Mark Zuckerberg – Facebooks sjef og grunnlegger – blir i to dager grillet i den amerikanske kongressen. Bakgrunnen er flere skandaler rundt bruk av Facebook til politisk påvirkning. Selskapet Cambridge Analytica skal ha hentet ut personlige data om 87 millioner Facebook-brukere og solgt dem videre – blant annet til Donald Trumps valgkamporganisasjon. Facebook er også blitt brukt av russiske aktører til å sende propaganda til 146 millioner brukere av det sosiale nettverket, også det i forbindelse med valgkampen i USA. I tillegg er det kommet fram at Facebook lagrer data om brukernes tekstmeldinger og telefonsamtaler.

LES MER HOS NEW YORK TIMES

LES MER HOS AFTENPOSTEN

LES MER HOS NRK (11/04/2018)

EU-razzia mot TV-selskaper med sportsrettigheter

Kontorene til blant andre Fox Networks i London og flere andre TV-selskaper med sportsrettigheter er ransaket av EUs konkurransemyndigheter på grunn av mistanke om ulovlige kartellavtaler. Spørsmålet dreier seg om hvorvidt de involverte selskapene har brutt EUs konkurranselov, som forbyr karteller – ulovlige samarbeid mellom konkurrerende virksomheter – og restriktive forretningsmodeller. Aksjonen foregår en rekke EU-land.

LES MER HOS KAMPANJE (11/04/2018)

Du kan høre hele fortellingen i episoden under, som også inneholder en liten bonus i form av en kort diktopplesning.

Mediesamfunn er en podkastserie om medievitenskap og retorikk.

Lakmustesten er hva regjeringen og dens apparat gjør når de loggfører dokumenter i kontroversielle saker og hvordan de møter innsynskrav og intervjuforespørsler fra journalister på sporet av saker som kan medføre kritikk mot den samme regjeringen.

Nærmere 40 av 63 innsendte rapporter til årets SKUP-konferanse, arrangert av Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse, beskriver til dels betydelige problemer med tilgang til offentlige dokumenter og til kilder på departements- og regjeringsnivå.

I sak etter sak kunne gravejournalistene på årets SKUP-konferanse fortelle om offentlige myndigheters systematiske trenering av innsynsbegjæringer og klager. I noen saker har en vesentlig del av dokumentene aldri har funnet veien til postjournalene, eller dokumenter er journalført lenge etter at de er sendt.

Dette er en kjent metode for å unndra seg en opplyst debatt eller debatt i det hele tatt.

SKUP-vinner i innsynskrig

Dagbladet-journalist Kristoffer Egeberg vant en meget velfortjent SKUP-pris. Både Egebergs sak og en rekke andre graveprosjekter som ble premiert og hyllet på årets SKUP-konferanse, viser at den undersøkende journalistikken står sterkt i Norge.

Egeberg har avslørt norske myndigheters salg av tidligere marinefartøyer til beryktede krigsherrer og paramilitære selskaper i Vest-Afrika. Både Egeberg og den påfølgende granskning dokumenterer at Forsvarets logistikkorganisasjon må ha visst hva de gjorde, og at betydelig informasjon om transaksjonene har gått helt til topps i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Dagbladets første nettsak om Nigeria-båtene fra juni 2014.

Kristoffer Egebergs avsløringer har avstedkommet granskninger, en lovendring og en kommende stortingshøring. Tre personer er siktet for korrupsjon i en pågående norsk-britisk politietterforskning. Salget av fartøyene er en sjokkerende og samfunnsmessig viktig historie. Men viktig er også denne passusen i Egebergs metoderapport:

Det har vært krevende å erfare det jeg opplever som offentlige myndigheters systematiske trenering, motarbeiding og hemmelighold i saken. En kan sette spørsmålstegn ved om hæren av informasjonsrådgivere som i dag danner forsvarsverket mellom media og de ulike departementene jobber for åpenhet og tjener det norske demokratiet, eller først og fremst er satt der til å beskytte eget byråkrati og egen ledelse.

Svarer bare på e‑post

Han opplever at alle spørsmål kreves sendt på e‑post. Det gis ingen frie intervjuer.

I åtte måneder forsøker han å få et intervju direkte med forsvarsministeren – ikke sitater sendt på e‑post via en informasjonsrådgiver. Det er blitt nektet.

Forsvarsministeren skrev derimot et leserinnlegg i Dagbladet om at saken var tabloidisert og at Egeberg hadde drukket for mye tran.

Egeberg fikk tips om at mystiske gjester på Haakonsvern kunne være representanter for paramilitære i Vest-Afrika. Han ville ha innsyn i besøksloggen. Da skjer dette: Muntlig får han opplyst at det er kjapt å gjøre slike søk i loggen. Han ber om innsyn og får avslag av hensyn til rikets sikkerhet. Han viser til at Forsvaret sier det er et sivilt salg. Da får han i prinsippet medhold, men blir nektet innsyn fordi det er for arbeidskrevende. Så avgrenser han søket, men får nytt avslag. Denne gang begrunnet i forholdet til fremmede makter.

Først når han publiserer i Dagbladet at «fremmede makter» har vært på Håkonsvern i sakens anledning, får han – etter fem måneder – innsyn. Forsvarsministeren får nemlig trøbbel med å forsvare besøket av fremmede makter, ettersom hun har skrevet til Stortinget at det dreier seg om et sivilt salg og et sivilt besøk.

Ventet med svaret

Bergens Tidende fikk SKUP-diplom for sin avsløring av at politiet jobbet etter en instruks om å prioritere retur av lengeværende asylbarn uten lovlig opphold som var i strid med hva justisministeren og statsministeren hadde sagt i Stortinget.

22. desember 2014 søkte BT innsyn i dokumentene Justisdepartementet noen dager før hadde oversendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. BT fikk ikke formelt svar på innsynskravet, til tross for gjentatte purringer skriftlig og muntlig. Høringen finner sted 6. januar 2015. Den 27. januar får BT formelt svar om at det jobbes med saken, og først 26. februar får de dokumentene.

Etter offentlighetsloven skal dokumenter utleveres uten ugrunnet opphold, vanligvis innen tre arbeidsdager.

Det voksende informasjonskorpset spinner i krokene og organiserer forfordeling av informasjon. Fiskeribladet Fiskaren spurte nylig om å få være med fiskeriministeren på et møte, og fikk beskjed om at pressen ikke kunne være med. Hvorpå statsråden tok med seg Dagens Næringsliv.

Hvisker på bakrommet

Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Justisdepartementets ledelse er etter hvert blitt avvisende til å snakke åpent om Aftenpostens mobilovervåkningssak, som også ble premiert med SKUP-diplom.

Samtidig har apparatet rundt regjeringen diskutert saken flittig med andre medier enn Aftenposten, på bakgrunnsnivå.

SKUP-juryleder Bernt Olufsen bekrefter at flere journalister fra andre medier enn Aftenposten i forkant av konferansen kontaktet jurymedlemmer med spørsmål om Aftenpostens sak i et hele tatt holdt vann. Olufsen sier det er svært uvanlig at en jury blir kontaktet på den måten.

– Det er forstemmende å lese i metoderapportene om alle forsøkene på å tilsløre norsk virkelighet. I nesten 40 av de 63 rapportene fortelles det om myndigheters innbitte motstand mot at viktige nyheter skal komme til folkets kunnskap, sa Olufsen i sin tale under prisutdelingen.

En velopplagt Erna Solberg innledet SKUP med et fleipete tale der hun harselerte med at det viktigste hun hadde lært som statsminister var å ikke svare på spørsmål. SKUP-konferansen ble avsluttet med en bitter bismak av akkurat det utsagnet.

I sin doktoravhandling fra 2012 gjør Arthur D. Santana en undersøkelse av sammenhengen mellom anonymitet og «civility» i nettdebatter om innvandring i et utvalg amerikanske aviser. Santana trekker et tilfeldig utvalg av 900 kommentarer fra disse avisene og koder dem for «uncivility». Han finner en klar sammenheng: i anonyme innlegg er graden av «uncivility» klart høyere:

Among the sample of 900 comments, anonymous commenters were significantly more likely to register their opinion with an uncivil comment than non-anonymous commenters (…). Of the 369 uncivil comments between both groups on the topic of immigration, anonymous commenters wrote 65% of the uncivil comments while non-civil commenters did so in 35% of the comments. (side 72)

Begrepet om «uncivility» overlapper med, men er ikke helt identisk med Næss sitt begrep om saklighet, som vi har diskutert i tidligere innlegg. Likevel peker resultatet i samme retning som det som er vår arbeidshypotese, nemlig at anonymitet gir mer usaklighet. For å prøve denne hypotesen i norsk sammenheng, og dermed skjønne bedre hvilken rolle anonymitet spiller for sakligheten i nettdebattene, forsøkte vi å måle usaklighetsnivået i tre aviser med ulike regler for identifisering. Perioden vi undersøkte var høsten 2011. VG (vg.no) krever innlogging med Facebook-profilen for å kommentere på artikler i nettutgaven, og identifisering med navn på innlegget. Dette var kombinert med moderering av debattene i etterkant (post-moderering). Bergens Tidende (bt.no) tillot på den tiden anonyme innlegg, men gjorde post-moderering av debattene ved hjelp av firmaet «Interaktiv Säkerhet». Dagbladet (dagbladet.no) tillot også anonyme innlegg, og post-modererte debattene selv. I en periode etter 22. juli gjennomførte noen av avisene i tillegg forhåndsmoderering av debatter om en del sensitive tema, blant annet om innvandring og saker om 22. juli. Alle avisene har og hadde tydelige regler for atferd som forventes av deltakerne i debatter under artiklene.

Materialet vårt er en samling av nettutgavene av de tre avisene, lastet ned klokken 12 hver dag i hele perioden (høsten 2011). Det første vi gjorde var å finne frem til de sakene som var åpnet for debatt, blant de 10 øverste sakene på forsidene i avisene. VG.no åpnet flest saker for debatt i perioden. Bildet så slik ut:

Figur 1. Antall saker åpnet for debatt i august-desember 2011. Utvalg: Ti øverste saker på for­si­den kl. 12 hver dag.

Det neste skrittet var å klassifisere sakene som var åpnet for debatt. Her brukte vi et skjema for klassifisering som er mer eller mindre standard i norsk medieforskning:

1. Økonomi, 2. Krim, 3. Sosiale spørsmål, forbruker, 4. Politikk, 5. Ulykker, 6. Kultur og underholdning, 7. Sport, 8. Vær, 9. Teknologi og vitenskap. I tillegg laget vi en gruppe for saker om 22. juli.

Denne klassifiseringen ga en slik fordeling av sakstyper som var åpnet for debatt, i prosent:

Figur 2. Saker åpnet for debatt august-desember 2011. Fordeling på stofftyper.
Utvalg: Ti øverste saker på forsiden kl. 12 hver dag.

Saklighetsnivået i saker om politikk er spesielt viktig for klimaet i det offentlige ordskiftet, så i den videre analysen fokuserte vi på debattene om politiske saker – i tillegg til debattene om sakene om 22. juli.

Slik var fordelingen av saker om politikk som var åpnet for debatt, i de tre avisene høsten 2011:

Figur 3. Saker om politikk åpnet for debatt august-desember 2011.
Utvalg: Ti øverste saker på forsiden kl. 12 hver dag.

Vi ser at Dagbladet åpner vesentlig færre saker for debatt om politikk enn i august 2011, enn det VG gjør. Det samme mønsteret er enda tydeligere for saker om 22. juli, hvor Dagbladet er veldig forsiktig med å åpne saker om 22. juli for debatt:

Figur 4. Saker om 22. juli åpnet for debatt august-desember 2011.
Utvalg: Ti øverste saker på forsiden kl. 12 hver dag.

I intervju med medieforskerne Karoline Ihlebæk, Anders Sundnes Løvlie og Henry Mainsah (Norsk Medietidsskrift, no. 3, 2013) forklarer representanter for Dagbladet at de var bekymret for hva som ville skje dersom de åpnet 22. juli-saker for debatt, fordi de var usikre på hvordan debattantene til sakene deres ville oppføre seg. Den samme usikkerheten har åpenbart ikke gjort seg gjeldende i VG og bt. Grafen viser også at i desember var det ingen saker om 22. juli som var åpnet for debatt, hverken i Dagbladet eller bt.

Neste skritt i analysen var å kode debattene om politikk i de tre avisene, med utgangspunkt i Næss sin karakterisering av usaklighet. Vi kodet de inntil 50 første innlegg i alle debattene i november 2011, pluss de 10 mest kommenterte sakene i oktober, november og desember. Vi var to kodere, som til dels kodet overlappende for å sikre konsistens i kodingen. Vi la vekt på en strikt bruk av kriteriene til Næss, og vi tok høyde for at tonen i nettdebatten ofte er uformell, og der litt røffe formuleringer er en del av sjangeren. Vi krevde derfor ikke en utviklet argumentasjon eller endog hele setninger. I praksis klassifiserte vi som usaklige hovedsakelig klare tilfeller av personangrep, innlegg som var helt irrelevante for artikkelens tema, eller avsporet debatten. Det er åpenbart et problem å operasjonalisere kriteriene til Næss, men siden vårt mål er å sammenlikne usaklighetsnivåer, er strikt og konsistent anvendelse av kriteriene det avgjørende.

For sammenlikningen brukte vi en enkel score for usaklighet, som er forholdet mellom antallet usaklige artikler delt på det totale antallet kodete artikler (det vil si inntil 50). Resultatet av denne analysen er representert i figuren nedenfor, hvor vi ser at Dagbladet har dobbelt så høyt usaklighetsnivå som VG:

Figur 5. Andel usaklige (rød søyle) og saklige innlegg i debatter i de tre avisene.
Utvalg: Debatter under forsidesaker om politikk og 22. juli i november 2011, og de 10 mest kommenterte sakene i oktober, november og desember. 50 første kommentarer i hver debatt.

Resultatet er i tråd med hypotesen om at anonymitet gir mer usaklighet, slik vi så Santanas undersøkelse også tyder på. Men betyr dette at vi definitivt kan trekke den slutningen at debattene i Dagbladet har større innslag av usaklighet fordi debattantene får lov å være anonyme? Nei, det er ikke mulig å konkludere så klart om dette. Det som taler mot en slik konklusjon er at vi bare har data fra en kort periode, og at det kan være andre forhold som spiller inn. I en kommentar til undersøkelsen pekte kulturredaktør Geir Ramnefjell på at Dagbladet i den perioden vi har undersøkt, tok avisens journalister selv hånd om modereringen, og at Dagbladet derfor ikke hadde kapasitet til å følge opp debattene så tett som de burde. (Nå bruker også Dagbladet firmaet Interaktiv Säkerhet). En grunn til å tro at dette ikke er hele forklaringen, er at våre stikkprøver tydet på at innlegg som står som fjernet av moderator var minst like høyt i Dagbladet som i VG. Det kan tyde på at det må ha vært fler problematiske innlegg i Dagbladet, selv om vi ikke vet hva som er fjernet. Det er også slik at vi har kodet for usaklighet, som omfatter mer enn det som ville bli klassifisert som upassende av moderatorene.

Vi ser imidlertid også at bt har samme lave usaklighetsnivå som VG, selv om de tillater anonyme innlegg. Det kan være en grunn til å tenke at anonymitet ikke er så viktig for usaklighet likevel. Men det kan også bety at det er andre forhold enn anonymitet som reduserer usaklighet. Blant annet er det slik at sakene som åpnes for debatt er lite kontroversielle, og debattene har ofte veldig få bidrag. Det er sannsynlig at lengre debatter gir relativt fler usaklige innlegg, men vår score tar ikke hensyn til det. Vi ser også at en god del debattanter i bt opptrer med fullt navn, selv om avisen tillater anonymitet. Det lave nivået på usaklighet kan også være en tilfeldighet i et lite utvalg.

På den andre siden er det andre forhold som taler for at forklaringen på forskjellen i usaklighetsnivå mellom VG og Dagbladet skyldes forskjellene i regler for anonyme innlegg. Det viste seg blant annet at det var en del innlegg om økonomi i VG som hadde mye høyere usaklighetsscore enn de fleste andre VG-debatter. Men da vi undersøkte disse sakene nærmere, viste det seg at de kom fra E24, som VG henter en del av sitt økonomistoff fra. Og E24 tillater anonyme innlegg.

En viktig, generell grunn til å tro at identifisering gir mindre usaklighet, og at anonymitet gir mer, er at debatter som krever identifisering har lavere deltakelse. Det gjennomsnittlige antall innlegg i debatter i Dagbladet er vesentlig større enn i VG, selv om trafikken på VG.no er mye større. Det samme viste seg i nettutgaven av Aftenposten, da de gikk over til å kreve identifisering av debattanter av sine artikler. Den viktigste grunnen til dette må være den sosiale belastningen det er å stå offentlig frem med fullt navn. I debatten som fulgte artikkelen der debattredaktøren annonserte at det ikke lenger ville være mulig å debattere anonymt i Aftenposten, som hadde over 3000 innlegg, var argumentet til flertallet av bidragsyterne at de ikke lenger ville delta i debatter i Aftenposten av frykt for de sosiale konsekvensene. De er med andre ord bekymret for hvordan andre skal reagere på det de sier, og at de ønsker å få debattere uten å behøve å ta hensyn til andres perspektiv på det de sier. Men hvis vi ser på Næss sine kriterier for usaklighet, så er det nettopp regler som skal stimulere debattantene til å ta hensyn til perspektivet til motparten og tilhørerne i debatten. Det er derfor ikke overraskende at en debattform som tillater folk å debattere uten å ta hensyn til den andres perspektiv, også blir mer usaklige i Næss sin forstand.

Debattkvaliteten viktigst

Hvis det er riktig, slik mye tyder på, at krav om identifisering øker saklighetsnivået, er det et sterkt argument for å innføre det i nettavisene. Saklighet innebærer å ta på alvor de andres ståsted, og er en forutsetning for at kommentarene skal være av interesse for andre enn den enkelte debattant. Avisenes ansvar for å legge til rette for en opplyst samfunnsdebatt med bred deltakelse veier tyngre enn den abstrakte “rett” til anonymitet. Når det i enkelte tilfeller er behov for anonymitet, når folk med viktige historier er spesielt sårbare, kan det ivaretas gjennom avtaler med avisenes debattredaksjoner i det konkrete tilfelle.

Det er derfor bra at fler og fler aviser dropper muligheten for anonyme kommentarer. Sist ute var Schibsted-avisene Bergens Tidende og Aftenposten. I den nevnte artikkelen der Aftenpostens debattredaktør begrunner innstrammingen bringer han en ny type argument på banen. Han henviser til forskning som indikerer at argumenter som fremsettes anonymt har mindre påvirkning på tilhørerne enn argumenter fra folk som viser hvem de er. Argumentet synes å være at kravet om identifisering nok tar bort den friheten som måtte ligge i anonymiteten, men samtidig gir det større mulighet til å få gehør hos de som leser kommentarene. Denne måten å se det på er en dreining bort fra å se dette som et spørsmål om den enkeltes rettigheter, og over mot å spørre hva som gir den beste debatten sett med lesernes øyne.

Dagbladet er den eneste av de store nettavisene som ennå tillater anonyme innlegg. Men også der er man opptatt av å heve debattkvaliteten. En gruppe erfarne journalister skal bruke tid som aktive debattledere på nettet, og man tror det skal heve kvaliteten på debatten i kommentarfeltene. Dette er et tiltak i samme ånd som kravet om identifisering, fordi det essensielt er en måte å få debattantene til å ta mer hensyn til hvordan argumentene oppfattes av lesere og mot-debattanter, og dermed øke kvaliteten på meningsutvekslingene.