Falske nyheter om koronaviruset spres på sosiale medier

Ved verdensomfattende nyhetshendelser tar det som regel ikke land tid før nettet fylles av rykter, spekulasjoner og misinformasjon. Slik er det også nå. På sosiale medier som bl. a. TikTok og Twitter florerer det av falske nyheter knyttet til koronaviruset. Enkelte av disse falske nyhetene er plukket opp av aviser. De store teknologiselskapene tar nå grep for å stanse spredningen av feilinformasjon. Både Google og Facebook viser nå til informasjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) på toppen av sine sider for å sikre brukerne tilgang til oppdatert og korrekt informasjon.

LES MER PÅ NRKBETA (13/03/2020)

Avslaget om pressestøtte til Dagbladet Pluss holdes ved like

I fjor avslo Medietilsynet Dagbladet Pluss’ søknad om produksjonstilskudd, og begrunnet avgjørelsen med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til formål og innhold for å motta pressestøtte. Medietilsynet baserte seg blant annet på en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Den konkluderte med at Dagbladet ikke har stor nok andel samfunnsrelevante og dagsaktuelle nyheter i Pluss-tilbudet sitt. I desember sendte Dagbladet inn en klage på avgjørelsen, og det er nå klart at klagen er avvist. Medietilsynet holder fast ved avslaget om pressestøtte. Saken går nå videre til Medieklagenemnda. Dagbladet uttaler at de vil søke om pressestøtte også i år. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (12/03/2020)

VG tar grep for å hanskes med kommentarfelt

På VG og VGs Facebook-side skrives det rundt 4500 kommentarer hver dag, og arbeidet med å moderere ytringene krever mye ressurser. VGs kommentarfelt er per i dag etterhåndsmoderert, og stengt om natten. Kommentarer fra nye brukere forhåndsmodereres for å utelukke roboter. En del VG-saker publiseres i dag med stengt kommentarfelt, for å unngå at debattreglene brytes. Det gjelder særlig krimsaker. Fremover vil flere saker ha lukkede kommentarfelt, slik at man kan beholde debatten i de sakene som egner seg best til kommentarer. Ifølge utviklingsdirektør Øyvind Brenne vil det forhåpentligvis føre til bedre kvalitet i kommentarfeltet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/03/2020)

Saksøker også CNN

Trumps valgkamporganisasjon saksøker nå også CNN for omtale av Russlands bidrag til å få Trump valgt i 2016. Fra før er både New York Times og Washington Post saksøkt for lignende innhold. De tre nyhetsmediene har ofte vært i fokus for Trumps beskyldninger om at «mainstream media» sprer falske nyheter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09.03.2020)

As the right understood, when reality becomes a free-for-all, then reality becomes available for the taking. It becomes a weaponizable force for anyone with the power to seize and lay claim to it. This is what Trump achieved. Reality itself was seized, and the valid claims of ‘fake news’ were reversed back against the mainstream media themselves, sucking the reality out of their journalism.

William Merrin er Senior Lecturer i Media Studies ved Swansea University, Wales. Han har nylig utgitt Trump’s Media War (2018), sitert ovenfor, og Digital War (2018). 25. april innledet William Merrin møte om «media and truth» i Forum for vitenskap og demokrati.

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen. Podkasten er produsert av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet.

Møteleder: Tor Halvorsen.

Forslag om momsfritak slaktet

Medienes bransjeorganisasjoner slakter forslaget til momsfritak for elektroniske tidsskrifter. I forslaget har Skattedirektoratet tatt utgangspunkt i at fritaket skal ligge tettest mulig på det som gjelder for trykte tidsskrifter. Det stilles krav om at det må finnes en papirutgave, at tidsskrifter på nett må være nummererte, ha faste utgivelser osv. Forslaget er dermed fullstendig i strid med regjeringens mediepolitikk som oppmuntrer til digitalisering av mediene.

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/02/2019) 

Oppfordrer til varsling hos teknologiselskapene

Varslere har hatt stor betydning for avsløringene som har kommet om Facebook og Googles etiske overtramp og brudd på personvern. Nå har bevegelsen Fight for the Future laget en egen løsning som varslere i slike selskaper kan bruke for å si fra om forhold som ikke tåler dagens lys. SecureDrop skal gjøre det trygt å sende varsler til medier eller andre organisasjoner, og det er også lansert en kampanje for å få flere ansatte til å si fra. 

LES MER HOS GUARDIAN (20/02/2019)

The Barents Observer blokkert i Russland

Russland har blokkert tilgangen til avisen The Barents Observer som følge av at avisen ikke vil fjerne et portrettintervju med en homofil samisk mann. Det russiske medietilsynet påstår det er omtale av selvmord i intervjuet som står bak kravet om sletting. The Barents Observer publiseres på engelsk, russisk og nå også på kinesisk.

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/02/2019)

Schibsted og Viafree med samarbeid om videoannonser

Schibsted og Nent (MTG) skal samabeide om digitale videoannonser. Konkret går samarbeidet ut på at Schibsteds VGTV slår sammen en stor del av det digitale videovarelageret med gratistjenesten Viafree. De to mediehusene skal teste annonsesamarbeidet under våren, og det er særlig i tilknytning TV 3‑programmet Paradise Hotel. I dagens digitale videomarked er Youtube den store vinneren i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE (19/02/2019)

Vice legger ned Oslo-kontoret – nedbemanner globalt

Tre år etter at det internasjonale mediekonsernet Vice åpnet innholdsbyrået Virtue i Oslo, legges norgeskontoret ned. Konsernet skal kutte ti prosent av staben globalt, som innebærer 250 ansatte. Vice skal bestå i København, som blir det eneste kontoret i Norden. Disney investerte 400 millioner dollar i Vice i 2015, men skrev i november ned sin investering i 157 millioner dollar. 

LES MER HOS KAMPANJE (19/02/2019)

Kontakt mellom Trump-rådgiver Roger Stone og WikiLeaks

Spesialetterforsker Robert Mueller, som etterforsker russisk innblanding i presidentvalget i 2016, kan bekrefte kontakt mellom Trump-rådgiver og mangeårig venn Roger Stone, WikiLeaks og Guccifer 2.0 – et nettalias brukt av den russiske militære etterretningen GRU. Det melder CNN. Stone er tiltalt blant annet for å ha løyet til Kongressen og motarbeidet rettsvesenet i forbindelse med tilknytningen til WikiLeaks. Stone har nektet for å ha vært i kontakt med WikiLeaks angående lekkasjen av Hillary Clintons e‑poster. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/02/2019)

WikiLeaks i tvilsomt lys

Etterforskningen av Trump i forbindelse med anklager om samarbeid med Russland i valgkampen, har avslørt kontakt mellom en av Trumps nære rådgivere og WikiLeaks. WikiLeaks spilte en viktig rolle i det amerikanske valget da organisasjonen lekket en stor mengde av Hillary Clintons e‑poster. Underveis har det vært stilt spørsmål om lekkasjen kunne koples til Trumps valgkamp eller Russland forsøk på å påvirke valget. Etterforskningen skal også ha avslørt kontakt mellom rådgiveren og russisk etteretning.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS REUTERS (18/02/2019)

SV foreslår ny pressestøtte

SV vil foreslå en ny pressestøtteordning som bedre skal tilpasses digitale medier. Partiet vil ha en ordning som baserer seg seg antall redaksjonelle stillinger, i stedet for antall abonnenter eller opplag. Det innebærer at også gratisaviser kan få støtte. Den nye ordningen foreslås som et tillegg til dagens produksjonstilskudd, og skal ikke stille like strenge krav til det redaksjonelle innholdet.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/02/2019)

Barnebøker topperutlånslistene

90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker det siste halve året er barnebøker. Ifølge leder for Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, må lesekampanjen Sommerles få mye av æren. Det er en landsomfattende lesekampanje for barn, startet av Vestfoldbibliotekene i 2012, som gir poeng og premier. Statistikken omfatter utlån hos Bibliofil-biblio­tekene i Norge, som dekker 60 prosent av befolkningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/02/2019)

Robotjournalistikk ga MittMedia abonnementsvekst

Det svenske lokalaviskonsernet MittMedia har hatt stor suksess med sine robotjournalister. Med fokus på boligsalg, har robotjournalistikken sanket inn 1000 nye digitale abonnenter. Robotene spesialiserer seg på persontilpasset boligstoff fra nærområdet. Konserne produserer ukentlig rundt 480 slike saker. 

LES MER HOS DIGIDAY (15/02/2019)

Dårlige tider i NHST

Driftsregnskapet til NHST, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, endte med underskudd i 2018. Omsetningen falt, og det er annonseinntektene som svikter. Abonnementsinntektene økte med syv prosent. For Dagens Næringsliv og Morgenbladet kompenserer ikke økte brukerinntekter for fallet i annonseinntektene. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (15/02/2019)

Bedre resultat i Bonnier

Bonnier økte driftsresultatet med nesten 200 millioner i 2018, men den delen av selskapet som tjener mest penger er på vei til å selges. TV4 fikk et driftsresultat på 1,4 milliarder, men ble i 2018 avtalt solgt til Telia. Salget er under behandling hos svenske konkurransemyndigheter. Magasin- og ukebladdelen av Bonnier gjør det langt dårligere, og bokhandelkjeden Adlibris går med underskudd. Bonniers aviser har økt omsetningen, men kjøpet av lokalavisene i konkurstruede MittMedia i 2019 vil neppe gi pluss i regnskapet med det første. Bonniers sluttresultat i 2018 endte i minus.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER OM TV4 (15/02/2019)

Stor vekst i digitale brukerinntekter i Polaris

I siste kvartal av 2018 økte inntektene fra digitale abonnement hos Polaris økte med 44 prosent – til over 64 millioner kroner. Driftsinntektene endte på 405 millioner kroner. Totalt økte abonnementsinntektene med seks prosent, og de digitale abonnementsinntektene kompenserte for nedgangen i papirinntektene. I løpet av året fikk aviskonsernet mer enn 6000 nye abonnenter. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/02/2019)

Bloggnettverket United Influencers doblet resultatet

Den norske delen av markedsføringsbyrået og bloggnettverket United Influencers økte i fjor omsetningen, og endte med en nær dobling av resultatet – fra 1,2 millioner kroner i 2017 til 2,2 millioner i fjor. United Influencers har rundt 30 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Stockholm og Gøteborg. Selskapet representerer blant annet Sophie Elise.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (15/02/2019)

New York Times tar pause fra Snapchat

Storavisen New York Times har ikke publisert innhold på sin Snapchat Discover-plattform siden desember 2018. Avisen skal tilsynelatende ikke slutte å bruke Snapchat, men holder på å utvikle nye ideer for hvordan de best kan nå unge lesere med innholdet sitt på det sosiale mediet. CNN forlot Discover i 2017, men vendte tilbake til Snapchat med lanseringen av Curated Our Stories – et verktøy som lar mediehusene lage innhold basert på Snapchat-brukeres innlegg. Snapchat opplever ikke lenger brukervekst, men omsetningen går oppover. 

LES MER HOS DIGIDAY (15/02/2019)

Britisk utredning vil ha statsstøtte til lokale nyhetsmedier

En uavhengig utredning i Storbritannia anbefaler offentlig støtte for å redde nyhetsdekningen lokalt. Dame Frances Cairncross ble i fjor utnevnt av regjeringen til å utrede kvalitetsjournalistikkens framtid. I den ferske rapporten beskrives den elendige forfatningen britiske lokalaviser er i, og hvor viktig lokal nyhetsdekning er for demokratiet. I tillegg til subsidier og momsfritak anbefaler rapporten en gransking og regulering av Google og Facebooks dominerende posisjon i annonsemarkedet.

LES MER HOS GUARDIAN (14/02/2019)

Schibsteds digitale abonnementsinntekter tredoblet

Schibsted-avisenes inntekter fra digitale abonnement er tredoblet i løpet av fire år, melder konsernet. Samtidig viser kvartalsrapporten for 2018 at VG for første gang har passert en milliard i digital årsomsetning. Dermed er inntektene fra nett større enn fra papir. Også abonnementsavisene har økt de digitale inntektene sine. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES KVARTALSRAPPORTEN HER (14/02/2019)

EU enige om regler for opphavrett

EUs mye omtalte direktiv for opphavsrett på nettet blir nå trolig en realitet etter at EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsland kom til enighet denne uken. Målet har vært å sikre at opphavsrettshavere får betalt når fotografier, videoer, musikk osv. deles på nettet. Flere har hevdet at de nye reglene innebærer en form for sensur på nettet, da de i teorien kan fremtvinge teknologi som gjenkjenner innhold som er beskyttet av opphavsrett på sider som Youtube og Facebook – som dermed blir automatisk filtret vekk slik at videoplattformene slipper å betale. Det er særlig artikkel 13 som har skap debatt. Les mer om den her. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/02/2019)

Monster produserer ny norsk serie for Netflix

Netflix helfinansierer sin andre norskspråklige serie, Blodtur, og det er Monster som skal stå for produksjonen. Serien er i sjangeren horror, og skal bestå av seks ulike fortellinger. Manusforfatter bak norske Maniac, Kjetil Indregard, har utviklet serien sammen med regissører Atle Knudsen og Geir Henning Hopland samt det kreative teamet i Monster Scripted.

LES MER HOS KAMPANJE (14/02/2019)

Lovdata-sak ankes til Høyesterett

To journalister har med nettstedet Rettspraksis.no prøvd å gjøre norske lover og rettsavgjørelser tilgjengelige for alle. Stiftelsen Lovdata, som med oppdrag fra staten legger alle avgjørelser fra Høyesterett bak betalingsmur, har saksøkt journalistene og vunnet fram. Bakgrunnen er at høyesterettsdommene som er publisert fra perioden 2003–2008 er hentet fra Lovdatas databaser. Nå anker Rettspraksis.no dommen fra lagmannsretten, for å få en prinsipiell avgjørelse om offentlig tilgang til avgjørelser fra Høyesterett.

LES MER HOS DIGI (23/01/2019)

Microsoft Edge med advarsler om nettavisers troverdighet

Folk som bruker Microsofts nettleser Edge kan nå treffe på advarsler om troverdighet når de klikker seg inn på enkelte nettaviser. Advarselen er utviklet av selskapet NewsGuard, og har som mål å bekjempe falske nyheter. Nettsiden til den britiske avisen Daily Mail skårer én av fem på troverdighet, og leserne advares om at avisen mislykkes å opprettholde standarden knyttet til nøyaktighet og ansvarlighet. Frem til nå har tjenesten vært tilgjengelig som en nedlastbar programvareutvidelse, men nå installeres den automatisk på Edges mobilutgaver. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (23/01/2019)

Slutt på ordinære pressekonferanser i Det hvite hus

President Donald Trump er såpass misfornøyd med amerikanske journalisters dekning av pressekonferansene i Det hvite hus at han like godt avvikler dem. Trumps talskvinne Sarah Sanders har fått beskjed om at det ikke lenger skal holdes regelmessige pressekonferanser. På Twitter skriver presidenten at pressen gjengir Sanders unøyaktig og omtaler henne på en uforskammet måte.

LES MER HOS MEDIER24 (23/01/2019)

Stordalen kjøper nytt forlag

Strawberry Publishing, hvor Petter Stordalen eier 50 prosent, kjøper bestselgerforlaget Bastion. Bastion har hatt store inntekter fra norske utgivelser av suksessforfattere som Jojo Moyes og Erica James. Nylig overtok Strawberry Publishing også Juritzen forlag, og eier nå seks ulike forlag.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS DAGENS MEDIER (22/01/2019)

Facebook utvikler egen nyhetsstrøm for ungdom

De siste par årene har flere ungdommer vendt Facebook ryggen. Nå svarer Mark Zuckerberg med å utvikle en egen nyhetsstrøm for unge, ved navnet LOL. Strømmen vil blant annet bestå av morsomme videoer, såkalte memes og GIF-er. LOL blir delt inn i kategorier som «For deg,» «dyr,» «tabber» og «spøker». Nyhetsstrømmen testes nå ut for et amerikansk publikum.

LES MER HOS TECHCRUNCH (22/01/2019)

Millionbot til Google etter fransk GDPR-krøll

Det franske datatilsynet CNIL har gitt Google bot på 50 millioner euro for brudd på GDPR-lovgivningen. Det er særlig punktene som omhandler åpenhet og transparens overfor brukere Google bøtelegges for. Ifølge tilsynet gir ikke Googles samtykkeinnhenting nok informasjon om innhentingen av data, og brukerne har dermed ikke kontroll over hvilken personinformasjon de egentlig gir slipp på.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/01/2019)

Dagbladet søker om pressestøtte

Ettersom Dagbladet Pluss er skilt ut som eget selskap, kan Dagbladet for første gang søke om pressestøtte. Avisen kan få opptil 20 millioner kroner, noe som kan bety mindre støtte til de andre avisene. Dagbladets driftsresultat endte på 58 millioner kroner i forrige regnskapsår. Året før hadde avisen rekordresultat. Dagbladet Pluss selger abonnementer svært billig (DN+) og har nå passert 76 000 digitale abonnementer. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (21/01/2019)

Strive Sport lanserer TV-kanal for Altibox

Da sportsrettighetsselskapet IMG kjøpte rettighetene til fotball-ligaene Serie A og La Liga i fjor, lanserte selskapet strømmetjenesten Strive. Nå har Strive Sport inngått en distribusjonsavtale med Altibox, og lanserer Strive Sport som en lineær TV-kanal som blir tilgjengelig for Altibox-abonnenter. Opptil åtte kamper i uken blir kommentert av norske kommentatorer.

LES MER HOS KAMPANJE (21/01/2019)

Instagram og Snapchat taper terreng hos unge menn

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser klar nedgang i bruken av Instagram og Snapchat blant norske menn i alderen 18 til 29 år. Andelen med Snapchat-profil falt fra 87 prosent til 77 prosent på ett år. Også andelen nordmenn som har Facebook-profil fortsetter å synke, blant begge kjønn. Youtube er derimot populært: 46 prosent av menn under 30 er innom Youtube flere ganger daglig. 

SE TALLENE HOS IPSOS (21/01/2019)

Reaksjoner på samling av mediestøtten

Regjeringens planer om å samle pressesøtten, NRK-lisensen og TV 2s kompensasjon i samme pott, får medieorganisasjonene til å reagere kraftig. Ifølge adm.dir. i Klassekampen, Christian Samuelsen, betyr forslaget at alle må kjempe enda hardere for midlene. Også Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) spår hardere kamp om pengene. Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening krever mer penger på bordet for å akseptere den nye modellen. Norsk Journalistlag krever svar på hvordan det å samle alt i en pott vil bidra til mediemangfold.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS JOURNALISTEN (21/01/2019)

Nullmoms for fagpresse fortsatt avhengig av papir

Det er relativt få overraskelser i den utvidede regjeringens mediepolitikk, og flesteparten av forslagene er identiske med Jeløya-erklæringen som kom for ett år siden. Det nye er at all mediestøtten samles i én pott, og at det fortsatt vil kreves papirutgave når det innføres merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter. Ifølge leder for Norsk journalistlag, Hege Irén Frantzen, er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har en begrensning i nullmomsen for fagpressen.

LES MER HOS MEDIER24 (18/01/2019)

Mediearkivet Atekst under press

Retriever Norge står bak nyhetsarkivet Atekst, som gir brukerne tilgang til alle artikler fra norske medier tilbake til 1945, i tillegg til medieovervåking og analyse. Mediebransjen ønsker derimot ikke at folk kan bruke medie­arkivet som alternativ til avisabonnement. I 2017 trakk Dagens Næringsliv seg ut av Atekst, da de mente at medieovervåkingen hadde utviklet seg til å bli en fulldistribusjon av innholdet. Fra 1. januar har alle artikler fra aviser tilhørende Schibsted, Amedia og Polaris en 48-timers tidsforsinkelse i Atekst, etter en endring i avtalen. Schibsted ønsker helst 30 dagers forsinkelse.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/01/2019)

All støtten fra intensivordningen til norske filmer i fjor

Intensivordningen, som har som mål å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner for å fremme norsk kultur, hadde kun norske mottakere i 2018. Retningslinjene tilsier at norske filmer kan inkluderes dersom 30 prosent av finansieringen kommer utenlands fra. Både i 2016 og 2017 gikk alle støttepengene til utenlandske filmer. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/01/2019)

Men dette er han vant til. Hver gang han kommer ut med ny bok («Fractures françaises» i 2013, «La France périphérique» i 2014, «Le crépuscule de la France d’en haut» i 2016), fortsetter Guilluy som han stevner og tiltrekker seg like mange tilhengere som motstandere.

Protestaksjonene mot Macron-regjeringens politikk organisert av bevegelsen “De gule vestene” aktualiserer Guilluys budskap ytterligere. Boken hans ble publisert og intervjuet gjort kort før de første aksjonene.

Vox Publica: Du sier i boken at de vestlige landene er delt i to. Ifølge deg bor på den ene siden klassene med makten i de store byene, og på den annen side arbeiderklassen og lavere sosiale lag tilsidesatt på landsbygda og i de små og mellomstore byene.

Christophe Guilluy: – Det har vært en lang prosess som begynte med finansialisering av økonomien i USA under Bill Clinton eller i løpet av Thatcher-årene i Storbritannia. Ulike sektorer ble sakte, men sikkert rammet av krisen, industriområder, små byer, enkelte rurale områder. Arbeiderne og bøndene ble først berørt, men når du setter alt sammen, utgjør de klassene som er berørt av disse endringene et potensielt flertall. De dannet det som ble kalt grunnlaget for den store vestlige middelklassen.

Og hvem utgjør denne klassen?

– Middelklassen forente nesten alle, fra arbeideren til lederen. Det var selvfølgelig ulikheter, men det fantes en sosial mobilitet, og alle følte seg som en del av en økonomisk modell, noe som medførte politisk og kulturell integrasjon. I årene etter 2. verdenskrig var Vest-Europa og USA det eneste geografiske området i verden hvor man hadde dette.

Hvorfor forsvant den?

– De vestlige økonomiene tilpasset seg til globalisering, det vil først og fremst si den internasjonale arbeidsdelingen. Normene er imidlertid ikke de samme i alle land. Hvis vi tar Kina som eksempel, vil det være gunstig å få de ansatte til å arbeide, siden hverken sosiale regler eller miljøregler blir respektert. Når det gjelder de franske eller amerikanske ansatte, blir lønningene for høye, de er for beskyttet. Den økonomiske logikken er uunngåelig, og det er dette som fører til den aktuelle kollapsen til velferdsstaten, noe som slår ut de fattigste. Det andre aspektet er at i denne modellen er rikdom hovedsakelig skapt i de store byene. Det er fortsatt fattige soner i disse byene, men dette er en global dynamikk som observeres overalt. Men med boligprisøkningen har det blitt svært vanskelig for folk fra lavere sosiale lag å bo der. Det er en slags tvungen bofasthet på landsbygda og i små og mellomstore byer: For første gang i historien lever ikke lenger arbeiderklassen der rikdom skapes. De er derfor mer berørt av arbeidsledighet, levestandarden deres stagnerer, minker.

Multikulturalisme og behovet for å begrense innvandringen er noe du stadig vender tilbake til. Synes du virkelig at det er et så viktig tema?

– Dette er et nødvendig tema. Først tok jeg ikke opp disse emnene i det hele tatt, men når man jobber med lavere sosiale lag, i mer rurale områder eller bydeler, er det et tema som stadig kommer opp. Jeg jobber mye i forstedene, i Seine-Saint-Denis, der det hovedsakelig bor folk med innvandrerbakgrunn. Og de krever også at innvandringsstrømmen i disse bydelene bremses, fordi de vet godt at bosettingen av folk i prekære situasjoner vil skape ustabilitet. Man må selvfølgelig arbeide med integrering, men før det må man regulere. Men det må gjøres forsiktig, for eksempel via teknokratiske tiltak.

I boken din knytter du dette med middelklassens nedgang til den populistiske bølgen i Vesten. Er sammenhengen så åpenbar som dette?

– Politisk sett er det det vi kan observere. De populistiske bevegelsene støtter seg på de underprivilegerte gruppene, og hver gang oppstår den populistiske bølgen svært langt fra de store byene, som i Rust Belt i USA. Da jeg begynte å jobbe med dette var det i en typisk fransk setting, men deretter ble jeg mye sitert i USA og Storbritannia (“Le crépuscule de la France d’en-haut” som kom ut i 2016, skal publiseres i januar 2019 hos Yale University, red.anm.). Jeg skjønte da at det jeg sa om Frankrike også gjaldt andre steder. Jeg var for eksempel i Sverige under valget denne sommeren. Når man studerer kartet kan man se at de områdene hvor folk stemte populistisk finnes mer eller mindre i utkant-Sverige, langt fra Stockholm.

På politisk nivå beskriver du igjen to svært forskjellige grupper, ledende klasser som forsvarer et nyliberalt frihandels- og flerkulturelt system, og arbeiderklasser knyttet til velferdsstaten, innvandringsregulering og proteksjonisme. Du sier at populisme er en form for uttrykk for arbeiderklassens soft power.

– Når jeg snakker om “No society” er det fordi de på toppen ikke lenger snakker til de på bunnen og omvendt. Det er helt nytt, og det er ikke sunt for demokratiet. Mistillitsnivået hos befolkningen overfor det politiske systemet eller mediene har aldri vært så høyt. Og for dem i de ledende klassene er det en slags citadell-effekt. Siden de er konsentrert i de store byene, møter de bare mennesker som ligner dem selv og lukker seg mot de andre. Men hva ber arbeiderklassen om? De ber om arbeid, sosial beskyttelse og vern av kulturen. Venstresiden kollapset fordi den ikke forstod at vi ikke kunne utvikle en sterk sosial politikk og en nyliberal modell på en og samme tid. En del av de ledende klassene er redd folket, noe som baner vei for populistene som styrker seg på sin tilpasningsevne.

Hva mener du med «tilpasningsevne»?

– Ta Matteo Salvini som eksempel (italiensk innenriksminister og leder for det høyreekstreme partiet Lega Nord, red.anm.). Han kommer fra det kommunistiske partiet, var nyliberal på 80-tallet og var så tilhenger av løsrivelse av Nord-Italia og rasistisk mot sør-italienerne. Nå står han som velferdsstatens forsvarer. Det er som Donald Trump som er selve symbolet på den amerikanske eliten i all sin prakt, men som snakker som om han var “white trash”. Det er denne tilpasningsevnen som er nøkkelen til deres suksess, men det er absolutt ikke en ekte tilslutning til deres prosjekt eller person.

Hvis det er på denne måten, hvordan kommer man seg da ut av deres grep?

– Jeg tror den eneste løsningen er å imøtekomme arbeiderklassens og de lavere sosiale lags sosiale og kulturelle krav, fordi de utgjør majoriteten. Man må ikke gå ut av den økonomiske modellen strukturert rundt store byer, men finne noe komplementært. Det er der man vil finne demokratiets mening. Vi lever i en spesiell tid, med fremvekst av høyreorienterte populister, men jeg tror at demokratiet seirer til slutt. Det kommer ikke til å skje over natten, men jeg tror på en myk landing fordi de ledende klassene begynner å bli gjennomsyret av arbeiderklassens soft power. Mange unge med høy utdanning er i veldig prekære situasjoner. Når Bernie Sanders krever regulering av migrasjonsstrømmen og bekreftelse av velferdsstaten og nasjonalstaten, tar han hensyn til den amerikanske arbeiderklassens ønsker.

Mens vi snakker om Donald Trumps USA, støtter du det at hans og Emmanuel Macrons valgseirer kan likne hverandre?

– Ja! Jeg møtte Macron før han ble valgt og snakket med ham om dette. Jeg ble meget overrasket over at han fortalte at han var helt enig i diagnosen angående utkant-Frankrike. Det som er slående med Trump og Macron er at begge har forstått at vi har skiftet modell og at det er slutt for den vestlige middelklassen. Men Trump støtter seg på utkant-Amerika for å bli valgt, mens Macron velger storby-Frankrike. De har hatt motsatte valgkampstrategier, men begge har forstått helt det som skjer.

De tidligere presidentene Nicolas Sarkozy og François Hollande tok imot deg i Elysée-palasset for at du skulle presentere teoriene dine for dem, og flere politiske organisasjoner som Nasjonal samling (RN, det nye navnet på Nasjonal front som er det høyreekstreme partiet ledet av Marine Le Pen, red.anm.) bruker ideene dine. Hva tenker du om det?

– François Hollande ba meg komme for å snakke om dette. Jeg er ikke en aktivist, men hvis en president ber deg komme for å snakke om boken din, da drar du. Jobben min er jo å fortelle om hva jeg observerer. Nicolas Sarkozy ba meg også komme da han var president, men det var mer for valgkampanjens del. Når det gjelder hvordan ulike partier bruker teoriene mine, er jeg ikke godtroende, analysene mine blir amputert. «La France péripherique» blir brukt av Laurent Wauquiez (leder av høyre-partiet Les Républicains, red.anm.), men han snakker ikke om det sosiale aspektet, mens folk på venstresiden ikke snakker om det kulturelle aspektet. Når det gjelder Nasjonal samling er deres bruk ganske logisk – jeg interesserer meg jo for arbeiderklassen, grunnfjellet i deres velgermasse. Så det er klart at dette plager meg, jeg blir jo stadig beskyldt for å være fascist.

Du er kritisk til mediene og den akademiske verden, men noen sier at boken din er for radikal. Anaïs Collet, sosiolog og medlem av tidsskriftet Métropolitiques, sier for eksempel at basert på økonomiske kriterier representerer middelklassen fortsatt minst en fjerdedel av befolkningen i Frankrike.

– Men middelklassen jeg snakker om er idéen om en middelklasse som utgjør et flertall, det som interesserer meg er det som gjør at alle har inntrykk av å være integrert. Det er det som er mitt tema. Når man snakker om 25 prosent, snakker man om typiske middelklassejobber, man snakker om yrker, noe som blir noe helt annet. Det er en uoverensstemmelse, men jeg tror det er gjort bevisst. Når du vil felle noen, får du ham til å si det han ikke sier. Jeg har alltid blitt fremstilt som en som er imot store byer, men det er ikke tilfelle, de produserer to tredeler av bruttonasjonalproduktet i Frankrike. Jeg viser bare de urettferdige konsekvensene, det er noe annet. Jeg bringer en visjon av de destruktive sidene av den nyliberalistiske modell, og det er der det skurrer, folk er lojale mot klassen de tilhører. Denne diagnosen vil ikke den ledende klassen ha noe av. Og jeg inkluderer akademikere som holder fast på sin modell og som ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig.

Vil la e‑tjenesten lagre nett-trafikken

I forslag til ny e‑tjenestelov foreslås det at Etterretningstjenesten får lagre metadata om all nett-trafikk som krysser den norske grensen. Det vil innebære at nettilbyderne må tilrettelegge for lagring av informasjon fra nordmenns bruk av sosiale medier og e‑post. Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen vil loven gjøre Norge bedre rustet til å forsvare seg mot dataangrep. Torgeir Waterhouse i IKT Norge synes en potensiell masseovervåking av den norske nettrafikken minner om Edward Snowdens avsløringer fra USA. Venstre er forberedt på å ta dissens i spørsmålet. 

LES MER HOS NRK (14/11/2018)

CNN saksøker president Donald Trump

President Donald Trump og en rekke av hans rådgivere er saksøkt av nyhetskanalen CNN på grunn av utestengelsen av reporter Jim Acosta. CNN mener utestengelsen er et brudd på første og femte tillegg i grunnloven, hvor reglene for presse- og ytringsfrihet er nedfelt. 

LES MER HOS KAMPANJE (14/11/2018)

Fantomet legges ned i Norge

Etter 54 år på det norske tegneseriemarkedet, legges den norske utgaven av Fantomet ned på grunn av sviktende salg. Bladet ble startet opp i 1964, og var i en lang periode den nest største tegneserien i Norge etter Donald Duck. De siste årene har bladet hatt 13 utgivelser i året.

LES MER HOS NETTAVISEN (13/11/2018)

Telenor-selskap klaget inn for det britiske datatilsynet

Telenor-eide Tapad er sammen med flere andre selskaper klaget inn for europeiske datatilsyn. Tapad samler inn data om nettbruk og bruker informasjonen for å finne igjen samme bruker på ulike skjermer eller enheter, slik at annonser kan følge brukeren. I likhet med de andre selskapene som er klaget inn, har ikke Tapad noe direkte forhold til brukerne, og spør derfor ikke om godkjenning til datainnsamling. Tapad ble kjøpt av Telenor i 2016 for 2,9 milliarder kroner. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (13/11/2018)

LLA får innovasjonsstøtte for å nå unge avislesere

Landslaget for lokalaviser (LLA) får 560 000 kroner i innovasjonsstøtte av Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP) for å få flere unge til å lese lokalavisen sin. LLA får hjelp av to selskaper, Ogle Noor og Brandgarden, som begge er spesialisert innen design, innovasjon og markedsføring. DIP-programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/11/2018)

Brukerbetaling største inntektskilde for norske medier

Medietilsynets økonomirapport for 2017 viser at inntektene fra brukerbetalingen i norsk mediebransje er større enn annonseomsetningen. Både avisene og de kommersielle kringkasterne får økte inntekter fra brukerbetaling, samtidig som annonsemarkedet fortsetter å falle. I løpet av fem år har avisene hatt et annonsefall på nærmere 40 prosent. ­På grunn av omfattende kostnadskutt har bransjen totalt sett økt lønnsomheten i 2017. Det samlede driftsresultat endte på 1,6 milliarder kroner, som er en økning på rundt 650 millioner kroner sammenlignet med året før. 

LES MER HOS KAMPANJE (12/11/2018)

Det hvite hus kan ha vist manipulert video av CNN-reporter

Et videoklipp av ordutvekslingen mellom president Donald Trump og CNN-reporter Jim Acosta, delt av Det hvite hus, kan være manipulert. Det melder en rekke medier. Det originale opptaket som ble sendt direkte på TV er sammenlignet med klippet publisert av Det hvite hus, og i sistnevnte klipp ser hastigheten i enkelte bilder ut til å være redigert, slik at Acostas armbevegelser mot en kvinnelig praktikant virker mer pågående. Foreningen av fotografer som jobber i Det hvite hus er sjokkert over at pressetalskvinne Sarah Huckabee Sanders kan ha formidlet en manipulert versjon. 

LES MER HOS KAMPANJE (09/11/2018)

Netflix lager norsk dramaserie

Neste år starter innspillingen av den første norskspråklige dramaserien som helfinansieres av Netflix. Serien får navnet Ragnarok, og skal ta form som et oppvekstdrama basert på norrøn mytologi. Ragnarok skal lanseres i alle land strømmetjenesten opererer i. Det er det danske produksjonsselskapet Sam som står bak produksjonen.

LES MER HOS NRK (09/11/2018)

P4s lokalradio i Bergen legges ned

Lokalradiostasjonen P5 Hits Bergen legges ned til nyttår, og totalt seks ansatte berøres. Det riksdekkende tilbudet fra P5 Hits skal derimot leve videre. Ifølge P4-sjef Kenneth Andresen er nedleggelsen en naturlig konsekvens av større satsinger på rikskanalene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/11/2018)

CNN-reporter utestengt fra Det hvite hus

Reporter i CNN, Jim Acosta, fikk akkrediteringen inndratt av Det hvite hus etter å ha stilt kritiske spørsmål til president Donald Trump under en pressekonferanse. Det var spørsmål knyttet til Trumps omtale av migrasjonen fra Mexico som fikk begeret til å renne over for presidenten. Presselosjen i Det hvite hus mener avgjørelsen om å stenge Acosta ute er uakseptabel.

LES MER HOS NRK (08/11/2018)

I boka Alternativa fakta. Om kunskapen och dess fiender (2017) hevdar Wikforss at kunnskapsaktørane sjølve har ansvar for å ta eit oppgjer med denne relativismen. Har universiteta svikta si oppgåve som forsvarar og formidlar av sanning?

Åsa Wikforss innleia om temaet på møte i Forum for vitenskap og demokrati i Bergen 1. oktober 2018. Møteleiar: Tor Halvorsen.

Les og: Intervju med Wikforss i Vox Publica: Hvorfor vi faller for falske nyheter og desinformasjon.

Vox Publica møtte Wikforss til intervju i Bergen denne uken, der hun holdt foredrag om temaet på et møte i Forum for vitenskap og demokrati.

Filosofi og fakta

Den første gangen begrepet “alternative fakta” dukket opp var i kjølvannet av president Trump og hans daværende pressetalsmann Sean Spicers uttalelser om størrelsen på publikum under innsettelsen av presidenten. De hevdet at en innsettelse aldri tidligere hadde vært bevitnet av flere. Trumps seniorrådgiver, Kellyanne Conway, forklarte i et intervju med NBC at det Trump og Spicer gjorde, ikke var å tale usant, men å presentere “alternative fakta”. Det provoserte Åsa Wikforss.

– Det finnes jo ikke alternative fakta. Jeg kjenner fortsatt på at det er helt absurd, hvor mange merkelige filosofiske påstander som dukker opp, hvilke merkelige filosofiske teser man legger fram, for å forsvare presidentens løgner og falske påstander. Da blir jeg sint, og jeg kjenner at sånn kan vi ikke ha det.

Som filosof er Wikforss blant annet opptatt av epistemologi, eller kunnskapsteori. Hun mener at filosofien kan hjelpe oss å belyse problemstillinger som har med spredning av falske nyheter å gjøre.

– Filosofien tror jeg kan gjøre to ting. Den kan fortelle om hva kunnskap er og hvordan kunnskap fungerer, om evidens og sammenheng. Men filosofien er jo også et redskap for å tenke klart. Den kan hjelpe deg å gjennomskue dårlig argumentasjon.

Relativismen påvirker folk flest

For Wikforss er det viktig å opplyse om at ideen om at kunnskap er noe som avhenger av perspektiver, slik begrepet “alternative fakta” antyder, i stedet for noe objektivt som finnes utenfor mennesket, aldri har vært sentral i filosofien. Hun påpeker i sin bok at en liten minoritet av filosofer riktignok har studert postmodernistiske tenkere som kan sies å ha et perspektivsyn på kunnskap, men at den store majoriteten av filosofer har beskjeftiget seg med andre tema. Hun skriver at postmodernismen heller har fått stor innvirkning på andre fagområder. Hennes bekymring er at plassen den har fått, kan ha påvirket den offentlige diskursen.

Hør opptak fra Wikforss’ presentasjon på debattmøtet i Bergen i denne podkasten:

– Jeg tror jo ikke at for eksempel Trump er postmodernist, han vet jo ingenting om det. Men jeg vet at høyreekstreme bloggere som Mike Cernovich har utnyttet postmodernistiske måter å prate på for å drive fram sin høyrepopulistiske agenda, ved å påpeke at det finnes ulike perspektiv, og her er et annet perspektiv. Jeg vet også at i USA utnytter kristne fundamentalister den måten å snakke på for å drive fram sin ide om at man skal undervise om både Darwin og skapelsesberetningen, fordi det er bare ulike perspektiv, og det finnes ingen perspektiv som er bedre enn andre. Man kan altså utnytte den postmoderne diskursen for farlige standpunkt.

– Og så finnes det ytterligere et problem, som er hvor mye av det som har sildret ut til allmennheten. Da tror jeg, i hvert fall i Sverige, at det finnes en slags relativisme som har blitt tatt opp blant folk i allmennheten. Det er et problem. Da har man ikke beskyttelse mot sånne som Trump, demagoger som lyver og desinformerer.

Skolen kan forsterke kunnskapsrelativisme

Hun mener at spesielt skolen kan være med på å forsterke en offentlig kunnskapsrelativisme. Både i den norske og den svenske skolen er den konstruktivistiske pedagogikken godt innarbeidet. Den innebærer et syn på kunnskap som noe som konstrueres i mennesket, i motsetning til noe objektivt som finnes utenfor mennesket og som mennesket kan ta til seg.

– Det er et problem når en disiplin, som for eksempel den pedagogiske forskningen, helt og holdent svelger en veldig radikal filosofisk teori, som de fleste filosofer ikke anser som sann. Det er helt ukritisk og det er ikke et vitenskapelig perspektiv. Et problem er jo at det har gått så mye ideologi i det. Det er så merkelig, fordi spørsmålet om hvordan man best lærer bort og hvordan innlæring fungerer er empiriske spørsmål. Men det har blitt så ideologisk ladet at om man sier at tavleundervisning fungerer veldig bra, så blir folk opprørt fordi de tror at man har sagt noe veldig konservativt og høyrevridd og autoritært.

Faktisk.no kan virke mot sin hensikt

Wikforss ønsker med sin bok og sine foredrag også å gi praktiske råd om hva slags verktøy som er effektive i kampen mot “alternative fakta”. Hun peker på at visse deler av vår psykologi og det hun kaller “kognitive skjevheter” får konsekvenser for hvordan vi tar imot informasjon og desinformasjon. Våre kognitive begrensninger trenger derfor å bli imøtegått, blant annet fordi vi tar til oss informasjon som bekrefter våre overbevisninger, og overser informasjon som motsier dem.

Noen av våre største mediehus forsøker å bøte på dette og har gått sammen om å lage tjenesten faktisk.no, med et ønske om å bidra til “et faktabasert ordskifte og en konstruktiv samfunnsdebatt”. De trekker fram påstander som har vært ytret i offentligheten, og forklarer hvorfor de stemmer eller ikke stemmer. Etter å ha sett forsiden til faktisk.no reagerer Wikforss.

– Det blir jo helt feil. De skriver desinformasjonen i overskriften. Man vet fra forskning at om man skal inn og faktasjekke og korrigere så er det ekstremt viktig at man ikke løfter fram den falske påstanden. Om man sier at en viss påstand er falsk, så husker folk selve påstanden. Sånn er vi bare. Man vet da at om man skal faktasjekke, skal man ikke løfte fram det falske, men man skal først forklare hva som er riktig. Og så skal man lenger nede fortelle hva folk har forsøkt å hevde om saken, så man får riktig balanse på det. Der gjorde media i USA feil under valget. Da Trump kom med falske påstander, la man de falske påstandene i overskriften, og det var ikke så smart.

Plattform for kontroversielle påstander?

Et etter hvert omdiskutert spørsmål er hvorvidt man skal vie plass i mediene til stemmer som ikke forholder seg til etablert kunnskap. Noen mener at man skal la være å gi kontroversielle personer en plattform å spre meningene sine på, mens andre mener dette fungerer mot sin hensikt. For Wikforss er begge viktige poenger.

– Det kommer an på emnet. Det finnes visse saker hvor man ikke trenger debatt. Man skal for eksempel ikke ta en debatt med holocaust-fornektere. Visse ting vet vi, og om man overhodet sier “la oss diskutere dette”, da er ikke det bare å gi en plattform, men man gir også inntrykk av at det finnes to sider, og det finnes argumenter for og imot, og vi kan diskutere oss fram. Det er ingen diskusjon, det er det man kaller en falsk balanse. En diskusjon forutsetter at man aksepterer visse grunnleggende regler for en debatt, for eksempel at man bryr seg om evidens og motargument.

– Samtidig finnes det jo risiko ved å si at man ikke skal diskutere saker. Risikoen er jo nettopp det at man sper på populistiske konspirasjonsteorier, om eliten som forsøker å legge lokk på og dempe sannheten. Så jeg tror man kan gi plattform med fornuft. Gjør man det, så må man sørge for at det blir en god debatt, at det ikke blir en polarisert og unyansert skrikekamp, men at man virkelig trekker fram hvilke problem som finnes ved disse posisjonene og nyanserer tydelig. Men man skal være litt forsiktig, det tror jeg.

Journalistikken må være motvekt mot sosiale medier

Det kan virke håpløst for journalistene og mediehusene å skulle takle problemstillingen på en måte som ivaretar søken etter sannhet og et viktig opplysningsansvar, samtidig som en står overfor helt nye økonomiske utfordringer. Til journalistene har Wikforss følgende oppfordring:

– Journalister må jo forholde seg til at visse saker deles veldig mye, og at man da får større spredning og flere annonsører. Det gjør at man ofte fristes til å publisere klikkagn og sensasjonelle greier. Det er en fristelse jeg kan forstå, men som naturligvis er problematisk. For det er viktig at journalistikken nettopp ikke er som sosiale medier, men at den er en motvekt, og at den er nyansert og komplisert og korrekt. Når man ser til for eksempel USA, så kan man se at The New York Times aldri har hatt så mange abonnenter. Seriøs journalistikk er ettertraktet. Folk vil ha det, nettopp fordi det finnes så mye desinformasjon. Og jeg tror at på sett og vis så kommer seriøs, etablert journalistikk til å bli viktigere enn den noensinne har vært, fordi det er den eneste måten man kan forholde seg til at hele verden roper.

Facebook anklaget for å fremme diskriminering

Facebook strammer inn på muligheten til å målstyre annonser. Bakgrunnen er en klage fra det amerikanske Department of Housing and Urban Development, som mener at Facebooks målgruppestyring, som gjør det mulig å velge bort at f.eks. afro-amerikanere, muslimer, folk fra fattige bydeler osv. får se boligannonser, virker diskriminerende. Målstyringen av annonser og innhold er nettopp det som gjør det mulig å bruke Facebook så effektivt til politisk propaganda, da ulike grupper mottar ulike budskap og kan settes opp mot hverandre. Samtidig har Facebook fjernet 652 grupper og kontoer som er brukt til påvirkningskampanjer i USA, Latin-Amerika, Storbritannia og Midtøsten.

LES MER HOS DIGIDAY
LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS GUARDIAN (22/08/2018)

Stadig flere nordmenn kjøper smarthøyttalere

Rundt 120 000 nordmenn har gått til anskaffelse av en smarthøyttaler i løpet av 2018, til tross for at høyttalerne ennå ikke forstår norsk. Det viser en spørreundersøkelse Norstat har gjennomført for Stiftelsen Elektronikkbransje. En smarthøyttaler kan, i tillegg til å spille musikk, for eksempel styre lys i huset eller bestille varer, og kontrolleres ved å snakke til den. De største tilbyderne er Amazon, Google, Apple og Samsung. I USA eier hver sjette person et stemmestyrt apparat.

LES MER HOS NRK (22/08/2018)

Stor andel republikanske velgere anser mediene som fiender

Ifølge en meningsmåling fra Ipsos mener åtte av ti republikanske velgere at amerikanske medier behandler president Trump dårlig, og hele 43 prosent av velgerne vil gi presidenten makt til å stenge medier som «oppfører seg dårlig». Meningsmålingen viser også at halvparten av de republikanske velgerne mener at mediene er fiender av det amerikanske folket.

LES MER HOS JOURNALISTEN (22/08/2018)

Foto: Gage Skidmore cba

Åtte av ti republikanske velgere mener at amerikanske medier behandler president Trump dårlig, ifølge Ipsos-undersøkelse.

Nytt radioselskap etablert

NRK, P4 og Bauer Media – som står bak all riksdekkende radio i Norge – har etablert et nytt, felles selskap: Norsk Radio AS. Selskapet skal jobbe for at norsk radio blir tilgjengelig på alle digitale plattformer, inkludert Internett og smarthøytalere. Første steg er appen Radioplayer, som tilbyr alle de riksdekkende, norske radiokanalene. Også lokalradioene inviteres med i samarbeidet.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS MEDIER24 (20/08/2018)

Google-ansatte protesterer mot kinesisk søkemotor

Googles angivelige planer om å utvikle en ny søkemotor som tilfredsstiller kinesiske myndigheters krav om innsyn har vekket skarpe reaksjoner blant Googles ansatte. Til sammen har 1400 Google-ansatte signert et brev hvor de blant annet krever større åpenhet, og hvor de setter spørsmålstegn ved selskapets moralske vurderinger.

LES MER HOS NY TIMES (20/08/2018)

Fransk ukeblad med Snapchat-suksess

Det franske ukebladet Paris Match, som er ansett som en printinstitusjon i Frankrike, har over syv millioner unike brukere på Snapchat hver måned. Seks ansatte jobber fulltid med å skape innhold til Snapchat. Mens abonnentene på ukebladet i hovedsak er mellom 35 og 55 år, er Snapchat-publikummet mellom 13 og 25 år. Inntektene er foreløpig lave, og ukebladet håper det åpnes opp for muligheten til å plassere flere annonser i fremtiden.

LES MER HOS DIGIDAY (17/08/2018)

Ny front mot NRK

I en kronikk i Dagens Næringsliv går medietopper, sammen med NHO, igjen ut mot NRK, som de beskriver som en trussel mot andre nyhetsmediers overlevelse. Bakgrunnen for utspillet er mediemeldingen regjeringen skal legge fram før jul, hvor blant annet opplegget for mediestøtte skal presenteres. De kommersielle mediene mener NRK får for mye penger og er for dominerende i en situasjon hvor andre medier sliter med inntjeningen, og må kutte i redaksjonene. De får svar fra blant annet tillitsvalgt i NRK, Richard Aune, som ikke skjønner hvordan krymping av NRK skal løse andre mediers krise og bidra til mer mediemangfold.

LES KRONIKKEN HER (DN+)
LES OM NRK-KRITIKKEN HER
LES RICHARD AUNES SVAR HER
LES NRK-SJEFENS SVAR (16/08/2018)

Mediedebatt tok opp avisenes postutfordring

Under en mediedebatt i Arendal var et av temaene utviklingen i Posten. Irene Halvorsen i Nationen utfordret politikerne til å svare på hvilke utslag forslaget om å kutte antallet dager med post kan få. Hun understreket at til tross for at mediebransjen har fullt fokus på digitalisering, leser nordmenn flest papiraviser. Åslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet er negativ til reduksjon i antall dager med post, mens kulturminister Trine Skei Grande uttalte at man er opptatt av å få til gode løsninger for avisene. Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser krevde rask handling fra politikerne.

LES MER HOS MEDIER24 (16/08/2018)

Mari Skurdal ny ansvarlig redaktør i Klassekampen

Redaksjonssjef og featureredaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, tar over for avtroppende redaktør Bjørgulv Braanen innen få uker. Skurdal har vært med på å lede Klassekampen i over ti år. I tiden fremover ønsker hun blant annet å løfte avisens utenriks- og kommentar­stoff.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/08/2018)

«It’s complicated»

Facebooks kjente status for et komplisert forhold er dekkende for Donald Trump og media. De er både positive og negative for hverandre. For enhver presidentspire er det å ha et kjent navn – et image i velgernes øyne – alfa og omega. Gjennom nesten 40 år i New Yorks tabloidpresse og som reality-stjerne jobbet Trump seg inn i den amerikanske folkepsyken som en gatesmart og suksessrik sjef som vet å levere varene. Som Trump sa i et intervju med Playboy i 1990: «Showet er Trump, og det er utsolgt over alt» (CNN 2018).

Da han 25 år senere stilte som presidentkandidat, ble media nyttig på enda en måte: som politisk fiende.

Media i det populistiske fiendebildet

Trump er populist. Cas Mudde (2007) definerer populisme som en ideologi der samfunnet deles inn i to grupper: det rene folket og den korrupte eliten, som media er en del av. Folk flest er i henhold til dette perspektivet hardtarbeidende og skikkelige, men de ignoreres og utnyttes av selvopptatte og moralsk forfalne eliter.

Trumps utfall mot media er altså i god populistisk ånd, og en garantert publikumshit. Han hektet seg på en lang tradisjon for populisme i amerikansk politisk kultur, som går via blant andre Sarah Palin, Huey Long, William Jennings Bryan helt tilbake til president Andrew Jackson (som for øvrig er Trumps forbilde – et bilde av ham henger nå på Det ovale kontor). Han utnyttet en allerede veldig lav tillit til media. En Gallup-måling i 2016 viste at folks tillit til media i USA var på sitt laveste på flere tiår, spesielt blant republikanere (Gallup 2016). En må tilbake til Walter Cronkite-æraen i amerikansk nyhetsdekning for å finne høy tillit til det media rapporterer. Trump-velgerne så dermed media som en del av det etablissementet de gjorde opprør mot i 2016.

Foto: Gage Skidmore cba

Forholdet mellom Trump og nyhetsmedia er sammensatt – de er både naturlige motstandere og veldig verdifulle for hverandre, mener artikkelforfatter.

Media i veien for Trump

Samtidig frustrerer media Trump og alle amerikanske presidenter, som vil ha sitt verdensbilde og sin versjon av det som skjer servert til velgerne. Kennedy, Nixon, Reagan, Clinton, Bush Jr. og Obama klaget også over negativ mediedekning.

Den stadige kjeklingen mellom president Trump og Jim Acosta er som et ekko fra konfrontasjonene mellom ABC News-journalist Sam Donaldson og president Reagan. Etter ett år mente Bill Clinton at ingen president hadde fått så mye kritisk dekning som ham, og sa i 1996 at han hadde lyst til å slå til The New York Times-kommentator William Safire (Rolling Stone 1993; The New York Times 1996). Obama hevdet Fox News hadde dedikert seg til å angripe hans administrasjon (The Washington Post 2009).

Forskning viser imidlertid at medias dekning av alle presidenter, og trolig Trump spesielt, er overveiende negativ i tonen (Patterson 2017; CNBC 2017). Media skal holde toppolitikerne ansvarlig, og rammer inn nyhetene med egne temaer og vinklinger (se f.eks. Chong og Druckman 2007). Negative saker har større nyhetsverdi enn gladsaker, dels fordi leserne foretrekker dem (Trussler og Soroka 2014). Dragning mot konflikt, ønsket om å holde publikum interessert og vridning i hva som rapporteres som følge av journalistiske prioriteringer og menneskelige feil (Entmann 2007), skaper en naturlig spenning mellom media og enhver president.

Trumps mange og veldokumenterte usannheter/løgner/villedende uttalelser er en rød klut for media hvis ideal er å rapportere fakta. Mange presidenter har løyet for folket og media (Pfiffner 1999), men Trumps kombinerte usannheter/løgner/villedende uttalelser er trolig historisk i antallet. Han slåss også med media og andre motstandere mer direkte og aggressivt i det offentlige, mens tidligere presidenter gjerne har gjort det mer i det stille, som Nixon, og subtilt. For eksempel prøvde Reagan og Bush Jr. å nå direkte ut til folket via presumptivt mer vennlig innstilt lokalmedia heller enn mer kritiske nasjonale medier (Patterson 2017).

Kort sagt bryter Trump både i innhold og stil medias normer. Derfor har ikke forholdet mellom media og en president vært så anspent siden Richard Nixons tid – Nixon kalte også pressen for folkets fiende.

«Kanskje ikke bra for Amerika, men pokker så bra for CBS»

Slik oppsummerte sjefen for den riksdekkende amerikanske TV-kanalen CBS, Les Moonves, Trumps presidentkandidatur i februar 2016 (Politico 2016). For nyhetsprodusenter som er like besatt av seertall og klikk som Trump selv, har Trump vært en gullgruve. Leser-/seertallene til The New York Times, Washington Post, CNN, Fox News, MSNBC og Politico har alle gått opp under Trump (CNBC 2018).

Årsaken er enkel: populisme har høy nyhetsverdi (Esser m.fl. 2017). Karismatiske Trump tok opp tema som engasjerer, først og fremst innvandring, med oppildnende retorikk. Han snakker i twitter-meldinger, personliggjør alle konflikter, fokuserer på det negative, dramatiserer og forenkler. Trump er gladkontroversiell – han er helt komfortabel med å være kontroversiell og polariserende. Trump passer kort sagt perfekt inn i trenden mot et svakere skille mellom nyheter og underholdning (Zelizer 2018). Med sin kjendisstatus og høye underholdningsverdi trakk han media til seg som en magnet.

Disse kvalitetene kombinerer han nå med å være verdens mektigste person og, som enhver president, den viktigste enkeltaktøren i amerikansk politikk.

For mye av det gode

Selv om Trump matcher medias produksjonslogikk, blir det samtidig for mye av det gode, også for media. Når Trump kaller media «folkets fiende», truer med å frata NBC kringkastingsrettigheter, videretvitrer en manipulert video av seg selv som slår en mann med CNN-logo som hode og journalister føler seg utrygge på folkemøtene hans, er det noe annet enn presidentenes sedvanlige kritikk av media. Trump-kritiske medier ser alt dette som angrep på pressefriheten, kjent fra autoritære regimer, ikke USA. Sist uke brukte over 350 amerikanske aviser lederartikkelen til å forsvare en fri presse og protestere mot Trumps stempling av media som fiende av folket (CJR 2018).

Amerikansk media har vel å merke sterk lovbeskyttelse gjennom første grunnlovstillegg og en stor plattform (seg selv) å forsvare seg fra. Å true og skremme med rettslige grep og søksmål er også typisk for Trump – en måte han alltid har reagert mot motstandere og fiender på (USA Today rapporterte i 2016 at Trump har vært involvert i minst 3500 søksmål de siste 30 årene). Likevel kan Trumps angrep undergrave medias legitimitet og føre til ytterligere mistillit til media.

Trumps forhold til media vil forbli en såpeopera. Mediedekningen av Trump er negativ, men ikke nødvendigvis skadelig for ham. Og kanskje ler Les Moonves hele veien til banken – men det er trist om han må se seg over skulderen på veien.

Litteratur

Business Insider (2018). ‘‘Traitor!’: CNN reporter Jim Acosta heckled by ‘CNN sucks!’ chants at Trump rally’.

Chong, D., og Druckman, J. N. (2007). ‘Framing Theory’. Annual Review of Political Science, 10: 103–126.

CJR (2018): A united front in defense of the press.

CNBC (2017). ‘Trump press coverage ‘sets new standard’ for negativity: Study’.

CNBC (2018). ‘Trump’s ‘fake news’ fight has helped media ratings and readership’.

CNN (2018). ‘This 1990 Donald Trump quote in Playboy magazine explains today perfectly’.

Entmann, R. M. (2007). ‘Framing Bias: Media in the Distribution of Power’. Journal of Communication, 57: 163–173.

Esser, F., Stepinska, A., og Hopmann, D. N. (2017). ‘Populism and the Media. Cross-National Findings and Perspectives. Populist Political Communication in Europe’, i Populism and the Media. Cross-National Findings and Perspectives. Populist Political Communication in Europe, red. T. Aalberg, F. Esser, C. Reinemann, J. Stömback og C. De Vreese. London, Routledge: 365–381.

Gallup (2016). ‘Americans’ Trust in Mass Media Sinks to New Low’.

Mudde, C. (2007). Populist Radical Right Parties in Europe. Cambridge: Cambridge University Press.

Patterson, T. (2017). ‘News Coverage of Donald Trump’s First 100 Days’.

Politico (2016). ‘Les Moonves: Trump’s run is ‘damn good for CBS’’.

Pfiffner (1999). ‘Presidential Lies’. Presidential Studies Quarterly, 29 (4): 903–917.

Rolling Stone (1993). ‘Bill Clinton: The Rolling Stone Interview’.

The New York Times (1996). ‘White House Says President Would Like to Punch Safire’.

The Washington Post (2009). ‘Obama’s Latest Miniseries’.

Trussler, M., og Soroka. S. (2014) ‘Consumer Demand for Cynical and Negative News Frames’. The International Journal of Press/Politics, 19 (3): 360–379.

USA Today (2017). ‘Exclusive: Trump’s 3,500 lawsuits unprecedented for a presidential nominee’. 

Zelizer, B. (2018). Why Journalism in the Age of Trump Shouldn’t Surprise Us’, i Trump and the Media, red. P. J. Boczkowski og Z. Papacharissi. Massachusetts: MIT Press: 9–16.