Metaverset

Metaverset, som per dags dato er mer en idé enn en realisert virkelighet, refererer til den stadig økende virtuelle virkeligheten som vi deler. Gjennom digitalt mediert kommunikasjon er vår involvering med verden og hverandre stadig påvirket og fasilitert av Internett-teknologi. Metaverset er den ultimate realiseringen av dette mønsteret vi ser, ikke gjennom flate PC-skjermer nødvendigvis, men gjennom kraftig omsluttende teknologier som VR og AR. Når slik teknologi blir tilgjengeliggjort—og det er dette som kan skje mye fortere enn vi tror—vil verdien av et slikt metavers være vanskelig å se for seg. 

Virtualitet er rimeligere og mer fleksibelt enn virkelighet. Virtuelle kontor og skjermer, f. eks, koster nesten ingenting; og med riktig teknologi tilgjengelig, er det heller ikke behov for bil eller pendletid til jobben. Kort fortalt vil verdien være sterkt knyttet opp til alt som allerede har med virtualitet å gjøre—som sosiale medier, banker, informasjon, spill og underholdning—bare at dette nå kan syntetiseres til en omsluttende virkelighet. Alt vi allerede gjør effektivt på verdensveven vil vi kunne erfare som virkelig i stedet for å representere det gjennom abstrakte symboler på flate skjermer. Det som vil ligge bak verdien til selskapene som får eierskap over denne virtuelle virkeligheten er riktignok ikke kildekoden til metaverset i seg selv. Verdien beror seg på at vi, mennesker, vil være dypt involvert i metaverset, bli avhengige av teknologien, og derfor også bruke mer tid på plattformene til eierne.

Potensialet til metaverset er enormt, og selv om metaverset enda ikke er realisert, er gigantene på ballen. Oculus, verdens største Virtual Reality (VR)-selskap, slapp nettopp sin nyeste flaggskip-modell Oculus Quest 2. Det trådløse VR-headsetet trenger ingen kraftig PC—har suveren grafikk og oppløsning—og har i sin kategori av såkalte frittstående VR-headset ingen reelle utfordrere. Prisen—299 dollar—er så lav at mange potensielle kjøpere lurer på hvordan det er mulig. Hva kan ligge bak den tilsynelatende subsidierte prisen?

Da Oculus startet ved hjelp av en Kickstarter i 2012, var VR-teknologi bare en fjern drøm for mange. To år senere ble selskapet kjøpt opp av Facebook for 2 milliarder dollar. Siden har VR-innovasjonen skutt i været, da det ledende VR-selskapet har sugerør inn i Facebook sin tilsynelatende endeløse pengekasse. Oculus kan nå beskrives som Facebook sin langtidsstrategi for å sikre markedsdominans over sosial kommunikasjon også i fremtiden. For å forhindre at de selv går dunken pga. disruptiv innovasjon, tar ikke bare Facebook over konkurrerende aktører som WhatsApp og Instagram—Facebook’s konkurrenter i samtiden. Facebook sikrer seg også mot konkurranse i fremtiden ved å ta over Oculus. Oculus fungerer som en gigantisk innovasjonsavdeling for fremtidens kommunikasjon, mens de sakte men sikkert legger fundamentet for hele fremtidens metavers. Å levere rimelige VR-headset til forbrukere er en del av denne planen, men denne “subsidieringen” innebærer også at forbrukerne betaler på andre vis enn med penger.

Det blir nå vanskeligere og vanskeligere å se forskjell på Facebook og Oculus. Alle brukere av Oculus Quest 2 må registrere seg på Facebook—med ekte navn og ID. Sletter du Facebook, bruker falsk konto, eller bryter retningslinjer mister du tilgang til alle kjøpte spill og applikasjoner. Dette er grunnen til den påspanderte prisen vi ser: den flotte, hvite teknologi-dingsen som kan ta deg til andre verdener sørger samtidig for at du er “trygt” festet i Facebook sin infrastruktur. Kravet til Facebook om ekte, ID-verifiserte kontoer er svært uvanlig i teknologiverdenen, og når dette kobles opp mot trussel om utestengelse og frarøving av virtuelle eiendeler, er valget urovekkende. Her ser vi en aktør som vil sikre seg kontroll over fremtidens metavers, der det å bli utestengt vil få betydelig større konsekvenser enn å miste tilgangen til et par spill. Så, da er det vel bare å følge reglene?

Behovet for en virtuell offentlighet

Kampen om metaverset er i gang fordi dette er et sted hvor vi vil samles, hvor vi vil bruke tiden vår. Dette gir aktørene makt, fordi der mennesker er kan de påvirkes—om det så er med reklame eller politisk overbevisning. Utfordringen med å gi så mye makt til private aktører, er det mulige avviket mellom våre interesser og interessene til de private aktørene. Suksesskriteriet til Facebook er skjermtid: jo lengre vi er på skjermen, jo mer reklame kan de selge. Algoritmene deres, som har som mål å øke skjermtid og engasjement, er dessverre de samme algoritmene som ender opp med å promotere konflikt, da dette holder oss aktiv og øker skjermtiden. Vi ser det samme hos andre aktører som må kjempe om oppmerksomheten vår, for eksempel nyhetsmedier. For å øke skjermtid brukes det misvisende overskrifter og overdrivelser. Resultatet blir konflikt og polarisering i samfunnet.

Når metaverset skal skapes, er det derfor viktig at vi har en mulighet til å påvirke det—hvor suksesskriteriet ikke er skjermtid, men heller det beste for oss selv og samfunnet. Vi må finne ut hva det er vi vil ha, og kanskje vil vi betale for dette på en annen måte enn med våre personlige data, på samme måte som vi i dag betaler for veier og bygater. Det er nærmest nå bare private aktører som er med i kampen om metaverset. Dette betyr ikke automatisk at de store aktørene har såkalte onde planer, men private aktører er ikke fundamentalt demokratiske, noe som blir problematisk når de fasiliterer for, og kontrollerer, vår omsluttende virkelighet.

Man kan innvende at selv om ikke Facebook er demokratisk, vil det naturligvis være i deres egen interesse å tjene kundene sine best mulig. Hvis ikke, vil konkurransen ta over: de som leverer en bedre tjeneste vil få kundene. Selv om det er lov å håpe, så er det dessverre ikke så enkelt. Facebook fortsetter den vellykkede strategien sin med å kjøpe opp enhver konkurrent, slik som de har kjøpt opp Oculus, Instagram, WhatsApp med flere. I tillegg er det vanskelig å konkurrere med en etablert sosial nettverks-aktør da verdien de tilbyr ikke ligger i selve kildekoden, men i det faktum at du kan kontakte vennene dine da de allerede er på plattformen. Et nyoppstartet sosialt nettverk vil derfor ikke kunne tilby den viktigste komponenten i det sosiale nettverket: de sosiale aktørene. Det er faktisk helt sant at Facebook tjener kundene sine slik de er godt tjent med, men siden Facebook er gratis, så er du ikke Facebook sin kunde i tradisjonell forstand, men heller Facebook sitt produkt. Dine data selges til Facebook sine faktiske kunder: bedriftene som vil kjøpe reklame. 

Veien mot metaverset

Som mennesker må vi ta eget ansvar over hvor vi vil eksistere og bruke tiden vår, og beholde makten til å sette egne suksesskriterier for hvilket metavers vi vil ha. Vi må sikre oss muligheten til å påvirke omverdenen vår til beste for oss selv og samfunnet. Det er naturligvis ikke rett frem å legge en plan for å utmanøvrere et av verdens største selskap, men det er likevel flere ting vi kan gjøre for å bevege oss i riktig retning. Investering i åpen forskning kan øke kunnskapen vår om medierende informasjonsteknologier, slik at vi kan designe disse til det beste for mennesket. På Universitetet i Bergen etableres det nå et Forskningssenter for ansvarlig medieteknologi og innovasjon. Slike tiltak vil være viktige investeringer i kunnskapen om medieteknologiene som påvirker samfunnet vårt. Videre, kan investering i virtuell, offentlig infrastruktur minske grepet private aktører har over samfunnet vårt. Det største og viktigste vi gjør handler riktignok om å se potensialet til de kommende teknologiene: at vi innser og fører dialog om verdien og makten som vil komme med denne nye delte virkeligheten som teknologiene vil realisere. Dette trenger heldigvis ikke bare være å se for seg skrekk og gru, men også alle de positive retningene. Vi trenger mer diskusjon om hva vi vil som mennesker og hvordan vi kan designe fremtidens teknologier på en måte som tjener oss godt. 

Bio:
Joakim Vindenes er stipendiat i informasjonsvitenskap, hvor han jobber med VR-teknologi. På fritiden driver Joakim bloggen Matrise hvor han skriver om VR-teknologi i et filosofisk lys, samt podcasten VR & Philosophy.

Aftenposten og ICIJ i nytt graveprosjekt

Det internasjonale journalistnettverket ICIJ har fått tilgang til en rekke lekkede dokumenter om storbanker, som bl. a. avslører over to billioner mistenkelige transaksjoner i årene 1999 til 2017. Aftenposten har som eneste norske avis fått tilgang til dokumentene. Journalistnettverket har som mål å få journalister fra ulike land til å samarbeide, ofte om grenseoverskridende prosjekter, og sto blant annet bak prosjektet Panama Papers i 2016 (21.09.2020).

Les mer hos Journalisten.

Den digitale valgkampen forsterker splittelsen i USA

Nyhetsbildet på sosiale medier, og spesifikt Facebook, ser helt annerledes ut avhengig om du støtter Trump eller Biden, på grunn av algoritmene. NRK-journalist Heidi Taksdal Skjeseth har intervjuet to damer fra hver sin fløy som begge er aktive på Faceook. Manerene er annerledes på Facebook enn i videochatten med journalisten. På Facebook latterliggjør de meningsmotstandere sine og kommer ellers med skarpe kommentarer. 43 prosent av amerikanere bruker Facebook som nyhetskilde, og den politiske reklamen er med på å splitte USA i to. Ifølge Gunn Enli ved UiO fører negative politiske reklamer til at man får en forenklet og forvridd framstilling av motstanderen (21.09.2020).

Les mer hos NRK.

Facebooks ytringsfrihetspanel klar for start

Facebooks ytringsfrihetspanel, som får i oppgave å bestemme hva slags innhold som kan publiseres på det sosiale mediet, starter arbeidet sitt neste måned. Gruppen holder nå på å teste tekniske systemer, slik at de kan komme i gang før presidentvalget i USA. Ekspertgruppen omtales som Facebooks «høyesterett», og får myndighet til å overstyre avgjørelser tatt av Facebooks ledelse. Den tidligere statsministeren i Danmark, Helle Thorning-Schmidt, er blant medlemmene (25.09.2020).

Les mer hos Kampanje.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Barn og ungdom møter kroppsfokusert reklame

En fersk rapport fra Medietilsynet viser at norske barn og ungdommer møter store mengder kroppsfokusert reklame på nett. Halvparten av de mellom 13 og 18 år har sett reklamer for produkter som lover vekttap eller større muskler. Reklame for pengespill og gambling er også utbredt. Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, ønsker at de store plattformene tar grep for å redusere slik markedsføring rettet mot ungdommer (15.09.2020).

Les mer hos Dagens Næringsliv.

Kjendiser boikotter og Facebook og Instagram i 24 timer

I en protest mot hatytringer og falsk informasjon på sosiale medier, boikotter en rekke amerikanske kjendiser Facbook og Instagram i 24 timer. Kim Kardashian West, med sine 188 millioner følgere på Instagram, er blant dem som fronter aksjonen onsdag. Boikotten er en del av kampanjen «Stop Hate for Profit» som ble lansert i juni (16.09.2020).

Les mer hos NRK.

Unge så langt mere på direktesendt TV i mars-juni

Under de strenge smitteverntiltakene i mars-juni så unge i alderen 18–25 år langt mere direktesendt TV enn de vanligvis gjør. Det viser en spørreundersøkelse som Kantar har gjennomført for NRK. TV-seingen inkluderer seing på nett, på tilbud som VGTV og Dagbladet TV. De unges viktigste informasjonskilder i perioden var aviser og nettaviser (63 %), Internett (54 %), offentlige nettsider (49 %) og TV (38 %) (16.09.2020).

Les mer hos NRK.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Artikkelen er basert på forfatterens doktoravhandling: Instead of the deliberative debate: How the principle of expression plays out in the news-generated Facebook discussion (2020). Avhandlingen er en del av forskningsprosjektet «SCANPUB – The Immigration Issue in Scandinavian Public Spheres 1970–2015». Prosjektet er ledet fra Universitet i Bergen av professor Jostein Gripsrud.

Aggressive debattkulturer

Kommentarfeltene beskrives ofte som særlig aggressive debattkulturer, hvor personangrep, hets og hat florerer. Av den grunn opplever mange en uvilje mot, og et ubehag ved, å delta i offentlig debatt online.

Særlig er innvandring et betent tema som mange vegrer seg for å diskutere offentlig. Innvandringskritikere vegrer seg for å uttrykke sin mening offentlig i frykt for å bli stigmatisert og ekskludert (se f.eks. Thorbjørnsrud, 2017). Minoriteter vegrer seg for å delta i debatten i frykt for å bli utsatt for trakassering og hatefulle ytringer (se f.eks. Fladmoe & Nadim, 2017).

Kommentarfeltsdebattene om den syriske flyktningkrisen inneholder en rekke fiendtlige innlegg: Personangrepene og fornærmelsene florerer. Slike aggressive og fiendtlige former for retorikk er et problem for demokratiet og menneskers mulighet til å ytre seg fritt. Et ugjestmildt debattklima kan bidra til at mange avstår fra å ta del i ordskiftet. Dermed kan viktige stemmer og perspektiver utebli. Fordi ytringer ikke bare er ord, men handlinger med konsekvenser i verden, kan hatefulle ytringer også ha fatale konsekvenser: De kan fungere som oppfordring til, og legitimering av, fysisk vold.

I min studie av slike kommentarer, ikke blott som isolerte ytringer, men som retoriske trekk i debatten, blir det imidlertid tydelig at majoriteten av disse fiendtlige innleggene må forstås nettopp som «bare ord», uten reelle konsekvenser utenfor kommentarfeltene. For å forstå dette vil jeg begynne med å forklare hva jeg mener med begrepet «uttrykksprinsippet», for deretter å forklare hvordan en stor del av de fiendtlige innleggene i debatten kan sees som strategier i en «uttrykkskonkurranse».

Uttrykksprinsippet

Uttrykksprinsippet er det motsatte av deliberasjonsprinsippet: Deliberasjonsprinsippet innebærer at man tilnærmer seg hverandre gjennom argumentasjon; uttrykksprinsippet innebærer at argumentasjon er illegitimt.

Som et kommunikasjonsideal må uttrykksprinsippet forstås på følgende måte: Ytringen min er et uttrykk for hvem jeg er. Du kan være ulik meg, men du kan ikke kritisere meg, fordi enhver er berettiget til å ha og uttrykke sine personlige meninger og sannheter. Det jeg virkelig tror på, føler og mener, er uttrykk for mitt autentiske selv, derfor behøver jeg ikke argumentere for påstandene mine eller kunne forsvare dem mot kritikk og motargumenter. Hvis du kritiserer ytringen min, hindrer du meg i å være og uttrykke meg autentisk – du angriper meg som person.

Som et kommunikasjonsideal innebærer et uttrykksprinsipp slik at enhver er berettiget til å uttrykke sine ektefølte meninger, og at argumentasjon og kritikk er illegitimt fordi dette er å hindre andre i å uttrykke seg autentisk.

I debattene jeg har studert manifesterer dette kommunikasjonsidealet seg i en rekke kommentarer som ikke kan regnes som reelle innlegg i en debatt, hvor motstridende synspunkter brynes mot hverandre. Snarere må en overveiende andel av ytringene i debattene sees på som uttrykk for deltakernes egne følelser og engasjementet, subjektive evalueringer og høyst personlige sannheter. Få av innleggene inviterer til debatt, faktisk avskjærer mange potensielle motargumenter gjennom å understreke at det som ytres er «bare min mening».

Særlig tydelig er denne uttrykkslogikken når slike uttrykk besvares med kritikk og motargumentasjon. Da oppstår situasjoner hvor deltakerne eksplisitt frasier seg forpliktelser til argumentasjon og fraber seg andres synspunkter. To kommentarer, begge skrevet som svar på motargumentasjon og kritikk, kan tjene som eksempler:

I følge en uttrykkslogikk er altså argumentasjon ikke bare unødvendig, det er også illegitimt fordi det hindrer individet å uttrykke sitt «sanne» jeg. I debattene jeg har undersøkt, gir dette seg utslag i en rekke sanksjoner av det som i følge et deliberasjonsprinsipp måtte anses for å være legitim kritikk og motargumentasjon for å være personangrep. Et eksempel er den følgende utvekslingen:

I denne utvekslingen blir den ene deltakeren møtt med kritikk og motargumentasjon. Denne er fremført på saklig vis: Kritikken retter seg mot påstandene fremført av motparten, ikke hans eller hennes person. Deltakeren som utsettes for kritikk opplever og sanksjonerer imidlertid dette som et personangrep. Han eller hun formulerer også det som er det sentrale prinsippet i en uttrykkslogikk, nemlig at alle har “sin egen” mening, og følgelig bør ingen kritisere det andre sier.

Debatten forstås dermed som det motsatte av det vi vanligvis forstår som debatt, nemlig at motstridende synspunkter brynes mot hverandre gjennom argumentasjon og motargumentasjon. I en slik logikk får også ytringsfrihet en annen betydning enn retten til å ytre seg: Ytringsfrihet blir forstått som retten til å ytre seg uten å bli motsagt. Kritikk og motargumentasjon oppfattes dermed både som en krenkelse av individets rett til å uttrykke sitt autentiske selv og som en krenkelse av ytringsfriheten.

På bakgrunn av dette vil jeg hevde at, til tross for at mange oppgir at de opplever sosiale medier som spesielt ugjestmilde debattarenaer og unngår politisk debatt i disse mediene fordi de frykter hat, hets og trakassering (se f.eks. Moe et al., 2019), er det ikke nødvendigvis slik at debatten i sosiale medier er spesielt ille. Snarere enn å være en debatt som karakteriseres av fiendtlighet, kan det være at den oppleves slik, fordi debattsjangeren bryter med forventninger til å kunne uttrykke seg uten å bli motsagt.

Tomme angrep og uttrykkskonkurranser

Det ville imidlertid være uriktig å hevde at disse kommentarfeltene er uten fiendtlighet og aggressivitet. Tvert imot er dette et karakteriserende trekk ved debattene. Aggressiviteten gjør seg særlig gjeldende i det jeg i avhandlingen har kalt «uttrykkskonkurranser», hvor målet er å få det siste ordet¹.

Uttrykkene i denne konkurransen kan beskrives som «tomme» angrep på motparten. At angrepene er «tomme» skal her forstås som at de ikke retter seg mot noe spesifikt – verken ved den som angripes som person eller ved innholdet i hans eller hennes ytring. Snarere er disse angrepene generiske uttrykk for negativitet myntet på å få motparten til å tie. Dette inkluderer utskjellende ord som «idiot» og «fjols», samt fornærmelser som tilsynelatende kunne vært brukt til å forulempe enhver.

I kommentarfeltene bidrar slike tomme angrep enten til å kortslutte interaksjonen eller til å akselerere fiendtligheten. Det siste av de to utfallene skaper «uttrykkskonkurranser», der intensiteten i uttrykket øker på begge sider, samtidig som angrepene får stadig mindre innhold.

Vanligvis utvikler disse uttrykkskonkurransene seg over lange interaksjoner med flere ti-talls kommentarer, og ofte svært harde angrep, noen ganger også trusler. Av plasshensyn inkluderer jeg her et kortere eksempel, der angrepene er relativt milde, men som likevel kan illustrere mekanismene i spill i denne interaksjonsformen:

Som eksempelet over illustrerer, øker angrepet i intensitet: Det går fra «ingen bryr seg om hva du mener» til «ingen bryr seg om deg». Til tross for at de to deltakerne i interaksjonen begge signaliserer at de ikke er interessert i å lytte til og interagere med motparten, er det nettopp det de gjør. Det gjør de ved eksplisitt å uttrykke sin ignoranse overfor den andre. Når ingen av partene bryr seg om hva den andre har å si er det imidlertid ingen grunn til å bli ved å interagere, og som en konsekvens opphører interaksjonen raskt.

I andre, og lengre, debattsekvenser i kommentarfeltene fortsetter interaksjonen lenge etter begge parter har gjort det klart at de ikke er interessert å høre hva den andre har å si. Med formuleringer som «jeg gidder ikke bry meg med deg lengre, farvel!», signaliserer deltakerne i debatten at diskusjonen er over. Likevel fortsetter de å fremføre angrep på motparten, påstå at den andre har gitt opp og benekte at en selv har gitt opp. Jo lenger interaksjonen pågår, jo mer blottet blir den for innhold.

Personfeidene som utspiller seg i form av uttrykkskonkurranser karakteriseres av at det er uklart hva stridens kjerne er – hvis det eksisterer en uenighet i det hele tatt. Striden handler ikke om hvem som har rett eller feil, eller hvem som er «god» eller «ond». I stedet konkurrerer deltakerne om hvem som er i stand til å fremføre det mest sviende angrep, bringe den andre til taushet, og slik sikre seg det siste ordet.

Dette, mener jeg, må sees i sammenheng med en uttrykkslogikk, hvor målet er å uttrykke sitt autentiske selv. Dersom det å bli motsagt hindrer en i å uttrykke seg autentisk, og dersom det eksisterer et sterk ønske om å gjøre dette, så vil en måte å verne om sitt eget uttrykk være å sikre det siste ordet for seg selv. Dette innebærer at angrepene ikke kan forstås som handlingsorienterte – som angrep med faktiske konsekvenser i verden. Snarere fungerer uttrykkene som en strategi for å sikre seg det siste ordet og derigjennom verne sitt uttrykk mot andres innblanding.

Dette betyr imidlertid ikke at jeg vil bagatellisere hatefulle ytringer og trusler. Ved kun å studere ytringene, kan jeg ikke si noe sikkert om hvordan disse oppleves av den som utsettes for disse angrepene, hva intensjonen til avsender er, eller om andre som leser kommentaren kan tolke den som en oppfordring til å handle.

Responsene slike fiendtlige innlegg får i kommentarfeltene vitner imidlertid om at dette ikke oppleves som reelle trusler og hatytringer fra den som utsettes for det. Angrepenes innhold fremstår også svært tilfeldig – de retter seg ikke mot noe bestemt ved personen som angripes, ei heller ved det han eller hun sier.

Jeg vil derfor argumentere for at kampen i disse interaksjonene ikke står om hvem som har «rett» og «galt» eller hvem som er «god» og «ond», men er en strategi for å verne om sitt uttrykk. Fordi motstanderen ikke står i veien for det samfunnet man ønsker seg, men i veien for ens mulighet til å ytre seg uimotsagt, behøver denne heller ikke utslettes i det virkelige liv. Det rekker å nedkjempe motparten innenfor kommentarfeltdebattene.

Debatten på sosiale medier – er den så ille?

Jeg startet artikkelen med å stille spørsmålet: Hvor ille er egentlig innvandringsdebatten i sosiale medier? Vel, det kommer an på øyet som ser. Det mest interessante ved disse debattene er imidlertid ikke hvor «ille» de er, men at en overveiende del av ytringene og interaksjonene karakteriseres av uttrykk, snarere enn argumentasjon.

Debattene er riktignok ikke fri for argumentasjon eller forventninger til sjangeren som en politisk debatt. Men debattene karakteriseres i svært liten grad av argumentasjon orientert mot fremtidig politisk handling og forsøk på å tilnærme seg hverandre gjennom argumentasjon. Snarere bærer de retoriske praksisene i debattene vitne om en aversjon for å lytte til og besvare andres argumenter, samt et ubehag ved å bli motsagt.

Gitt at politisk debatt vanligvis forstås som argumentasjon om fremtidig handling, og at deltakelse i en debatt innebærer at man begrunner sine påstander, lytter til og besvarer andres argumenter, har dette konsekvenser for hvordan og hvorvidt vi kan forstå kommentarfeltsdebattene som politiske debatter: En debatt der enhver insisterer på sin rett til å ha og uttrykke sin subjektive mening, uten å måtte forholde seg til andres synspunkter og argumenter, kan knapt kalles en debatt.

Selv om mange opplever sosiale medier som særlig fiendtlige debattkulturer, er det ikke nødvendigvis sant at de er det. Snarere kan det ha seg slik at det som oppleves som angrep på ens person, er legitim kritikk og motargumentasjon. Det kan likevel oppleves som angrep fordi debattsjangeren bryter med forventninger om å kunne uttrykke seg uten å bli motsagt.

Heller enn å se med bekymring på aggressiviteten som karakteriserer mange av debattene i sosiale medier – kanskje særlig debattene om innvandring – mener jeg at det er grunn til å uroe seg for uttrykksprinsippets gjennomslagskraft. Uten å ha studert dette utenfor de nyhets-genererte sosiale medier-debattene om flyktningkrisen, mener jeg å kunne se tilløp til at denne uttrykkslogikken brer om seg også andre steder i offentligheten.

Det er ikke uvanlig at kritikk besvares med beskyldninger om “krenkelse” og påkallelser av ytringsfriheten. Dette tyder på at ytringsfrihet, for mange, innebærer en rett til å ytre seg uten å bli motsagt. Det er slik ikke utenkelig at dette i økende grad kan komme til å prege den offentlige debatten fremover, med den konsekvens at vi får mindre reell debatt og flere ubegrunnede påstander som «bare er min mening», og som dermed verken kan motsies eller diskuteres.

Les også:
Den demokratiske hijaben?
Vår vesle store minoritet
Flyktningstraum og godheitstyranni
Et spørsmål om verdier

Litteratur:

Brox, O. (1991). “Jeg er ikke rasist, men …” Hvordan får vi våre meninger om innvandrere og innvandring? Oslo: Gyldendal.

Fladmoe, A., & Nadim, M. (2017). Silenced by hate? Hate speech as a social boundary to free speech. In A. H. Midtbøen, K. Steen-Johnsen, & K. Thorbjørnsrud (Eds.), Boundary Struggles: Contestations of Free Spech in the Norwegian Public Sphere (pp. 45–75): Cappelen Damm Akademisk.

Moe, H., Hovden, J. F., Ytre-Arne, B., Figenschou, T., Nærland, T. U., Sakariassen, H., & Thorbjørnsrud, K. (2019). Sosiale medier. In H. Moe, J. F. Hovden, B. Ytre-Arne, T. Figenschou, T. U. Nærland, H. Sakariassen, & K. Thorbjørnsrud (Eds.), Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati (pp. 72–91). Oslo: Universitetsforlaget.

Thorbjørnsrud, K. (2017). Immigration critique. Moral boundaries, silence and polarization In A. H. Midtbøen, K. Steen-Johnsen, & K. Thorbjørnsrud (Eds.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere (pp. 257–290): Cappelen Damm  Akademisk.

² Jeg bruker begrepet «uttrykkskonkurranse» noe ulikt Ottar Brox’ opprinnelige begrep, først beskrevet i «Jeg er ikke rasist, men…» (1991). For en diskusjon av begrepet, se kapittel 7 og 8 i doktoravhandlingen min «Instead of the deliberative debate: How the principle of expression plays out in the news-generated Facebook-discussion» (2020).

Nordiske mediedager arrangeres digitalt

Konferansen Nordiske Mediedager er en mange arrangementer som ble avlyst på grunn av koronakrisen. Nå melder festivalsjefen at konferansen skal gjennomføres digitalt. Fordelt over to dager får publikum mulighet til å strømme et utvalg sesjoner, og konferansen krever ingen registrering. Kulturminister Abid Raja står for åpningen av programmet den 6. mai. 

LES MER HOS MEDIER24 (24/04/2020)

Reaksjoner på regjeringens nye forslag til e‑tjenester

Denne uken presenterte regjeringen sitt nye forslag til e‑tjenesteloven. Forrige forslag, fra desember 2018, vekket store reaksjoner hos mediene, da loven i praksis la opp til masseovervåking av nordmenns nettbruk. Det som er nytt i dette forslaget er at det vil oppnevnes en advokat for hver sak der E‑tjenesten ber om innsyn i elektrisk kommunikasjon, samt at EOS-utvalget får mulighet til å stanse E‑tjenestens innhenting av metadata. Presse-Norge, med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørlag i spissen, er ikke fornøyde denne gangen heller. De er fremdeles redde for at loven vil svekke kildevernet, og mener forslaget mangler tilstrekkelige tiltak som sikrer trygg kommunikasjon mellom journalister og kilder.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/04/2020)

Schibsted-topp kritisk til Facebook og Zoom i skolen

Ole Jacob Sunde mener Norge bør bygge opp egne digitale verktøy til bruk i skolen, i stedet for å forsyne Facebook og andre amerikanske selskaper med barn, foreldre og læreres personlige data. Sunde peker på at korona-epidemien har vist hvor avhengig vi er av giganter som Facebook og Google, og mener staten bør ta ansvar for at det blir utviklet løsninger Norge selv bestemmer over. Samtidig må norske selskaper må bli langt flinkere til å samarbeide om utvikling av nye digitale verktøy.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (22/04/2020)

Fritt Ord klar med første utdeling av koronamidler

Fritt Ord deler ut 40 millioner kroner i ekstrabevilgning til prosjekter knyttet til digital formidling og/eller som relaterer seg til koronakrisen og den spesielle situasjonen vi befinner oss i nå. Første utdelingrunde er nå gjennomført, og blant mottakerne finner vi blant andre Morgenbladet, Natt & Dag og VårtOslo. Den første runden gjelder prosjekter som har søkt om mer enn 100 000 kroner. Fritt Ord mottok 1220 søknader i denne kategorien.

LES MER HOS MEDIER24 (20/04/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Seks av ti unge dataspillere bruker penger når de spiller

Nesten ni av ti norske barn mellom ni og 18 år spiller dataspill, og over halvparten av disse bruker penger når de spiller. Det viser den siste delrapporten i Barn og medier-undersøkelsen fra Medietilsynet. Pengebruken skjer blant annet ved kjøp av spillgjenstander eller såkalte forundringspakker. Det er flere gutter enn jenter som bruker penger når de spiller, mens ellers er kjønnsforskjellene i dataspill i ferd med å utjevne seg. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (07/04/2020)

WhatsApp skal bremse falske nyheter

WhatsApp gjør nå tiltak for å bremse spredning av falske nyheter. En melding som har blitt videresendt mange ganger, kan nå bare sendes videre til én person av gangen. På denne måten håper selskapet å gjøre det vanskeligere med massespredning av meldinger, en metode som ofte brukes til å spre falske nyheter. Blant annet har meldinger om at utbyggingen av 5G er skyld i korona-epidemien(!) spredd seg raskt, og ført til hærverk på 5G-master.

LES MER HOS THE GUARDIAN (07/04/2020)

EU trapper opp Facebook-etterforskning

EU har nå sendt ut en omfattende spørreundersøkelse til Facebooks konkurrenter på området digitale markedsplasser. Undersøkelsen er blant annet sendt til Schibsted, som eier Finn og de internasjonale markedsplassene i Adevinta. Formålet er å kartlegge effekten av etableringen av Facebook Marketplaces i 2016. Facebook er blitt anklaget for å utnytte data fra sin posisjon som sosialt medium nummer én i lanseringen av nye tjenester, noe som kan være brudd på EUs konkurranselover. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (07/04/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Google og Facebooks markedsmakt etterforskes i Storbritannia

Det britiske konkurransetilsynet skal granske annonsemarkedet på nett, med fokus på Google og Facebook. Det er spesielt disse to selskapenes bruk av folks persondata til å skaffe seg dominerende posisjoner i annonsemarkedet som vil stå i fokus. Granskingen skal både se på om selskapene har misbrukt posisjonene sine i forhold til brukerne og overfor konkurrentene. Prognoser spår at Google og Facebook vil kontrollere mer enn 70 prosent av det digitale annonsemarkedet i Storbritannia i 2020, noe som gjør det svært vanskelig for andre aktører å ta opp konkurransen.

LES MER HOS GUARDIAN (04/07/2019)

Falske tekster via kunstig intelligens når nytt nivå

Menneskespredte falske nyheter har vært i søkelyset i lang tid. Nå øker bekymringen over at roboter og ulike tekstgeneratorer kommer til å bli brukt til å spre falsk informasjon. Den siste tiden har det vært en enorm utvikling innen roboter og andre AI-verktøys språklæring. GPT‑2, en maskinlært språkgenerator skapt i en av verdens ledende AI-laber, kan skrive hele avsnitt basert på kun én setning. Det finnes allerede flere eksempler på at falske “robot”-tekster er publisert i ulike nettforum.

LES MER HOS THE GUARDIAN (04/07/2019)

Momsfritak for fagpressen ikke innfridd

Etter at kulturministeren i fjor lovet fagpressen momsfritak på digitale plattformer, har bekymringen vokst rundt hva fritaket egentlig ville innebære. Finansdepartementets forslag har dreid seg om momsfritak på digitale versjoner av trykte fagblader, med krav om nummererte utgaver som ikke blir oppdatert. Nå er ny forskrift klar, og fagbladene er svært skuffet. Momsfritaket vil ikke omfatte det samme som for avisene, nemlig løpende oppdaterte nyheter på nett, men i stedet gjelde en form for statisk, nummerert digital utgave.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN
SE NYE REGLER HER (04/07/2019)

NRK og TV 2s markedsandeler øker

Ifølge Kantar TNS sin nye TV-måling TVOV, så nordmenn litt over to timer direktesendt TV daglig i første halvår 2019. Dette er tilsynelatende en nedgang sammenlignet med 2018, men siden TVOV omfatter hele befolkningen 10–79 år, og ikke bare de med TV-apparat som er 12 år og eldre, kan ikke seertallene sammenlignes direkte med 2018-målingen. I aldergruppen 20–49 år går TV-seingen enda mere ned, men dette er aldergruppen hvor færrest har TV, og sammenligningsgrunnlaget med 2018 er tilsvarende dårlig her. Samtidig øker NRK og TV 2s markedsandeler, mens Discovery går tilbake – sannsynligvis på grunn høye OL-tall i fjor. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER OM TVOV HER (02/07/2019)

Datatilsynet konkluderer med lovbrudd for Høyre

Datatilsynet har i over et år gransket Høyres såkalte «100-timers»-kampanje som partiet hadde på Facebook dagene før stortingsvalget i 2013. Medlemmer i Høyre ble oppfordret til å bruke en app som rangerte og kartla deres Facebook-venner etter hvor sannsynlig det var at de ville stemme Høyre. Partiet har selv lagt seg flat. Datatilsynet har nå konstatert lovbrudd. Høyre blir derimot ikke bøtelagt, ettersom saken er foreldet.

LES MER HOS NRK (02/07/2019)

Russlands blokkering av The Barents Observer til retten

Avisen The Barents Observer, som har hovedkontor i Kirkenes, har siden februar vært blokkert i Russland etter at avisen nektet å slette et intervju med en homofil samisk mann. Medietilsynet i Russland mener saken bryter med russisk lov ved å omtale selvmord og selvmordsmetoder. Nå skal saken tas opp i det russiske rettssystemet, med pengestøtte fra menneskerettighetsorganisasjonen ADC Memorial.

LES MER HOS JOURNALISTEN (01/07/2019)

Netflix frir til allmennkringkasterne

Netflix-sjef Reed Hastings var invitert til årsmøtet i Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) i Oslo torsdag. Der lanserte han Netflix som samarbeidspartner for de europeiske allmennkringkasterne. Men rettigheter er et vanskelig spørsmål i et slikt samarbeid, siden Netflix også vil ha de nasjonale visningsrettighetene til dramaproduksjoner etter en viss tid. Dette er betingelser blant annet NRK ikke kan gå med på.

LES MER HOS KAMPANJE (28/06/2019)

Aftenposten ansetter ny kulturredaktør

Da Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim sluttet i avisen i vår, gikk spekulasjonene høyt om at Aftenposten ville legge ned kulturredaktørstillingen. Bakgrunnen var nedprioriteringen av kulturstoff i en rekke aviser de siste årene. Men nå er Cecilie Asker, med lang fartstid fra kulturfeltet, ansatt i jobben. I tillegg er Frank Rossavik ansatt som kulturkommentator.

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/06/2019)

Strømmelandskapet i ferd med å splittes

Når både Disney, Apple og andre rettighetshavere lanserer sine egne strømmetjenester, vil en rekke serier og filmer forsvinne fra markedslederen Netflix. Det vil føre til at ivrige seere må tegne stadig flere abonnement for å sikre seg tilgang til sitt foretrukne innhold. Derfor kan TV-strømming bli dyrere for hver enkelt konsument. Enkelte går så langt som å si at strømme-TVs gylne dager er over.

LES MER HOS THE GUARDIAN (28/06/2019)

NHST kjøper hele Fiskeribladet

NHST Global Publications har kjøpt alle aksjene til avisen Fiskeribladet. Fra før av eide NHST 66,6 prosent, mens de resterende aksjene var eid av Norges Råfisklag. Fiskeribladet har 28 ansatte, og har hovedkontor i Bergen. NHST er eier av Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (28/06/2019)

Eksterne utredninger for å vurdere Dagbladets pressestøtte

Medietilsynet skulle behandle Dagbladets søknad om pressestøtte før sommerferien, men behandlingen er nå utsatt til høsten. Medietilsynet har nå bestilt to eksterne utredninger fra rådgivningsselskapet BDO og Høgskulen i Volda for å vurdere hvorvidt avisen kvalifiserer seg til pressestøtte. Basert på Dagbladets brutto kostnader som er oppgitt i søknaden, kan avisen få 25 millioner kroner i støtte. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/06/2019)

Forfatter slapp barnebok i lydformat før papirutgaven

Forfatter Bjørn F. Rørvik lanserte i fjor sin nye barnebok rett i lydbokformat, mens papirversjonen kommer til høsten. Det er første gang dette skjer i Norge. Boken er skrevet for å passe best mulig som lydbok, med fokus på lydeffekter og musikk. Det har vært mye debatt rundt forfatternes royalty på strømmetjenestene. I dag får forfattere 10 kroner per lytting. Rørvik er derimot fornøyd, og peker på at barnebøker ofte er korte og gjerne lyttes til flere ganger. Leder for Den norske Forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, mener forfattere bør få bedre betalt for lydbokstrømming.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (27/06/2019)

VGs inntekter fra innholdsmarkedsføring øker

I 2018 endte VG Partnerstudios omsetning på 110 millioner kroner, mot 73 millioner kroner året før. Resultatet før skatt økte med 47 prosent og endte på 26,9 millioner kroner. VG Partnerstudio, som ble etablert i 2015, har nå 31 ansatte.

LES MER HOS KAMPANJE (27/06/2019)

Nå får alle innsyn i kjøp av politisk reklame på Facebook

Facebooks verktøy som gir detaljert informasjon om politiske annonser lanseres nå globalt. Dermed får alle mulighet til å se blant annet hvem som har betalt for annonsen, hvor mye penger som er brukt og hvilke grupper den er målrettet mot. Det lanseres et såkalt annonsebibliotek, som lagrer annonser i syv år – inkludert annonser som fjernes på grunn av regelbrudd.

LES MER HOS ADWEEK
LES MER HOS DN+ (26/06/2019)

Musikkaktører med nye regler for å bekjempe juks

Over 20 av musikkbransjens største aktører – inkludert Spotify, Sony og Universal – har gått sammen om nye regler for å kjempe mot manipulasjon og juks med tall, skriver Dagens Næringsliv (pluss-sak). Plateselskaper og andre eiere av rettigheter forplikter seg til å dele informasjon med strømmetjenestene ved en eventuell etterforskning. Verken Apple Music eller Tidal har sluttet seg til det nye regelverket.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (25/06/2019)

Amedia og Aller med nytt selskap

I 2017 inngikk Aller Media et samarbeid med Amedia og innloggingssystemet aID. Nå tetter de to konsernene samarbeidet, og lanserer et nytt selskap; Diar. Ved å benytte seg av informasjon om innloggede lesere skal Diar styrke konsernenes posisjon på annonsemarkedet. Ifølge konsernsjef i Aller, Dag Sørsdahl, er konsernene store mediehus, men små på reklamemarkedet hver for seg. Amedia og Aller når rundt 2,7 millioner nordmenn ukentlig, ifølge analysebyrået Kantar. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (24/06/2019)

Youtube granskes for brudd på barns personvern

Etter en rekke varsler fra ulike forbrukerorganisasjoner har amerikanske Federal Trade Commission (FTC) iverksatt en gransking av Youtube for brudd på barns personvern. Det melder Helt digital. Det er ikke lov å samle inn brukerdata eller å målrette innhold mot barn under 13 år i USA. I tillegg til bøter kan YouTube måtte flytte barneinnholdet sitt over på YouTube Kids-plattformen.

LES MER HOS THE WASHINGTON POST (21/06/2019)

Ny nettavis på Toten

Amedia og Oppland Arbeiderblad lanserer ny nettavis på Toten, som får navnet Toten i dag. Den skal dekke distriktet med sine rundt 27 000 innbyggere. Avisen får tre medarbeidere. 

LES MER HOS MEDIER24 (21/06/2019)

Høyresidens velgere har mer tillit til Resett enn VG

I den norske delen av Reuters digitale nyhetsrapport måles nordmenns tillit til norske nyhetsmedier. I rapporten kommer det frem at velgere på høyresiden har mer tillit til Resett enn VG. På tillitsskalaen (1 til 10) får Resett 6,09 og Document.no 5,83 fra folk på høyresiden, mens VG havner på 5,93 poeng. Andelene er regnet av de som har lest nyheter på nett siste måned og som har hørt om de aktuelle nyhetskildene.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (20/06/2019)

Facebook vil skape egen valuta

Facebook er i ferd med å utvikle sin egen digitale valuta – kryptovaluta – som gjør det mulig for brukerne å sende penger til hverandre via Facebook. Valutaen skal ha en fast verdi knyttet til amerikanske dollar. Planene åpner for at kjøp av varer og tjenester vil foregå internt på Facebook, slik at brukerne både legger igjen persondata og penger på plattformen. En rekke kjente selskaper skal ha investert i prosjektet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS GUARDIAN (17/06/2019)

Assange kan utleveres

Den britiske innenriksministeren har godkjent utlevering av Julian Assange til USA. Dermed er det opp til britiske domstoler om Assange faktisk blir utlevert. I USA er han tiltalt for spionasje, og risikerer en svært lang fengselsstraff. En rettslig høring i saken er nå fastsatt til februar neste år. I mellomtiden soner Assange en straff på 50 uker i britisk fengsel for å ha brutt kausjonsreglene da han søkte tilflukt i Ecuadors ambassade for syv år siden. 

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS JOURNALISTEN (17/06/2019)

Distribusjonstilskudd til ny samisk avis

Nyhetsmagasinet SÁMI magasiidna, som ble etablert i 2017, oppfyller kravene til å få distribusjonstilskudd fra Medietilsynet. SÁMI magasiidna har 52 utgaver i året. 12 andre aviser i Finnmark får distribusjonstilskudd fra Medietilsynet, på grunn av topografien og den spredte bosetningen i landets nordligste fylke.

LES MER HOS JOURNALISTEN (17/06/2019)

Tillater produktplassering i radio

Stortinget har gjort endringer i kringkastingsloven for å tillate produktplassering i radio. Både Stortinget og Medietilsynet mener at radio, TV og audiovisuelle bestillingstjenester ikke skal forskjellbehandles. Det har vært tillatt med produktplassering på TV og videotjenester siden 2013.

LES MER HOS MEDIER24 (17/06/2019) 

Google med 270 oppkjøp på 20 år

Helt Digital melder at Google i løpet av to tiår har gjort 270 oppkjøp av ulike selskaper og tjenester. 171 av disse har vært konkurrenter, inkludert Doubleclick og AdMob som var Googles største konkurrenter innen annonsesalg på nett og mobil. Det amerikanske konkurranselovverket krever riktignok at myndighetene stopper oppkjøp som hindrer konkurranse eller skaper monopol, men alle Googles oppkjøp er godkjente. Kun ett av oppkjøpene – reisesøkfirmaet ITA – ble utfordret av myndighetene, men ble til slutt godkjent.

LES MER HOS NY TIMES (14/06/2019)

Netflix satser på spillversjoner av egne serier

I sommer lanseres et nytt dataspill basert på den populære Netflix-serien Stranger Things. Det blir tilgjengelig via en rekke konsollspill som Nintendo og Playstation. Også den kommende serien The Dark Crystal: Age of Resistance, basert på en film fra 1982, skal lanseres som spill. Dermed åpner Netflix opp for nye inntektsstrømmer, og spillsatsingen vil trolig gi mye penger i kassen.

LES MER HOS THE HOLLYWOOD REPORTER (14/06/2019)

Spotify kombinerer nyheter og musikk i ny spilleliste

Your Daily Drive er navnet på Spotifys nye spilleliste, som kombinerer musikk med nyheter fra podkaster. Foreløpig leveres nyhetene av Wall Street Journal, NPR og Public Radio International. Spotify har i lang tid jobbet for å tilby mer enn kun musikk, og begynner å ligne mer på en tradisjonell radiostasjon. Spillelisten er for øyeblikket tilgjengelig i USA.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/06/2019)

Syv av verdens ti største selskaper er techselskaper

Den årlige rapporten «Internet Trends Report» tar for seg trendene innen medier og teknologi. Blant de ti største selskapene mål i markedsverdi er hele syv teknologiselskaper. Microsoft, Amazon og Apple utgjør topp tre. Amazon og Twitter spås å ta mer av det digitale reklamemarkedet, som fremdeles domineres av Facebook og Google. 

LES MER HOS KAMPANJE (14/06/2019)

Tyske annonseselskaper allierer seg mot techgigantene

To annonseselskaper i Tyskland, som representerer fire av landets største medieselskaper, går sammen og allierer seg mot den samlede dominansen fra Facebook, Google og Amazon. Sammen vil de to annonsebyråene nå 40 millioner brukere hver måned. Den nye alliansen representerer over 110 merkevarer. 

LES MER HOS WAN IFRA (29/05/2019)

Hollywood-produsent gjør Bienes historie til TV-serie

Produksjonsselskapet Anonymous Content, som står bak HBO-serien True Detective og Mr. Robot, har kjøpt rettighetene til Maja Lundes bok Bienes historie. I løpet av de siste fire årene har det vært jevn pågang av tilbud fra filmbransjen, men det var altså Anonymous Content som trakk det lengste strået. Lunde skal være involvert i prosjektet som medprodusent. 

LES MER HOS NRK (29/05/2019)

Dag og Tid satser på lyd

Neste uke lanserer avisen Dag og Tid lydavis. Det innebærer at utvalgte saker vil presenteres som lydartikler. De aktuelle lydsakene vil presenteres i avisen app og i nettavisen. Dag og Tid er ikke den første avisen til å teste ut lydformatet. Både VG og Klar Tale har tilbudt leserne sine lydartikler. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/05/2019)

NRK fikk 6 milliarder i inntekter i 2018

NRKs årsregnskap viser at konsernets inntekter i 2018 endte på 5,985 milliarder kroner. 5,683 milliarder kom fra lisensen, som neste år blir erstattet av en husholdningsavgift. NRKs utgifter til progamrettigheter har økt fra 680 millioner i 2014 til 1 024 millioner i 2018, og utgjør en stadig større andel av utgiftene. Lønnsutgiftenes andel er minkende og utgjorde 51 prosent i 2018.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
DU FINNER ÅRSREGNSKAPET HER (28/05/2019)

Facebook med nye planer for løfting av nyheter

Jesper Doub, direktør for Facebooks mediepartnerskap i Europa, var forrige uke i Oslo i anledning konferansen Power of Journalism. I tillegg til å innrømme at Facebook har vært en dårlig partner for mediebransjen i lang tid, fortalte også Doub at selskapet vil utvikle en ny løsning for nyheter i samarbeid med mediebransjen. Prosjektet er i startfasen, og detaljer foreligger ikke. Det som derimot nærmer seg lansering, er tjenesten News Page Index. I praksis vil den fungere som en liste over tillitsverdige medier, hvor de kvalifiserte mediehusene får tilgang til ulike verktøy for å løfte frem nyhetene. News Page Index er lansert i engelsk- og spansktalende land, og forventes å komme på norsk i løpet av året.

LES MER HOS JOURNALISTEN (27/05/2019)

Utvider tiltalen mot Assange

USA krever WikiLeaks-leder Julian Assange utlevert fra Storbritannia, og har nå utvidet tiltalen mot ham. I tillegg til anklagen om hacking av forsvarsdepartementet, er Assange tiltalt i 17 nye punkter. Blant dem er spionasje og offentliggjøring av hemmelige dokumenter. Offentliggjøring av hemmelige dokumenter er ansett som en legitim journalistisk praksis, og mange ser tiltalen som en trussel mot pressefriheten. Medier som publiserte WikiLeaks materiale kan potensielt rammes av samme tiltale.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS GUARDIAN (24/05/2019)

Facebook stengte tre milliarder falske kontoer på et halvt år

Den store oppmerksomheten knyttet til hatytringer, voldsoppfordringer og spredning av falske nyheter på Facebook har ført til en skjerping av innholdskontrollen på verdens største sosiale medium. I løpet av en seks måneders periode, har Facebook stengt hele tre milliarder falske kontoer. Selskapet anslår at fem prosent av de aktive kontoene hver måned er falske. 

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2019)

Betalingsmur-eksperiment ga suksess for Svenska Dagbladet

Schibsted-avisen Svenska Dagbladet har siden 2015 testet ut ulike måter å konvertere digitale lesere til å bli abonnenter. Blant annet har de benyttet seg av tre ulike betalingsmurer. Den som har konvertert flest nye abonnement er en dynamisk variant som først legger artikler bak mur når de har oppnådd en viss mengde trafikk. Denne varianten står for 60 prosent av abonnentene som rekrutteres.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/05/2019)

Ytre høyre-grupper på Facebook sprer hat til millioner

Den globale aktivistorganisasjonen Avaaz har avdekket over 500 Facebook-nettverk som utelukkende sprer falske nyheter og hatefulle ytringer til millioner av brukere i Europa. Gruppene er tilknyttet den ytre høyre-svingen, og opererer særlig i Frankrike, Tyskland, Spania, Storbritannia, Polen og Italia. I flere tilfeller er nettverkene mer populære enn de offisielle sidene til ytre høyre- og anti-EU-fløyene i de gjeldende landene. Facebook har jobbet hardt den siste tiden for å fjerne falske og lovbrytende kontoer før denne ukens EU-valg.

LES MER HOS THE GUARDIAN (23/05/2019)