Delingstallene gjenspeiler at det gjerne er de politisk interesserte som er mest aktive med å dele nyheter på sosiale medier, og de gjør litt andre vurderinger enn redaktørene i nettavisene. I avisene samlet er det langt mer om sport, økonomi og næringsliv, kriminalitet og ulykker, men disse artiklene blir lite delt på sosiale medier.

Skreddersys for å gå viralt

NRK, TV 2, Dagbladet og VG får flest delinger. Aftenposten og Nettavisen følger deretter. Artikler fra noen viralsider deles også mye, dette er nettsider som kun har artikler som er skreddersydde for å gå viralt. For eksempel rørende mellommenneskelige historier om en sykepleier som revolusjonerte matserveringen på et gamlehjem (Dagens Nytt), historier som finnes i ulike varianter og som kan ligne på urbane legender eller avisender.

Andre artikler kan ligne på populærvitenskapelig formidling av oppsiktsvekkende og underholdende vitenskapelig funn, men der det er umulig å finne forskningsprosjektene de hevder å referere til. For eksempel artikkelen “Utrolig. Disse bærene dreper kreft” på siden Viraltube.no, eller artiklene om at de som pynter tidlig til jul har psykiske problemer (eavisa.no) eller at den eldste i søskenflokken er en drittsekk (Smud.no).

Konflikter på deletoppen

Med politikk som et fremtredende tema er det heller ikke overraskende at det er en stor andel konfliktsaker på deletoppen. Men det henger også sammen med at innhold vekker frykt og sinne oftere går viralt enn innhold som vekket triste følelser.

Det var nesten delt på midten mellom personfokuserte og saksfokuserte overskrifter, mens i brødteksten var det en klar overvekt av saksfokus. Navnet som hyppigst gikk igjen i overskriftene, var Sylvi Listhaug. Den neste kategorien var ulike realitydeltakere, ofte med prefikset fra hvilket program de deltar i, som Farmen-Halvor.

Et merkbart trekk er at vanlige folk ofte er brukt som kilder i de mest delte artiklene. De vanlige elitekildene er meget synlige, som rikspolitikere og ulike typer offentlige instanser og kjendiser, men vanlige mennesker er den største enkeltkategorien. Det kan diskuteres hvem som er vanlige mennesker, men her ble de kodet som vanlige mennesker hvis de ikke var en eller annen form for mediepersonligheter eller inneholdt posisjoner i samfunnet hvor medieeksponering på påregnes.

Sosiale medier viktigst

De fleste har aldri skrevet i kommentarfeltene, og flere nettaviser har da også fjernet disse. Da er det langt flere som har delt nyheter på sosiale medier.

For de fleste kommer nyhetslesning på sosiale medier i tillegg til det mer tradisjonelle nyhetskonsumet, men flere internasjonale studier viser til en trend der flere ikke besøker nettavisene direkte, men har sosiale medier som viktigste nyhetsplattform. Nyhetskonsumet blir dermed delvis styrt av hva som deles av personene i nettverket. Er vi på tidlig stadium i en utvikling der det ikke er tilstrekkelig for nyhetsredaksjoner å publisere nyhetene på sin egen plattform, men blir avhengig av brukerdistribusjon i sosiale medier? Og hva er i så fall implikasjonene av den slik utvikling?

Når nyhetslesere får nyhetsvarslene sine fra venner og bekjente, kan det resultere i et ekkokammer, der de bare får antagelsene sine bekreftet og ikke blir utsatt for informasjon som går på tvers av dette? Det er studier som indikerer at nyhetsleserne selv mener at nyhetsvarsler fra sosiale kontakter gjør de leser et bredere utvalg av nyheter enn de ellers ville ha gjort, men debatten er åpen. 

Alternativ dagsorden

Det er også et spørsmål om dette endrer journalistikken. Deling av nyheter på sosiale medier påvirker ikke nyhetsproduksjonen direkte, men kan gjøre det indirekte hvis ønsket om deling på sosiale medier innvirker på hvordan nyhetsredaksjonene velger ut og vinkler nyhetssakene sine. Det er tidligere påvist at ønske om klikktall til en viss grad kan påvirke journalistiske prioriteringer, så det er ikke usannsynlig at også sosiale medier kan ha en sånn effekt.

Dette påvirker både nyhetslesningen og nyhetsproduksjonen på måter som ikke står krystallklart for oss enda. Nyhetsdeling i sosiale medier setter en egen dagsorden, og vi ser at ulike grupper kjemper for å påvirke denne.

Medienes tradisjonelle dagsordenfunksjon utfordres av en alternativ dagsordenfunksjon gjennom nyhetsdeling i sosiale medier. Samtidig kan nettavisene i fremtiden bli avhengig av nyhetsdeling for å oppnå de nødvendige lesertall, et ønske som igjen kan påvirke journalistiske prioriteringer om hvilke saker som velges ut og hvordan de vinkles.

Under åpningen av årets CC Summit ble State of the Commons 2016 lansert. Rapporten viser utviklingen av den globale delingskulturen, og dekker alt fra enkle ressurser som bilder og video til sammensatte læringsressurser eller det som kalles Open educational resources (OER). Hovedkonklusjonen i årets rapport er at den digitale allmenningen fortsetter å vokse i et voldsomt tempo.

Jane Park er Director of platforms and partnerships hos Creative Commons. Når jeg spør henne hva som er nytt i årets State of the Commons, svarer hun:

Fra å fokusere mest på tall og statistikk tidligere, har vi i år hatt mer fokus på menneskene bak prosjektene. Dette er er første gang vi har samlet gode eksempler fra hele verden i forbindelse med State of the Commons, og fra disse plukket vi ut de beste historiene for å vise frem den globale delingskulturen.

Historiene dekker områder som billedkunst, musikk, utdanning og forskning. Alt fra New Yorks Metropolitan Museum of Art, som har sluppet 375000 digitale verk i det fri, til prosjektet African Storybook som har gjort tilgjengelig bøker på en rekke afrikanske språk under Creative Commons-lisens.

Illustrasjon: State of the Commons 2016 cb

Utviklingen i antall verk med Creative Commons-lisens.

Mest imponerende er likevel Wikipedia med sine 2,5 millioner frivillige som har bidratt med 42,5 millioner artikler på 294 forskjellige språk. Flickr er fortsatt størst innen fotografi, og kan nå vise til smått utrolige 381 millioner bilder publisert under en av CC-lisensene.

YouTube leder, ikke overraskende, an blant videotjenestene og har akkurat nå passert 30 millioner filmer underlagt en fri lisens. Det er ikke mange norske prosjekter på listen, men Nasjonal digital læringsarena (NDLA) (der undertegnede er ansatt) er fortsatt Europas største offentlige prosjekt for åpne digitale læringsressurser (OER), både med tanke på antall ressurser og antall unike brukere.

Det eksisterer nå over 1,2 milliarder bilder, filmer og andre verker med Creative Commons-lisens, som er en økning på 100 millioner fra 2015. I tillegg viser statistikken at bruken av de mest liberale lisensene fortsetter å dominere. Av alt innholdet som nå deles fritt er nesten 65 prosent underlagt en lisens som gir deg som bruker mulighet til å gjenbruke, endre og til og med bruke verket i kommersiell sammenheng. Disse lisensene er det vi kaller “Free Culture”-lisenser.

Illustrasjon: State of the Commons 2016 cb

Fordelingen av de ulike typene Creative Commons-lisenser. De mest liberale lisensene er mest populære.

Årets konferanse viser i seg selv hvor stor denne bevegelsen er i ferd med å bli. Konferansen var utsolgt lang tid i forkant og aldri har så mange mennesker fra så mange forskjellige nasjoner vært samlet for å stake ut kursen for fremtidens Creative Commons-fellesskap.