Frankrike innfører lov mot hatefulle ytringer på nett

Den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som forbyr hatefulle ytringer på sosiale medier og i søkemotorer. Rasistiske ytringer, voldsoppfordringer eller religiøst krenkende utsagn må fjernes innen 24 timer for å unngå bøter. Ikke alle er fornøyd med den nye loven. Kritikerne understreker at ytringsfriheten kan begrenses, da de sosiale mediene trolig vil være kjapt ute med å slette og/eller sensurere kontroversielt innhold i frykt for bøter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/05/2020)

NRK avslører detaljert sporing av nordmenns bevegelser

NRK avslørte før helgen at det foregår omfattende sporing av oss som databrukere via ulike apper. En rekke apper kartlegger posisjonen vi er i til enhver tid, og vil på denne måten kunne vise hvor vi vanligvis beveger oss — eller avvik fra vanlige oppholdssteder. Tilsynelatende uskyldige gratisapper ber om tilgang til posisjonen din, og tjener penger på å selge opplysningene de samler inn. Fra et engelsk firma fikk NRK kjøpt detaljerte posisjonsdata som blant annet viste nordmenns opphold på sykehus og krisesentre. Datatilsynet skal nå granske selskapet.

LES MER HOS NRK (11/05/2020)

EU med oppdaterte retningslinjer for bruk av cookies

Innføringen av GDPR i 2018 førte til en rekke endringer i måten nettsteder lagrer informasjon og sporer brukerne sine på. Nå har EU oppdatert reglene for nettsiders bruk av cookies, skriver Helt Digital. Dersom brukeren sier nei til bruk av cookies får det ikke ha negative konsekvenser, og nettsiden kan heller ikke nekte brukeren tilgang til innhold. Scrolling eller bruk av nettsider regnes ikke som et gyldig samtykke for bruk av informasjonskapsler. De oppdaterte retningslinjene kan få konsekvenser for blant andre mediehusenes nettsider, med mindre de endrer på dagens praksis.

LES RETNINGSLINJENE HER.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Seks av ti unge dataspillere bruker penger når de spiller

Nesten ni av ti norske barn mellom ni og 18 år spiller dataspill, og over halvparten av disse bruker penger når de spiller. Det viser den siste delrapporten i Barn og medier-undersøkelsen fra Medietilsynet. Pengebruken skjer blant annet ved kjøp av spillgjenstander eller såkalte forundringspakker. Det er flere gutter enn jenter som bruker penger når de spiller, mens ellers er kjønnsforskjellene i dataspill i ferd med å utjevne seg. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (07/04/2020)

WhatsApp skal bremse falske nyheter

WhatsApp gjør nå tiltak for å bremse spredning av falske nyheter. En melding som har blitt videresendt mange ganger, kan nå bare sendes videre til én person av gangen. På denne måten håper selskapet å gjøre det vanskeligere med massespredning av meldinger, en metode som ofte brukes til å spre falske nyheter. Blant annet har meldinger om at utbyggingen av 5G er skyld i korona-epidemien(!) spredd seg raskt, og ført til hærverk på 5G-master.

LES MER HOS THE GUARDIAN (07/04/2020)

EU trapper opp Facebook-etterforskning

EU har nå sendt ut en omfattende spørreundersøkelse til Facebooks konkurrenter på området digitale markedsplasser. Undersøkelsen er blant annet sendt til Schibsted, som eier Finn og de internasjonale markedsplassene i Adevinta. Formålet er å kartlegge effekten av etableringen av Facebook Marketplaces i 2016. Facebook er blitt anklaget for å utnytte data fra sin posisjon som sosialt medium nummer én i lanseringen av nye tjenester, noe som kan være brudd på EUs konkurranselover. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (07/04/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Full forvirring om momsfritak for fagpressen

Norske fagtidsskrifter ble lovet momsfritak i 2018, men har måttet vente til revidert nasjonalbudsjett i år før fritaket ble innfridd. Men jubelen lar vente på seg, siden fritaket bare skal gis til elektroniske tidsskrifter med nummererte, faste utgivelser som ikke blir oppdatert etter publisering. Dagens digitale fagblader er selvsagt dynamiske, med oppdateringer når nytt innhold er klart. Samtidig har regjeringen signalisert at den ønsker økt digitalisering av mediene, noe et slikt momsfritak ikke vil oppmuntre til.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS MEDIER24 (15/05/2019)

Amedia sier opp distribusjonsavtaler med 20 aviser

Amedia sier opp avtaler om levering av mer enn 20 aviser, fordi konsernet vil sette opp prisene. Bakgrunnen er at det stadig er færre aviser som leveres, slik at inntektene går ned. Lokalavisen Eidsvoll Ullensaker Blad hevder prisøkningen de er forespeilet er på 35 prosent. Prisøkningen gjelder både lokalaviser og riksdekkende aviser som Klassekampen, Nationen, Vårt Land, Aftenposten, Dagens Næringsliv og Finansavisen. Mange av de samme avisene rammes av postens kutt i leveringsdager.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS JOURNALISTEN (15/05/2019)

Bråk rundt strømmetjenesten Storytel

Mens inntektene fra strømming av lydbøker går i været, er det misnøye med tjenesten Storytel. Cappelen Damm eier halvparten av Storytel, og lovet i 2017 forfatterne sine en minstesats for strømming av lydbøker. Nå viser det seg at flere forfattere hverken har fått minstesats eller den avtalen forfatterne ble lovet med strømmetjenesten. I tillegg har Storytel sagt opp avtalen med en rekke norske forfattere via et svensk forlag som utgir lydbøker, og gitt en begrunnelse ingen kjenner seg igjen i.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MER HOS BOK365 (15/05/2019)

EU gransker Telias kjøp av Bonnier Broadcasting

EU-kommisjonen har åpnet en full gransking av Telias kjøp av Bonnier Broadcasting, som består av TV 4, C‑More og den finske kanalen MTV3. Kjøpet vil styrke Telias stilling i TV-markedene særlig i Finland og Sverige, og frykten er at konkurrenter skvises ut av markedene. EU-kommisjonens formål er å sikre at kjøpet ikke medfører økte priser eller dårligere utvalg av TV-kanaler i Sverige og Finland.

LES MER HOS KAMPANJE (15/05/2019)

Alvorlig sikkerhetsbrist i WhatsApp

Samtlige 1,5 milliarder brukere av meldingsappen WhatsApp har fått beskjed om å oppdatere appen på grunn av et oppdaget sikkerhetshull. Hackere har klart å installere et spionprogram ved å ringe brukere via appen. Selv de som ikke svarte på anropet kan ha blitt infisert. Ifølge Financial Times skal spionprogrammet ha vært utviklet av det israelske selskapet NSO. 

LES MER PÅ TEK.NO (15/05/2019)

Momsen på e‑bøker og lydbøker fjernes

Regjeringspartiene ble enige om å fjerne momsen på e‑bøker i fjor, men fritaket ble utsatt i høstens statsbudsjett. I det reviderte nasjonalbudsjettet har regjeringen bestemt seg for å iverksette forslaget om å fjerne merverdiavgiften på 25 prosent. Også strømmetjenestene som Storytel og Fabel vil slippe moms. Ifølge kulturminister Trine Skei Grande skal fritaket ikke kobles til en type format eller papirutgivelse. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (14/05/2019)

Salget av papirbøker fortsetter å synke

Ferske salgstall fra Forleggerforeningen viser at aprilresultatet er det dårligste siden 2006. Det er norsk skjønnlitteratur for voksne som synker mest. I løpet av årets fire første måneder sank omsetningen av norsk skjønnlitteratur med hele 39 prosent. Salget av lydbøker, som inkluderer strømmetjenester, økte derimot. Strømming av lydbøker er dermed med på å dempe fallet for forlagene, men inntektene fra strømming er langt mindre enn papirinntektene. Medieforsker Tore Slaatta tror boksalget vil ta seg opp i forbindelse med høstens bokmesse i Frankfurt, hvor Norge stiller med utgivelser fra de største forfatterne.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (14/05/2019)

Vil sikre bredbånd i distriktene

Telenors varsel om at kobbernettet ikke vil bli vedlikeholdt, skapte bekymring hos mange som baserer nettilgangen sin på ADSL. ADSL er bredbånd via fasttelefonnettet, en løsning som fungerer godt der det ikke er bygd ut kabel- eller fibernett. Problemet er at det i spredtbygde strøk ikke vil komme noe alternativ til kobbernettet når Telenor faser det ut. Regjeringen har nå satt av 50 millioner til utbygging av bredbånd i områder der de kommersielle selskapene mener det ikke er lønnsomt nok.

LES MER HOS KAMPANJE (13/05/2019)

Medietilsynet anbefaler femårig FM-forlengelse

I fjor ba Kulturdepartementet Medietilsynet utrede om FM-konsesjonene for lokalradio skal forlenges ytterligere, ved å blant annet kartlegge økonomi og status for digitalisering. Nå er Medietilsynets anbefaling klar. Tilsynet foreslår en FM-forlengelse på fem år samt en ny driftsstøtte til lokalradioer som digitaliseres. Tilsynet anbefaler også å skjerpe vilkårene for lokalradioene i slukkeområdene ved å innføre reklameforbud. Den kommersielle inntektsgrensen er i dag på 135 000 kroner.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (13/05/2019)

Facebook-grunnlegger mener selskapet bør deles opp

Chris Hughes, som grunnla Facebook sammen med Mark Zuckerberg, mener selskapet har fått for mye makt og synes Facebook bør deles opp. Han peker blant annet på Cambridge Analytica-skandalen som en av årsakene til at makten bør begrenses. Hughes frykter at Zuckerberg er omringet av folk som kun forsterker meningene hans i stedet for å utfordre dem.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (13/05/2019)

Medietilsynet deler ut 10 millioner i innovasjonsstøtte

Til sammen 23 prosjekter står på mottakerlisten når Medietilsynet for andre gang deler ut innovasjonsstøtte. Potten er på 10 millioner kroner. Med 1,1 millioner kroner er det Landslaget for lokalaviser (LLA) som får den største enkeltsummen. Halvparten av mediene som mottar støtte er små, lokale nyhetsmedier.

LES MER HOS JOURNALISTEN (13/05/2019)

Nye opphavsrettsregler for Internett vedtatt

EU-parlamentet har med 70 stemmers overvekt vedtatt nye regler om opphavsrett på Internett. Forslaget til nye regler har vært omstridt, fordi det betyr en innstramming i forhold til gratis opplasting og bruk av innhold på f.eks. YouTube og Facebook. Distributørene får nå et større ansvar for at innhold som er beskyttet av opphavsrett blir lastet opp og spredt på deres plattformer. Kunstnere og kulturprodusenter jubler, mens de store teknologiselskapene samt piratpartiene i Europa vender tommelen ned. Også nyhetsinnhold vil bli beskyttet av de nye reglene, som også vil gjelde Norge.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (27/03/2019)

Altibox-eier med stort overskudd

Lyse Tele, som består av blant annet digital-TV- og internettleverandøren Altibox, hadde i fjor et driftsresultat på over en halv milliard kroner. Det var en økning på over 80 millioner kroner sammenlignet med 2017. Altibox hadde 536 000 bredbåndskunder ved enden av 2018. Også antallet TV-kunder økte i 2018. Fiber er nå den klart største bredbåndstypen i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE (27/03/2019) 

Bauer Media kutter ni ansatte

Bauer Meida, eier av blant andre Radio Norge og Radio 1, ser seg nødt til å kutte ni ansatte som følge av det usikre reklamemarkedet. Ifølge sjef Lasse Kokvik er kuttene gjort i områder som i liten grad vil påvirke kanaltilbudet. Selskapet har gjort flere kutt i år: I januar forsvant seks til åtte personer i staben som jobbet med Radio 1. I 2017 endte Bauer Media med et resultat før skatt på minus 22,8 millioner kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (27/03/2019)

Apple lanserer nye tjenester

Apple annonserer at selskapet skal lansere videostrømmetjenesten Apple TV+, hvor det skal investeres to milliarder dollar i innhold i 2019. Apple lanserer også Apple News+, som tilbyr tilgang til 300 aviser og magasiner – blant annet Wall Street Journal, Los Angeles Times, Vogue og National Geographic. Selskapet kaster seg også inn i finansbransjen med kredittkortet Apple Card. De nye tilbudene blir først tilgjengelige i USA og Canada. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (26/03/2019)

Husholdningenes medieutgifter 2018

Kantars undersøkelse «Husholdningenes medieutgifter» for 2018 viser at norske husholdninger brukte rundt 70 milliarder kroner på medietjenester i fjor. Mobil- og internettkostnader ligger på topp, og deretter følger TV og kanalpakker, bøker og aviser. Dersom man inkluderer lisensavgiften i TV-utgiftene er TV den nest største medieutgiftsposten i norske husholdninger.

LES MER HOS MEDIER24 (26/03/2019)

Ti trender fra mediefestivalen South by South West

Oslo Redaktørforening hadde med 18 personer på studietur til mediefestivalen South By Southwest i Texas forrige uke. Økende opprør mot teknologigigantene, blokkjedeteknologi og stor tro på podkast er blant innsiktene de norske representantene tok med seg hjem. Hos Medier24 oppsummeres ti trender fra studieturen.

LES MER HOS MEDIER24 (25/03/2019)

40 prosent i USA kan mangle lokalt nyhetstilbud

Facebooks prosjekt Today In samler lokale nyheter og gjør dem tilgjengelige for innbyggere rundt om i USA. Men prosjektet har møtt hindringer, fordi det svært mange steder ikke finnes lokale nyhetskilder, melder Facebook. Selskapet mener så mye som 40 prosent av amerikanere ikke har et lokalt nyhetstilbud. I USA er rundt 1 800 lokalaviser nedlagt de siste 15 årene. En av årsakene er, ironisk nok, nettopp Facebook.

LES MER HOS GUARDIAN (22/03/2019)

Siste Facebook-skandale: Ansatte hadde tilgang til passord

Det begynner etter hvert å bli vanskelig å holde tritt med alle avsløringene rundt kritikkverdige forhold hos Facebook. Den siste i rekken handler om at Facebook i årevis har lagret brukernes passord slik at mer enn 20 000 ansatte kunne lese dem – og søke i dem. Passordene til mellom 200 og 600 millioner brukere skal være lagret ukryptert hos selskapet. I tillegg innrømmer nå Facebook at selskapet var klar over misbruk av persondata på et tidligere tidspunkt enn det selskapet har oppgitt til myndighetene.

LES MER HOS DIGI.NO
LES MER HOS GUARDIAN (22/03/2019)

Netflix med rekordhøy andel egenproduksjon

For første gang overgår antallet egenproduserte serier og filmer hos Netflix antallet innkjøpte produksjoner. 51 prosent av alle lanseringer i USA i fjor var originalproduksjoner. I 2016 lå andelen egenprodusert på 26 prosent. Originalproduksjon er i denne sammenhengen et noe vidt begrep, og dekker også samproduksjoner der Netflix er én av partnerne.

LES MER HOS DEADLINE (22/03/2019)

EU gir Google ny milliardbot

Google har mottatt en bot på 13,7 milliarder kroner av EU for misbruk av sin dominans i markedet for nettannonser. Boten er den tredje i rekken EU har gitt Google. I fjor ble selskapet ilagt bot på rundt 40 milliarder kroner for å ha benyttet teknologi i operativsystemet Android til å utestenge konkurrenter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (22/03/2019)

NRKs tjenester får felles innlogging

NRK lanserer felles innlogging for en rekke av sine tjenester på nett, inkludert TV, radio og nyhetssiden nrk.no. Hensikten er å tilrettelegge tjenestene for hver enkelt bruker. På nrk.no man kunne lagre artikler for senere lesing, og nettsiden vil løfte frem saker den vet du er særlig interessert i. Som på NRK TV, vil også NRK radio huske hvor langt lytteren har kommet i de ulike programmene.

LES MER HOS NRKBETA (21/03/2019)

Nordmenns telefoner sendte persondata til Kina

Personer som bruker Nokia 7 Plus kan i flere måneder ha fått sendt sensitive opplysninger til en server i Kina. En bruker oppdaget nylig at telefonen hans sendte opplysninger om hans geografiske posisjon, SIM-kortnummer og telefonens serienummer til en kinesisk server. Datatilsynet i Finland vurderer nå gransking. Torgeir Waterhouse i bransjeorganisasjonen IKT-Norge understreker at avsløringen er dramatisk.

LES MER HOS NRKBETA (21/03/2019)

Google skal lansere spillenes Netflix

Google har avslørt at de jobber med en strømmetjeneste for videospill. Tjenesten har fått navnet Stadia, og vil være skybasert. Google skal ikke bare tilby tilgang til videospill på alle typer enheter – fra mobil til TV – Stadia skal også utvikle og produsere egne spill. Google tar dermed opp konkurransen med den svært populære spillplattformen Twitch.

LES MER HOS HOLLYWOOD REPORTER
LES KOMMENTAR I THE VERGE (21/03/2019)

Forslag om momsfritak slaktet

Medienes bransjeorganisasjoner slakter forslaget til momsfritak for elektroniske tidsskrifter. I forslaget har Skattedirektoratet tatt utgangspunkt i at fritaket skal ligge tettest mulig på det som gjelder for trykte tidsskrifter. Det stilles krav om at det må finnes en papirutgave, at tidsskrifter på nett må være nummererte, ha faste utgivelser osv. Forslaget er dermed fullstendig i strid med regjeringens mediepolitikk som oppmuntrer til digitalisering av mediene.

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/02/2019) 

Oppfordrer til varsling hos teknologiselskapene

Varslere har hatt stor betydning for avsløringene som har kommet om Facebook og Googles etiske overtramp og brudd på personvern. Nå har bevegelsen Fight for the Future laget en egen løsning som varslere i slike selskaper kan bruke for å si fra om forhold som ikke tåler dagens lys. SecureDrop skal gjøre det trygt å sende varsler til medier eller andre organisasjoner, og det er også lansert en kampanje for å få flere ansatte til å si fra. 

LES MER HOS GUARDIAN (20/02/2019)

The Barents Observer blokkert i Russland

Russland har blokkert tilgangen til avisen The Barents Observer som følge av at avisen ikke vil fjerne et portrettintervju med en homofil samisk mann. Det russiske medietilsynet påstår det er omtale av selvmord i intervjuet som står bak kravet om sletting. The Barents Observer publiseres på engelsk, russisk og nå også på kinesisk.

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/02/2019)

Schibsted og Viafree med samarbeid om videoannonser

Schibsted og Nent (MTG) skal samabeide om digitale videoannonser. Konkret går samarbeidet ut på at Schibsteds VGTV slår sammen en stor del av det digitale videovarelageret med gratistjenesten Viafree. De to mediehusene skal teste annonsesamarbeidet under våren, og det er særlig i tilknytning TV 3‑programmet Paradise Hotel. I dagens digitale videomarked er Youtube den store vinneren i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE (19/02/2019)

Vice legger ned Oslo-kontoret – nedbemanner globalt

Tre år etter at det internasjonale mediekonsernet Vice åpnet innholdsbyrået Virtue i Oslo, legges norgeskontoret ned. Konsernet skal kutte ti prosent av staben globalt, som innebærer 250 ansatte. Vice skal bestå i København, som blir det eneste kontoret i Norden. Disney investerte 400 millioner dollar i Vice i 2015, men skrev i november ned sin investering i 157 millioner dollar. 

LES MER HOS KAMPANJE (19/02/2019)

Kontakt mellom Trump-rådgiver Roger Stone og WikiLeaks

Spesialetterforsker Robert Mueller, som etterforsker russisk innblanding i presidentvalget i 2016, kan bekrefte kontakt mellom Trump-rådgiver og mangeårig venn Roger Stone, WikiLeaks og Guccifer 2.0 – et nettalias brukt av den russiske militære etterretningen GRU. Det melder CNN. Stone er tiltalt blant annet for å ha løyet til Kongressen og motarbeidet rettsvesenet i forbindelse med tilknytningen til WikiLeaks. Stone har nektet for å ha vært i kontakt med WikiLeaks angående lekkasjen av Hillary Clintons e‑poster. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/02/2019)

WikiLeaks i tvilsomt lys

Etterforskningen av Trump i forbindelse med anklager om samarbeid med Russland i valgkampen, har avslørt kontakt mellom en av Trumps nære rådgivere og WikiLeaks. WikiLeaks spilte en viktig rolle i det amerikanske valget da organisasjonen lekket en stor mengde av Hillary Clintons e‑poster. Underveis har det vært stilt spørsmål om lekkasjen kunne koples til Trumps valgkamp eller Russland forsøk på å påvirke valget. Etterforskningen skal også ha avslørt kontakt mellom rådgiveren og russisk etteretning.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS REUTERS (18/02/2019)

SV foreslår ny pressestøtte

SV vil foreslå en ny pressestøtteordning som bedre skal tilpasses digitale medier. Partiet vil ha en ordning som baserer seg seg antall redaksjonelle stillinger, i stedet for antall abonnenter eller opplag. Det innebærer at også gratisaviser kan få støtte. Den nye ordningen foreslås som et tillegg til dagens produksjonstilskudd, og skal ikke stille like strenge krav til det redaksjonelle innholdet.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/02/2019)

Barnebøker topperutlånslistene

90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker det siste halve året er barnebøker. Ifølge leder for Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, må lesekampanjen Sommerles få mye av æren. Det er en landsomfattende lesekampanje for barn, startet av Vestfoldbibliotekene i 2012, som gir poeng og premier. Statistikken omfatter utlån hos Bibliofil-biblio­tekene i Norge, som dekker 60 prosent av befolkningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/02/2019)

Robotjournalistikk ga MittMedia abonnementsvekst

Det svenske lokalaviskonsernet MittMedia har hatt stor suksess med sine robotjournalister. Med fokus på boligsalg, har robotjournalistikken sanket inn 1000 nye digitale abonnenter. Robotene spesialiserer seg på persontilpasset boligstoff fra nærområdet. Konserne produserer ukentlig rundt 480 slike saker. 

LES MER HOS DIGIDAY (15/02/2019)

Dårlige tider i NHST

Driftsregnskapet til NHST, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, endte med underskudd i 2018. Omsetningen falt, og det er annonseinntektene som svikter. Abonnementsinntektene økte med syv prosent. For Dagens Næringsliv og Morgenbladet kompenserer ikke økte brukerinntekter for fallet i annonseinntektene. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (15/02/2019)

Bedre resultat i Bonnier

Bonnier økte driftsresultatet med nesten 200 millioner i 2018, men den delen av selskapet som tjener mest penger er på vei til å selges. TV4 fikk et driftsresultat på 1,4 milliarder, men ble i 2018 avtalt solgt til Telia. Salget er under behandling hos svenske konkurransemyndigheter. Magasin- og ukebladdelen av Bonnier gjør det langt dårligere, og bokhandelkjeden Adlibris går med underskudd. Bonniers aviser har økt omsetningen, men kjøpet av lokalavisene i konkurstruede MittMedia i 2019 vil neppe gi pluss i regnskapet med det første. Bonniers sluttresultat i 2018 endte i minus.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER OM TV4 (15/02/2019)

Stor vekst i digitale brukerinntekter i Polaris

I siste kvartal av 2018 økte inntektene fra digitale abonnement hos Polaris økte med 44 prosent – til over 64 millioner kroner. Driftsinntektene endte på 405 millioner kroner. Totalt økte abonnementsinntektene med seks prosent, og de digitale abonnementsinntektene kompenserte for nedgangen i papirinntektene. I løpet av året fikk aviskonsernet mer enn 6000 nye abonnenter. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/02/2019)

Bloggnettverket United Influencers doblet resultatet

Den norske delen av markedsføringsbyrået og bloggnettverket United Influencers økte i fjor omsetningen, og endte med en nær dobling av resultatet – fra 1,2 millioner kroner i 2017 til 2,2 millioner i fjor. United Influencers har rundt 30 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Stockholm og Gøteborg. Selskapet representerer blant annet Sophie Elise.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (15/02/2019)

New York Times tar pause fra Snapchat

Storavisen New York Times har ikke publisert innhold på sin Snapchat Discover-plattform siden desember 2018. Avisen skal tilsynelatende ikke slutte å bruke Snapchat, men holder på å utvikle nye ideer for hvordan de best kan nå unge lesere med innholdet sitt på det sosiale mediet. CNN forlot Discover i 2017, men vendte tilbake til Snapchat med lanseringen av Curated Our Stories – et verktøy som lar mediehusene lage innhold basert på Snapchat-brukeres innlegg. Snapchat opplever ikke lenger brukervekst, men omsetningen går oppover. 

LES MER HOS DIGIDAY (15/02/2019)

Britisk utredning vil ha statsstøtte til lokale nyhetsmedier

En uavhengig utredning i Storbritannia anbefaler offentlig støtte for å redde nyhetsdekningen lokalt. Dame Frances Cairncross ble i fjor utnevnt av regjeringen til å utrede kvalitetsjournalistikkens framtid. I den ferske rapporten beskrives den elendige forfatningen britiske lokalaviser er i, og hvor viktig lokal nyhetsdekning er for demokratiet. I tillegg til subsidier og momsfritak anbefaler rapporten en gransking og regulering av Google og Facebooks dominerende posisjon i annonsemarkedet.

LES MER HOS GUARDIAN (14/02/2019)

Schibsteds digitale abonnementsinntekter tredoblet

Schibsted-avisenes inntekter fra digitale abonnement er tredoblet i løpet av fire år, melder konsernet. Samtidig viser kvartalsrapporten for 2018 at VG for første gang har passert en milliard i digital årsomsetning. Dermed er inntektene fra nett større enn fra papir. Også abonnementsavisene har økt de digitale inntektene sine. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES KVARTALSRAPPORTEN HER (14/02/2019)

EU enige om regler for opphavrett

EUs mye omtalte direktiv for opphavsrett på nettet blir nå trolig en realitet etter at EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsland kom til enighet denne uken. Målet har vært å sikre at opphavsrettshavere får betalt når fotografier, videoer, musikk osv. deles på nettet. Flere har hevdet at de nye reglene innebærer en form for sensur på nettet, da de i teorien kan fremtvinge teknologi som gjenkjenner innhold som er beskyttet av opphavsrett på sider som Youtube og Facebook – som dermed blir automatisk filtret vekk slik at videoplattformene slipper å betale. Det er særlig artikkel 13 som har skap debatt. Les mer om den her. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/02/2019)

Monster produserer ny norsk serie for Netflix

Netflix helfinansierer sin andre norskspråklige serie, Blodtur, og det er Monster som skal stå for produksjonen. Serien er i sjangeren horror, og skal bestå av seks ulike fortellinger. Manusforfatter bak norske Maniac, Kjetil Indregard, har utviklet serien sammen med regissører Atle Knudsen og Geir Henning Hopland samt det kreative teamet i Monster Scripted.

LES MER HOS KAMPANJE (14/02/2019)

Nytt arkiv tilgjengeliggjør politikeres sosiale medier-innlegg

En ny tjeneste utviklet av Arkivverket gir nå alle muligheten til å søke opp innlegg på Facebook, Twitter og Instagram skrevet av norske politikere, samt innhold fra partiene og departementenes profiler. Dette gjelder selv innlegg som er slettet. Ifølge avdelingsdirektør i Arkivverket, Espen Sjøvoll, er de sosiale mediene viktige kanaler for samfunnsdebatten, og ambisjonen er å spore utviklingen i samfunnet. Arkivverket samarbeider med Retriever om medieovervåking, og bruker også egne verktøy.

LES MER HOS NRKBETA (07/11/2018)

EUs Google-skatt møter motstand

EU har i lengre tid drøftet muligheten for å skattlegge globale selskaper med hovedinntekt fra Internett, slik som Google og Facebook. Et forslag om 3 prosent avgift på inntektene på nasjonalt nivå møter nå motstand – blant annet fra Irland, Sverige og Danmark. Flere land vurderer derfor å lage egne, nasjonale regler om beskatning av nettkjempene, i stedet for å vente på EU.

LES MER HOS GUARDIAN (07/11/2018)

Seks norske medier til Snapchat Show

NRK er blant de norske medieaktørene som inngår partnerskap med Snapchat i forbindelse med lanseringen av en ny Show-funksjon. Aktørene, som i tillegg til NRK inkluderer Geeohsnap, Matkanalen, Media247 AS, Splay og VGTV, får en egen profil hvor de kan publisere videosnutter og korte episoder. NRK skal fokusere på «Newton» og NRK Super-programmet «Flippklipp». VG har vært den eneste norske aktøren i Snapchats Discovery-funksjon, men nå satser bildedelingstjenesten ytterligere på lokalt innhold.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (07/11/2018)

TV-nett og vindmøller på kollisjonskurs

NTV er bekymret for at utbyggingen av vindmøller forstyrrer signaler i det bakkebaserte TV-nettet. NTV, som er ansvarlige for bakkenettet, blir ikke hørt i utbyggingssaker, og det brukes gammel informasjon om det analoge bakkenettet når utbyggingsplaner vurderes av NVE. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for rekkevidden av TV-signalene, og for NRKs forpliktelser om gratis distribusjon og beredskap.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (06/11/2018)

Mer fornøyd med strømmetjenester enn med TV-distributører

EPSI Rating har målt kundetilfredshet blant abonnenter hos strømmetjenester og TV-distributører, og resultatene etterlater ingen tvil: Abonnenter hos strømmetjenester er mer fornøyde. Viaplay er tjenesten som har mest fornøyde kunder, med TV 2 Sumo hakk i hel. Sumo-kunder er også mer tilfredse enn i fjor. Netflix havner på fjerdeplass på grunn av misnøye med utvalget av innhold.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS KAMPANJE (06/11/2018)

Hackere selger private Facebook-meldinger

Ifølge BBC skal hackere ha skaffet seg tilgang til private Facebook-kontoer, og legger nå ut private meldinger fra disse kontoene for salg på nett. Selv hevder hackerne at de har skaffet seg tilgang til 120 millioner kontoer, men foreløpig er private meldinger fra 81 000 lagt ut for salg. Hackerne skal ha skaffet seg tilgang via programutvidelser til nettlesere, som er små programmer som utvider funksjonene i nettleseren din.

LES MER HOS DIGI (05/11/2018)

Telia varsler kamp om populært innhold

Telia kjøpte i sommer både svenske TV4, betal-TV-selskapet C More, Finlands største kommersielle TV-selskap MTV3 og den norske TV-distributøren Get. Nå varsler Telia skjerpet konkurranse om populært innhold, noe som kan gi økte priser for TV-aktører i det nordiske markedet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (05/11/2018)

Kan redaktørrollen rasjonaliseres bort?

På Redaktørforeningens høstmøte dreier en av debattene seg om utviklingen av redaktørrollen. Redaktører er i dag i stor grad også direktører, med ansvar for drift og økonomi, to roller som tidligere var klart adskilt. I tillegg har Schibsted begynt å ansette «overredaktører» med ansvar for flere lokalaviser, noe mange mener uthuler redaktørrollen. Amedia har også prøvd dette, men har falt tilbake på at lokale redaktører er nødvendige for at avisene skal lykkes.

LES MER HOS MEDIER24 (05/11/2018)

Netflix lar kinoer få premierer

Netflix har vært i konflikt med både kinobransjen og filmfestivaler om lanseringen av egenproduserte Netflix-filmer. Strømmetjenesten har ikke ønsket å innfri krav om at spillefilmer skal vises på kino før de lanseres på nett. Nå har selskapet bestemt at flere filmer som kan være Oscar-kandidater, skal få premiere på kino først.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS NEW YORK TIMES (05/11/2018)

Bonnier Media sparker staben i Norge

Bonnier Media, som er ansvarlig for flere av Bonniers ukeblader i Norge, sier opp alle ansatte og avslutter virksomheten. Det skal fortsatt gis ut blader i Norge, men Bonnier følger i fotsporene til Egmont og Aller, og leier inn frilansere til å gjøre jobben. Selskapet Bonnier Publications International, som også utgir flere titler i Norge, bruker allerede denne modellen. Bonnier har også tidligere lagt ned ukebladvirksomheten i Norge, men etablerte seg på nytt i begynnelsen av 2000-tallet.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (05/11/2018)

Seks journalister i fengsel på livstid

Til tross for økende kritikk for brudd på ytringsfriheten og arrestasjoner av tyrkiske journalister, har en ankedomstol i Istanbul opprettholdt en dom på livstid for seks journalister. Journalistene er dømt for å ha stått i ledetog med president Erdogans erkefiende, Fetullah Gülen. De er blant annet anklaget for å ha sendt ut signaler til underbevisstheten om at Erdogan måtte styrtes, fordi de diskuterte et mulig kupp på tyrkisk TV. Dommen beskrives av Reportere uten grenser som juridisk lynsjing. Alle seks journalister har jobbet i medier som støtter opposisjonen i Tyrkia.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES TIDLIGERE OMTALE HOS AFTENPOSTEN (03/10/2018)

EU åpner for lavmoms på elektroniske publikasjoner

EU har bestemt at enkeltland kan ta i bruk lavere momssatser på elektroniske publikasjoner som har lav eller null moms i fysisk utgave. Vedtaket er bare midlertidig, i påvente av en grundigere gjennomgang av momsreglene i forhold til digital utvikling. Men i vedtaket står det lite som definerer hva som skal regnes som elektroniske publikasjoner. I Norge har Finansdepartementet holdt fast på at et momsfritak for elektroniske utgaver av fagblader bare skal gjelde PDF-utgaver av de fysiske bladene, og ikke nettutgaven.

LES MER HOS EU
LES MER HOS MBL (03/10/2018)

Strømmesuksessen uteblir for Skavlan på TV 2

Som del av TV 2s digitale satsing legges både episoder og eksklusive nettklipp av Skavlan ut på TV 2 Sumo. Strømmetallene er derimot ikke høye: Første episode av Skavlan er strømmet 15 000 ganger, og de andre videoene har alle lavere strømmetall. Til sammenligning er første episode av Lindmo strømmet 49 000 ganger hos NRK. Glenn Engebretsen i Group M tviler på at Skavlan blir en strømmevinner. Han peker på at snittseeren er 50 år og følgelig har andre seervaner enn den yngre delen av befolkningen.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (03/10/2018)

NTB får støtte av Amazon til bildegjenkjenning

Det norske nyhetsbyrået NTB har mottatt i overkant av 200 000 norske kroner fra Amazon Web Services (AWS) til et prosjekt om automatisk bildegjenkjenning. Det innebærer blant annet at bildedatabasen på 25 millioner bilder flyttes opp i nettskyen. I forbindelse med prosjektet skal NTB samarbeide med det norske maskinlæringsmiljøet Inmeta/Crayon.

LES MER HOS KAMPANJE (03/10/2018)

Nye retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier

Medietilsynet og Forbrukertilsynet har utarbeidet en skisse til etiske retningslinjer mot uheldig kroppspress i sosiale medier. Det foreslås blant annet at nettprofilene ikke markedsfører eller promoterer kosmetiske inngrep eller injeksjoner, og at alle bilder hvor kroppsfasongen er redigert skal merkes. Retningslinjene skal nå diskuteres med «influencere» og deres nettverk, samt annonsører. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (03/10/2018)

Emmy-pris til norsk regissør – igjen

Deeyah Khan har vunnet Emmy-pris for dokumentaren der hun møter amerikanske høyreekstreme ansikt til ansikt. Hun vant prisen i kategorien nyheter og aktualiteter. Filmen vises blant annet på Netflix i USA og Storbritannia. Dette er andre gang Khan vinner en Emmy. Hun fikk også pris for sin aller første dokumentar, som handlet om æresdrap.

LES MER HOS DAGSAVISEN
SE FILMEN HER (02/10/2018)

Lørdagsavisen står i fare

Dersom Postens ønske om å halvere antall omdelingsdager fra 2020 blir gjeldende i postloven, kan også lørdagsavisen stå i fare. Samferdselsdepartementet mener at ordningen med lørdagslevering – som i 2016 ble overtatt av distribusjonsselskapet Kvikkas – må vurderes på nytt. I et høringsnotat skriver departementet at det er vanskelig å forsvare bruken av rundt 100 millioner kroner årlig på levering av lørsdagsaviser til en begrenset del av befolkningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (01/10/2018)

Regjeringen med forslag til nye kildevernregler

Justisdepartementet har presentert sine forslag til endringer i kildevernreglene i straffeprosessloven og tvisteloven. Ifølge justisminister Tor Mikkel Wara skal forslaget bidra til å styrke kildevernets plass i loven. Blant annet skal det i lovverket gjøres tydeligere at et sterkt kildevern er av viktig samfunnsmessig verdi, og det skal presiseres at kildevernet omfatter alle opplysninger som potensielt kan avsløre kilder.

LES MER HOS MEDIER24
SE FORSLAGENE HER (01/10/2018)

50 millioner Facebook-brukere rammet av sikkerhetssvikt

Facebook oppdaget nylig en sikkerhetsbrist som har rammet rundt 50 millioner brukere. Angripere har klart å stjele en såkalt tilgangsnøkkel via Facebooks “view as”-funksjon, og har dermed hatt muligheten til å overta folks brukerkontoer. Facebook har i tillegg logget ut ytterligere 40 millioner brukere for sikkerhets skyld i forbindelse med tettingen av sikkerhetshullet, som oppsto i forbindelse med en oppdatering i juli i fjor. Facebook-aksjen falt raskt da bristen ble kjent.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (01/10/2018)

Get-avtale finansierer ny, norsk film

Get har inngått avtale med produksjonsselskapet Motion Blur om sponsing av deres neste film, mot at Gets kunder får se filmen før andre – etter kinovisningen. Filmen skal handle om polarhelten Roald Amundsen. Ingen av partene vil ut med hvor mye Get har bidratt med i kroner og øre, men det skal være et beløp som er avgjørende for filmplanene. Get sier selskapet ønsker å styrke norsk innhold i konkurransen mot internasjonale aktører som Netflix og HBO. Get ble tidligere i sommer kjøpt opp av det svenske teleselskapet Telia.

LES MER HOS KAMPANJE (28/09/2018)

Egmont øker satsningen på appen Min

Ukebladkonsernet Egmonts app Min ble lansert i fjor. Appen oppdateres daglig med artikler og reportasjer fra Egmonts magasiner, og retter seg mot kvinner mellom 25 og 45 år. Ideen er å henvende seg til dem som ikke bruker tid på papirmagasiner men som likevel kan være interessert i Egmonts innhold digitalt. Egmont har brukt den siste tiden på å utvikle appen og satser nå fullt på brukerbetaling.

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/09/2018)

Fagpressens momsfritak i fare

I likhet med avisene har fagpressen i mange år prøvd å få en likebehandling av moms på papir og nett, siden innholdet er av samme type. Selv om fagblader på papir har momsfritak, har nettutgaven av fagbladene måttet legge moms på brukerbetaling. Avisene fikk sitt momsfritak på nett i 2016, og da Trine Skei Grande tok over som kulturminister, kom løfter om at fagpressen skulle få det samme. Men Finansdepartementet mener nå at det bare er PDF-utgaven av papirbladet som skal ha fritak — og ikke abonnement på dynamiske nettutgaver, slik avisene har fått.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/09/2018)

Fortnite-turnering kritiseres for kobling av barn og pengespill

Norges første turnering i dataspillet Fortnite arrangeres til helgen. Både Medietilsynet og Barnevakten kritiserer turneringen for pengepremien på 80 000 kroner, og mener det er en uheldig kobling mellom barn og pengespill. Medietilsynets leder Mari Velsand synes det er problematisk at turneringen ikke følger samme aldersgrense på 12 år som selve spillet. Inngangsbilletten koster over 1200 kroner.

LES MER HOS NRK (28/09/2018)

Artister jubler – nye opphavsrettsregler vedtatt

Etter avstemning i EU-parlamentet i dag er de omstridte opphavsrettsreglene for EU vedtatt. Reglene ville gjøre det langt vanskeligere for aktører som YouTube, Google News og Facebook å publisere materiale som andre har rettigheter til. Spesielt YouTube har fått mye kritikk for at brukerne kan laste opp innhold uten å betale de som eier rettighetene, mens inntekter fra visningene går til YouTube. Motstanderne av de nye reglene mener dette betyr slutten på ytringsfrihet på Internett. Reglene vil i hovedsak også gjelde i Norge.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS NRK (12/09/2018)

Schibsteds tre sørlandsaviser får felles redaktør

De tre lokalavisene Lindesnes, Lister og Søgne og Songdalen Budstikke får én felles redaktør. Hver avis beholder en lokal redaktør, til tross for felles toppleder. Som følge av den nye strategien, går redaktør i Lister, Sveinung W. Jensen, av med umiddelbar virkning. Schibsted har tidligere innført en lignende modell for lokalaviser på Vestlandet.

LES MER HOS MEDIER24 (12/09/2018)

Cappelen Damm og Gyldendal anker kartelldom

Forlagsgruppene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug fikk alle bot for ulovlig samarbeid om boikott av distributøren Interpress. Senere ble bøtene senket betraktelig da forlagene gikk til sak mot Konkurransetilsynet. Nå har Cappelen Damm og Gyldendal bestemt seg for å anke videre for å få opphevet Konkurransetilsynets vedtak helt og fullt. Aschehoug anker ikke.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/09/2018)

Googles norske taleassistent er lansert

Googles norske taleassistent er nå lansert, og flere norske mediehus er med fra start. VG og NRK er blant selskapene som har egne roboter innbakt i Googles taleassistent. Dermed kan man velge å spille av NRKs podkaster eller å få VGs nyheter opplest via smarthøyttaleren, noe som innebærer et steg over i radiofeltet. Finn Myrstad i Forbrukerrådet er bekymret for personvernet (DN+), og peker på at folk kan måtte gi fra seg mer intim informasjon enn de skulle ønske.

LES MER HOS KAMPANJE (11/09/2018)

EU straks i mål med krav til strømmetjenestene

De europeiske utgavene av strømmetjenester som Netflix og Amazon må ha minst 30 prosent lokalt innhold, og medlemslandene kan velge å øke kravene til 40 prosent. Dette blir gjeldende når EU vedtar det nye direktivet i desember. Medlemslandene får også innføre lokale skatter på strømmetjenestene som går til finansiering av nye produksjoner. Kun formaliteter gjenstår før de nye reglene er på plass. Ifølge prognoser fra Digital TV Research kommer inntektene fra strømmetjenester i Vest-Europa til å nærme seg 23 milliarder dollar, mer enn en dobling fra 2017.

LES MER HOS VARIETY (10/09/2018)

SVT får massiv kritikk etter valgdebatt

SVT har fått massiv kritikk etter at kringkasteren tok avstand fra uttalelser lederen for Sverigedemokraterna (SD) kom med i en partilederdebatt på SVT. Uttalelsen handlet om at innvandrere ikke er svenske og ikke passer inn i Sverige. Bakgrunnen for SVTs handlemåte er at selskapet ble felt av Granskningsnämden for radio og TV i en lignende situasjon i 2017, fordi det ikke tok avstand fra en uttalelse fra en annen SD-politiker. NRK-sjef Tor Gjermund Eriksen er sikker på at noe lignende ikke kunne skjedd i Norge.

LES MER HOS NRK
LES OM SVENSK MEDIEREGULERING HOS JOURNALISTEN
LES NRK-SJEFEN UTTALELSE HOS KAMPANJE (10/09/2018)

Foto: News Oresund cb

SVT får kritikk for å ta avstand til Jimmie Åkessons uttalelser under en partilederdebatt.

Toppsjefen i CBS går av etter anklager om seksuelle overgrep

Leslie Moonves, øverste sjef i det amerikanske kringkastingsselskapet CBS, går av etter anklager om seksuelle overgrep mot flere kvinner. Moonves etterforskes nå av CBS. Det er Ronan Farrow, journalisten som skrev artiklene om Harvey Weinstein, som står bak avsløringene om Moonves.

LES MER HOS KAMPANJE (10/09/2018)

TV 2‑avtale rett rundt hjørnet

Kulturdepartementet tar sikte på å inngå allmennkringkasteravtale med TV 2 innen oktober, melder departementet. Avtalen ble utlyst i juni 2017, og TV 2 var eneste søker. Gjennom avtalen skal TV 2 få kompensasjon for ekstrautgifter til nyhetsproduksjon og lokalisering utenfor Oslo, men det har vært uenighet om hva som kan tas med på utgifts- og inntektssiden i regnestykket. Uenigheten går blant annet på hvilke TV-seere som skal regnes inn, siden enkelte aldersgrupper er mer attraktive for annonsørene enn andre.

LES OM AVTALEN I DN HER
LES MER OM REGNESTYKKET HER (07/09/2018)

Lokal lytterbonanza etter FM-slukking

Lokalradioen Radio Tromsø har opplevd stor lyttervekst etter slukkingen av det riksdekkende FM-nettet. Radioen sender både på FM og DAB, men har nettopp forsterket FM-senderne sine slik at de når enda flere på «gamlemåten». I en undersøkelse avisa Nodlys har fått gjennomført, svarer 40 prosent at de lytter mer enn før på Radio Tromsø etter slukkingen av FM-nettet. Radio Tromsø eies av Johnsen Gruppen, som har stått bak flere lokalradioer i Nord-Norge i en årrekke.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/09/2018)

Falske nyheter florerer i Sverige før valget

Den svenske valgdagen nærmer seg, og stadig flere falske nyheter florerer på nettet. Ifølge forskere fra Oxford Internet Institute er én av tre nyhetsartikler som deles bevisst desinformasjon, og flesteparten av artiklene kommer fra høyreorienterte nettsteder. Det statlige forskningsinstituttet FOI har analysert Twitter-meldinger om det svenske valget, og frykter for russisk innblanding i valgkampen. Forskerne fant 2600 automatiserte Twitter-kontoer, som står bak 60 000 tweets om valget. Enkelte av kontoene ble kontrollert av russiske «trollfabrikken» Internet Research Ageny.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/09/2018)

Høyre samlet inn persondata fra Facebook i avansert kampanje

Like før valget i 2013, lanserte Høyre en digital kampanje med navnet 100-timerskampanjen. Her ble tusenvis av nordmenn rangert etter hvor sannsynlige Høyre-velgere de var. Kampanjen benyttet en applikasjon utviklet for Høyre av analyseselskapet Bisnode Analytics, som samlet inn Facebook-vennelister til de av partiets medlemmer som lastet ned appen. Dermed fikk analyseselskapet tilgang til Facebook-vennenes navn, fødselsdato og bosted. Disse opplysningene brukte Bisnode til å søke opp adressene til rundt 10 000 nordmenn. En liste over 25 personer med høyest «Høyre-score» ble sendt tilbake til Høyre-medlemmene, som deretter ble oppfordret til å sende en personlig melding om valget. Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, ønsker å se nærmere på 100-timerskampanjen.

LES MER HOS NRK (27/06/2018)

AT&T kjøper annonseplattformen AppNexus

Amerikanske AT&T, et av verdens største telekomselskaper, kjøper annonseplattformen Appnexus for nærmere to milliarder dollar. Appnexus, som Schibsted er kunde av, er en av konkurrentene til Google og Facebook innen programmatisk reklame. AT&T fikk nylig også klarsignal til å kjøpe Time Warner. Dermed fortsetter de store telekomselskaper å sikre posisjonene sine i kampen mot de store teknologigigantene, både når det gjelder medieinnhold og annonseteknologi.

LES MER HOS KAMPANJE (27/06/2018)

EUs forslag til ny internett-lov vekker reaksjoner

EU foreslår å oppdatere reglene rundt opphavsrett, bl. a. for å forhindre at Youtube og Facebook er gratispassasjerer på nettet. EU vil sørge for at musikere, fotografer og andre innholdsprodusenter får betalt for at innholdet deles. Det kan innebære at sosiale medier blir nødt til å forhåndsensurere og skanne innhold før det publiseres, for å forhindre at opphavsretten brytes. Enkelte kritikere påstår at Internett går fra å være en åpen og innovativ plattform for deling, til å i større grad kontrollere og overvåke brukerne. Ifølge Marius Karlsen i Helt Digital betyr lovforslaget i praksis at internett blir sensurert. Forslaget må gjennom en avstemning i EU-parlamentet før det eventuelt vedtas.

LES MER HOS AFTENPOSTEN
LES MER HOS MEDIER24 (26/06/2018)

TV 2 og Telenor enige om distribusjonsavtale

Etter tre uker på overtid er TV 2 og Telenor enige om ny distribusjonsavtale. TV 2 Sumo – og hvordan strømmetjenesten skulle tilbys til Telenors kunder – har vært et sentralt punkt i forhandlingene. De to partene har kommet til enighet om en samarbeidsmodell der innholdet på TV 2 Sumo blir distribuert til Telenors kunder, men TV 2 beholder den redaksjonelle kontrollen. Ifølge Sarah Willand jobbes det nå med de tekniske løsningene for å gi tilgang til TV 2 Sumo gjennom Canal Digitals distribusjonssystem.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (25/06/2018)

Google med “underskudd” i Norge

I 2017 omsatte Google Norway AS for 135,9 millioner kroner, en økning på over 11 prosent fra året før. Driftsresultatet viste et underskudd på 2,8 millioner kroner. Googles norske datterselskap betalte like over tre millioner i skatt. Ifølge Kjersti Løken Stavrum, adm. dir. i Stiftelsen Tinius, illustrerer Googles underskudd i Norge hvor dårlig systemet fungerer. Google hadde, ifølge anslag fra mediebyråene, en omsetning på rundt tre milliarder kroner i Norge i fjor.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (25/06/2018)

Foto: Eric Langhorst cbnd

Driftsresultatet for Googles norske datterselskap i 2017 viser et underskudd på 2,8 millioner.

Forlagenes millionbøter halveres etter runde i retten

Oslo tingrett har nedjustert bøtene Konkurransetilsynet påla Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm etter boikotten av distributøren Interpress, men gir ingen av partene seier i bokstriden. Tingretten anerkjenner derimot brudd på konkurranseloven, noe juridisk direktør i Konkurransetilsynet, Karin Stakkestad, er fornøyd med. Forlagenes gebyrer reduseres fra 26,7 millioner kroner til 13,5 millioner kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/06/2018)

NRK beklager utlevering av utbetalingsopplysninger

Nettavisen publiserte forrige uke en sak hvor de omtalte utbetalingene til en rekke NRK-ansatte, etter å ha mottatt opplysninger fra NRK. Ettersom opplysningene i tillegg til bruttolønn også inneholdt andre utbetalinger som kjøregodtgjørelse og reiseutgifter, har flere NRK-ansatte opplevd å bli hengt ut. Også de ansattes fagforeningstilknytning ble oversendt Nettavisens journalist. Leder Richard Aune i Norsk Journalistlag i NRK er blant de som reagerer. Han påpeker at opplysningene om utbetalinger gir et feil inntrykk av de NRK-ansattes lønn. Juridisk direktør i NRK, Olav Nyhus, beklager, og er enig i at informasjonen fra NRKs side burde vært tydeligere.

LES MER HOS JOURNALISTEN (21/06/2018)

Prince-arvinger vil ut av Tidal-kontrakt

Arvingene til avdøde Prince ønsker å trekke seg fra eksklusivitetsavtalen de har med Tidal etter Dagens Næringslivs avsløringer. I 2019 lanseres et nytt Prince-album, som i utgangspunktet kun skal være tilgjengelig for Tidals abonnenter de første 14 dagene. Nå mener arvingenes advokat at familien kan tape mye dersom Tidals rykte forsetter å svertes. Striden mellom Prince-arvingene og Tidal har vært langvarig. Blant annet hevder arvingene at Tidal har strømmet 15 Prince-album uten tillatelse, og at strømmetjenesten ikke betalte Prince et forskudd på 750 000 dollar han ble lovet for å gi Tidal eksklusivitet på to av sine album.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (21/06/2018)

Foto: Scott Penner cba

Arvingene til avdøde Prince trekker seg fra eksklusivitetsavtalen de har med Tidal.

Konkurransetilsynet gir Telenor milliongebyr

Telenor har ifølge Konkurransetilsynet misbrukt markedsmakten sin ved å forhindre utbygging av et tredje mobilnett, og er derfor ilagt et gebyr på 788 millioner kroner. Saken går tilbake til 2007, da Network Norway skulle bygge et tredje mobilnett sammen med Tele2. Konkurransetilsynet peker blant annet på at Telenor inngikk eksklusivavtaler med fire mobiloperatører, som begrenset det tredje mobilnettets muligheter til å skaffe seg kunder. I 2012 gjennomførte tilsynet bevissikring hos Telenor etter mistanke om misbruk av dominerende stilling i mobilmarkedet.

LES MER HOS NRK (21/06/2018)

Disney med nytt bud på 21st Century Fox

Disney og kabelselskapet Comcast har havnet i en budkrig om kjøp av Rupert Murdochs film- og TV-selskap, 21st Century Fox. I november 2017 inngikk Murdoch-familien og Disney en intensjonsavtale om Disneys overtakelse av Fox, men Comcast har nylig lagt inn et høyere bud på selskapet. Disney har nå svart med et bud på 71 milliarder dollar – 6 milliarder høyere enn Comcasts tilbud.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS THE VERGE (21/06/2018)

Youtubes strømmetjenester lansert i Norge

Strømmetjenestene Youtube Music og Youtube Premium er nå tilgjengelig i Norge og 12 andre europeiske land. Videoplattformen Premium blir spekket av egenprodusert TV-innhold, og Youtube Music vil blant annet gi abonnentene muligheten til å laste ned musikk.

LES MER HOS KAMPANJE (20/06/2018)

I samtale med Vox Publica snakker han om effekten av “Den store marsjen for Europa” som Emmanuel Macrons parti har startet, og prøver å klargjøre den franske presidentens europeiske visjon.

Vox Publica: Ifølge arrangørene har den store marsjen for Europa kommet i stand for å fylle det politiske programmet til Emmanuel Macrons parti, La République en marche (LREM), til neste års EU-valg. Har denne fremgangsmåten blitt brukt før i andre europeiske land?

Olivier Costa: – Selve idéen om å forhøre seg direkte med innbyggerne er ikke ny, men å gjøre det offentlig og i såpass stor skala, og tidlig i forkant av valget, for etter sigende å utarbeide sitt politiske program, det tror jeg er nokså nytt, ja. Men at en dør-til-dør-aksjon kan være et effektivt virkemiddel, finnes det bevis på. Den ble brukt i Barack Obamas valgkamp og, om enn i mindre grad, i valgkampen til François Hollande i 2012. Emmanuel Macron brukte den dessuten i fjorårets presidentvalg, og da i mye større omfang enn sosialistpartiet.

Den store utfordringen i EU er at det er et altfor bredt og bevegelig fellesskap som innbyggerne vanskelig klarer å identifisere seg med, sier EU- og demokratiforsker Olivier Costa.

Hva ønsker Macron og hans parti i dine øyne å oppnå med dette?

– Jeg tror at det er minst to mål med denne aksjonen. Det første er å vekke interesse for den europeiske valgkampen, særlig LREMs agenda. Å lage en bevegelse akkurat som i presidentvalgkampen, som jo fungerte veldig bra. Vi vet at det er en minimal sjanse for at en pamflett endrer folks meninger. Til gjengjeld kan det å snakke med folk bidra til å dytte hjemmesittere til valgurnene, eller til å overtale de som ikke kjenner godt nok til de ulike politiske programmene til å stemme på en gitt kandidat. Det andre de ønsker å oppnå, er å spørre folk direkte hva de forventer av EU. Fra et analytisk ståsted, tviler jeg imidlertid på at det vil avdekke noe nytt…

Og hvorfor det?

– Når det gjelder Europa og unionen, er folk vanligvis lite informert og har ikke gjort seg opp mange meninger… Men det at velgerne får muligheten til å uttrykke seg om en sak, relevant eller ei, tror jeg kan spille en veldig positiv rolle. Særlig med tanke på følelsen av å stå på utsiden av den europeiske integrasjonen.

I Frankrike er valgdeltakelsen ved EU-valg svært lav. Hvordan forklarer man denne avstanden franskmenn føler til de europeiske institusjonene?

– Jeg tror det først og fremst skyldes de påfølgende krisene. Den institusjonelle krisen i forbindelsen med EU-grunnloven på 2000-tallet var nokså ødeleggende. Man skapte debatter rundt falske problemer og skremte velgerne med utsiktene om et føderalt Europa. Deretter kom finanskrisen i 2008. Mange trodde det var en krise knyttet til euroen og EU, mens det egentlig var en global finanskrise. For ikke å glemme all sparepolitikken som kom i kjølvannet… I dag står man overfor flyktningkriser der folk ikke forstår hvem som gjør hva. I tillegg til dette er det en slags eksistensiell krise for EU-borgeren og en frykt for økonomisk nedgang, noe alle slags populistiske politikere benytter seg av for å forfekte en mer nasjonal orientert agenda. Det ser vi i Polen, i Ungarn og selv i Storbritannia… Kanskje er det også følelsen av at viktige beslutninger tas i Brussel, ikke Paris, og at dette ikke snakkes om, at man ikke forstår prosessene på dette området. Denne asymmetrien skaper en stor spenning som slår negativt ut på bildet man har av den europeiske integrasjonen.

Er det i bunn og grunn selve prinsippet om et felles europeisk statsborgerskap som er feilslått, den som aktivistene i Den store marsjen ser ut til å fronte?

– Det er en misforståelse om dette europeiske statsborgerskapet; det er ikke ment å erstatte de nasjonale statsborgerskapene… Da dette ble tatt med i Maastricht-avtalen i 1992, var det med relativt beskjedne ambisjoner. Men da debatten om EU-grunnloven kom i 2005, trodde enkelte føderalister at det ville innebære større lojalitet til unionen enn sitt eget land. Og der tok de helt klart feil. Avtaler og institusjoner kan endres i løpet av noen år. Men å endre tankesett tar flere generasjoner! Og det er tydelig at dette har mislyktes i og med at grunnlovstraktaten ble nedstemt… Men så kan man vise til oppslutningen om europeiske verdier, eller oppslutningen om resultatene av den europeiske integrasjonen. Har man dette, er det ikke behov for et felles statsborgerskap eller ett folk.

Foto: European Union 2018 — European Parliament cbnd

Frankrikes president Emmanuel Macron taler i Europaparlamentet i Strasbourg 17. april 2018.

17. april talte Emmanuel Macron foran et samlet Europaparlament om å “gjenskape Europas suverenitet”. Er det dette som er løsningen for den berømte europeiske suvereniteten?

– Europas suverenitet kan nesten minne om sirkelens kvadratur. Vi befinner oss i et system som må ivareta hver enkelt medlemsstats suverenitet samtidig som man overfører makt til unionen. For øyeblikket innebærer dette siste særlig å vedta juridiske reguleringer på hovedsakelig økonomiske områder. Det man ikke har på et europeisk nivå, er en mer symbolsk og synlig makt. Jeg antar at det Emmanuel Macron ønsker, er å gi unionen klarere kompetanse, og noe mer politisk kompetanse på visse områder. Et eksempel på dette er hans idé om å opprette et europeisk finansdepartement. Dette vil kunne bidra til at EU oppfattes av unionens borgere som noe annet enn et byråkratisk system som lager reguleringer man er nødt til å akseptere, og det vil gjøre det mulig å ta sterke standpunkt i visse saker.

Og hvordan kan en slik tilpasset suverenitet fungere?

– Jeg tror den eneste løsningen er å bevege seg mot en føderal ordning, med klargjøring av de ulike kompetansene. Men den store utfordringen i EU er at det er et altfor bredt og bevegelig fellesskap som innbyggerne vanskelig klarer å identifisere seg med. Og på den andre siden involverer dette gamle nasjonalstater med sterke identiteter, som det ikke er lett å samle. Derfor trengs det mekanismer med mindre makt for den føderale staten enn det man har i USA og i Tyskland, og mer makt til medlemsstatene… Men, per i dag er vi ikke der! Vi befinner oss i en ganske paradoksal situasjon der, særlig på grunn av finanskrisen, den europeiske integrasjonen er styrket, for eksempel når det gjelder skatt og budsjett. Men med et system som på sin side foregår på regjeringsnivå, noe som innebærer beslutninger basert på enstemmighet. Med den systematiske svartmalingen fra partnere fra Sentral- og Øst-Europa, er dette en svært vanskelig oppgave…

Kan denne marsjen, denne dør-til-dør-aksjonen, være en måte å gi nytt liv til idéen om et europeisk statsborgerskap?

– Vi kan gjerne være skeptiske og le av det, men jeg tror at denne store marsjen er en god måte for å få folk til å involvere seg i utfordringene ved den europeiske integrasjonen, og til å ytre sine meninger. Men så skal man ikke undervurdere det at valget vil skje på et tidspunkt der Emmanuel Macrons makt vil være påført noe slitasjeskade, noe vi allerede ser tegn på i Frankrike. For ikke å glemme at én av utfordringene til presidentens parti vil være å skape allianser til EU-valget… I tillegg vil alt av avtalereformer måtte gjøres i samtaler med lederne fra de andre medlemslandene. Og Emmanuel Macron har ikke bred støtte i EU-rådet, særlig ikke av Angela Merkel. For ikke å snakke om de italienske lederne som vi ennå ikke vet hvem er…