Oppgaven drøfter det klassiske spørsmålet om det ondes problem. Kandidaten reiser spørsmålet om hvor skillelinjene går mellom det gode og det onde, både på det individuelle og kollektive nivå, og i hvilken grad det onde er essensielt eller situasjonsbestemt. Emnet er vanskelig, men kandidaten gjør gode forsøk på å definere hva ondskap er. Kandidaten utelukker teologiske forklaringer på det onde, men legger vekten på at grunnlaget er å finne i kombinasjoner av både sosiale og biologiske årsaker. Kandidaten konkluderer med at den enkelte har et potensial til å gjøre både gode og onde handlinger, og at situasjonen som omgir handlingene har stor betydning. Kandidaten har satt seg godt inn i faglitteraturen knyttet til emnet, og hun har en fyldig litteraturliste. Argumentene i analysen er framført på en stringent og logisk måte på grunnlag ev en rekke veldokumenterte studier, slik som Milgram-prosjektet og Stanford Prison-eksperimentet. Drøftingen av det onde i kollektiv forstand er den sterkeste delen av oppgaven. Kan det å utføre ordre fra autoriteter frata den enkelte ansvar for onde handlinger som blir til innenfor et sosialt system? Dette er en av de mange aspektene som bl.a. Nürnberg-prosessene og senere den internasjonale domstolen for krigsforbrytelser har måttet ta stilling til. Oppgaven har sin styrke spesielt i formidlingsaspektet. Den er godt disponert og formidler på en stringent måte et vanskelig tema. Arbeidet belønnes med 1. pris i ungdomskonkurransen Fritt Ord 2011.

Som i fjor stakk jenter av med alle prisene. Andrepremien gikk til Hanne Katinka Halvorsen, Pallavi Puri, Oda Børeng, Vartika Sarna og Belma Focak fra Oslo Katedralskole for et arbeid om Motebladet Det Nye. Om dette sier juryen:

Det framlagte arbeidet er en gruppeoppgave som tar for seg utviklingen av bladet ”Det Nye” i årene fra 1960 til 2008. Arbeidet er basert på en innholdsanalyse av fem utvalgte eksemplarer av bladet fra hvert sitt tiår (1960, 1973, 1984, 1996 og 2008). Gruppen har hatt som målsetning å analysere hvordan kvinnerollen har utviklet seg i bladets spalter i løpet av femti år. I fremstillingen av resultatene har gruppen valgt en kreativ løsning hvor rapporten framstår som et ukeblad og hvor de ulike elementene gjenspeiler innholdsanalysen. Gruppen har tatt for seg de ulike genrene som ukebladet har formidlet, og ser på hvordan disse har endret seg gjennom årene. De gir en informert og kunnskapsrik oversikt over særtrekk ved det enkelte ti-året i den perioden de dekker. Metodisk fremstår arbeidet som svært godt organisert, og resultatene bidrar til ny innsikt i den delen av ukebladbransjen som har ungdommer og unge jenter som målgrupper. Analysen gir ikke bare en forståelse av hvordan kvinnerollen utviklet seg gjennom 50 år, men viser også hvordan representasjonen og ulike sider ved ungdomskulturen endret seg i perioden. Interessant er det også hvordan gruppen har lagt vekt på å fremstille hvordan endringen i språket, fra det formelle til det uformelle, kan gjenfinnes i ukebladets spalter. Arbeidet fremstår som et spennende og vel utført forskningsarbeid som belønnes med 2. pris i ungdomskonkurransen Fritt Ord 2011.

Tredjepremien ble tildelt Tala Katarina Ram fra International School of Stavanger for et arbeid med tittelen “How do the speeches of Shoghi Effendi, Barack Obama, and Oprah Winfrey inspire hope through the creative use of rhetoric?”. Juryens begrunnelse:

Oppgavens tema er retorikk – et emne som passer godt for Fritt Ord-konkurransen. Analysen tar for seg talene til Shoghi Effendi, Barack Obama og Oprah Winfrey, med spesiell vekt på hvordan retorikken benyttes til å inspirere folk i forsamlingslokalene. Kandidaten beskriver det typiske ved innholdet i talene til de tre talerne, typisk for en spirituell leder, politisk leder og en samfunnsorientert taler. Kandidaten konkluderer at felles for de tre talerne er virkemidler som er ment å skape håp hos tilhørerne. Analysen går lenger og dypere enn de vanlige logos, pathos og ethos-analysene og er av høy kvalitet. Språkføringen er sikker og teksten er satt opp med kildehenvisninger i løpende fotnoter. Innholdet er overbevisende og juryen har konkludert med at arbeidet skal belønnes med en 3. pris i ungdomskonkurransen Fritt Ord 2011.

Førsteprisen er på 10.000 kroner, 2. prisen 7.000 kroner, mens 3. prisvinneren får 5.000 kroner. I tillegg blir alle tre vinnere invitert på reise til Strasbourg med besøk i Europaparlamentet og Menneskerettighetsdomstolen.

I juryen satt forsker Eldrid Mageli, Historisk institutt, Universitetet i Oslo, cand. philol. Ingrid Haug, Institutt for britiske og amerikanske studier, Universitetet i Oslo, førstelektor Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, Univ. i Oslo, forsker og doktor i medievitenskap Henrik Bastiansen, Høgskolen i Volda, og professor Trond Schumacher (leder), Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Juryen har også pekt ut prisvinnerne i de øvrige konkurransene for unge forskere.

Oppsummering

Vi er en gruppe jenter som går sisteåret på Oslo Katedralskole. I løpet av høsten 2010 skrev vi en fordypningsoppgave som omhandlet motebladet Det Nye. Vi fokuserte på fem utgaver av bladet; nr. 42, utgitt 1960, nr. 26, utgitt 1973, nr. 26, utgitt 1984, nr. 4, utgitt 1996 og nr. 8, utgitt 2008. For å gi oppgaven en kreativ vri, bestemte vi oss for å forme den layoutmessig som et moteblad.

Årsaken til at vi valgte nettopp Det Nye var at det var det første bladet i Norge som fokuserte på ungdommen. Ved å analysere bladet håpet vi på å få et innblikk i hvordan ungdommens hverdag var på siste halvdel av 1900-tallet, samt se hvordan bladet endret seg i takt med samfunnet. Vi måtte velge en vinkling på oppgaven, og valgte derfor følgende problemstilling: analysere Det Nye gjennom 50 år, samt se på hvordan kvinnens rolle kommer frem i bladene.

For å svare på problemstillingen så vi på de ulike sjangrene vi fant i bladet, og tok for oss hvilke endringer som har skjedd i løpet av årene. Sjangrene var mange, men blant annet så vi på reklamer, reportasjer, intervjuer, betroelser og leserinnlegg. I tillegg så vi på utviklingen innenfor layout, forside, målgruppe, salgstriks og språk. Sist, men ikke minst, så vi på hvordan kvinnerollen blir gjenspeilet i bladene, og hvordan den har endret seg.

Vinnerne av andrepremien samlet (foto: Konkurransen Unge Forskere)

Kvinnerollen var viktig for fordypningsoppgaven. I 1960 ble kvinnen fremstilt som en hjemmeværende mor med mann og barn. Likevel så det ut som om ungdommen begynte å engasjere seg mer og mer i likestillingsdebatten. På 70-tallet så vi at kvinnen godt kunne være en av guttene. Neste tiår var resultatene av likestillingskampen svært tydelige, med blant annet et fast innlegg av en kvinnelig lege, samt de økende utdanningsmulighetene for begge kjønn. På 90-tallet ble kvinnen portrettert som en arbeidende husmor. Hun skulle prioritere arbeid på lik linje som mann og barn. På 00-tallet var kvinnen en ”superwoman”. Hun skulle være naturlig, pen, trent og flink med både arbeid, mann og barn.