I mange av Balkan-landa er det ein industri der folk arbeider med å konstruere nye saker som gjer folk nysgjerrige. Tidsaktuelle konspirasjonsteoriar er effektive klikkfangarar, og bidrar dermed til inntening. I Russland er det troll-fabrikkar som har som agenda å svekke demokrati. Menneske, frå dei aller mektigaste til den vanlege Facebook-brukaren, ser ikkje ut til å vere interessert i sanninga og spreier slike saker. Mange har meir glede av å få stadfesta eigne meiningar eller få positiv merksemd frå omgangskretsen.

Nettstadar som faktisk.no prøver å motverke dette ved å forklare kvifor slike nyheiter ikkje er sanne. Likevel ser vi at óg seriøse media innimellom bit på og spreier falske nyheiter. For seriøse medieaktørar vil det vere stor hjelp i å avdekke tvilsame saker før dei når nettsida. Dagens teknologi rundt språkanalyse og analysar av opphav til bilde og videoar vil kunne hjelpe. Men dette er, som i den kontinuerlege kampen mot mikrobar, eit kappløp der berre jamleg forsking vil gjere det mulig å holde tritt med falske nyheiter-bransjen. MediaFutures er eit initiativ for forskingsbasert innovasjon der Universitetet i Bergen og store aktørar i den norske mediebransjen har ambisjonar om blant anna å utvikle teknologiar for å handtere falske nyheiter. Den kompetansen UiB har i kunstig intelligens-baserte analysar av bilde, video og språk er akkurat det kunnskapsgrunnlaget som trengs for å hjelpe mediebransjen med desse utfordringane.

Det meste av falske nyheiter som i dag vert spreidd er utforma av menneske. Dei kan for eksempel lage bilde der dei photoshoppar vekk element eller legg til element. Slikt juks vil ein i dag kunne oppdage automatisk med algoritmar som ser etter fargeforskjellar, pikslar som ikkje passar inn, eller inkonsistent skuggelegging. Når falske nyheiter-forfattar skriv tekstar vil dei gjerne ha spesielle måtar å formulere seg på, slik at ein kan bruke (ofte subtile) statistiske eigenskapar ved teksten til å sannsynleggjere at den er ei falsk nyheit. Maskinlæringsalgoritmar har blitt opplært til å avsløre slike tekstar med ganske god presisjon.

Men utviklinga går mot at ulike former for innhald vert generert automatisk. Vi har såkalla deepfakes, som er bilde og videoar som ser ut til å vere reelle, men som eigentleg er automatisk konstruert ved hjelp av såkalla djuplærings-algoritmar. Ein variant av desse er såkalla generative adversielle nettverk. Ideen her er at to djuplærings-system konkurrerer mot kvarandre. Det eine genererer bilde eller videoar, det andre diskriminerande systemet avslører falske bilde eller videoar. Det diskriminerande systemet må etter kvart som det generative systemet lagar betre og betre bilde bli flinkare til å skilje mellom ekte og falske bilde. Det generative systemet må lære seg å lage stadig meir naturtru bilde. Etter ei stund vil bilda vere så naturtru at det kanskje ikkje er råd for menneske å sjå forskjell. Då må vi stole på det diskriminerande systemet for å avdekke juks, og det vil heller ikkje vere 100%.

Tekstar kan genererast automatisk ved hjelp av språkmodellar, som er statistiske modellar av språk funne ved djuplæring. Dei kan generere tekstar som er ganske tilforlatelege, men som eigentleg kun er sekvensar av ord som stettar eigenskapane til for eksempel ein journalistisk tekst. Vi må forvente at i framtida vil ein kunne få slike djuplæringssystem til å generere journalistiske tekstar basert på utvalde, sanne eller usanne, påstandar. NTB produserer fotballreferat og valrapportar automatisk, så ideen om automatisk produksjon av journalistikk er ikkje ukjent i media. Og fake news-industrien vil sjølvsagt ikkje halde fingrane av fatet når det gjeld å generere usanne historier.

Konsekvensen er at vi i tillegg til maskinlæringsteknikkar må utstyre oss med automatiske faktasjekkarar som trekker ut påstandar frå kjelder ved hjelp av språkanalyseteknikkar, samanheld dei med truverdige kjelder og brukar sannsynsbaserte teknikkar til å vurdere om påstandar eller nyheitsartiklar er truverdige. Slik semantisk analyse av tekstar identifiserer entitetar (personar, organisasjonar) som vert omtalt i ein tekst og relasjonar mellom dei. Påstandane i teksten vert gjerne organisert i såkalla kunnskapsgrafar. Desse grafane har eit format som etter kvart er blitt ganske universelt og er brukt i internasjonale kunnskapsbasar, t.d. DBPedia, ein database med strukturert innhald frå Wikipedia. Vi vil trenge algoritmar kan samanhalde kunnskapsgrafen frå ein tekst med verifiserte kunnskapsgrafar, forklare kva som er gale og slik bidra til å avsløre juks.

En kortversjon av kronikken ble først publisert i Medier24.

Falske nyheter om koronaviruset spres på sosiale medier

Ved verdensomfattende nyhetshendelser tar det som regel ikke land tid før nettet fylles av rykter, spekulasjoner og misinformasjon. Slik er det også nå. På sosiale medier som bl. a. TikTok og Twitter florerer det av falske nyheter knyttet til koronaviruset. Enkelte av disse falske nyhetene er plukket opp av aviser. De store teknologiselskapene tar nå grep for å stanse spredningen av feilinformasjon. Både Google og Facebook viser nå til informasjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) på toppen av sine sider for å sikre brukerne tilgang til oppdatert og korrekt informasjon.

LES MER PÅ NRKBETA (13/03/2020)

Avslaget om pressestøtte til Dagbladet Pluss holdes ved like

I fjor avslo Medietilsynet Dagbladet Pluss’ søknad om produksjonstilskudd, og begrunnet avgjørelsen med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til formål og innhold for å motta pressestøtte. Medietilsynet baserte seg blant annet på en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Den konkluderte med at Dagbladet ikke har stor nok andel samfunnsrelevante og dagsaktuelle nyheter i Pluss-tilbudet sitt. I desember sendte Dagbladet inn en klage på avgjørelsen, og det er nå klart at klagen er avvist. Medietilsynet holder fast ved avslaget om pressestøtte. Saken går nå videre til Medieklagenemnda. Dagbladet uttaler at de vil søke om pressestøtte også i år. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (12/03/2020)

VG tar grep for å hanskes med kommentarfelt

På VG og VGs Facebook-side skrives det rundt 4500 kommentarer hver dag, og arbeidet med å moderere ytringene krever mye ressurser. VGs kommentarfelt er per i dag etterhåndsmoderert, og stengt om natten. Kommentarer fra nye brukere forhåndsmodereres for å utelukke roboter. En del VG-saker publiseres i dag med stengt kommentarfelt, for å unngå at debattreglene brytes. Det gjelder særlig krimsaker. Fremover vil flere saker ha lukkede kommentarfelt, slik at man kan beholde debatten i de sakene som egner seg best til kommentarer. Ifølge utviklingsdirektør Øyvind Brenne vil det forhåpentligvis føre til bedre kvalitet i kommentarfeltet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/03/2020)

Saksøker også CNN

Trumps valgkamporganisasjon saksøker nå også CNN for omtale av Russlands bidrag til å få Trump valgt i 2016. Fra før er både New York Times og Washington Post saksøkt for lignende innhold. De tre nyhetsmediene har ofte vært i fokus for Trumps beskyldninger om at «mainstream media» sprer falske nyheter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09.03.2020)

Assanges rettshøring på pause til mai

Julian Assange utleveringssak er satt på pause, og den fulle høringen vil gjenopptas i mai. Advokatene til australieneren argumenterer nå for at anklagene er politiske, for da vil en eventuell utlevering til USA være et brudd på en rekke internasjonale lover og traktater. Assange, som sitter bak glass på tiltalebenken, har under flere rettsmøter uttalt at han ikke kan høre hva advokatene hans sier, ei heller ha fortrolige samtaler med dem. Dommeren vil derimot ikke la ham sitte ved siden av forsvarerne.

LES MER HOS JOURNALISTEN (02/03/2020)

Skroter mediestøtten

Regjeringens forslag om å opprette et eget mediestøtteråd med ansvar for støtteordningene på mediefeltet, har møtt mye motstand. Nå varsler kulturminister Abid Raja at forslaget ikke ikke blir noe av. Årsaken er negative tilbakemeldinger fra både mediebransje, forskere og Medietilsynet. De andre forslagene om endringer i mediestøtten blir opprettholdt.

LES MER HOS KAMPANJE (02/03/2020)

Norske medier lurt av russiske trollkontoer

Ifølge undersøkelser gjort av NRKbeta har store norske mediehus som Aftenposten, NRK og VG vist til Twitter-innhold fra den russiske trollfabrikken Internet Research Agency i artikler, uten å vite at innholdet var falsk. Dette gjelder i saker som blant annet omhandler amerikansk og fransk politikk, og en del kjendisstoff. I et av tilfellene hos Dagbladet var det desken, og ikke journalisten, som la til Twitter-meldingen som i etterkant viste seg å være fra trollfabrikken. Ifølge Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund viser dette at mediene må være enda mer kildekritiske enn tidligere.

LES MER HOS NRKBETA (03/03/2020)

Er New York Times en trussel mot andre mediehus?

Er New York Times blitt så store at det ikke er plass til andre større mediehus? Det spørsmålet stiller tidligere leder for BuzzFeed News, Ben Smith, som har fått sin egen mediespalte i nettopp New York Times. Han viser til at avisa nå har flere digitale abonnenter enn Wall Street Journal, Washington Post og USAs største aviskjede Gannett har til sammen. I likhet med Facebook og Google vokser New York Times stadig, samtidig som mange andre mediehus har store problemer, og faren er at de eneste som overlever utenom er nisjemedier.

LES MER HOS JOURNALISTEN (03/03/2020)

Fire millioner kroner til medieforskning

Medietilsynet deler årlig ut rundt fire millioner kroner til prosjekter innen medieforskning. I år ble summen fordelt på 12 forskningsprosjekter og seks masteroppgaver. Blant årets forskningstema finner vi dataspill og maskulinitet, personaliserte nyheter og sårbare bilder på sosiale medier. Det er rådet for anvendt medieforskning (RAM) som vurderer søknadene. Medietilsynet mottok totalt 42 søknader.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (06/03/2020)

As the right understood, when reality becomes a free-for-all, then reality becomes available for the taking. It becomes a weaponizable force for anyone with the power to seize and lay claim to it. This is what Trump achieved. Reality itself was seized, and the valid claims of ‘fake news’ were reversed back against the mainstream media themselves, sucking the reality out of their journalism.

William Merrin er Senior Lecturer i Media Studies ved Swansea University, Wales. Han har nylig utgitt Trump’s Media War (2018), sitert ovenfor, og Digital War (2018). 25. april innledet William Merrin møte om «media and truth» i Forum for vitenskap og demokrati.

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen. Podkasten er produsert av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet.

Møteleder: Tor Halvorsen.

– De har presentert en fullstendig feilaktig tolkning av forskningen de viser til, skriver faktisk.no.

Slike feilaktige artikler fremstilt som nyhetssaker er ikke uvanlig å se i sosiale medier.

– Falske nyheter er saker som bevisst sprer usannheter. Hensikten kan være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning gjennom clickbait (klikkagn, red. anm.) eller svindel, sier rådgiver Tone Gunhild Haugan-Hepsø i Medietilsynet.

Falske nyheter. Skjermdump fra Facebook.

Millioner så falsk direktevideo

I en undersøkelse gjennomført av Medietilsynet (pdf) svarte 55 prosent av utvalget at de ser nyheter de ikke opplever som sanne, enten ukentlig eller oftere. Samtidig blir Facebook og andre sosiale medier en stadig viktigere kilde til nyheter for nordmenn.

– Dette er høye tall som viser at det er mye usikkerhet om troverdigheten til nyheter, sier Haugan-Hepsø.

Sosiale medier blir hyppig brukt til spredning av falske nyheter. Mye av årsaken til dette er algoritmene til Facebook, som belønner og fremmer innlegg med mange kommentarer, likes og delinger.

I juli så mange millioner mennesker en falsk direktesendt video på Facebook av hva mange trodde var en tornado. I realiteten var dette bare en kort GIF-fil av et værfenomen som ble spilt av på nytt og på nytt.

https://www.youtube.com/watch?v=EGt3ZvNt9VY&feature=youtu.be

Nettbrukere eksponeres for mer av det samme

Leder Merete Nilsson i Samfunnsviterne (fagforening for samfunnsvitere og humanister) mener at redaktørstyrte medier blir mer og mer viktig i dagens mediesamfunn.

– Det eksisterer utrolig mange ulike typer nettfora som ikke er redaksjonelt styrt, men styrt av enkeltpersoner. For leseren er dette en risiko, for det er vanskelig å vurdere sannhetsinnholdet i innleggene, sier hun.

En annen ting som bekymrer Nilsson er at algoritmene som finnes på nett kan føre til en ekkokammereffekt (filterboble er et annet begrep som brukes om samme fenomen). Dette gjør at du som nettbruker blir eksponert for mye mer av samme type meningsinnhold og innlegg, mens ting du ikke interesserer deg for blir holdt utenfor nyhetsstrømmen din.

Merete Nilsson, leder av Samfunnsviterne, er glad for at falske nyheter blir oppdaget, men mener at det å bekjempe falske nyheter med mer fakta ikke nødvendigvis er løsningen. Foto: Marita Ramsvik

– Det kan oppstå en bekreftelsesskjevhet der du bare får bekreftet de meningene du har fra før. Algoritmene sørger nemlig for at vi primært henter informasjon fra likesinnede. Vi fores dermed med mer av det vi vet og det vi er enige i fra før, og våre synspunkter møter i liten grad motstand, sier Nilsson.

Her har media et betydelig ansvar for å sette dagsordenen og for å legge til rette for en nyansert debatt i lys av store samfunnsutfordringer, ifølge Nilsson. For i verste fall kan ekkokammereffekten forsterke konsekvensene av falske nyheter.

– Det finnes mange som har opplevd å dele noe som viste seg å være noe helt annet enn det man først trodde. På Facebook deler vi ofte det samme som vennene våre liker, og da kan du risikere å videreformidle falske nyheter, sier hun.

Falske nyheter blir mer realistisk

– Falske videoer kan bli så overbevisende at vi kanskje må bli vant til å få våre nyheter uten dem, uttalte Ian Goodfellow, en forsker ved Google Brain, i et foredrag på EmTech MIT 2017.

Mens videoer historisk sett har blitt brukt som beviser på at noe faktisk skjedde, må dagens nettbrukere kanskje bli vant med å ikke kunne tro på videoer som finnes på nett.

– Når det kommer til nyheter, så må vi bare bli mer skeptiske, sier han.

Tidligere krevde det enorme ressurser for å produsere falske bilder og videoer som kunne lure oss. Dette er ikke realiteten lenger. Goodfellow har utviklet et dyplæringssystem med kunstig intelligens (som gjør at datamaskiner kan lære av erfaring). Teknologien kan skape falske, men troverdige bilder. Dermed blir det lettere å lure enda flere mennesker.

Videoen under illustrerer hvordan dataprogrammet har samlet sammen tusenvis av fotografier av kjendiser, og produsert nye bilder av personer som ikke finnes.

– I verste fall kan du bli din egen nyhetsredaktør

Det er viktig å være bevisst på at din Facebook-strøm ser annerledes ut enn andres. Det er også slik at enkelte mediehus legger opp forsidene sine forskjellig ut fra hvem du er når du går inn på siden.

– Når algoritmene styrer det du får opp i newsfeeden, blir du i verste fall din egen nyhetsredaktør og får bare mer av det du er interessert i, sier Nilsson.

Nilsson er redd for at ved bare å ha medier som styres av algoritmer, så mister befolkningen muligheten til å vurdere de store problemstillingene i samfunnet.

– Om du ikke får lest noe som er på tvers av dine egne meninger, så kan du gå glipp av et mer nyansert bilde av saken. Dermed får du jo også i liten grad mulighet til å endre mening. Satt på spissen så kan en polarisering av debatten innebære en ond sirkel av mistillit, som i ytterste konsekvens kan sette hele demokratiet i fare fordi folk flest distanserer seg både fra debatten og deltagelse i demokratiet, sier hun.

Hvordan bekjempe falske nyheter?

Falske nyheter ble for alvor et tema da Donald Trump kom med gjentatte beskyldninger der han anklaget nyhetsorganisasjonene for å spre “fake news”. Dette førte til sterkere søkelys på å gjennomskue hva som er feil og hva som er sant, noe som var spesielt tydelig i den amerikanske valgkampen. Emneknaggen #falskenyheter ble nærmest brukt som et retorisk våpen for å undergrave sin motstander.

– Det er viktig å stille spørsmålstegn ved det å skulle bekjempe falske nyheter med mer fakta, sier Nilsson.

Ved bare å fokusere på hva som er sant eller ikke, så kan dette bidra til å få frem ytterlighetene i debatten, men man får i liten grad et nyansert bilde av problemstillingen som skal diskuteres, mener hun, og trekker frem klimadebatten som et eksempel:

– Klarer man egentlig å overtale skeptikerne ved å bare komme med nye fakta? Vi tror ikke det. For å kunne finne de gode løsningene, må en ta de ulike ståstedene på alvor, få fram dilemmaene og diskutere disse. Da tror vi at en i større grad vil kunne finne reelle løsninger på kompliserte spørsmål som det vil være mulig å skape konsensus om.

Etterligner redaktørstyrte nettaviser

Mange nettsider som sprer falske nyheter etterligner gjerne url-adresser til troverdige eller etablerte nyhetskilder, slik at det ser ut som at nyheten kommer fra en troverdig avsender. I tillegg kopierer de også utseendet til troverdige nettsider.

Tone Gunhild Haugan-Hepsø, rådgiver hos Medietilsynet. Foto: Kine Jensen

– Dette gjør det vanskelig å oppdage. Når i tillegg den falske nyheten spres i samme nyhetsstrøm som ekte nyheter, er det ekstra krevende for leseren å avsløre, sier Haugan-Hepsø.

Som mediebruker bør man alltid være kritisk til kilden. Se på overskriften. Er den for utrolig til å være sann eller har den for eksempel en overdreven bruk av store bokstaver, er det grunn til å være skeptisk.

– Se også på hvem avsenderen er. Kommer nyheten fra en ukjent organisasjon eller nettsted, må du ta en ekstra sjekk, sier Haugan.

Du bør også vurdere om bildene kan være manipulerte eller brukt i en sammenheng som ikke er riktig. Les forskningsrapporten det vises til, sjekk faktaene i saken. Det finnes profesjonelle faktasjekkere som Politifact.com, factcheck.org, snopes.com og den norske faktisk.no som avslører falske nyheter og utsagn.

Bak faktisk.no finner vi organisasjoner som VG, NRK, Dagbladet, TV 2 og Schibsted. Det er også støttet fra universiteter, IBM og andre. Det er viktig at maktpersoner ikke slipper unna med løgn, og denne typen faktasjekk er det ikke mulig å automatisere ennå. Kanskje aldri.

Dermed er nok en koalisjon på tvers av organisasjoner en god idé.

Faktisk.no sjekker om relevante påstander som ytres i det offentlige rom stemmer. Slik faktasjekking krever et sett med kriterier oppfylt for å kunne komme til en konklusjon, for eksempel kan de ikke sjekke påstander om fremtiden, preferanser (ideologiske, religiøse, etc.) eller påstander som ligger utenfor vitenskapen (hva satt i gang the Big Bang? Eller P vs NP), eller som ikke er dokumentert (hvis et tre faller i skogen..) eller ellers hemmelig(-stemplet). Det er ikke lett.

Men det skal bli verre.

Se på dette:

Nå kan både lyd og bilde kapres, slik at lyd og bilde av mennesker som det finnes passe mengde video med ok kvalitet av, kan syntetiseres til å si hva som helst.

Om noen år kan vi altså se for oss at sannhetsgehalten i hva som sies ikke alene er vanskelig, vi må også avgjøre om noe faktisk ble sagt i det hele tatt. Hva gjør vi når Erna Solberg sier på TV at vi skal (eller ikke skal) skyte flere ulv, melde oss inn/ut av EU, bombe (sett inn land)? Putin annonserer sin støtte/trussel mot Nord-Korea? Trump annonserer TrumpCare, en gratis helseforsikring for alle amerikanere etter nordisk modell?

I polariserte samfunn, der vi alle sitter i vår egen boble og får bekreftet hvem som er de gode og onde etter eget velbehag, kan dette skape alvorlige problemer. Det er mange psykologiske prosesser som lurer oss til å beholde våre eksisterende overbevisninger (confirmation bias, status quo bias, Negativity Bias, etc). Mange av oss er allerede inni den boblen.

Illustrasjon fra Thies et al. paper som beskriver metode for ansiktsoverføring.

Vi kommer selvsagt til å få bedre programvare til å analysere video for juks, slik vi har for fotofikling, men her havner vi i et evig kappløp vi ikke kan garantere at offentligheten og journalistikken kommer til å vinne. Det kan bli en gal gal verden.

Ennå er denne teknologien såpass umoden at det ikke er vrient å se at noe er galt. Det er dog rimelig å forvente at dette blir vanskeligere og vanskeligere. Prosjektet til Faktisk.no er kostbart, viktig, vanskelig og ikke skalerbart. Utfordringene for faktasjekkere kommer ikke til å bli lettere i framtiden.

PS: Takk til RadioLab for å finne fram denne historien, som er en podcastepisode med tittelen “Breaking News”. De har også laget en webside der du kan utforske teknikkene som er tilgjengelige for å lage syntetiske videoer på futureoffakenews.com.

Begrepet ble et av fjorårets mest omtalte, men er ikke nytt. Det har i seg noe vi alltid har sett: Rykter, konspirasjon, løgn og bevisst bedrag, sier førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Institutt for journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus.

«You are fake news», sa Donald Trump til en CNN-journalist på sin første pressekonferanse etter valget, og nektet å høre på spørsmålet journalisten var i ferd med å stille. Raskt ble «fake news» et av Trumps yndlingsutsagn, gjerne skrevet med CAPS LOCK på Twitter. Nå er «fake news» på rekordtid blitt et moteord og et skjellsord for ytringer i media som en misliker.

Falske nyheter: En definisjon

Men hva er falske nyheter? Og hva er det ikke?

- «Fake news» eller falske nyheter er en fremstilling av en nyhetshendelse som ikke har skjedd. Falske nyheter opptrer oftere i nettformat enn i print, tv og radio. Intensjonen med falske nyheter er å forlede eller lure mottakeren, sier forsker Helle Sjøvaag ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Falske nyheter er altså ikke faktafeil eller slurv fra journalistens side, eller meninger fra en motstander som en ikke liker. Falske nyheter er bevisst løgn, gjerne i form av nyhetsartikler, der målet er å villede publikum.

De falske nyhetene er enten økonomisk eller ideologisk motivert, sier Sjøvaag.

- De lages for å generere klikk som kan omsettes til reklameinntekter eller for å påvirke opinionen.

Falske nyheter kan være fullstendig oppspinn eller løgn pakket inn i virkelige hendelser. Det siste er mye vanskeligere å oppdage. Falske nyheter stjeler journalistikkens virkemidler, gjerne i form av «clickbait» (Språkrådets forslag til norsk ord for “clickbait” er «klikkagn», eller tekst og bilder som skal tiltrekke seg oppmerksomhet og få leseren til å klikke seg videre).

- De forsøker å låne troverdighet fra journalistikken og antar en journalistisk form og et journalistisk språk. Slik driver de parasittvirksomhet på et fenomen som folk ser på som sant, som de stoler på, sier Helle Sjøvaag.

Begrepet «alternative fakta» har også opphav i Trump-leiren. Pressetalsmann Sean Spicer gav feilaktige opplysninger om hvor mange som hadde vært til stede da Donald Trump ble tatt i ed som president i januar. Konfrontert med dette av en NBC-journalist, ba Trumps rådgiver Kellyanne Conway ham ikke å være så dramatisk: Spicer hadde kommet med alternative fakta.

- Lettere å avdekke i Norge

En mye omtalt falsk nyhet kommer fra høyrevridde Breitbart News, som i nyttårshelgen skrev en sak om at 1000 muslimske menn hadde angrepet politiet og tent på en kirke i Dortmund i Tyskland. Senere viste det seg at artikkelen var en blanding av overdrivelser og faktafeil, og forbundskansler Angela Merkel gikk ut og advarte mot «fake news». I Breitbarts versjon gikk en gjeng på 1000 menn til angrep på politiet og satte fyr på Tysklands eldste kirke, mens de sang Allahu Akbar. Ifølge The Guardian og andre medier, som blant annet viser til tysk politi, startet fyrverkeri en liten brann som ble slokket på 12 minutter. Ifølge politiet var det relativt rolig stemning på feiringen, trolig fordi det var mye politi til stede.

- Vi har ikke så mange eksempler på falske nyheter i Norge. Vi har en litt annen type offentlighet som er mindre polarisert enn i USA, jeg tror det er lettere å avdekke falske nyheter her, sier Bente Kalsnes ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Et norsk eksempel på spredning av en falsk nyhet er rådgiver Morten Skauge i Høyres stortingsgruppe som delte en sak om Jens Stoltenberg og dieselavgiften på Twitter. Bildet i artikkelen var av Stoltenberg på skolebesøk i forbindelse med en anti-mobbekampanje. I teksten på bildet oppfordrer Stoltenberg folk til å velge dieselbil fremfor bensinbil fordi diesel er mer miljøvennlig. – Jeg skjønner nå at han antageligvis ikke har sagt det, og siden det ikke er et riktig sitat har jeg nå slettet tweeten, sa Skauge til ABC Nyheter etterpå.

Anklager om falske nyheter er det flere av. En slik kom fra statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) i Samferdselsdepartementet. Han ble intervjuet av avisen Nordlys om Nasjonal transportplan og mente at tittelen på artikkelen ble feil. Karlsen klaget og redaksjonen endret tittelen, men på sin egen Facebook-side blåste Karlsen ut og mente at artikkelen var «fake news». På Facebook fikk han støtte av blant andre Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) som sa til NRK at «fake news» var en ypperlig beskrivelse av Nordlys-saken.

- Den typen taktikk med å påstå at media kommer med falske nyheter passer med den tankegangen og kommunikasjonsstrategien Frp tradisjonelt har hatt, med å innta offerrollen, mener Sjøvaag.

- Jeg hadde trodd at terskelen var høyere for å kalle noe falske nyheter, og at tilliten var høyere mellom mediene og folket. Dette utsagnet faller på sin egen urimelighet og er en svært risikabel strategi av Frp. Partiet risikerer å støte folk fra seg, mener UiB-forsker Sjøvaag.

- Skaper muligheter for journalistikken

- Falske nyheter er utfordrende for journalistikken fordi vi lever i en tid med hard mediekritikk og medieskepsis. I debatten rundt Storbritannia ut av EU (Brexit) og valget i USA ser vi at tilliten til eliten er lav. Og mediene blir oppfattet som en del av eliten, sier Bente Kalsnes.

- Én fare er at folk blir feilinformert, det er vanskeligere å skille mellom seriøs journalistikk og løgner. Folk som befinner seg innenfor en bestemt politisk sfære blir sjelden utsatt for motstemmer. En annen fare er at det kan skapes en mer polarisert debatt, sier Helle Sjøvaag.

Facebook er blitt beskyldt for å være en viktig kanal for falske nyheter. Som svar på kritikken har Facebook varslet flere grep for å hindre spredning, blant annet å samarbeide med eksterne faktasjekkere som går gjennom saker brukere har varslet om at kan være falske nyheter.

- En annen måte er å stoppe pengestrømmen som følger de falske nyhetene. I etterkant av presidentvalgkampen i USA ble Sleeping Giants-kampanjen startet. Målet var å få store annonsører til å bli bevisst på hvem de finansierer med sine annonsekjøp, sier Kalsnes.

Jysk, Telenor og Storebrand er ifølge Dagens Næringsliv noen norske annonsører som havnet på den høyrevridde nettsiden Breitbart uten å vite det.

Samtidig som falske nyheter gjør det vanskelig for etablerte, seriøse medier, er dette tider med store muligheter for journalistikken, mener Bente Kalsnes.

- Ved å synliggjøre den jobben journalister gjør med kildekritikk – å vurdere troverdighet til kilder, bekrefte og avkrefte og være faktabasert, kan journalistikken være et bolverk mot løgner og falske nyheter. Derfor er det så viktig at mediene jobber med å utvikle og øke tilliten til journalistikken. Vi ser at medier spesielt i USA bruker «fake news»-debatten til å reklamere for sine produkter og argumenterer for at faktasjekket, grundig og god journalistikk koster.

New York Times, en av Donald Trumps faste hakkekyllinger, sier de fikk 300.000 nye betalende digitale abonnenter i fjerde kvartal i fjor.

Media bør bli mer åpne om metodene sine, legge frem research og annet grunnlagsmateriale, sier Sjøvaag:

- Medieledere må kjenne sin besøkelsestid og vise leserne hva god journalistikk er, og hvor viktig den er. De har gjort det vanskelig for seg ved å selv utvanne journalistikken med «clickbaits» og innholdsmarkedsføring. Å investere i skikkelig journalistikk er å investere i leserne.

Seks eksempler på fake news

Eksempler på falske nyheter plukket ut av medieforsker Helle Sjøvaag.

• “Trump Offering Free One-Way Tickets to Africa & Mexico for Those Who Wanna Leave America” (tmzhiphop.com. Siden er ikke lenger tilgjengelig).
• “President Obama Confirms He Will Refuse To Leave Office If Trump Is Elected”
  (Burrard Street Journal).
• “Trump Claims America Should Never Have Given Canada Its Independence” (Burrard Street Journal).
• “Obama Signs Executive Order Banning The Pledge Of Allegiance In Schools Nationwide” (abcnews.com.co. Dette er for øvrig en side som prøver å lure publikum ved å opptre med samme navn, adresse og design som nyhetsmediet ABC News (red.anm)).
• “Donald Trump Protester Speaks Out: “I Was Paid $3,500 To Protest Trump’s Rally”” (abcnews.com.co).
• “WHOA! Hillary Caught On Hot Mic Trashing Beyonce’ With RACIAL SLURS!” (The Resistance: The last line of defense).