Facebook lanserer datingtjeneste

Facebook blir ikke mettet på å kapre nye markeder, og nå er det datingmarkedet som står for tur. Facebook skal lansere en egen datingtjeneste. Da nyheten ble kjent, falt aksjene til Match Group, selskapet bak blant andre Tinder, med 20 prosent.

LES MER HOS E24 (02/05/2018)

Nordmenn føler de får mindre igjen for NRK-lisensen

I sin årlige profilundersøkelse spør NRK hvorvidt folk synes de får god valuta for lisensen. I 2018 pekte pilene nedover. Prosentandelen som mener at de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisensen falt i alle aldersgrupper, og aller mest blant de mellom 15 og 29 år. Her mener 53 prosent at de får valuta for lisensen. Det skriver Dagens Næringsliv (betalt sak). Ifølge fungerende mediedirektør, Marius Lillelien, tar NRK resultatet på alvor. Han tror de planlagte kuttene i sendetiden til lokale nyhetssendinger, samt seernedgangen for de lineære TV-kanaler kan ha vært medvirkende.

LES MER HOS DN+ (02/05/2018)

Alexandra Beverfjord ny sjefredaktør i Dagbladet

Alexandra Beverfjord overtar stillingen som ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Dagbladet etter John Arne Markussen. Beverfjord kommer fra stillingen som nyhetsdirektør i NRK. Hun har fra tidligere lang erfaring fra Dagbladet, blant annet som nyhetsredaktør.

LES MER HOS MEDIER24 (02/05/2018)

Debatt etter VGs kritikk for merking av innholdsmarkedsføring

Etter at VG nylig fikk kritikk av PFU for merkingen av innholdsmarkedsføring, ønsker redaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, at Norsk Presseforbund rydder opp i reglene. Artiklene i VG var merket med «Annonsørinnhold», annonsørenes logo og markert med doble skillelinjer i bunnen, men PFU ga avisen kritikk for ikke å ha ivaretatt punktet i Vær Varsom-plakaten som sier at man aldri skal svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Markussen hevder PFU skaper forvirring, og samtidig bryter med sine egne, tidligere signaler om merking av innholdsmarkedsføring.

LES MER HOS KAMPANJE (30/04/2018)

EU krever 30 prosent europeisk innhold på Netflix

Netflix, Amazon og andre strømmetjenester må ha minst 30 prosent europeisk innhold i sin portfolie, ifølge forslaget til en ny EU-lov som ble vedtatt i Brussel denne uken. Strømmetjenestene må også finansiere europeiske TV-serier og filmer, enten gjennom direkte støtte eller gjennom bidrag til nasjonale filmfond. De foreslåtte lovendringene vil også gjelde videoer på plattformer som Facebook og Youtube, i de tilfeller videoinnhold er en essensiell del av plattformens virksomhet. Lovforslaget skal behandles i juni, og må til slutt godkjennes av Europaparlamentet og EU-landene.

LES MER HOS THE GUARDIAN (27/04/2018)

Netflix må tilby minst 30 prosent europeisk innhold dersom lovforslaget godkjennes. (Skjermdump).

Stor økning i digitalabonnenter for Polaris

På ett år har antall rene digitalabonnenter i Polaris Media økt med 69 prosent. Antallet digitalabonnenter per 1. kvartal 2018 nærmer seg 50 000, som er en fjerdedel av det totale antallet abonnenter. Økte brukerinntekter har ført til at Polaris Media for tredje kvartal på rad hadde økning i inntektene. Annonseinntektene på papir har som forventet fortsatt å synke, men de digitale annonseinntektene har økt tilsvarende.

LES MER HOS MEDIER24 (27/04/2018)

Hver tredje pensjonist har Instagram

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser at Instagram-bruken blant nordmenn over 60 år har økt betydelig de siste årene. Nå har 30 prosent i denne aldersgruppen Instagram-profil. Facebook fremdeles er det største sosiale mediet i Norge. 3,5 millioner nordmenn har profil, og bruken er stabil. Én av to sjekker Facebook mens de ser på TV. På andreplass kommer Snapchat, med rundt 2,5 millioner brukere.

LES MER HOS IPSOS (27/04/2018)

Lydbok og e‑bok i vekst

Norske lesere blir stadig mer digitale. Bruk av både e‑bøker og lydbøker har økt de to siste årene, og flere handler nå bøker på nettet. Det viser Leserundersøkelsen, publisert av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Bokhandelen er derimot fremdeles den klart foretrukne handelskanalen for bokkjøp. Nesten ni av ti nordmenn har lest minst én bok det siste året, og vi kjøper flere bøker enn for to år siden.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS BOKHANDLERFORENINGEN (25/04/2018)

Økt hat mot journalister og medier

Den seneste rapporten fra den internasjonale journalistorganisasjonen Reporters Without Borders viser at presidentene Donald Trump, Vladimir Putin og Xi Jinping bidrar til å skape et fiendtlig og hatefullt klima mot journalister, mens de samtidig forsøker å kontrollere mediene. Organisasjonen mener at hatet mot journalister er farlig og en trussel mot demokratiet. Også i land som Tsjekkia og Slovakia truer autoritære ledere og populistiske politikere pressefriheten.

LES MER HOS MEDIER24 (25/04/2018)

Foto: Peter Tkac cba

Den slovakiske journalisten Jan Kuciak og kjæresten ble drept i mars, og siden har det vært store demonstrasjoner mot regjeringen og myndighetene. Demonstrasjonene pågår fortsatt.

De fleste av oss har en tendens til å tenke på e‑boka som en digital/elektronisk kopi av papirboka. Og det er såvisst mye ved dagens e‑bok som forleder oss til å gjøre det. Den siste boka jeg leste ferdig, for noen dager siden, og som e‑bok, var «Pandora´s Seed: The Unforeseen Cost of Civilization» av Spencer Wells, forfatteren av boka og TV-serien «The Journey of Man», som også har gått på norske skjermer. Ikke lystelig lesing, men la det ligge.

Det som slo meg under lesingen var hvor teknisk dårlig tilrettelagt boka — som er av ganske ny dato (den kom ut i vår/sommer) — var for e‑bok-mediet. Lesbarheten var grei nok, men blanklinjer mellom kapitler og avsnitt var feilplassert, illustrasjoner sto ikke på riktig plass, den interne lenkingen var utilfredsstillende (manglet tilbakeknappsfunksjon) osv. I tillegg kunne minst et par av tabellene med fordel vært i interaktiv 2D, med mulighet for å studere dem fra flere sider/dimensjoner.

I bunn og grunn er de eneste teknologiske fortrinnene fremfor papirboka at man kan merke et ord, og få opp ordbokdefinisjonen, samt lenker til Wikipedia og andre oppslagsverk.

Slik sett skiller den seg ikke ut fra grosset av bøker solgt fra Amazon/Kindle. Naturligvis ikke, ettersom den er utviklet for et teknologisk ganske enkelt lesebrett med begrensede muligheter, og ettersom den er tilrettelagt digitalt for å holde kostnadene nede, slik at Amazon kan fortsette sin priskonkurranse i markedet.

Men sånn trenger det ikke være. E‑boka har enorme muligheter. En gjennomsnittlig (uten forkleinelse) roman har ikke det store potensialet for å berike teksten. Men la oss ta en av mine favorittbarnebøker, Zinken Hopps «Trollkrittet» med alle dens finurlige grafiske snurrepipperier integrert i teksten: Hvordan kunne ikke den vært utnyttet som e‑bok! Og det skulle ikke forundre meg om Zinken Hopp selv, i denne digitale mulighetsverden, ville ha visualisert den som en interaktiv, sprelsk barnebok uten at det på noe vis ville ha forrådt tekstens eller den litterære visjonens integritet.

Tidlig på åttitallet satt jeg på UiO og hjalp til med å oversette hulespillet «Dungeons & Dragons» til norsk — ikke som brettspill, men som interaktivt, tekstbasert dataspill. Noen år senere «fablet» Jan Kjærstad i en kronikk eller to i Dagbladet om mulighetene for å skrive en roman etter hulespillprinsippet. Ennå er det ikke gjort med noen litterær kredibilitet, men e‑boka har flyttet muligheten for at det kan skje minst ett skritt nærmere.

Og alt dette er bare de enkleste formene for nyskapning, uansett, på linje med de mulighetene som ligger i å presentere lyrikk på en ny måte, eller integrerte tekst/lyd-bøker med elektronisk tale (som begynner å bli av upåklagelig kvalitet), eller bøker med et musikalsk lydspor (altså et soundtrack), og så videre.

Den virkelige fremtiden for e‑boka er tydeligst i kunnskapslitteraturen, enten den er av allment slag og kalles sakprosa, eller mer faglig spesifikk art. Hvorfor i all verden skal en historie om opptakten til første verdenskrig som Barbara Tuchmans udødelige tobindsverk «The Proud Tower» og «The Guns of August» i fremtiden utstyres med flate og som regel kjedelige fotografier og rudimentære strek-kart når den kan utstyres med filmklipp, interaktive kart over troppebevegelser, interaktive 2D-grafiske tegninger av de første ubåter og tanks osv.? Eller lenkede kryssreferanser til originalkilder (avissider, brevsamlinger) eller senere forskning.

E‑bok i hengekøya (foto: Joanna Penn. CC: by)

Tenk da på hvilke muligheter som ligger i mer «moderne» utgivelser: I bøker hvor fotografier kan erstattes med interaktive 2D-illustrasjoner av kroppen, hjertet, hjernen — eller Roma anno BC52, AD31, AD2011. Dette — ikke en pdf-fil-lignende kopi av en papirbokside — er e‑bokas fremtid. Det multimediale og grensesprengende er essensen av e‑bok-evolusjonen.

Det handler om dypere kunnskap. Ikke dyp kunnskap erstattet av flashy animasjoner. Ikke lang tekst erstattet med brokker av tekst. (Jeg har alltid vært en svoren fiende av Dorling-Kindersley-bøker.) Men begge deler på samme tid, for det er det som er muligheten: Å berike den lange og kunnskapsrike og innsiktsfulle teksten med noe mer, som gir den enda større dybde. E‑boka er kanskje det første nye «mediet» som har potensial for å ikke forenkle og fordumme, men å kommunisere berikende.

Ta en virkelig beriket utgave av «Et dukkehjem»: Originaltekst + kommentartekster + håndskriftsamlingens magasiner + edisjonsfilologiske berikelser + Fjernsynsteaterets og filmenes tilskudd + hvem vet hva annet som finnes. Hvilken dybde finnes ikke muligheter for her?

Det tåpeligste vi kan gjøre nå, er å sette kunstige grenser for e‑bokas utvikling mot dens sanne natur: Den multimedialt berikede teksten. Og det gjelder enten de kunstige grensene er et momsregime som skal skille mellom «bøker» og «tjenester» (et rett og slett latterlig skille), eller at kommersielle aktører skal sitte på hver sin tue og holde på trange rettighetsdefinisjoner.

Det man da gjør, er i praksis å skille den kunnskapsfattige fra den kunnskapsrike versjonen av e‑boka, der den kunnskapsfattige skal fordelsbehandles, mens den utvidede, rikere, mer intelligente versjonen skal begrenses. Hvor blir det da av alle vyer om kunnskapsnasjonen Norge, om innovasjon, om alle ønskene om at norske skolebarn skal klatre opp mot verdenstoppen igjen? Oppfylles de av å gjøre vilkårene prohibitivt trange for fremveksten av bedre kunnskap, dypere og mer spennende kunnskap?

E‑boka er knapt nok kommet, det har jeg sagt før og det sier jeg igjen, men den har stukket en lilletå inn i døråpningen, og det ligger bare såvidt ante muligheter i den: Ikke for forflatning og vulgarisering, men for et møte mellom de lange, kompliserte tankebanene og all den berikelsen de kan få av tilleggskunnskap. E‑boka er et paradigme i den forstand at vi ikke lenger trenger å velge mellom det dype og det brede, men kan si, som Ole Brumm, at vi takker ja til begge deler.

E‑boka er en evolusjonær begivenhet på linje med den genetiske mutasjonen som førte oss fra gjeller til lunger. Vi trenger å tilrettelegge for den, ikke legge hindringer i veien.

Artikkelen ble først publisert i Bok og Bibliotek nr. 6, 2010.

Dei siste åra har det vore gjort mange undersøkjingar om kva som er mest miljøvenleg av trykte papirmedier og lesing på datamaskiner. Dei fleste av desse undersøkjingane eg har sett på konkluderar med at det ikkje finst eit svart-kvitt svar på kva som er mest miljøvenleg av trykte eller elektroniske medier. Det kjem heilt an på ein heil rekkje faktorar som til dømes kor mange gonger ei bok vert lest, levetida til datamaskina før den hamnar på søppeldynga, kor mykje energi som krevjast for å lagre elektronisk informasjon i høve til papirbasert informasjon, lesetid, fleirbruk av elektroniske apparater og liknande (jfr. s. 96 i rapport (pdf) fra det svenske Centre for Sustainable Communications).

Farleg teknologioptimisme

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vert sett på som eit av dei viktigaste verkemidla det globale samfunnet har for å bremse den globale oppvarminga av atmosfæra. ”The Climate Group” har estimert at IKT-bransjen aleine kan hjelpe til å fjerne 15 prosent av dei totale drivhusgassane i 2020 samanlikna med ein situasjon der ”ting går som vanleg”. Men sjansa for at IKT-sektoren kjem til å på eiga hand utlikne desse 15 prosentane med sine eigne utslepp er overhengande. Til dømes så har dei estimert at antal PC’ar kjem til å auke frå 592 millionar i 2002 til meir enn fire milliardar i 2020, og desse PC’ane vil stå for 22 prosent av IKT-sektoren sine totale utslepp av karbondioksid (jfr. s. 19 i rapporten Smart 2020 (pdf).

Teknologioptimisme har mange gonger vore ei dårleg rettesnor å styre etter i miljøsamanhengar. Me kjenner alle til at om til dømes bilane brukar mindre og mindre drivstoff så vert miljøgevinsten ete opp ved at så mange fleire i verda kjøpar seg bil. Det er sannsynlegvis urealistisk å tru at kinesarar og indarar vil avstå frå å skaffe seg slike materielle goder i framtida for å spare miljøet, så viss me ynskjer å gjere noko for å bremse drivhuseffekten, så bør det gjerast der det er von om å skape endring og der endringane har stor effekt — det vil seie i vår eigen kvardag.

Biblioteksektoren er ifylgje Bill St. Arnaud ein ypperleg plass å starte. Ikkje ved å leggje ned dei papirbaserte biblioteka, men derimot ved å plassere datasentra i nærleiken av stader der det er overflod av rein elektrisk energi, for sidan å transportere alle oppgåver og resultater til og frå desse datasentrene i form av elektromagnetiske felt eller som lys i fiberkablar. Datainformasjon i form av bits er veldig lett å frakte i motsetjing til elektrisk kraft. Arnaud held ein presentasjon på ei konferanse arrangert av JISC (Joint Information Systems Committee) i Storbritannia våren 2010 som heitte ”The Critical Role that JISC can play in helping society reduce its carbon footprint” (pdf).

I denne presentasjonen peika han på fleire tiltak som var heilt avgjerande for å sikre at utdanningssektoren og informasjonssektoren inkludert elektroniske bibliotek, ikkje endar opp som utsleppsverstingar, men heller hjelper resten av samfunnet inn på ein kurs som tek sikte på å redusere utsleppa av karbondioksid med 80 prosent.

Nettskya og den mobile revolusjonen

Biblioteksektoren og utdanningssektoren har i stigande grad vorte prega av mykje bruk av datamaskiner og internett. For å finne ei bok i dei fleste biblioteker i dag så brukar ein begge delar for å finne ut kvar boka står på hylla, og det er tusenvis av studentar og tilsette som hentar ned elektroniske dokumenter som biblioteka tilbyr. Babcock School of Management har laga eit miljørekneskap for heile institusjonen, og kom fram til at forbruket av lærebøker til 160 studentar over ei toårsperiode resulterte i eit utslepp på 45 tonn CO2.

I tillegg så kom det utslepp som fylgje av bruk av bærbare og stasjonære datamaskiner. Gamle maskiner frå nokre år tilbake inneheld ofte rundt 10 kilo plastikk og giftige tungmetaller, og dei var transportkrevande både å skaffe og verte kvitt på ein trygg måte. Dessutan så brukte dei opptil 400 watt når dei var i bruk. Nye moderne bærbare brukar langt mindre, og iPad er vel nede i 2,5 watt til samanlikning. Dei fleste ville ”greidd seg” med ein iPad, i alle fall om ein hadde eit eksternt tastatur og ein brakett til å stille opp iPad’en på skrivepulten.

Frå den svenske undersøkjinga frå 2007, så var det blant anna to vesentlege momenter som avgjorde kor miljøvenleg papirmedier var: Gjenbruk og tid. Skal ein sitje foran ei datamaskin i vekesvis for å lese bøker, så er det klart at det går med både straum og slitasje på maskinvare. Bøker som har mange brukarar over lang tid er veldig miljøvenleg, og berre det at folk veit at dei kan oppsøkje eit bibliotek som har nesten alt dei kan ynskje seg forhindrar kanskje at mange byggjer opp sine eigne private biblioteker. Bøker treng ikkje stort meir enn eit tørt rom, medan langtidslagring av elektroniske ressursar framleis krev ein god del energi. Ei bok er innhald og medium i eitt, medan elektronisk innhald krev eit medium som til dømes ei leseplate. Dagens maskinvare får kortare og kortare levetid og det er ofte ikkje snakk om meir enn månadar før mobiltelefonar eller leseplater hamnar i søppelbøtta. Printerforbruket til ein gjennomsnittsstudent er også ganske høgt i dag samanlikna med nokre år tilbake. Det går med pall etter pall med printerpapir i dei fleste norske utdanningsinstitusjonar når semesteret er i gang.

Det foregår mange konstruktive tiltak for å hindre at IKT skal verte ein sektor som står for meir utslepp av karbondioksid enn det dei forhindrar i andre delar av samfunnet. På Universitetet i Oslo så har administrasjonen bestemt seg for å gå over til å bruke iPad til å lese dokumenta sine, og Universitetsbiblioteket i Oslo skal sammen med Utdanningsvitskapleg fakultet verte ”miljøfyrtårn”.

Kanskje kvalifiserar biblioteka til å være miljøfyrtårn i utgangspunktet, men det er heilt klårt at slike dataintensive sektorar har eit voldsomt potensiale til å redusere sin sektor sitt karbonutslepp, blant anna ved å oppmuntre til bruk av lågenergikrevande lesebrett og datamaskiner.

God økonomi å vere miljøvenleg

Massachusetts Institute of Technology har bestemt seg for å spare 15 prosent av energibruken sin, tilsvarande 4500 amerikanske husstandar. Med så vidt over ti tusen studentar totalt, så inneber dette ei innsparing på nesten ein halv amerikansk husstand sitt elektrisitetsforbruk per student per år. Slik blir det pengar av, og samstundes så er det mykje som tydar på at utviklinga av mobil databruk og nettskytenester også effektiviserar informasjonsstraumen. Sentrale nettskyer (Cloud Computing) plassert der det er overflod av miljøvenleg energi komplementerar også veldig godt ei anna viktig utvikling som kan oppsummerast som ”massenes visdom” (Crowd Computing).

Den ”tjukke klienten” som er eit kallenamn på datamaskiner med eigen lagringseining heftar ved seg ein arbeidsform som ofte kan verke gammaldags i dagens samfunn. Fleire og fleire land går no inn for å sikre mobilt breidband, og det er til og med foreslått å rett og slett fjerne den ”tjukke klienten” frå Storbritannia, og erstatte den med ”tynne klientar” som er kallenamnet på datamaskiner utan eigen lagringseining.

Det er mange utfordringar som må taklast for å realisere draumen om effektive nettskyer. Mange av dei største problema knytta til denne utviklinga knyter seg til kvalitetskontroll. Det vert naudsynt å vidareføre katalogisering og klassifisering over på desse nye tuftene i den digitale sfæra for å kunne skape god nok kvalitet på informasjonen. Sidan nettskyer og massenes visdom sannsynlegvis er noko som alle bibliotek kjem til å måtte vere med på, så er det viktig å ha miljøvern i tankane for å hindre at det miljøvenlege trykte biblioteket utviklar seg til å verte ein miljøversting av rang.

Biblioteka må stå fast på sine ibuande miljøvenlege og ”menneskelege” kvalitetar som papirbaserte kunnskapsbankar, samstundes som dei søkjer å utnytte dei mest miljøvenlege og effektive kvalitetane av den digitale revolusjonen. Her gjeld det med andre ord å ha ein fot i to ulike leirar som ofte synes å vere prega av vidt ulike grunnsyn på veldig mange områder.

Artikkelen ble først publisert i Bok og Bibliotek nr. 4, 2010.