Spotify klager Apple inn til EU

Strømmetjenesten Spotify har klaget Apple inn til Europakommisjonen for det de mener er brudd på konkurransereglene. Spotify mener Apple favoriserer sin egen tjeneste i App Store, og reagerer på at tjenester må betale 30 prosent i avgift til Apple på alle kjøp via butikken. Ifølge Spotify-grunnlegger Daniel Ek fører avgiften til at Spotify tvinges til å ha høyere pris enn Apple for sitt premiumabonnement.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (13/03/2019)

Amedia med økte annonseinntekter i 2018

Amedias 2018-resultat er klart, og aviskonsernet fikk et overskudd før skatt på 396 millioner. De digitale annonseinntektene økte med hele 40 prosent, og mer enn dekket inn nedgangen i papirannonser. Nettavisen er en viktig faktor her, siden 2018 er det første året hvor 100 % av avisens inntekter regnes med hos Amedia. Konsernet hadde også en økning på 30 % i antallet heldigitale abonnenter.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS MEDIER24 (12/03/2019)

Murdoch vil ha Google delt opp

Murdoch-familiens australske medieselskap, News Corp, ber det australske konkurransetilsynet om å pålegge Google å dele opp selskapet, slik at søkemotor og annonseplattform blir to adskilte virksomheter. Begrunnelsen er Googles store dominans i annonsemarkedet. Murdoch er kjent for å ha stor politisk innflytelse både i Australia, Storbritannia og USA.

LES MER HOS GUARDIAN (12/03/2019)

Nord universitet dropper omdiskutert mastergrad

Arbeidet med å få på plass en mastergrad i journalistikk og kommunikasjon ved Nord universitet er lagt på is. Journalist Anki Gerhardsen er blant dem som har uttalt seg kritisk mot å blande journalistikk og kommunikasjon i samme mastergrad. Flere har vært bekymret for at skillet mellom journalistikk og reklame ville viskes ut.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/03/2019)

Viaplay med 1,3 millioner abonnenter

MTGs nye søsterselskap, Nordic Entertainment Group (Nent), har publisert tall for Viaplay som viser at strømmetjenesten er oppe i 1 258 000 nordiske abonnenter. Til sammenligning gikk TV 2 nylig ut med at Sumo har 400 000 abonnenter. Nent Group består av Modern Times Groups virksomheter innen film, TV og radio, og skal på børs som eget selskap 28. mars. 

LES MER HOS KAMPANJE
SE NENTS EGEN PRESENTASJON HER (11/03/2019)

VGs strategi rundt ungdomsappen Peil

Etter synkende lesertall blant unge, prøver VG å nå yngre brukergrupper med nyhetsappen Peil. Her kan du lese om hvordan den nye appen ble planlagt, og hvilke forberedelser som ble gjort for å nå riktig aldersgruppe. 

LES MER HOS DIGIDAY (11/03/2019)

2200 mediejobber allerede kuttet i USA i 2019

Ifølge Business Insider er mer enn to tusen mediejobber i USA fjernet så langt i 2019. Kuttene foregår både i tradisjonelle medier og i digitale satsinger. Avisutgiverne McClatchy Company og Gannett skal fjerne henholdsvis 450 og 400 stillinger. Telekomselskapet Verizon kutter 800 stillinger i datterselskapene Huffington Post, Yahoo og AOL, og skal i tillegg kvitte seg med 10 400 ansatte i løpet av 2019. Vice Media fjerner 250 stillinger, mens BuzzFeed kutter 200.

SE OVERSIKTEN I BUSINESS INSIDER (11/03/2019)

Tyske journalister kastet ut av Tyrkia

Tre tyske journalister har fått avslag på søknaden om fornyelse av sine tyrkiske pressekort, og har derfor måtte forlate Tyrkia ufrivillig. Journalistene har ikke fått begrunnelse for avslaget. Tyrkiske myndighetene har lenge fått kritikk for behandlingen av både tyrkiske journalister og medier.

LES MER HOS NRK (11/03/2019)

Russisk politi får avgjøre hva som er falske nyheter

En ny lov lar russisk politi bestemme hva som kan kalles falske nyheter, og gir Medietilsynet makt til å bøtelegge medier dersom de ikke fjerner innhold politiet mener er falske nyheter. Loven skal gjennom en tredje og siste behandling denne uken. Reporters Without Borders sier loven fører til økt sensur.

LES MER HOS HEGNAR (08/03/2019)

Aviser åpner for debatt i lukkede Facebook-grupper

Dagens Næringsliv har startet debattgruppe for kvinner på Facebook. Årsaken er at mange kvinner har opplevd sjikane og hets når de har kommentert i avisens eget kommentarfelt. Flere mediehus i andre land har gjort lignende grep, deriblant den danske finansavisen Børsen. Ola Stenberg, digitalredaktør i VG, ber norske medier tenke seg om før de overlater kontrollen til Facebook. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/03/2019)

Medietilsynet ønsker tall fra DAB-kanalene

I forbindelse med vurderingen av hvorvidt lokalradioenes FM-konsesjoner skal forlenges etter 2021, ønsker Medietilsynet at også DAB-kanalene melder inn sine tall. Regnskapsopplysninger fra lokalradioer på DAB-nettet vil gi mer kunnskap om bransjen og gi tilsynet bedre grunnlag for sine vurderinger. Fristen for lokalradioenes rapportering av fjorårets resultater er 1. april. 

LES MER HOS MEDIER24 (08/03/2019)

Mark Zuckerberg presenterer Facebook-endringer

I et forsøk på å bøte på de gjentatte personvernskandalene, fokuserer Zuckerberg på kryptert kommunikasjon og personvern når han denne uken presenterte sin nye visjon for selskapet. Toppsjefen planlegger blant annet å slå sammen Messenger, WhatsApp og Instagram, slik at brukerne kan kommunisere med hverandre på tvers av plattformene. WhatsApp er kryptert fra før av.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS NY TIMES (07/03/2019)

Spår at flere journalister mister jobben

Kombinasjonen av det utfordrende annonsemarkedet i mediebransjen og omfattende strukturelle endringer i mediehusene kan føre til en stor bølge av nedbemanning av journalister verden over i 2019. Det kommer frem av Reuters Institutes rapport om trender innen journalistikk, medier og teknologi. I tillegg til å true arbeidsplassene vil nedbemanning og dårlig økonomi trolig svekke mediehusenes rolle som vaktbikkje.

LES MER HOS PRESS GAZETTE (16/01/2019) 

Facebook med støtte til journalistikk

Facebook skal gi 300 millioner dollar, fordelt på tre år, i støtte til tiltak innenfor lokal journalistikk. Omsetningen til Facebook i 2017 lå på mer enn 40 milliarder dollar, med et overskudd på 16 milliarder. Inntektene i 2018 ligger an til å bli langt høyere. Støtten blir sett i sammenheng med selskapets behov for å forbedre ryktet sitt etter alle skandalene den siste tiden.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS CNN (16/01/2019)

Har tro på selvpublisering

Forlegger Arve Juritzen og forfatter Arne Berggren er blant dem som investerer i selvpublisering for forfattere. Pengene Juritzen fikk for salget av Juritzen forlag til Strawberry Publishing går til selvpubliseringsforlaget Kolofon. Berggren på sin side blir styremedlem i selvpubliseringstjenesten Boldbooks. Juritzen tror flere vil velge å selv utgi bøkene sine, og han mener det blir stadig vanskeligere for forfattere å bli antatt på de tradisjonelle forlagene. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/01/2019)

TV mister reklameomsetning

For første gang siden mediebyråene begynte å publisere egen statistikk over reklameomsetningen, synker TV-kanalenes andel av reklamekaken. Omsetningen på Internett fortsetter å vokse, og spesielt sosiale medier og nettvideo øker stort. Aviser og blader på papir fortsetter nedgangen, men fallet for dagsaviser bremser litt. Også radio mistet reklameinntekter i fjor, mens kino igjen gjør det bra. Totalomsetningen vokser bare med 0,3 prosent, noe som er en reell nedgang når en tar hensyn til prisvekst. Tallene omfatter ikke hele reklameomsetningen. Bare reklamekjøp som går via de større mediebyråene er med, og det utgjør omtrent halvparten av totale omsetningen som en finner i IRMs tall.

LES MER HOS KAMPANJE (15/01/2019)

Færre brudd på Vær varsom-plakaten

Til tross for at Pressens Faglige Utvalg mottok flere klager i 2018 enn 2017 – 493 mot 417 –, endte færre av klagene med brudd. I fjor var det TV 2 som ble felt flest ganger, med tre brudd og to tilfeller av kritikk. Totalt ble flest felt for brudd på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten som handler om kontroll av opplysninger og kildebredde. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/01/2019)

Flimmer Film er konkurs

Film- og produksjonsselskapet Flimmer Film, som blant annet står bak TV 2‑programmet Fjorden Cowboys, er begjært konkurs. Selskapet ble stiftet i 2000, og har 12 ansatte. Fra 2015 til 2017 falt omsetningen fra 21 millioner kroner til 13,5 millioner. Hybridbyrået Maverix og Media Bergen har hatt aksjemajoriteten siden august. 

LES MER HOS KAMPANJE (15/01/2019)

Dagbladet på kanten av stupet før eierskiftet i 2013

Før Aller overtok Dagbladet i 2013, var den økonomiske situasjonen i avisen alvorlig. Daværende eier Berner Gruppen sto i fare for ikke å kunne innfri DNBs krav om driftsresultat, og banken presset indirekte på for enda større kutt og nedbemanninger. Dette kommer frem av boken «Alltid foran skjermen», som utgis i forbindelse med avisens 150-årsjubileum. I 2012 møttes ledere fra Aller og Dagbladet under festlige lag, og februar året etter la Aller inn et bud indikativt på 280 millioner kroner. Det kom overraskende på de fleste.

LES MER HOS KAMPANJE (14/01/2019)

Adresseavisen med boligrobot

Adresseavisen har lansert sin første journalistrobot, som spesialiserer seg på boliginnhold. Roboten produserer saker om solgte boliger i Midt-Norge basert på tinglysninger den leser. Ifølge Adressas utviklingsredaktør, Christer Solbakk Johnsen, er boligsaker populært innhold for leserne.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/01/2019)

Staben i Radio 1 reduseres

Redaksjonen som jobber med Radio 1 er redusert med opptil åtte personer. Det er produksjonsselskapet Rubicon som har produsert morgensendingen «Morgen på Radio 1» for Bauer Media og Radio 1. Nedskaleringen skjer i forbindelse med en ny avtaleperiode mellom Rubicon og Bauer Media fra 2019. Radio 1 ble relansert i 2018 som en rendyrket DAB-kanal. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (14/01/2019)

Økokrim etterforsker bedrageri i Tidal

Økokrim bekrefter at de etterforsker fire anmeldelser av Tidal. Etterforskningen har som mål å enten bekrefte eller avkrefte mistanken om manipulerte avspillinger. Ifølge Dagens Næringslivs dokumentar Strømmekuppet skal det være snakk om minst 320 millioner falske avspillinger av blant andre Beyoncé og Kanye Wests låter. Etterforskningen har pågått siden i fjor høst, og saken etterforskes som databedrageri. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (14/01/2019)

Tror podkaster kan fornye kulturanmeldelsene

Aftenpostens podkast om TV-serier, Serieprat, har i løpet av to måneder nådd 100 000 lyttinger. Ifølge Cecilie Asker i Aftenposten er anmeldelser i podkastformat en måte å fornye kulturanmelderiet og nå ut til de yngre målgruppene på. I 2018 hadde Aftenposten til sammen 4,4 millioner lyttinger på sine podkaster, og podkastansvarlig Karoline Fossland tror tallet dobler seg i år.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/01/2019)

Norske ungdommer bruker mindre tid på Facebook

Tall fra Kantar Media viser at den daglige bruken av Facebook er på vei tilbake. I løpet av ett år har daglig bruk gått fra 79 til 74 prosent. Det er særlig ungdommer som bruker mindre tid på Facebook. Hele 43 prosent av de mellom 15 og 29 år sier at de bruker Facebook mindre enn for et år siden. 

LES MER HOS KAMPANJE (11/01/2019)

Lokalavisen Nordvestnytt legges ned

Lokalavisa for Aure og Smøla i Møre og Romsdal legges ned på grunn av dårlig økonomi. Avisen har vært i drift i 30 år. Nordvestnytt har de siste årene fått pressestøtte på 480 997 kroner.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/01/2019)

DN snur: Beholder kulturanmeldelsene

Da Dagens Næringsliv annonserte at de ville kutte i kulturanmeldelsene og si opp flere av sine faste anmeldere for å kutte kostnader, lot ikke reaksjonene vente på seg. Ifølge sjefredaktør Amund Djuve er det nettopp omfanget av og innholdet i mange av reaksjonene som har overbevist avisen om å omgjøre beslutningen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/01/2019)

Toppseriene på Netflix eies av andre

Størstedelen av de mest sette seriene på Netflix, deriblant The Office, Friends og Parks and Recreation, eies av storselskaper som Disney, Fox og WarnerMedia. Dersom medieselskapene i fremtiden trekker seriene sine fra Netflix, står strømmetjenesten overfor store utfordringer. Da Disney i 2017 slapp nyheten om at de lanserer sin egen strømmetjeneste, varslet de samtidig at store deler av Disney-innholdet på Netflix skulle trekkes. Netflix har de siste årene satset stort på egenproduserte filmer og serier. 

LES MER HOS VARIETY (09/01/2019)

Stor Solskjær-effekt for TV 2 Sumo

Ole Gunnar Solskjærs trenerjobb i Manchester United har ført til rekordtall for TV 2 Sumos Premier League-tjeneste. Dagen Solskjær debuterte som United-sjef solgte Premier League-tjenesten 5000 abonnement, og tallet har fortsatt å stige. Kundemassen har økt med 25 prosent siden moldenseren gjorde sitt inntog i klubben.

LES MER HOS ADRESSA (09/01/2019)

NRK-podkaster blir tilgjengelige på Spotify

Fra og med denne uken blir NRKs podkasttilbud tilgjengelig på Spotify. Det har lenge vært etterspurt av lyttere, ifølge podkastsjef i NRK, Vilde Hjort Batzer. I løpet av 2018 slapp NRK rundt 40 nye podkast-titler, og økningen i antall nedlastinger var på over 40 prosent.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/01/2019)

Juritzen forlag kjøpt opp av Stordalen-forlag

Stordalen-eide Strawberry Publishing har kjøpt opp Juritzen Forlag og overtar driften umiddelbart. I 2017 hadde Juritzen forlag en omsetning på 23,9 millioner kroner og årsresultat endte på minus 1,8 millioner kroner. Ifølge Petter Stordalen er oppkjøpet et viktig ledd selskapets ambisjon om å styrke seg i bokbransjen.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (09/01/2019)

De som går oftest på kino strømmer også mest

En undersøkelse fra EY’s Quantitative Economics and Statistics Group i USA viser at de som går mye på kino strømmer mer enn de som går sjeldent på kino. Utvalget består av 2500 personer hvorav 80 prosent har gått på kino i løpet av det siste året. Undersøkelsen viser også at ungdommer fortsatt går på kino. Tenåringer mellom 13 og 17 år så i snitt 7,3 filmer på kino de siste 12 månedene.

LES MER HOS VARIETY
LES MER HOS FILM OG KINO (08/01/2019)

Rekordhøy markedsandel for norsk kinofilm

I fjor endte det totale kinobesøket på 12,1 millioner, som var en liten økning sammenlignet med 2017. Særlig norsk film gjorde det godt: Markedsandelen var på 25,2 prosent, som er den høyeste noen gang. Besøket på norske filmer økte med over 43 prosent fra året før, og endte på tre millioner. Skjelvet, Den 12. mann og Månelyst i Flåklypa var de tre mest sette norske filmene. Kun Mamma Mia: Here We Go Again! hadde høyere besøkstall.

LES MER HOS FILM OG KINO (08/01/2019)

Vil sikre postlevering

SV foreslår at Norge følger eksempler fra andre land, og lar postbudene få flere arbeidsoppgaver for å sikre postlevering hele uka. Nedgang i mengden post har ført til nedskjæringer og kutt i posttjenester mange steder, og i Norge er lokalavisene i fare etter foreslåtte kutt i postleveringen. Men i stedet for å bygge ned infrastruktur, har andre land funnet mer kreative løsninger: I Frankrike leverer postbudene også medisiner, biblioteksbøker og ser til eldre, og i Finland og i Nederland leverer budene mat. I Tyrkia yter postbudene tjenester til eldre og funksjonshemmede.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/01/2019)

Ny radiomåling på plass

Fra nyttår av er det Nielsen som har overtatt oppdraget med måling av radiolytting for de store radiokanalene. Tidligere har Kantar TNS hatt ansvaret for målingen i mange år. Den nye målingen vil i likhet med Kantar TNS’ sitt opplegg registrere direktesendt radio ved hjelp av et «personal people meter» (PPM), som bæres av rundt 2000 personer. Men i tillegg skal all radiolytting via datamaskin, telefon og nettbrett kartlegges via en egen programvare, og både podkast og tidsforskjøvet lytting skal komme med.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER OM MÅLINGEN HOS NIELSEN (07/01/2019)

Nettavisen økte trafikken etter stenging av kommentarfelt

Sist fredag stengte Nettavisen kommentarfeltene sine, og opplevde deretter en stor økning i trafikken på nettsidene. Kommentarfeltene ble stengt på grunn av mengden av sjikanerende og negativt innhold. Nettavisen vil i stedet lansere en ordning som minner om de gamle leserinnleggene, hvor de som vil ytre seg kan sende inn kommentarer som blir vurdert av redaksjonen. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN (07/01/2019)

De store radiokanalene mistet lyttere i 2018

For de riksdekkende radiokanalene gikk den daglige dekningen ned fra 63,2 prosent i 2017 til 56,6 prosent i fjor. Det betyr at hver tiende lytter forsvant. Både NRK, P4-gruppen og Bauer Radio opplevde samlet sett tilbakegang. Men en rekke kanaler opplevde vekst, og størst var veksten for Bauer-kanalen Radio Vinyl.

LES MER HOS MEDIER24 (07/01/2019)

Bauer med ny radiokanal for ungdom

Denne uken lanserer Radio Norge-eier Bauer Media en ny nasjonal radiokanal med fokus på urban musikk. Kanalen får navnet «B.I.G – BIG HIP HOP & RNB». Ifølge programdirektør i Bauer Media Kristoffer Vangen er målet å treffe unge gutter og jenter.

LES MER HOS MEDIER24 (07/01/2019)

Digital nullmoms for tidsskrifter og e‑bøker på høring

Nullmoms på e‑bøker og digitale tidsskrifter har lenge vært et krav fra bokbransjen og fagpressen, og fikk endelig en plass i statsbudsjettet for 2019. Det ble likevel oppstuss da det kom fram at det for tidsskrifter bare var PDF-versjoner av trykte blader som skulle få momsfritak. Nå er det foreslåtte krav om at den elektroniske utgaven skal bestå av «dokumentfil med tekst og stillbilder», og ha faste utgivelser med nummerering av utgaver, som skaper forvirring om hva som kan unntas moms. Også e‑bøker må kun bestå av dokumentfiler og stillbilder for å få fritak. 

LES MER HOS MEDIER24 (+)
DU FINNER FORSLAGET HER (04/01/2019)

Nå rapporterer Facebook norske inntekter

I et halvt års tid har Facebook rapportert sine norske reklameinntekter i Norge. Det er fortsatt uvisst hvor store beløp det dreier seg om, ettersom det kun rapporteres inn reklameinntekter som støttes av de lokale teamene i Norge. Hvorvidt dette dekker alle former for nettreklame i Norge vites ikke. I 2016 og 2017 betalte Facebook rundt 1,5 millioner kroner i skatt i Norge, til tross for anslåtte milliardinntekter.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (04/01/2019)

Apple faller dramatisk på børsen

Googles eierselskap Alphabet er nå verdt mer enn Apple, etter at iPhone-produsenten falt dramatisk på børsen. Årsaken er varsel om dårligere omsetning enn forventet, etter lavt iPhone-salg, spesielt i Kina. Apple har vært verdens mest verdifulle selskap, men havner nå bak både Amazon, Microsoft og Alphabet i børsverdi. Selskapets verdi er i dag på 680 milliarder dollar, noe som er 37 prosent lavere enn i oktober.

LES MER HOS KAMPANJE (04/01/2019)

Byavisa i Moss legges ned

Enda en gratisavis legges ned, og nå er det Byavisa i Moss som står for tur. Det ble kjent knapt en måned etter at Byavisa Sandefjord ble lagt ned. Ifølge daglig leder har markedet i Moss vært vanskelig, med konkurranse både fra Moss Avis og sosiale medier. Avisen tapte 320 000 kroner i 2017.

LES MER HOS MEDIER24 (04/01/2019)

Android-apper sender detaljert brukerdata til Facebook

I en rapport fra Privacy International, en britisk personvernorganisasjon, kommer det frem at en rekke Android-apper deler svært detaljert data med Facebook – uavhengig om man selv har Facebook-konto. I en undersøkelse viste det seg at 20 av 34 apper overførte data til Facebook med det samme brukeren åpnet appen. En reiseapp ved navn Kayak gav Facebook informasjon om sted og tid for avreise og ankomst i tillegg til flere billettdetaljer.

LES MER HOS DIGI (03/01/2019)

Schibsted samler podkastene og vurderer betalingsmur

De til sammen 24 aktive podkastene til Schibsted er nå samlet under én felles nettside. I løpet av den siste måneden har podkastene hatt til sammen 2,7 millioner avspillinger, og ifølge publisistisk direktør Torry Pedersen vurderer Schibsted å innføre betalingsmur. Annonseformatet har nemlig vist seg å være en hard nøtt å knekke.

LES MER HOS MEDIER24 (03/01/2019)

Dagens Næringsliv kutter kulturstoff

Dagens Næringsliv (DN) skal ikke lenger publisere anmeldelser av filmer, bøker og musikk. Avisa har i mange år hatt profilerte anmeldere på kulturområdet, men nå blir disse sagt opp. Årsaken skal være kostnadskutt. Featureredaktør Egenes viser i stedet til anmelderstoff i Morgenbladet, som har samme eier som Dagens Næringsliv. Det gjenstår å se hvor mange av DNs lesere som dermed vil opprette abonnement på Morgenbladet.

LES MER HOS DAGSAVISEN (02/01/2019)

Netflix gir etter for Saudi-Arabia

Netflix har fjernet saudiarabernes tilgang til et satireprogram etter påtrykk fra myndighetene i landet. Programmet handlet om det mye omtalte drapet på journalisten Jamal Khashoggi, som kronprins bin Salman beskyldes for å stå bak, og om krigføringen i Jemen. Netflix’ handlemåte vekker sterke reaksjoner.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (02/01/2019)

TVNorge vant seerne i 2018

TV-kanalenes seertall for året 2018 viser at TVNorge var den kanalen som hadde mest framgang. Discoverys OL-rettigheter har nok betydd mye for de gode resultatene. NRK går mest tilbake, mens TV 2s andel av seertiden er den samme som i 2017. Seertiden på lineær-TV går ned, men den totale seertiden går opp i 2018. 2017 og 2018 er likevel ikke helt sammenlignbare, siden TV-målingen har gjennomgått store endringer i 2018, og nå omfatter all TV-seing på nett. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS KAMPANJE (02/01/2019)

Nord universitet kritiseres for miks av PR og journalistikk

Både journalister og kommunikasjonsrådgivere skal utdannes under samme mastergrad ved Nord universitet. Det første året består av felles undervisning, før studentene i år to spesialiserer seg i hver sin retning. Det fører til bekymring hos en rekke mediekritikere, som blant annet advarer mot kommersialisering av journalistikken.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (02/01/2019)

Flere på bygda misfornøyde med bredbåndet

En undersøkelse gjennomført av Sentio Research på vegne av Nationen viser at 23 prosent av innbyggere på landsbygda er misfornøyd med bredbåndsdekningen. Det er en ørliten økning sammenlignet med i fjor. Stadig flere trenger bredbånd med høy kapasitet både i arbeidssammenheng og privat, og ifølge Ivar Petter Grøtte ved Vestlandsforskning øker det såkalte «klasseskillet» – også innad i kommunene. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (02/01/2019)

Snapchat toppet tronen nyttårsaften

Til tross for at nordmenn sendte flere millioner tekstmeldinger nyttårsaften, ble det sendt langt flere bilder og meldinger på Snapchat. Det viser tall fra Telenor. I 2018 steg Snapchat-bruken ved midnatt nyttårsaften med hele 618 prosent, mot 430 prosent i 2017. Blant Telias kunder ble det sendt færre tekstmeldinger enn tidligere nyttårsaftener, mens databruken til gjengjeld økte betraktelig.

LES MER HOS MEDIER24 (02/01/2019)

Datavirus satte stopper for papiraviser i USA

I en rekke områder i USA er både trykkingen og leveringen av flere papiraviser satt ut av spill som følge av et dataangrep. Dette gjelder blant annet for avisene Los Angeles Times og San Diego Union-Tribune. Dataangrepet ser ut til å være utført utenfor USAs grenser, og er meldt til FBI. Ifølge en talsperson fra trykkeriet antas det at målet var å hemme infrastrukturen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (02/01/2019)

Saudi-Arabia betaler godt for omdømme i Vesten

En gransking Guardian har foretatt, viser at Saudi-Arabia betaler en rekke medier og aktører for å skaffe seg et godt omdømme i Vesten. Blant annet har avisa The Independent inngått en samarbeidsavtale med selskapet SRMG, som har nære bånd til den saudiarabiske kronprinsen, om nettaviser under Independent-navnet i Midt-Østen. I fjor ble 30 % av avisa solgt til en saudiarabisk forretningsmann. SMRG har også donert midler til Tony Blairs stiftelse «Institute for Global Change», og har betalt nettstedet Vice for videoer om Saudi-Arabia som turistmål. I tillegg står en rekke PR-byråer og politikere på lønningslisten.

LES MER HOS THE GUARDIAN
LES ENDA MER HOS THE GUARDIAN (23/10/2018)

Telenor vraker Canal Digital-merkevaren på kabel-TV

Frem til i dag har Canal Digital bestått av både satellitt-TV og kabel-TV. Nå blir derimot kabel-TV en del av Telenor Norge og selskapets T‑We-univers. Rundt 500 000 kunder blir med på flyttelasset. Canal Digital-merkevaren skal fremover kun bestå av satellitt-TV.

LES MER HOS KAMPANJE (24/10/2018)

NJ og NR inn i prinsipiell sak om Lovdata

Norske lover og forskrifter er gratis tilgjengelige hos Lovdata, som er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Stiftelsen er pålagt å finansiere seg selv, og gjør det gjennom brukerbetaling som blant annet gir tilgang til avgjørelser i høyesterett. Lovdata har gått til sak mot nettstedet Rettspraksis.no for å ha publisert dommer fra Høyesterett som stiftelsen mener er lastet ned fra deres materiale, mens journalistene bak Rettspraksis.no mener Høyesteretts avgjørelser er offentlig informasjon. Journalistene får nå støtte fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/10/2018)

DN og Morgenbladet med minus

NHST Media, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, rapporterer om et underskudd på 5,7 millioner kroner så langt i 2018. Tilsvarende resultat i 2017 var et overskudd på 12 millioner. Inntektene har økt sammenlignet med 2017, spesielt de digitale annonseinntektene, men utgiftene har økt mer, grunnet nye satsinger.

LES MER HOS KAMPANJE (23/10/2018)

Lokalradiolytting går ned – med unntak av i nord

Andelen av befolkningen som hører på lokalradio har det siste halvåret gått svakt ned. Dermed er det slutt på veksten i lokalradiolytting som kom i kjølvannet av FM-slukkingen. Unntaket er i landets tre nordligste fylker. Her synker lyttertallene for NRK, mens lokalradio fremdeles opplever økte lyttertall. Lyttertallene er en del av Kantar Medias Forbruker & Media-undersøkelse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Dobling av midlertidig ansatte i NRK

Siden 2015 har NRK doblet antall midlertidige redaksjonelle årsverk. I år har allmennkringkasteren hatt i snitt 70 midlertidige redaksjonelle årsverk mot 34 årsverk i 2015. Ifølge NRKJ-nestleder Rolf Johansen utfordrer NRK arbeidsmiljøloven i sin bruk av midlertidig arbeidskraft. Det er Marienlystdivisjonen – og særlig sportsavdelingen – som bruker flest midlertidige.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Forlag ut av Stordalen-samarbeid

Gloria Forlag, etablert av blant annet forlagsveteranen Anne Gaathaug, går ut av forlagsklyngen Petter Stordalen opprettet tidligere i år. Stordalen vakte oppsikt da han investerte i Pilar Forlag, som igjen gikk inn med andeler i de nystartede forlagene Gloria og Capitana Forlag. Sistnevnte har bestselgerforfatteren Jørn Lier Horst som deleier, og har fått med to andre populære forfattere, Tom Egeland og Tom Kristensen, på laget. Nå kjøper Gloria Forlag ut Pilar, og fortsetter på egen kjøl.

LES MER HOS BOK 365
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2019)

Tidligere visestatsminister ny PR-sjef i Facebook

Nick Clegg, tidligere leder for Liberaldemokratene og visestatsminister i Storbritannia, er Facebooks nye visepresident for global PR-virksomhet. At Clegg har valgt å gå til Facebook har vakt reaksjoner i hjemlandet. Facebooks problematiske rolle i forbindelse med politiske valg og debatter er blant faktorene som får flere til å reagere. I tillegg pekes det på Cleggs enorme nettverk og tidligere tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2018)

Norsk filminstitutt refses for habilitetsproblemer

Norsk filminstitutt, som hvert år deler ut rundt 600 millioner kroner i offentlige midler, blir av Riksrevisjonen refset for manglende rutiner for å sikre habiliteten til konsulentene som styrer store deler av instituttets beløp. Produksjoner som søker støtte får selv velge én av to konsulenter som bedømmer søknaden. Riksrevisjonen mener instituttet i for dårlig grad sikrer at konsulentene tar avgjørelser på objektivt grunnlag. Det kommer frem i Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport.

LES MER HOS NRK (19/10/2018)

Flere satser på TV-produksjon

Kampen om seerne mellom TV-kanaler og strømmetjenester er også en kamp om attraktivt innhold. Lokalt innhold og ikke minst TV-serier er i vinden, og flere kaster seg nå inn i kampen om oppdragene – også selskaper som først og fremst har produsert reklamefilm. Samtidig halverer produksjonsselskapet Warner Bros. Norge den faste staben.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Netflix: Bare 2 prosent er norsk

Et pålegg fra EU om minst 30 prosent lokalt innhold i internasjonale strømmetjenester er på trappene. Konsulentselskapet Mediavision har undersøkt hvordan det står til hos de største strømmetjenestene i Norden i dag, og avstanden til EUs krav er stor. Ifølge Mediavisions undersøkelse er bare 2 prosent av tilbudet hos Netflix i Norge norsk. For Sverige og Danmark er andelene på 4 prosent.

LES MER HOS MEDIAVISION (19/10/2018)

Discovery klager inn TV 2‑avtalen til ESA

TV 2s avtale med staten, som innebærer støtte på inntil 675 millioner kroner i løpet av fem år, er klagd inn til tilsynsorganet Esa av TV Norge-eier Discovery. Ifølge Espen Skoland i Discovery Networks bryter TV 2‑avtalen med EØS-reglene for statsstøtte. Han viser til TV 2s modeller for føring av inntekter på nyheter, som får nyheter til å virke lite lønnsomt. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/10/2018)

Faktisk.no søker millionbeløp i statsstøtte

Faktasjekktjenesten Faktisk.no, som eies av de største mediehusene i Norge, har søkt om statsstøtte på til sammen 39 millioner kroner. Faktisk.no ønsker driftstilskudd på 18 millioner fra Kulturdepartementet og prosjektstøtte fra Kunnskapsdepartementet på 21 millioner kroner. Midlene er tenkt å fordeles over tre år, og skal blant annet brukes til utvikling av undervisningsopplegg om kildekritikk på ungdomsskolenivå.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Papir fortsatt hovedinntektskilden i Amedia

Selv om aviskonsernet Amedia har satset kraftig på digitalisering av aviser og abonnementer, kommer fortsatt 75 prosent av inntektene fra papirutgaven av konsernets 63 lokalaviser. Antallet papirabonnenter faller jevnt år for år, noe som påvirker økonomien negativt, siden de gir mer inntekter enn de digitale abonnentene. Redusert postlevering kan derfor ramme avisene hardt. Google og Facebook stikker av med store deler av det digitale annonsemarkedet. For å møte utfordringene har Amedia måttet redusere bemanningen med totalt 567 ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/10/2018)

Twitter offentliggjør millioner av troll-tweets

Falsk og manipulativ informasjon på Twitter har de siste årene vært brukt til å påvirke den politiske debatten i USA. Nå har Twitter offentliggjort et arkiv på over 10 millioner tweets fra russiske og iranske trollkontoer. Arkivet baserer seg på 3800 kontoer knyttet til russiske Internet Research Agency i årene 2013 til 2018, i tillegg til en rekke Iran-baserte kontoer. Dermed får forskere og andre interesserte en gyllen mulighet til å analysere hvordan slike falske kampanjer fungerer og spres.

LES MER HOS THE GUARDIAN (18/10/2018)

Meløy­avisa og Framtia slår seg sammen

I 2019 slås de to lokalavisene Meløy­avisa og Framtia sammen til én avis. Avisene dekker Nordland-kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy, og har vært konkurrenter de siste 10 årene. Den nye avisen vil få nytt navn.

LES MER HOS MEDIER24 (18/10/2018)

Facebook anklaget for å fremme diskriminering

Facebook strammer inn på muligheten til å målstyre annonser. Bakgrunnen er en klage fra det amerikanske Department of Housing and Urban Development, som mener at Facebooks målgruppestyring, som gjør det mulig å velge bort at f.eks. afro-amerikanere, muslimer, folk fra fattige bydeler osv. får se boligannonser, virker diskriminerende. Målstyringen av annonser og innhold er nettopp det som gjør det mulig å bruke Facebook så effektivt til politisk propaganda, da ulike grupper mottar ulike budskap og kan settes opp mot hverandre. Samtidig har Facebook fjernet 652 grupper og kontoer som er brukt til påvirkningskampanjer i USA, Latin-Amerika, Storbritannia og Midtøsten.

LES MER HOS DIGIDAY
LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS GUARDIAN (22/08/2018)

Stadig flere nordmenn kjøper smarthøyttalere

Rundt 120 000 nordmenn har gått til anskaffelse av en smarthøyttaler i løpet av 2018, til tross for at høyttalerne ennå ikke forstår norsk. Det viser en spørreundersøkelse Norstat har gjennomført for Stiftelsen Elektronikkbransje. En smarthøyttaler kan, i tillegg til å spille musikk, for eksempel styre lys i huset eller bestille varer, og kontrolleres ved å snakke til den. De største tilbyderne er Amazon, Google, Apple og Samsung. I USA eier hver sjette person et stemmestyrt apparat.

LES MER HOS NRK (22/08/2018)

Stor andel republikanske velgere anser mediene som fiender

Ifølge en meningsmåling fra Ipsos mener åtte av ti republikanske velgere at amerikanske medier behandler president Trump dårlig, og hele 43 prosent av velgerne vil gi presidenten makt til å stenge medier som «oppfører seg dårlig». Meningsmålingen viser også at halvparten av de republikanske velgerne mener at mediene er fiender av det amerikanske folket.

LES MER HOS JOURNALISTEN (22/08/2018)

Foto: Gage Skidmore cba

Åtte av ti republikanske velgere mener at amerikanske medier behandler president Trump dårlig, ifølge Ipsos-undersøkelse.

Nytt radioselskap etablert

NRK, P4 og Bauer Media – som står bak all riksdekkende radio i Norge – har etablert et nytt, felles selskap: Norsk Radio AS. Selskapet skal jobbe for at norsk radio blir tilgjengelig på alle digitale plattformer, inkludert Internett og smarthøytalere. Første steg er appen Radioplayer, som tilbyr alle de riksdekkende, norske radiokanalene. Også lokalradioene inviteres med i samarbeidet.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS MEDIER24 (20/08/2018)

Google-ansatte protesterer mot kinesisk søkemotor

Googles angivelige planer om å utvikle en ny søkemotor som tilfredsstiller kinesiske myndigheters krav om innsyn har vekket skarpe reaksjoner blant Googles ansatte. Til sammen har 1400 Google-ansatte signert et brev hvor de blant annet krever større åpenhet, og hvor de setter spørsmålstegn ved selskapets moralske vurderinger.

LES MER HOS NY TIMES (20/08/2018)

Fransk ukeblad med Snapchat-suksess

Det franske ukebladet Paris Match, som er ansett som en printinstitusjon i Frankrike, har over syv millioner unike brukere på Snapchat hver måned. Seks ansatte jobber fulltid med å skape innhold til Snapchat. Mens abonnentene på ukebladet i hovedsak er mellom 35 og 55 år, er Snapchat-publikummet mellom 13 og 25 år. Inntektene er foreløpig lave, og ukebladet håper det åpnes opp for muligheten til å plassere flere annonser i fremtiden.

LES MER HOS DIGIDAY (17/08/2018)

Ny front mot NRK

I en kronikk i Dagens Næringsliv går medietopper, sammen med NHO, igjen ut mot NRK, som de beskriver som en trussel mot andre nyhetsmediers overlevelse. Bakgrunnen for utspillet er mediemeldingen regjeringen skal legge fram før jul, hvor blant annet opplegget for mediestøtte skal presenteres. De kommersielle mediene mener NRK får for mye penger og er for dominerende i en situasjon hvor andre medier sliter med inntjeningen, og må kutte i redaksjonene. De får svar fra blant annet tillitsvalgt i NRK, Richard Aune, som ikke skjønner hvordan krymping av NRK skal løse andre mediers krise og bidra til mer mediemangfold.

LES KRONIKKEN HER (DN+)
LES OM NRK-KRITIKKEN HER
LES RICHARD AUNES SVAR HER
LES NRK-SJEFENS SVAR (16/08/2018)

Mediedebatt tok opp avisenes postutfordring

Under en mediedebatt i Arendal var et av temaene utviklingen i Posten. Irene Halvorsen i Nationen utfordret politikerne til å svare på hvilke utslag forslaget om å kutte antallet dager med post kan få. Hun understreket at til tross for at mediebransjen har fullt fokus på digitalisering, leser nordmenn flest papiraviser. Åslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet er negativ til reduksjon i antall dager med post, mens kulturminister Trine Skei Grande uttalte at man er opptatt av å få til gode løsninger for avisene. Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser krevde rask handling fra politikerne.

LES MER HOS MEDIER24 (16/08/2018)

Mari Skurdal ny ansvarlig redaktør i Klassekampen

Redaksjonssjef og featureredaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, tar over for avtroppende redaktør Bjørgulv Braanen innen få uker. Skurdal har vært med på å lede Klassekampen i over ti år. I tiden fremover ønsker hun blant annet å løfte avisens utenriks- og kommentar­stoff.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/08/2018)

En kartlegging Vox Publica har gjennomført viser at journaliststudentene på de forskjellige norske læringsstedene får svært ulik opplæring og veiledning i hvordan man kan sikre at kildene beskyttes, og i generell digital sikkerhet. Ingen av studiestedene har digital sikkerhet som et eget kurs, men temaet berøres enkelte steder i forelesninger og som deler av kurs i kildekritikk og gravende journalistikk.

Mens journaliststudentene i Kristiansand og Bodø har digital sikkerhet på pensum og i flere forelesninger, har studentene i Bergen og Stavanger lite undervisning om temaet.

Vox Publica har tidligere skrevet flere artikler om digitalt kildevern og sikkerhet. I desember i fjor fortalte forfatter av boken “Digitalt kildevern” Anders Brenna at han er sjokkert over at ikke flere journalister interesserer seg for temaet.

– Enhver journalist vil love anonymitet, men de færreste vet hva det innebærer. De lover å ikke fortelle hvem de får det fra, men tenker ikke et sekund på at det går an å spore, sa Brenna.

Både generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum og advokat Jon Wessel-Aas ytret sin bekymring om hvordan datainnsamling og sporing av kommunikasjon kan true pressens evne til å beskytte kildene sine.

Også i USA har undervisningen av digital sikkerhet og kildevern tidligere begrenset seg til enkelte forelesninger. I en artikkel i Columbia Journalism Review i november i fjor kom det imidlertid frem at holdningene til digital sikkerhet endret seg etter Snowden-saken blant journalistikk-professorer.

Er temaet i ferd med å bli viktigere også på de norske journaliststudiene?

Bergen: Tilfeldig

Ved Universitetet i Bergen er ikke digital sikkerhet spesifisert på emneplanen i journalistikk.

– Nei, dette er ikke spesifiserte tema i nåværende studieplan. Kildevern er naturligvis et tema, forteller førsteamanuensis Lars Arve Røssland ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, som tilbyr journalistutdanningen ved UiB.

Han forklarer at de i svært liten grad underviser elevene i dette temaet, og at det er tilfeldig om foreleserne, interne eller eksterne, tar opp temaet spesifikt.

Røssland understreker at Universitetet i Bergen er midt inne i en omlegging av sin studieplan i journalistikk, og mener den nye studieplanen vil ta mer høyde for digital sikkerhet og kildevern.

Oslo: Går ikke veldig i dybden

Ved journalistutdanningen i Oslo berøres temaet i en dobbelttime om kildekritikk.

– Det vi har på første året, er en forelesning om kildekritikk og kildearbeid – der en del av forelesningen handler om digitalt kildevern, sier høgskolelektor Anders Marius Knudsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Han innrømmer at de ikke går i dybden på temaet.

– I forelesningen snakker vi litt om overvåkning av e‑post og mobil, om nettsøk og hvordan det registreres og lagres, og om hvordan denne informasjonen kan bidra til at andre kan danne seg et bilde av din eller kildens atferd, sier Knudsen.

Førsteårsstudentene ved HiOA driver vanligvis ikke med kildesensitive oppgaver, men Knudsen mener det kan være viktig å legge seg opp noen vaner, som ikke å ha kildelisten liggende på smarttelefonen, og være bevisst på at lagring av sensitiv informasjon i skytjenester kan være risikabelt. På andreåret har studentene blant annet et graveprosjekt der digital sikkerhet og kildevern kan bli aktuelt.

– Vi snakker også litt om kilder som trenger beskyttelse, og at det da kan være best å møtes ansikt til ansikt, sier Knudsen, og legger til:

– Jeg tror generelt at folk flest, meg selv inkludert, er altfor lite bevisst på hvor lett informasjon om oss er tilgjengelig for andre. Det er viktig at journalister, spesielt de som ofte kommer borti sensitivt materiale, vet om farene og har noen rutiner som er lure, sier han.

Volda: Del av undervisning i kildevern

Ved Høgskolen i Volda tas digital sikkerhet og kildevern opp når man går igjennom kildevernet generelt. Førsteamanuensis i journalistikk Svein Brurås forklarer at det først og fremst er viktig at studentene oppfatter begrunnelsen for og betydningen av kildevernet i journalistikken.

– Dette er et viktig aspekt ved ytringsfriheten og et sentralt punkt i presseetikken. Dernest er det selvsagt viktig at våre studenter er oppmerksom på de utfordringer som digital teknologi reiser med tanke på kildevern, sier Brurås.

Han har merket seg at det er kommet ny litteratur om temaet både i Norge og i Sverige, og sier det kan bli aktuelt å invitere forfatterne til Volda.

– Elektronisk kommunikasjon innebærer at vi hele tiden legger igjen spor etter oss, både på egne pc-er, på mobiltelefoner, på servere vi benytter, og hos leverandører av ulike datatjenester. Både myndigheter, selskaper og privatpersoner har mange muligheter for å spore hvem journalister har kontakt med. Det samme har hackere med uedle motiver. For journalister er kildebeskyttelsen like viktig uansett hvem som måtte snoke etter en kildes eller en tipsers identitet, sier han.

Gimlekollen: Bruker DN-reportasje som eksempel

NLA Mediehøgskolen Gimlekollen tilbyr for første gang i år et kurs i undersøkende journalistikk. Høgskolelektor Liv Iren Hognestad mener digital sikkerhet og kildevern spesielt er viktig i dette kurset, men at det samtidig er noe studentene tar med seg i arbeidet med andre saker.

– Vi har boka “Datastøttet journalistikk” av Espen Andersen og “Gravende journalistikk” av Guri Hjeltnes og Morten Møller Warmedal på tredjeårskurset i undersøkende journalistikk, som vi tilbyr første gang i år. I tillegg anbefaler vi boka “Digitalt kildevern” av Anders Brenna. Studentene har også metoderapporten til Dagens Næringslivs sak om dopingmafiaen og den første reportasjen på pensum, der digital sikkerhet står sentralt, forteller Hognestad.

DN-magasinets journalister brukte ifølge metoderapporten (pdf) levert til Skup blant annet flere typer krypterte e‑post-tjenester og jobbet utenfor avisens lokaler da de gikk undercover for å avsløre hvordan doping ble solgt på lukkede forum på internett. Artikkelserien vant Skup-prisen i 2012.

Hognestad mener digital sikkerhet og kildevern er svært viktig når studentene holder på med kurset i undersøkende journalistikk.

– Det er noe de også tar med seg i arbeidet med andre saker, sier Hognestad.

Bodø: På pensum

Førstelektor Fritz Breivik ved Universitetet i Nordland forteller at digitalt kildevern og sikkerhet inngår i studentenes tredje semester, med temaet også på pensum. En dobbelttime er satt av til undervisning i digitalt kildevern, og Brennas bok er på pensum.

– Dette er veldig viktig, og blir viktigere i vår neste reviderte studieplan, sier Breivik.

Stavanger: Nedprioritert

På journalistutdanningen ved Universitetet i Stavanger nevnes digitalt kildevern når studentene undervises i etikk og kildevern. Men universitetslektor Espen Reiss Mathiesen forteller at de ikke er spesielt opptatt av dette.

– På en skala fra en til ti, der premisset er at vi underviser studenter på bachelornivå som har problemer nok med å holde rede på enkle etiske problemstillinger og som ikke forventes å arbeide med store, tunge graveprosjekter eller avsløringer i SKUP-klassen – kommer digitalt kildevern langt ned på lista. Sånn omtrent én på skalaen av viktige ting å lære fra seg i grunnutdanningen, mener Mathiesen.

Vox Publica har vært i kontakt med kursansvarlige for journalistikkutdanningen ved Norges Kreative Høyskole, men de har ikke besvart våre spørsmål.

Med tanke på alt Kåre Valebrokk gjorde og skrev, er det klart at Rossavik har hatt et svært materiale å håndtere. Teksten glir likevel temmelig uanstrengt framover, uten mange unødige detaljer og uten et svært noteapparat. Hovedprinsippet for disposisjonen er kronologisk, men de fleste kapitlene har titler som viser til yrker og roller Valebrokk hadde (“Gravemaskinselger”, “Næringslivsjournalist”, “Sjefredaktør” etc.) eller aspekter ved ham som person (“Liberalist”, “Kriger”, “Maktmenneske?”). Her er det naturligvis tidsmessig overlapping, og leseren kan i blant ønske seg en tidstavle for å holde styr på hva som foregikk samtidig med hva. Stort sett går det imidlertid greit å følge med på hoppene og henvisningene.

Hovedsaken er uansett bildet av Kåre Valebrokk som blir dannet gjennom fortellingen. Det er fint nyansert, uten å bli veldig komplisert. Valebrokk var som de fleste mangfoldig og til dels preget av indre motsetninger, men han var også en person hvis historie hang sammen på grunnleggende vis. Oppveksten i et kristelig sørlandsk hjem og et problematisk forhold til en autoritær far var han ikke alene om. Likevel gir denne bakgrunnen en grad av mening og sammenheng til de ulike aspektene ved personen Valebrokk. Det mest interessante ved ham var kanskje hvordan det tidstypiske opprøret mot autoriteter og kristelig trangsyn ble koplet med en liberalistisk overbevisning på den ene siden og personlig snillhet på den andre, i en skikkelse ellers preget av voldsom arbeidskraft, betydelig evne til begeistring og stor sans for store planer. Alt dette, samt en sjelden begavelse for treffende formuleringer og humoristisk sans, spilte med i det mangslungne livet han levde.

Rossavik legger vekt på at Valebrokk var opptatt av sitt image og at han brukte både sanne og halvsanne anekdoter for å bygge legenden om den hardtrøykende og hardtdrikkende barskingen og buddy-sjefen. Som han faktisk også var. Mange medarbeidere så på ham med både stor respekt og stor sympati, ja, varme følelser. Dette henger ikke primært sammen med at han kunne vise seg snill på et personlig plan. Viktigere var det at han både ga medarbeidere han stolte på svært stor tillit og frihet, og forsvarte dem hardt og konsekvent om de kom opp i trøbbel med det de produserte. “Fakta på bordet og til helvete med konsekvensene” er blitt stående som Valebrokks definisjon av journalistikkens ethos, og den sto han fast på. Også når det gikk ut over venner og forbindelser og sentrale medieeiere. Han insisterte på journalistikkens uavhengighet og maktkritiske oppgaver, samtidig som han krevde ordentlig arbeid av fagets utøvere. Det var ikke bare av lure strategiske grunner han kom til TV 2 med store ambisjoner om å styrke kanalens nyhetsprofil og dens journalistiske ambisjonsnivå. Det handlet om grunnleggende verdier for ham. Rossavik får fint fram at Valebrokk aldri ble noe særlig tess som forretningsmann, enten det nå var gravemaskinsalg eller diverse investeringer det handlet om. Men det han skapte som mediemann – i Dagens Næringsliv, bransjeavisene Trade Winds og Upstream, TV 2 Nyhetskanalen med mer – vitner om sjelden gründerbegavelse og journalistisk kraft.

Det mest tankevekkende ved boka om Thatcher-beundreren som hyret inn buntevis med medarbeidere fra Klassekampen, er kanskje likevel glimtene som gis av to underbelyste sider ved norsk offentlighet: Eiernes forhold til innholdet i mediebedriftenes produkter og den politiske høyresidens mangfold og motsetninger. Rossavik kan ikke behandle dette i særlig omfang innenfor rammen av en biografi. Men boka har altså nok med til at en får lyst å få vite mer. Valebrokks liberalisme hadde en antiautoritær karakter som bidro til den journalistiske profilen han sto for. Han var genuint kulturinteressert og mot både Frp og renheklet mediekommersialisme. Manøvrene hans mellom sterke kapitalinteresser i et sammensatt høyrepolitisk landskap påkaller respekt og inviterer til videre granskning og tenkning.

Vi ønsker ikke at Klassekampen skal bli korrumpert av statspenger. Revisjonistorgana “Ny Tid” og “Friheten” er eksempler på statsfinansiert arbeiderfiendtlig propaganda som ville bryte fullstendig sammen dersom statsstøtteordningene opphørte. Klassekampen bygger på sjølbergingsprinsippet og vil ikke gjøre seg avhengig av borgerskapets penger.

Klar tale! Og ikke minst uvanlig. Faktisk er Klassekampens beslutning fra 1977 det eneste eksemplet etter at pressestøtten ble innført i 1969 på at en avis som var kvalifisert for produksjonstilskudd har avslått å motta pengene på prinsipielt grunnlag. Verken seniorrådgiver Sølvi Ellingsen i Medietilsynet eller medieforskerne Sigurd Høst og Henrik G. Bastiansen er kjent med andre slike eksempler.

Derimot har det ikke manglet prinsipielt begrunnet kritikk av pressestøtten, særlig fra høyresiden.

– Konservative aviser hadde veldig sterke motforestillinger mot støtten på 1960-tallet, før den ble innført, sier Bastiansen.

Klassekampens uavhengighetserklæring (utsnitt). Klikk for å laste ned hele brevet i pdf.

1960-tallets debatt var preget av at mange avisutgivere ønsket bedre rammevilkår som ville hjelpe alle aviser, opplyser Sigurd Høst. Dette var tiltak som mer statlig annonsering i avisene, billigere porto og lavere takster for telekommunikasjon. Produksjonstilskuddet, som først ble gitt i form av papirsubsidier, rettet seg imidlertid inn mot å hjelpe de svake lokale nr. 2‑avisene. Det var dette debatten dreide seg mest om.

– Ordninger som ikke var selektive var det lite motforestillinger mot, sier Høst.

På 1970-tallet var Kåre Willoch en iherdig kritiker av pressestøtten. Willoch gikk så hardt ut at A‑pressen på slutten av 1970-tallet vurderte om de skulle gå til injuriesøksmål mot ham, forteller Bastiansen. Etter at Willoch overtok som statsminister fulgte han opp i praksis og kuttet i produksjonstilskuddet, noe som regnes som årsak til at et antall aviser måtte legge ned.

Prinsipielt begrunnet motstand mot pressestøtten har det også vært eksempler på senere. 7. mai 1992 skrev for eksempel Dagens Næringsliv dette på lederplass:

Avisdrift er vanlig næringsvirksomhet. Det er ingen grunn til at vi alle i fellesskap skal betale for å holde liv i aviser som er så dårlige at både abonnenter og annonsører takker nei til deres tilbud. (…) Uten pressestøtte ville vi høyst sannsynlig hatt færre aviser her i landet. Sannsynligvis ville de ha vært bedre enn dagens og uten tvil ville de ha vært drevet mer effektivt. Blant annet ville innføring av ny teknologi ha skjedd i et raskere tempo.

Avisen hadde selv mottatt støtte helt til 1990 og var ikke glad for å miste den, så prinsippene ble ikke satt på spissen slik som i Klassekampens uavhengighetserklæring. DN mistet støtten etter en regelendring som gjorde det ulovlig for aviser å motta støtte hvis eierne fikk utbetalt utbytte.

Noen få aviser har “lyktes” med å miste støtten på grunn av vekst og overskudd. Dagens forskrifter setter grenser for overskudd i aviser som får produksjonsstøtte, og utbetaling av utbytte er fortsatt forbudt.

I dag er Klassekampen en av produksjonstilskuddets varmeste forsvarere, og i fjor mottok avisen drøyt 21 millioner kroner i støtte. Kontrarevolusjonen fant sted et par år etter Sjues brev. Sigurd Allern var nå redaktør, og konstaterte i 1979 i egne spalter at “dagsavisdrift uten statsstøtte er like umulig som et jordbruk uten melkesubsidier”.

Hvem mottar produksjonstilskudd og annen mediestøtte?

• Alle data for årene 1996–2009
• Tall og fakta om pressestøtten fra Medienorge
• Mediestøttemilliardene — vår oversikt over alle typer mediestøtte.