Her er formuleringen om data-frigivelse:

Etatene skal gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelige i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagte og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne (bortfall av inntekter ved salg av data anses som en kostnad). Formater og bruksvilkår må være i overensstemmelse med Referansekatalogen og FADs føringer på nettstedet data.norge.no. Informasjon om hvilke rådata som er tilgjengelige, skal publiseres på virksomhetens nettside. Dette bør ses i sammenheng med registrering av datasett på nettstedet data.norge.no. Etater som vurderer å etablere nye eller å oppgradere eksisterende publikumstjenester med utgangspunkt i rådata, skal normalt gjøre disse rådataene offentlig tilgjengelige i maskinlesbar form, dersom ingenting er til hinder for slik tilgjengeliggjøring av rådata. Før virksomheten eventuelt selv etablerer nye publikumsløsninger basert på rådata, må det vurderes om det er mer kostnadseffektivt å tilgjengeliggjøre rådata i maskinlesbare formater som grunnlag for at andre kan utvikle tjenester. Det skal fremkomme av årsrapporten hvilke data som er gjort tilgjengelige. Dersom publikumstjenester blir etablert uten tilgjengeliggjøring av rådata, skal dette begrunnes i årsrapporten.

Verken “rådata” eller “maskinlesbart format” er nærmere definert, så her får sikkert departementet noen spørsmål. Men dette er også viktige temaer som det uansett jobbes med å avklare.

Uansett, dette er et viktig og godt initiativ fra departementet. Ikke minst vil mange sette pris på påminnelsen om å vurdere frigivelse av rådata før en etat setter i gang med egne, ofte dyre publikumstjenester der dataene gjerne vinkles på en spesiell måte. Prinsippet om “ut med rådata først” er essensielt.

(Mer om fellesføringen/piskesmellet på data.norge.no-bloggen).

Derfor har jeg begynt arbeidet med å lage et nettsted som kan samle informasjon om offentlige data. Dette nettstedet skal ha adressen data.norge.no! Når både USA, England, Spania, Danmark, New Zealand og Australia har gjort det, er det på tide at vi også gjør det! Målsetningen er at dette nettstedet skal være en møteplass for alle som arbeider med viderebruk av offentlige data. At offentlige data kan brukes av andre enn de etatene og kommunene som har samlet dem inn har nemlig et stort verdiskapingspotensial. Kanskje noen kan lage en tjeneste som sender vær- og isvarsel til deg på mobiltelefonen når du tenker på å dra ut med båten? En tjeneste som peker ut veien til det nærmeste bysykkelstativet? Eller kanskje en tjeneste som varsler deg hvis det er veiarbeider langs den veien du pleier å gå, sykle eller kjøre til jobb, slik at du kan ta en annen vei og unngå kø?

Dette temaet har blitt diskutert flittig det siste året, og mange gode og konstruktive innspill har dukket opp gjennom debatter både på NRKbeta, på Origo-bloggen og på nettmagasinet Vox Publica sin blogg Fakta først. Det har også vært inspirerende å se det arbeidet Sondre Bjellås har lagt ned i wikien datakilder.no, og det dugnadsbaserte kartleggingsarbeidet til Olav Anders Øvrebø og Vox Publica der de har samlet inn datakilder i et regneark som er redigerbart for alle på nettet og nå nylig no.ckan.net.

Jeg trenger deres hjelp til å utvikle nettstedet data.norge.no som en god oversikt over de offentlige datakildene som er tilgjengelige for viderebruk. Hva synes dere er viktig? Hva bør vi ta hensyn til? Hva slags informasjon bør det være på nettstedet? Hvilke typer datasett er viktigst? Hva er det viktig å vite om dataene for å kunne gjenbruke dem i praksis?

Si deres mening her — eller via andre kanaler, som Twitter eller e‑post. Vi er åpne for innspill for å lage et godt nettsted på data.norge.no, og gjøre offentlige data tilgjengelige på en god og hensiktsmessig måte.

OPPDATERING FRA REDAKSJONEN: Se Aasruds innlegg på Teknologirådets seminar.

Du kan også se mange kommentarer til frokostmøtet og offentlige data via Twitter-stikkordet #offdata.

Se blogginnlegg fra Svein Ølnes om temaet.

Det er bare å hive seg rundt, for søknadsfristen er allerede 9. mai. Etter planen skal beslutningen om hvem som får støtte/stipend tas mot slutten av juni. Totalrammen er 2,5 millioner kroner, en ganske raus sum som bør strekke til å få finansiert en hel del gode ideer. FAD ser for seg et støttenivå på 100–150.000 kroner per prosjekt, men åpner for både mindre og større tildelinger.

I retningslinjene skriver FAD mer om hva slags prosjekter de ønsker å oppmuntre til. Dette er hovedmålene:

• Nye tjenester (innovasjon og verdiskaping)
• Effektivisering (verdikjeder i og mellom virksomheter)
• Demokrati og åpenhet (demokratisk deltakelse)

Ellers er det lagt opp til ganske vide kriterier, og både privatpersoner, private og offentlige virksomheter kan søke. Dette tror jeg har mye for seg. Utvikling av nye digitale tjenester og verktøy som styrker verdiskaping og demokrati er inne i en spennende pionerfase. For smale kriterier kunne ført til en unødvendig innsnevring av idetilfanget.