Saudi-Arabia betaler godt for omdømme i Vesten

En gransking Guardian har foretatt, viser at Saudi-Arabia betaler en rekke medier og aktører for å skaffe seg et godt omdømme i Vesten. Blant annet har avisa The Independent inngått en samarbeidsavtale med selskapet SRMG, som har nære bånd til den saudiarabiske kronprinsen, om nettaviser under Independent-navnet i Midt-Østen. I fjor ble 30 % av avisa solgt til en saudiarabisk forretningsmann. SMRG har også donert midler til Tony Blairs stiftelse «Institute for Global Change», og har betalt nettstedet Vice for videoer om Saudi-Arabia som turistmål. I tillegg står en rekke PR-byråer og politikere på lønningslisten.

LES MER HOS THE GUARDIAN
LES ENDA MER HOS THE GUARDIAN (23/10/2018)

Telenor vraker Canal Digital-merkevaren på kabel-TV

Frem til i dag har Canal Digital bestått av både satellitt-TV og kabel-TV. Nå blir derimot kabel-TV en del av Telenor Norge og selskapets T‑We-univers. Rundt 500 000 kunder blir med på flyttelasset. Canal Digital-merkevaren skal fremover kun bestå av satellitt-TV.

LES MER HOS KAMPANJE (24/10/2018)

NJ og NR inn i prinsipiell sak om Lovdata

Norske lover og forskrifter er gratis tilgjengelige hos Lovdata, som er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Stiftelsen er pålagt å finansiere seg selv, og gjør det gjennom brukerbetaling som blant annet gir tilgang til avgjørelser i høyesterett. Lovdata har gått til sak mot nettstedet Rettspraksis.no for å ha publisert dommer fra Høyesterett som stiftelsen mener er lastet ned fra deres materiale, mens journalistene bak Rettspraksis.no mener Høyesteretts avgjørelser er offentlig informasjon. Journalistene får nå støtte fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/10/2018)

DN og Morgenbladet med minus

NHST Media, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, rapporterer om et underskudd på 5,7 millioner kroner så langt i 2018. Tilsvarende resultat i 2017 var et overskudd på 12 millioner. Inntektene har økt sammenlignet med 2017, spesielt de digitale annonseinntektene, men utgiftene har økt mer, grunnet nye satsinger.

LES MER HOS KAMPANJE (23/10/2018)

Lokalradiolytting går ned – med unntak av i nord

Andelen av befolkningen som hører på lokalradio har det siste halvåret gått svakt ned. Dermed er det slutt på veksten i lokalradiolytting som kom i kjølvannet av FM-slukkingen. Unntaket er i landets tre nordligste fylker. Her synker lyttertallene for NRK, mens lokalradio fremdeles opplever økte lyttertall. Lyttertallene er en del av Kantar Medias Forbruker & Media-undersøkelse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Dobling av midlertidig ansatte i NRK

Siden 2015 har NRK doblet antall midlertidige redaksjonelle årsverk. I år har allmennkringkasteren hatt i snitt 70 midlertidige redaksjonelle årsverk mot 34 årsverk i 2015. Ifølge NRKJ-nestleder Rolf Johansen utfordrer NRK arbeidsmiljøloven i sin bruk av midlertidig arbeidskraft. Det er Marienlystdivisjonen – og særlig sportsavdelingen – som bruker flest midlertidige.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Forlag ut av Stordalen-samarbeid

Gloria Forlag, etablert av blant annet forlagsveteranen Anne Gaathaug, går ut av forlagsklyngen Petter Stordalen opprettet tidligere i år. Stordalen vakte oppsikt da han investerte i Pilar Forlag, som igjen gikk inn med andeler i de nystartede forlagene Gloria og Capitana Forlag. Sistnevnte har bestselgerforfatteren Jørn Lier Horst som deleier, og har fått med to andre populære forfattere, Tom Egeland og Tom Kristensen, på laget. Nå kjøper Gloria Forlag ut Pilar, og fortsetter på egen kjøl.

LES MER HOS BOK 365
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2019)

Tidligere visestatsminister ny PR-sjef i Facebook

Nick Clegg, tidligere leder for Liberaldemokratene og visestatsminister i Storbritannia, er Facebooks nye visepresident for global PR-virksomhet. At Clegg har valgt å gå til Facebook har vakt reaksjoner i hjemlandet. Facebooks problematiske rolle i forbindelse med politiske valg og debatter er blant faktorene som får flere til å reagere. I tillegg pekes det på Cleggs enorme nettverk og tidligere tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2018)

Norsk filminstitutt refses for habilitetsproblemer

Norsk filminstitutt, som hvert år deler ut rundt 600 millioner kroner i offentlige midler, blir av Riksrevisjonen refset for manglende rutiner for å sikre habiliteten til konsulentene som styrer store deler av instituttets beløp. Produksjoner som søker støtte får selv velge én av to konsulenter som bedømmer søknaden. Riksrevisjonen mener instituttet i for dårlig grad sikrer at konsulentene tar avgjørelser på objektivt grunnlag. Det kommer frem i Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport.

LES MER HOS NRK (19/10/2018)

Flere satser på TV-produksjon

Kampen om seerne mellom TV-kanaler og strømmetjenester er også en kamp om attraktivt innhold. Lokalt innhold og ikke minst TV-serier er i vinden, og flere kaster seg nå inn i kampen om oppdragene – også selskaper som først og fremst har produsert reklamefilm. Samtidig halverer produksjonsselskapet Warner Bros. Norge den faste staben.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Netflix: Bare 2 prosent er norsk

Et pålegg fra EU om minst 30 prosent lokalt innhold i internasjonale strømmetjenester er på trappene. Konsulentselskapet Mediavision har undersøkt hvordan det står til hos de største strømmetjenestene i Norden i dag, og avstanden til EUs krav er stor. Ifølge Mediavisions undersøkelse er bare 2 prosent av tilbudet hos Netflix i Norge norsk. For Sverige og Danmark er andelene på 4 prosent.

LES MER HOS MEDIAVISION (19/10/2018)

Discovery klager inn TV 2‑avtalen til ESA

TV 2s avtale med staten, som innebærer støtte på inntil 675 millioner kroner i løpet av fem år, er klagd inn til tilsynsorganet Esa av TV Norge-eier Discovery. Ifølge Espen Skoland i Discovery Networks bryter TV 2‑avtalen med EØS-reglene for statsstøtte. Han viser til TV 2s modeller for føring av inntekter på nyheter, som får nyheter til å virke lite lønnsomt. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/10/2018)

Faktisk.no søker millionbeløp i statsstøtte

Faktasjekktjenesten Faktisk.no, som eies av de største mediehusene i Norge, har søkt om statsstøtte på til sammen 39 millioner kroner. Faktisk.no ønsker driftstilskudd på 18 millioner fra Kulturdepartementet og prosjektstøtte fra Kunnskapsdepartementet på 21 millioner kroner. Midlene er tenkt å fordeles over tre år, og skal blant annet brukes til utvikling av undervisningsopplegg om kildekritikk på ungdomsskolenivå.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Papir fortsatt hovedinntektskilden i Amedia

Selv om aviskonsernet Amedia har satset kraftig på digitalisering av aviser og abonnementer, kommer fortsatt 75 prosent av inntektene fra papirutgaven av konsernets 63 lokalaviser. Antallet papirabonnenter faller jevnt år for år, noe som påvirker økonomien negativt, siden de gir mer inntekter enn de digitale abonnentene. Redusert postlevering kan derfor ramme avisene hardt. Google og Facebook stikker av med store deler av det digitale annonsemarkedet. For å møte utfordringene har Amedia måttet redusere bemanningen med totalt 567 ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/10/2018)

Twitter offentliggjør millioner av troll-tweets

Falsk og manipulativ informasjon på Twitter har de siste årene vært brukt til å påvirke den politiske debatten i USA. Nå har Twitter offentliggjort et arkiv på over 10 millioner tweets fra russiske og iranske trollkontoer. Arkivet baserer seg på 3800 kontoer knyttet til russiske Internet Research Agency i årene 2013 til 2018, i tillegg til en rekke Iran-baserte kontoer. Dermed får forskere og andre interesserte en gyllen mulighet til å analysere hvordan slike falske kampanjer fungerer og spres.

LES MER HOS THE GUARDIAN (18/10/2018)

Meløy­avisa og Framtia slår seg sammen

I 2019 slås de to lokalavisene Meløy­avisa og Framtia sammen til én avis. Avisene dekker Nordland-kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy, og har vært konkurrenter de siste 10 årene. Den nye avisen vil få nytt navn.

LES MER HOS MEDIER24 (18/10/2018)

Bidrar pressestøtten til manglende digitalisering?

Redaktør Erik Waatland i Medier24 har i en kommentar kommet med kritikk av lokalavisenes manglende digitalisering og fortsatte satsing på papiravisen. Han mener de lener seg for mye på pressestøtten, som slik sementerer «døende forretningsmodeller». Waatland får svar fra Landslaget for lokalaviser, som viser til økonomitallene for norske aviser som Medietilsynet utarbeider. Disse tallene dokumenterer at 90 prosent av inntektene hos små lokalaviser kommer fra papirutgaven. Mediebedriftenes Landsforening svarer også på kritikken, og viser til avisenes store inntektsfall, til tross for økte digitale brukerinntekter.

LES WAATLANDS KOMMENTAR HER
LES LLAS SVAR HER
LES SVARET FRA MBL HER (10/10/2018)

Kommersiell riksdekkende radio i Sverige for første gang

Som siste land i Norden, fikk Sverige for første gang innført riksdekkende kommersiell radio i sommer. Det nye radiolandskapet består nå av tre nasjonale kanaler – som eies av Bauer Media, NRJ och NENT Group (MTG) – samt 35 regionale og lokale radiokanaler. De tre kommersielle selskapene står i tillegg bak 26 av de 35 lokale kanalene. Tidligere var den kommersielle radioen basert på et hundretalls lokale kanaler.

LES MER HOS NORDICOM (10/10/2018)

Tyske medier lanserer felles innlogging

En allianse av tyske medieselskaper lanserer i høst en løsning for felles innlogging, administrert av en stiftelse. Alliansen inkluderer kringkastere som Prosiebensat.1 og RTL, og mediehus som Spiegel og Süddeutsche Zeitung. Bakgrunnen er Facebook og Googles store innsamling av brukerdata, noe som skaffer dem store deler av annonsemarkedet. Det gjør det vanskelig for nasjonale medier å konkurrere. Alliansen håper å utvide samarbeidet til andre land i Europa. Her i Norge har Amedia fått med seg flere partnere rundt den felles innloggingsløsningen aID.

LES MER HOS DIGIDAY
LES MER PÅ STIFTELSENS HJEMMESIDE (09/10/2018)

Google stenger Google+ etter sikkerhetshull

Det sosiale nettverket Google+ ble aldri en stor suksess, og ble langt fra den konkurrenten til Facebook Google håpet på. Nå stenges nettverket ned etter syv år, samtidig som Google informerer om et sikkerhetshull som skal ha åpnet for tilgang til brukerdataene til en halv million brukere. Sikkerhetshullet skal ha eksistert i flere år, men ble først oppdaget i mars i år – uten at Google informerte brukerne om det – skriver Wall Street Journal.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/10/2018)

Google Home til Norge

I oktober lanseres smarthøyttaleren Google Home i Norge, noen uker etter lanseringen av Googles norske taleassistent. TV 2 er blant aktørene som implementerer eget innhold på via taleassistenten, og vil oppdatere sin tjeneste hver time med nyheter fra Nyhetskanalen. Gro Mette Moen i Forbrukerrådet understreker at Googles forretningsmodell baserer seg på persondataene vi gir fra oss, og råder folk til å tenke over konsekvensene det kan ha for familiens personvern.

LES MER HOS KAMPANJE (09/10/2018)

Telias kjøp av TDC/Get godkjent

Konkurransetilsynet har godkjent svenske Telias kjøp av norske TDC og Get. Mens TDC har kundene sine i bredbånd- og telefonimarkedet for bedrifter, er Get en stor TV-distributør og bredbåndsleverandør til private husholdninger i Norge. Konkurransetilsynet godkjenner kjøpet med begrunnelse om at Telia i liten grad konkurrerer mot selskapene det kjøper opp. Mens Telenor og Telia dominerer markedet for mobil, har ikke Telia hatt noen posisjon i markedet for fast bredbånd og TV. De mindre teleselskapene er ikke fornøyd med avgjørelsen, som de mener skaper et duopol i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE
LES OM SKUFFELSE HOS ICE HER (08/10/2018)

Faktisk skal hjelpe Facebook

Faktasjekk-tjenesten Faktisk.no skal nå også faktasjekke saker og nettsteder det lenkes til på Facebook. Faktisk.no har inngått et samarbeid med Facebook som gir tjenesten tilgang til Facebooks verktøy for å finne falske eller misvisende nyheter. På sin side vil Faktisk.no merke innhold som er feilaktig, hvis deres undersøkelser viser at det er tilfelle. Lignende tjenester i andre land samarbeider også med Faceboook. Bak Faktisk.no står VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Amedia og Polaris. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS FAKTISK.NO (08/10/2018)

Mediefeltet i statsbudsjettet

Her er hovedpunktene i regjeringens statsbudsjett på mediefeltet:

• Momsfritak for fagblader og e‑bøker fra 1. juli 2019, så sant ESA godkjenner fritaket. EU har nettopp åpnet for slike fritak, så det blir neppe et problem.
• 31 millioner mer til Filmfondet og mer til insentivordningen, noe filmbransjen omtaler som en kompensasjon av tidligere kutt i filmstøtten.
• Pressestøtten prisjusteres ikke – innovasjonsstøtten økes. Avisbransjen er skuffet, siden manglende prisjustering innebærer et reelt kutt, og forventningene til den nye kulturministeren var høye.
• NRK-lisensen økes med 61 kroner. Det betyr mindre penger å rutte med i 2019, siden påslaget er mindre enn prisøkningen, og NRK må kutte.
• Økte bevilgninger til formidling av litteratur. Tiltak som deltakelse på bokmessen i Frankfurt og formidling av barne- og ungdomslitteratur får mere penger.

DU FINNER HELE KULTURBUDSJETTET HER (08/10/2018)

Bloggernes bøker skaper diskusjoner om etikk

Både store og små forlag satser stort på bøker fra norske toppbloggere. Når bloggernes utleverende stil overføres til bokformat, oppstår det diskusjoner om de etiske prinsippene rundt utlevering av privatopplysninger om andre personer. Anniken Jørgensens bok Bare en natt til må nå redigeres i kommende opplag etter at Simen Auke, som ble omtalt i boken uten å vite om det på forhånd, forsøkte å få boken tilbakekalt. Boken gikk rett til topps på bestselgerlistene. Advokat Hans Marius ­Graasvold mener forlagene bør vedta etiske retningslinjer.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/10/2018)

Vekslende leveringsdager vil få omfattende konsekvenser

Flesteparten av lokalavisene som er avhengige av Postens distribusjon, mottar pressestøtte på grunn av lavt opplag. Disse avisene regnes for å være i en særlig krevende markedssituasjon. Det er foreløpig lagt opp til at Posten skal veksle mellom utleverings­dager fra uke til uke fra 2020. Det vil føre til at avisenes situasjon forverres ytterligere, mener medieforsker Sigurd Høst. Han mener avisene ikke vil klare å tilpasse seg et slikt system.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (04/10/2018)

Foreslår økning på 50 millioner til film i statsbudsjettet

Regjeringen foreslår en økning på 50 millioner kroner til film på statsbudsjettet for 2019. Det foreslås blant annet å øke rammen for tilskuddsordninger under NFIs produksjonspott med 30,9 millioner kroner. Av tilskuddet er 5,1 millioner kroner øremerket internasjonal satsing på dataspill. Det foreslås også å øke tilskuddet til insentivordningen for internasjonale produksjoner i Norge med 10 millioner kroner. I løpet av de siste fire årene har de samlede kuttene fra filmpotten utgjort omtrent 50 millioner kroner.

LES MER HOS RUSHPRINT (04/10/2018)

Vox Publica møtte Wikforss til intervju i Bergen denne uken, der hun holdt foredrag om temaet på et møte i Forum for vitenskap og demokrati.

Filosofi og fakta

Den første gangen begrepet “alternative fakta” dukket opp var i kjølvannet av president Trump og hans daværende pressetalsmann Sean Spicers uttalelser om størrelsen på publikum under innsettelsen av presidenten. De hevdet at en innsettelse aldri tidligere hadde vært bevitnet av flere. Trumps seniorrådgiver, Kellyanne Conway, forklarte i et intervju med NBC at det Trump og Spicer gjorde, ikke var å tale usant, men å presentere “alternative fakta”. Det provoserte Åsa Wikforss.

– Det finnes jo ikke alternative fakta. Jeg kjenner fortsatt på at det er helt absurd, hvor mange merkelige filosofiske påstander som dukker opp, hvilke merkelige filosofiske teser man legger fram, for å forsvare presidentens løgner og falske påstander. Da blir jeg sint, og jeg kjenner at sånn kan vi ikke ha det.

Som filosof er Wikforss blant annet opptatt av epistemologi, eller kunnskapsteori. Hun mener at filosofien kan hjelpe oss å belyse problemstillinger som har med spredning av falske nyheter å gjøre.

– Filosofien tror jeg kan gjøre to ting. Den kan fortelle om hva kunnskap er og hvordan kunnskap fungerer, om evidens og sammenheng. Men filosofien er jo også et redskap for å tenke klart. Den kan hjelpe deg å gjennomskue dårlig argumentasjon.

Relativismen påvirker folk flest

For Wikforss er det viktig å opplyse om at ideen om at kunnskap er noe som avhenger av perspektiver, slik begrepet “alternative fakta” antyder, i stedet for noe objektivt som finnes utenfor mennesket, aldri har vært sentral i filosofien. Hun påpeker i sin bok at en liten minoritet av filosofer riktignok har studert postmodernistiske tenkere som kan sies å ha et perspektivsyn på kunnskap, men at den store majoriteten av filosofer har beskjeftiget seg med andre tema. Hun skriver at postmodernismen heller har fått stor innvirkning på andre fagområder. Hennes bekymring er at plassen den har fått, kan ha påvirket den offentlige diskursen.

Hør opptak fra Wikforss’ presentasjon på debattmøtet i Bergen i denne podkasten:

– Jeg tror jo ikke at for eksempel Trump er postmodernist, han vet jo ingenting om det. Men jeg vet at høyreekstreme bloggere som Mike Cernovich har utnyttet postmodernistiske måter å prate på for å drive fram sin høyrepopulistiske agenda, ved å påpeke at det finnes ulike perspektiv, og her er et annet perspektiv. Jeg vet også at i USA utnytter kristne fundamentalister den måten å snakke på for å drive fram sin ide om at man skal undervise om både Darwin og skapelsesberetningen, fordi det er bare ulike perspektiv, og det finnes ingen perspektiv som er bedre enn andre. Man kan altså utnytte den postmoderne diskursen for farlige standpunkt.

– Og så finnes det ytterligere et problem, som er hvor mye av det som har sildret ut til allmennheten. Da tror jeg, i hvert fall i Sverige, at det finnes en slags relativisme som har blitt tatt opp blant folk i allmennheten. Det er et problem. Da har man ikke beskyttelse mot sånne som Trump, demagoger som lyver og desinformerer.

Skolen kan forsterke kunnskapsrelativisme

Hun mener at spesielt skolen kan være med på å forsterke en offentlig kunnskapsrelativisme. Både i den norske og den svenske skolen er den konstruktivistiske pedagogikken godt innarbeidet. Den innebærer et syn på kunnskap som noe som konstrueres i mennesket, i motsetning til noe objektivt som finnes utenfor mennesket og som mennesket kan ta til seg.

– Det er et problem når en disiplin, som for eksempel den pedagogiske forskningen, helt og holdent svelger en veldig radikal filosofisk teori, som de fleste filosofer ikke anser som sann. Det er helt ukritisk og det er ikke et vitenskapelig perspektiv. Et problem er jo at det har gått så mye ideologi i det. Det er så merkelig, fordi spørsmålet om hvordan man best lærer bort og hvordan innlæring fungerer er empiriske spørsmål. Men det har blitt så ideologisk ladet at om man sier at tavleundervisning fungerer veldig bra, så blir folk opprørt fordi de tror at man har sagt noe veldig konservativt og høyrevridd og autoritært.

Faktisk.no kan virke mot sin hensikt

Wikforss ønsker med sin bok og sine foredrag også å gi praktiske råd om hva slags verktøy som er effektive i kampen mot “alternative fakta”. Hun peker på at visse deler av vår psykologi og det hun kaller “kognitive skjevheter” får konsekvenser for hvordan vi tar imot informasjon og desinformasjon. Våre kognitive begrensninger trenger derfor å bli imøtegått, blant annet fordi vi tar til oss informasjon som bekrefter våre overbevisninger, og overser informasjon som motsier dem.

Noen av våre største mediehus forsøker å bøte på dette og har gått sammen om å lage tjenesten faktisk.no, med et ønske om å bidra til “et faktabasert ordskifte og en konstruktiv samfunnsdebatt”. De trekker fram påstander som har vært ytret i offentligheten, og forklarer hvorfor de stemmer eller ikke stemmer. Etter å ha sett forsiden til faktisk.no reagerer Wikforss.

– Det blir jo helt feil. De skriver desinformasjonen i overskriften. Man vet fra forskning at om man skal inn og faktasjekke og korrigere så er det ekstremt viktig at man ikke løfter fram den falske påstanden. Om man sier at en viss påstand er falsk, så husker folk selve påstanden. Sånn er vi bare. Man vet da at om man skal faktasjekke, skal man ikke løfte fram det falske, men man skal først forklare hva som er riktig. Og så skal man lenger nede fortelle hva folk har forsøkt å hevde om saken, så man får riktig balanse på det. Der gjorde media i USA feil under valget. Da Trump kom med falske påstander, la man de falske påstandene i overskriften, og det var ikke så smart.

Plattform for kontroversielle påstander?

Et etter hvert omdiskutert spørsmål er hvorvidt man skal vie plass i mediene til stemmer som ikke forholder seg til etablert kunnskap. Noen mener at man skal la være å gi kontroversielle personer en plattform å spre meningene sine på, mens andre mener dette fungerer mot sin hensikt. For Wikforss er begge viktige poenger.

– Det kommer an på emnet. Det finnes visse saker hvor man ikke trenger debatt. Man skal for eksempel ikke ta en debatt med holocaust-fornektere. Visse ting vet vi, og om man overhodet sier “la oss diskutere dette”, da er ikke det bare å gi en plattform, men man gir også inntrykk av at det finnes to sider, og det finnes argumenter for og imot, og vi kan diskutere oss fram. Det er ingen diskusjon, det er det man kaller en falsk balanse. En diskusjon forutsetter at man aksepterer visse grunnleggende regler for en debatt, for eksempel at man bryr seg om evidens og motargument.

– Samtidig finnes det jo risiko ved å si at man ikke skal diskutere saker. Risikoen er jo nettopp det at man sper på populistiske konspirasjonsteorier, om eliten som forsøker å legge lokk på og dempe sannheten. Så jeg tror man kan gi plattform med fornuft. Gjør man det, så må man sørge for at det blir en god debatt, at det ikke blir en polarisert og unyansert skrikekamp, men at man virkelig trekker fram hvilke problem som finnes ved disse posisjonene og nyanserer tydelig. Men man skal være litt forsiktig, det tror jeg.

Journalistikken må være motvekt mot sosiale medier

Det kan virke håpløst for journalistene og mediehusene å skulle takle problemstillingen på en måte som ivaretar søken etter sannhet og et viktig opplysningsansvar, samtidig som en står overfor helt nye økonomiske utfordringer. Til journalistene har Wikforss følgende oppfordring:

– Journalister må jo forholde seg til at visse saker deles veldig mye, og at man da får større spredning og flere annonsører. Det gjør at man ofte fristes til å publisere klikkagn og sensasjonelle greier. Det er en fristelse jeg kan forstå, men som naturligvis er problematisk. For det er viktig at journalistikken nettopp ikke er som sosiale medier, men at den er en motvekt, og at den er nyansert og komplisert og korrekt. Når man ser til for eksempel USA, så kan man se at The New York Times aldri har hatt så mange abonnenter. Seriøs journalistikk er ettertraktet. Folk vil ha det, nettopp fordi det finnes så mye desinformasjon. Og jeg tror at på sett og vis så kommer seriøs, etablert journalistikk til å bli viktigere enn den noensinne har vært, fordi det er den eneste måten man kan forholde seg til at hele verden roper.

Hvem skal få delta i den offentlige debatten?

Klassekampen har fått kritikk for å slippe til Resett i en debatt om «motstrømsmedier» under Arendalsuka. Kritikken går på at avisa slik legitimerer nettsteder som fremmer hat og trusler mot andre deltakere i debatten, og dermed bidrar til å innskrenke ytringsfriheten. På den andre siden står de som mener at man må unngå å tie ihjel synspunkter man ikke liker, og at det er viktig å få «luftet ut» ekstreme synspunkter.

LES OM SAKEN I KLASSEKAMPEN (06/09/2018)

7 av 10 amerikanere mener sosiale medier sensurerer

En undersøkelse foretatt av Pew Research Center fra juni 2018 viser at så mange som 7 av 10 amerikanere mener sosiale medier sensurerer politiske synspunkter. Blant republikanerne mener 8 av 10 dette. Et flertall av republikanerne mener også at de store teknologiselskapene favoriserer liberale synspunkter framfor konservative, noe også president Trump har klaget over. Undersøkelsen viser også at omtrent halvparten av de spurte mener at selskaper som Facebook og Google bør reguleres strengere.

LES MER HOS WIRED
SE DATA OG RAPPORT HOS PEW (06/09/2018)

Nytt samarbeid skal styrke unges kritiske medieforståelse

I samarbeid med Faktisk.no lanserer Medietilsynet og Utdanningsdirektoratet et nytt læringsopplegg om kritisk medieforståelse for ungdomsskoleelever. Læringsopplegget har fått tittelen «Falske nyheter – kritisk medieforståelse», og består av undervisningsmateriell og veilederguide for lærerne. Målet er blant annet at elevene skal kunne skille mellom falske nyheter og informasjon og kilder man kan stole på.

LES MER HOS JOURNALISTEN (06/09/2018)

50 filmarbeidere i streik

Norsk filmforbund har tatt ut 38 nye medlemmer i streik etter bruddet med arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Ifølge forbundsleder Sverre Pedersen i NFF handler hovedkravet om å få plass på et minstelønnssystem. Det er dialog mellom partene. Streiken får konsekvenser for produksjonen av flere TV-serier — blant annet andre sesong av NRKs serie «Heimebane».

LES MER HOS KAMPANJE (06/09/2018)

Stanghelle kritiserer Schibsted

Harald Stanghelle går av som redaktør i Aftenposten, og begrunner avgangen delvis med Schibsteds rammevilkår for avisen. Han mener ord og handling ikke stemmer overens i måten aviskonsernet opptrer på, og at økonomi går foran journalistikk. Stanghelle har vært i Aftenposten siden 1991, med et avbrekk på fem år som redaktør i Dagbladet.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS KAMPANJE (05/09/2018)

Internasjonale nyhetsbyråer sammen mot Facebook og Google

En rekke internasjonale nyhetsbyråer, inkludert norske NTB, hevder at Google og Facebooks såkalte plyndring av nyheter og reklameinntekter utgjør en trussel mot demokratiet. Byråene har gått sammen om en felles uttalelse, som en del av lobbyinnsatsen før EU-parlamentet tar for seg forslaget om endring av opphavsrettsreglene. Dersom forslaget blir vedtatt skal aviser og nyhetsbyråer få betalt når IT-gigantene lenker til artiklene deres.

LES MER HOS JOURNALISTEN (05/09/2018)

Discovery setter ut promoproduksjon – ansatte må gå

Store deler av promovirksomheten til Discovery Networks Norway skal overlates til et nordisk produksjonsselskap, og 13 ansatte vil kunne bli berørt. Kuttrunden blir den fjerde siden 2016, og til sammen har over 60 personer måttet gå i Discovery i løpet av de siste to årene. Ifølge sjef Tine Austvoll Jensen er målet videre å styrke seg på norsk innholdsproduksjon og videreutvikling av konsernets digitale produkter.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (04/09/2018)

NRK kutter stillinger i Dokumentar- og samfunnsavdelingen

NRK skal kutte 11 stillinger i Dokumentar- og samfunnsavdelingen. Årsaken skal være budsjettoverskridelser i avdelingen. Samtidig skal det lyses ut 10 nye stillinger i sportsavdelingen. Dette begrunnes med at avdelingen har økt aktivitet og har hatt stor bruk av midlertidig ansatte.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN (04/09/2018)

Bonnier legger om virksomheten

Etter salget av hele TV-biten (TV4 med mer), som utgjorde en tredjedel av konsernet, omorganiserer nå Bonnier virksomheten. De gjenværende forretningsområdene, som bl.a. omfatter aviser, forlag, ukepresse og film, skal drives som selvstendige selskap. Noen av dem skal også være til salgs. Konsernledelsen skal krympes, og omdannes til et ordinært eierselskap. Samtidig går konsernsjef Franzén av ved årsskiftet.

LES MER HOS KAMPANJE
LES JAN SCHERMANS KOMMENTAR I RESUMÉ (04/09/2018)

Netflix og Amazon tar britisk TV til nye høyder

Netflix og Amazon brukte i fjor rundt 150 millioner pund på britiske TV-produksjoner. Det har ført til rekordinntekt på hele 2,7 milliarder pund for TV-sektoren i Storbritannia. Salg av pogrammer som Victoria, Sherlock og Midsomer Murders til utenlandske strømmetjenester har bidratt stort. Netflix- og Amazon-produksjoner står nå for nesten en tredjedel av inntektene fra utenlandske kringkastere.

LES MER HOS THE GUARDIAN (04/09/2018)

Ebok.no og Cappelen Damm i strid om strømming

Den Vigmostad & Bjørke-eide strømmetjenesten Ebok.no får ikke tilgang til de samme lydbøkene som Cappelen Damms Storytel uten å måtte betale millionsummer, og vurderer nå å klage Cappelen Damm inn for Konkurransetilsynet. Ifølge administrerende direktør i Ebok.no, Lene Røren, krever Cappelen Damm en garantert minstebetaling på mange millioner kroner i året for levering av lydbøker. Vanlig praksis er, ifølge Røren, å betale for hver enkelt bok som blir lyttet til, med en månedlig avregning.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (04/09/2018)

Mann dømt for trusler mot NRK-korrespondent

En mann i 60-årene er dømt til fengselsstraff for å ha truet tidligere NRK-korrespondent Tove Bjørgaas på Facebook. Mannen skal også ha truet en rekke andre personer gjennom en årrekke. Ifølge Dagens Næringsliv (DN+) har sosiale medier bidratt til en økende mengde trusler og sjikanering mot NRK-journalister. I en undersøkelse fra 2014 oppgir 44 prosent av alle journalister at de har opplevd sjikane og hets, mens én av fire er blitt truet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (03/09/2018)

Bare én igjen i Avisenes Nyhetsbyrå

Avisens Nyhetsbyrå nedbemanner fra fire til én ansatt. Årsaken er at aviskonsernet Amedia har sagt opp avtalen med nyhetsbyrået fra nyttår. For ti år siden hadde byrået rundt 40 ansatte (Medier24+).

LES MER HOS JOURNALISTEN (03/09/2018)

Blogger fikk bot for brudd på markedsføringsloven

Anna Rasmussen, best kjent under bloggnavnet Mamma til Michelle, har som første blogger i Norge fått bot av Forbrukertilsynet for brudd på markedsføringsloven. Boten på 100 000 kroner kom som følge av at Rasmussen har gjennomført konkurranser på Facebook uten å trekke vinnere. Det er et brudd på lovens paragraf 6 om urimelig handelspraksis.

LES MER HOS VG (31/08/2018)

“Løgnfabrikker” står bak de mest delte sakene i mai

Den mest delte saken i sosiale medier i mai måned, var et blogginnlegg fra Rene Kleveland om at Smirnoff lanserer kroneis med høy alkoholprosent. Nettstedet med høyest delingstall i mai var Dagmagasinet.com, som omtaler seg selv som et satirenettsted. Den/de som driver nettstedet er foreløpig anonyme. Faktasjekktjenesten Faktisk omtaler sidene som løgnfabrikker. Kleveland påstår alle vet at han driver med satire.

LES MER HOS FAKTISK (20/06/2018)

Prognosen for mediestøtten klar

Medietilsynet er klar med beregningen av mediestøtten 2018. Totalt 313 millioner skal fordeles på rundt 160 aviser. De ti største tilskuddsmottakerne får 212 millioner kroner – nærmere 70 prosent – av potten. Klassekampen ligger an til å få over 3,5 millioner kroner mer i produksjonstilskudd i år enn i fjor. Dagsavisen og Vårt Land, som begge har gått ned i opplag, får trolig en mindre andel av potten i år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/06/2018)

Små forlag er frustrerte over bokhandelkontroll

De små forlagene er frustrerte over storforlagenes kontroll over bokhandelkjedene, og presses til store rabatter for å få bøkene sine i salg. Det sier blant annet Juritzen forlag til Klassekampen. Avisa har kartlagt tilbudet hos de store kjedene i forhold til eierforlagenes utgivelser, og finner at forlagene prioriterer egne bøker. Dette går på tvers av bokavtalen, der bredde i utvalget er argumentet for fastprisen bokbransjen kan operere med på nye bøker. Forleggerforeningen skal nå gjennomføre en undersøkelse av forholdene.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MER HOS BOK365 (18/06/2018)

Spotify vil inngå artistkontrakter utenom plateselskapene

For å bøte på milliardtapene, ønsker Spotify å kutte kostnader ved å inngå kontrakter direkte med enkeltartister. Flere artister er tilbudt forskuddsbetaling hvis de lisensierer låter direkte til strømmetjenesten. For artistene betyr det økt andel av inntektene, mens Spotify slipper royalty-utbetalinger til plateselskapene. Spotify tapte over 11 milliarder kroner i fjor.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+
LES MER HOS BILLBOARD (18/06/2018)

TV 2 vant krigen om Premier League

TV 2 har kjøpt rettighetene til Premier League og beholder dermed viktige rettigheter til engelsk elitefotball fram til 2022. MTGs nyskapte TV-selskap, Nordic Entertainment Group, annonserte nettopp at selskapet hadde kjøpt rettighetene til sendinger i Sverige, Danmark og Finland. Attraktive sportsrettigheter er avgjørende for TV 2s økonomiske framtid – både som lineært tilbud og som strømmetjeneste.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS JOURNALISTEN (15/06/2018)

Foto: Matthew Wilkinson cbd

TV 2 har kjøpt rettighetene til Premier League.

Comcast i budkrig med Disney

Kabelkjempen Comcast har lagt inn et bud på 21st Century Fox som er nesten 13 milliarder dollar høyere enn budet Disney har kommet med. Disney og Fox inngikk en intensjonsavtale om overtakelse av selskapet i november i fjor, med betaling i Disney-aksjer. Comcasts tilbud er i kontanter. Det er godkjenningen av tele- og kabelselskapet AT&Ts overtakelse av Time Warner som har åpnet for Comcasts bud. Både AT&T og Comcast er store distributører på jakt etter attraktivt innhold, men regulering av vertikal integrasjon kan hindre oppkjøp.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS THE VERGE (15/06/2018)

Full fotballsatsing for TV3-eier

Nordic Entertainment Group (NENT), eieren av TV3- og Viasat-kanalene, har sikret seg enda flere fotballrettigheter i Norden. I tillegg til Premier League, kan Nordic Entertainment Group nå tilby seerne den tyske Bundesligaen, franske Ligue 1, den nederlandske Æresdivisjonen, belgisk toppdivisjon og skotske Premiership frem til år 2021. Selskapet har også kjøpt rettighetene til det søramerikanske mesterskapet Copa América frem til 2019.

LES MER HOS KAMPANJE (15/06/2018)

Tilskuddsordningen for norske medier godkjent

Den foreslåtte tilskuddsordningen for norske medier, med et årlig budsjett på inntil 30 millioner kroner, er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Ordningen er rettet mot innovasjon og nyskapning i lokalavisene, og trer i kraft 1. juli. Den vil vare frem til slutten av 2022.

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/06/2018)

Disneys strømmetjeneste med norsk serie

Når Disney lanserer strømmetjenesten sin i 2019, blir en av originalseriene den norskproduserte animasjonsserien Vikingskool. De to filmprodusentene Frederick P.N. Howard og Gisle Normann Melhus har vært i kontakt med Disney siden 2014, og har endelig fått grønt lyst. Serien vil bestå av 26 episoder.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (14/06/2018)

Apple vil ha slutt på Facebook-sporing

Facebook har kunnet registrere alle nettsider man har vært på dersom nettsiden har benyttet seg av Facebooks like- eller deleknapp, uavhengig om man har trykket på knappen eller ikke. Slik kjennskap til brukeres netthistorikk er gull verdt for annonsørene. Nå vil Apple ta grep, og lanserer et antisporingssystem i den nye utgaven av Safari. Det tar form som et popup-vindu som gir brukerene mulighet til å nekte Facebook å benytte cookies og samle inn andre typer nettsidedata når man surfer på nettet.

LES MER HOS THE VERGE (06/06/2018)

Facebook delte data med kinesiske selskaper

Det kinesiske teknologiselskapet Huawei er blant de 60 selskapene Facebook har delt brukerdata med det siste tiåret. Det vekker oppsikt ettersom Huawei er ansett som en sikkerhetstrussel av den amerikanske etterretningstjenesten på grunn av selskapets tette bånd til kinesiske myndigheter. Facebook skal også ha delt data med ytterligere tre andre kinesiske selskaper. Facebook skal ha planer om å avslutte samarbeidet med Huawei denne uken.

LES MER HOS THE NEW YORK TIMES (06/06/2018)

Fox får kjøpe Sky

Britiske myndigheter har brukt lang tid på å vurdere om mediemogulen Rupert Murdochs selskap 21st Century Fox skal få kontroll over det britiske TV-selskapet Sky. Nå har myndighetene gitt grønt lys for kjøpet, på betingelse av at nyhetskanalen Sky News blir solgt. Bakgrunnen for beslutningen er Murdochs store politiske innflytelse i Storbritannia gjennom avisene han eier. Samtidig ønsker Murdoch å selge 21st Century Fox til Disney, mens Comcast – kabelkjempen som eier det amerikanske TV-nettverket NBC og Universal Studios – har lagt inn konkurrerende bud både på 21st Century Fox og på Sky.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS THE VARIETY (06/06/2018)

Foto: David Shankbone cb

På bakgrunn av Rupert Murdochs politiske innflytelse forhindres oppkjøpet av kanalen Sky News.

Bodø Nu ekspanderer med ny nettavis i Mosjøen

Bodø Nu lanserer ny avis i Mosjøen, som skal dekke Vefsn og tre nabokommuner. Avisen får navnet Vefsn No, og blir søsteravis av Bodø Nu og Rana No. Redaktør blir Pål Leknes Hanssen, som fra tidligere har lang erfaring fra avisen Helgelendingen.

LES MER HOS MEDIER24 (06/06/2018)

Unge og høytlønnede er mest digitale

Ifølge den årlige undersøkelsen «IT i praksis» er det de unge og høytlønnede som er mest digitale. Unge nordmenn med høy inntekt og utdannelse er generelt mest fornøyd med det offentliges digitale tilbud. 28 prosent av de spurte har derimot ikke kommunisert med det offentlige digitalt, og det er særlig nordmenn over 60 år som i liten grad kommuniserer digitalt. Ifølge statsminister Erna Solberg kommer digitaliseringen til å være krevende for samfunnet og en rekke enkeltmennesker. Undersøkelsen er et samarbeid mellom IKT-Norge, Rambøll og Visma.

LES MER HOS DIGI (05/06/2018)

Discovery kaprer rettigheter til ledende golfturnering

Discovery-konsernet har kjøpt rettighetene til verdens ledende profesjonelle golfturnering, PGA Tour, for 2 milliarder dollar. Rettighetene gjelder alle plattformer i en periode på 12 år, i hele verden utenom USA, og inkluderer visning i Norge. Discovery og PGA Tours skal også samarbeide om en egen strømmetjeneste hvor turneringene skal vises. Discovery sitter fra før med de europeiske rettighetene til sommer- og vinter-OL i 2018–2024.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS BROADCASTING & CABLE (05/06/2018)

Foto: jpellgen (@1179_jp) cbnd

Discovery har kjøpt rettighetene til verdens ledende profesjonelle golfturnering, PGA Tour.

Skavlan går til TV 2

Etter 20 år hos NRK, tar Fredrik Skavlan med seg talkshowet sitt til TV 2 etter at sistnevnte la inn høyest bud. Programmet skal sendes lineært på TV 2s hovedkanal fredager, men blir også en viktig del av TV 2 Sumos digitale innholdssatsing, ifølge kanaldirektør Trygve Rønningen. TV 2 har store ambisjoner om å utvikle og utvide Skavlan-universet digitalt.

LES MER HOS VG (05/06/2018)

Ny Facebook-avsløring: Delte persondata med 60 selskaper

Mer enn 60 utviklerselskaper, deriblant Apple, Microsoft og Samsung, har hatt tilgang til personopplysningene til flere millioner Facebook-brukere og deres venner, etter å ha inngått datadelingsavtaler med Facebook i løpet av det siste tiåret. Det avslører The New York Times. Enkelte av selskapene har hatt tilgang til sivilstatus, religiøst og politisk ståsted samt deltakelse på arrangementer. Facebook hevder datadelingen er i tråd med deres avtale med USAs Federal Trade Commission (FTC) og løftene til brukerne. I tiden etter Cambridge Analytica-skandalen har Facebook-sjef Mark Zuckerberg innført forbud mot at utviklere kan samle inn informasjon om brukernes venner, men har unngått å nevne fritaket for selskaper som lager mobiler, nettbrett og annen maskinvare.

LES MER HOS NRK (04/06/2018)

TV 2 og Canal Digital midlertidig enige

TV 2 og Canal Digital har forhandlet om en ny avtale for distribusjon av TV 2s kanaler. Mens TV 2 ønsker seg bedre betaling fra Canal Digital – med henvisning til at andre TV-distributører betaler mer – ønsker Canal Digital seg mer råderett over innholdet digitalt. Det kan virke som Canal Digital ser for seg en rolle à la Netflix, hvor distributøren står fritt til å hente fram anbefalt innhold, vise deg hva du har sett på tidligere osv. Dette motsetter TV 2 seg på det sterkeste. De to aktørene har kommet til en midlertidig avtale, men skal bruke lengre tid på de vanskeligste spørsmålene.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS KAMPANJE (04/06/2018)

Amedia og Polaris Media blir medeiere i Faktisk

Aviskonsernene Amedia og Polaris Media går inn på eiersiden i faktasjekktjenesten Faktisk sammen med oppretterne VG, Dagbladet, NRK og TV 2. Dermed får Faktisk ytterligere to millioner kroner i årlig drift. Ifølge styreleder Helje Solberg er tjenesten nå økonomisk sikret frem til år 2020.

LES MER HOS JOURNALISTEN (04/06/2018)

Discoverys TV-kanaler økte med 24 prosent

Discoverys TV-kanaler i Norge kapret seere og økte den samlede markedsandelen fra 17 til 21 prosent i perioden januar-mai i år. Både OL og Eliteserien ga klart økte seertall. I samme periode gikk NRKs andel tilbake fra 43 til 37 prosent. Markedsandeler beregnes av den totale seertiden i perioden. I 2018 inkluderer seertallene også nett-TV på alle plattformer.

LES MER HOS MEDIER24 (01/06/2018)

Foto: Statsministerens kontor cbn

Med blant annet OL-rettigheter i boks øker Discoverys TV-kanaler sin samlede markedsandel i Norge.

60 har måttet gå i Discovery Norge

I siste nedbemanningsrunde i mai , mistet ti personer jobben i Discovery Networks Norway – selskapet som driver TVNorge med søsterkanaler. Den norske delen av Discovery har kuttet rundt 60 stillinger siden 2016, har Kampanje regnet seg fram til. De fleste kuttene har skjedd innenfor lineær-TV-delen. Tillitsvalgt er bekymret for at nedbemanningen vil fortsette.

LES MER HOS KAMPANJE (01/06/2018)

30 millioner til “Bokåret 2019”

Kulturministeren har bevilget 30 millioner til markeringen av 500-årsjubileet for den første norske trykte boken. Pengene skal forvaltes av Nasjonalbiblioteket, og jubileet skal blant annet markeres gjennom arrangementer i regi av bibliotekene. Folkebibliotekene kan søke om støtte til «500 arrangementer i 500 biblioteker» for å fremme leselyst.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS NASJONALBIBLIOTEKET (30/05/2018)

– De har presentert en fullstendig feilaktig tolkning av forskningen de viser til, skriver faktisk.no.

Slike feilaktige artikler fremstilt som nyhetssaker er ikke uvanlig å se i sosiale medier.

– Falske nyheter er saker som bevisst sprer usannheter. Hensikten kan være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning gjennom clickbait (klikkagn, red. anm.) eller svindel, sier rådgiver Tone Gunhild Haugan-Hepsø i Medietilsynet.

Falske nyheter. Skjermdump fra Facebook.

Millioner så falsk direktevideo

I en undersøkelse gjennomført av Medietilsynet (pdf) svarte 55 prosent av utvalget at de ser nyheter de ikke opplever som sanne, enten ukentlig eller oftere. Samtidig blir Facebook og andre sosiale medier en stadig viktigere kilde til nyheter for nordmenn.

– Dette er høye tall som viser at det er mye usikkerhet om troverdigheten til nyheter, sier Haugan-Hepsø.

Sosiale medier blir hyppig brukt til spredning av falske nyheter. Mye av årsaken til dette er algoritmene til Facebook, som belønner og fremmer innlegg med mange kommentarer, likes og delinger.

I juli så mange millioner mennesker en falsk direktesendt video på Facebook av hva mange trodde var en tornado. I realiteten var dette bare en kort GIF-fil av et værfenomen som ble spilt av på nytt og på nytt.

https://www.youtube.com/watch?v=EGt3ZvNt9VY&feature=youtu.be

Nettbrukere eksponeres for mer av det samme

Leder Merete Nilsson i Samfunnsviterne (fagforening for samfunnsvitere og humanister) mener at redaktørstyrte medier blir mer og mer viktig i dagens mediesamfunn.

– Det eksisterer utrolig mange ulike typer nettfora som ikke er redaksjonelt styrt, men styrt av enkeltpersoner. For leseren er dette en risiko, for det er vanskelig å vurdere sannhetsinnholdet i innleggene, sier hun.

En annen ting som bekymrer Nilsson er at algoritmene som finnes på nett kan føre til en ekkokammereffekt (filterboble er et annet begrep som brukes om samme fenomen). Dette gjør at du som nettbruker blir eksponert for mye mer av samme type meningsinnhold og innlegg, mens ting du ikke interesserer deg for blir holdt utenfor nyhetsstrømmen din.

Merete Nilsson, leder av Samfunnsviterne, er glad for at falske nyheter blir oppdaget, men mener at det å bekjempe falske nyheter med mer fakta ikke nødvendigvis er løsningen. Foto: Marita Ramsvik

– Det kan oppstå en bekreftelsesskjevhet der du bare får bekreftet de meningene du har fra før. Algoritmene sørger nemlig for at vi primært henter informasjon fra likesinnede. Vi fores dermed med mer av det vi vet og det vi er enige i fra før, og våre synspunkter møter i liten grad motstand, sier Nilsson.

Her har media et betydelig ansvar for å sette dagsordenen og for å legge til rette for en nyansert debatt i lys av store samfunnsutfordringer, ifølge Nilsson. For i verste fall kan ekkokammereffekten forsterke konsekvensene av falske nyheter.

– Det finnes mange som har opplevd å dele noe som viste seg å være noe helt annet enn det man først trodde. På Facebook deler vi ofte det samme som vennene våre liker, og da kan du risikere å videreformidle falske nyheter, sier hun.

Falske nyheter blir mer realistisk

– Falske videoer kan bli så overbevisende at vi kanskje må bli vant til å få våre nyheter uten dem, uttalte Ian Goodfellow, en forsker ved Google Brain, i et foredrag på EmTech MIT 2017.

Mens videoer historisk sett har blitt brukt som beviser på at noe faktisk skjedde, må dagens nettbrukere kanskje bli vant med å ikke kunne tro på videoer som finnes på nett.

– Når det kommer til nyheter, så må vi bare bli mer skeptiske, sier han.

Tidligere krevde det enorme ressurser for å produsere falske bilder og videoer som kunne lure oss. Dette er ikke realiteten lenger. Goodfellow har utviklet et dyplæringssystem med kunstig intelligens (som gjør at datamaskiner kan lære av erfaring). Teknologien kan skape falske, men troverdige bilder. Dermed blir det lettere å lure enda flere mennesker.

Videoen under illustrerer hvordan dataprogrammet har samlet sammen tusenvis av fotografier av kjendiser, og produsert nye bilder av personer som ikke finnes.

– I verste fall kan du bli din egen nyhetsredaktør

Det er viktig å være bevisst på at din Facebook-strøm ser annerledes ut enn andres. Det er også slik at enkelte mediehus legger opp forsidene sine forskjellig ut fra hvem du er når du går inn på siden.

– Når algoritmene styrer det du får opp i newsfeeden, blir du i verste fall din egen nyhetsredaktør og får bare mer av det du er interessert i, sier Nilsson.

Nilsson er redd for at ved bare å ha medier som styres av algoritmer, så mister befolkningen muligheten til å vurdere de store problemstillingene i samfunnet.

– Om du ikke får lest noe som er på tvers av dine egne meninger, så kan du gå glipp av et mer nyansert bilde av saken. Dermed får du jo også i liten grad mulighet til å endre mening. Satt på spissen så kan en polarisering av debatten innebære en ond sirkel av mistillit, som i ytterste konsekvens kan sette hele demokratiet i fare fordi folk flest distanserer seg både fra debatten og deltagelse i demokratiet, sier hun.

Hvordan bekjempe falske nyheter?

Falske nyheter ble for alvor et tema da Donald Trump kom med gjentatte beskyldninger der han anklaget nyhetsorganisasjonene for å spre “fake news”. Dette førte til sterkere søkelys på å gjennomskue hva som er feil og hva som er sant, noe som var spesielt tydelig i den amerikanske valgkampen. Emneknaggen #falskenyheter ble nærmest brukt som et retorisk våpen for å undergrave sin motstander.

– Det er viktig å stille spørsmålstegn ved det å skulle bekjempe falske nyheter med mer fakta, sier Nilsson.

Ved bare å fokusere på hva som er sant eller ikke, så kan dette bidra til å få frem ytterlighetene i debatten, men man får i liten grad et nyansert bilde av problemstillingen som skal diskuteres, mener hun, og trekker frem klimadebatten som et eksempel:

– Klarer man egentlig å overtale skeptikerne ved å bare komme med nye fakta? Vi tror ikke det. For å kunne finne de gode løsningene, må en ta de ulike ståstedene på alvor, få fram dilemmaene og diskutere disse. Da tror vi at en i større grad vil kunne finne reelle løsninger på kompliserte spørsmål som det vil være mulig å skape konsensus om.

Etterligner redaktørstyrte nettaviser

Mange nettsider som sprer falske nyheter etterligner gjerne url-adresser til troverdige eller etablerte nyhetskilder, slik at det ser ut som at nyheten kommer fra en troverdig avsender. I tillegg kopierer de også utseendet til troverdige nettsider.

Tone Gunhild Haugan-Hepsø, rådgiver hos Medietilsynet. Foto: Kine Jensen

– Dette gjør det vanskelig å oppdage. Når i tillegg den falske nyheten spres i samme nyhetsstrøm som ekte nyheter, er det ekstra krevende for leseren å avsløre, sier Haugan-Hepsø.

Som mediebruker bør man alltid være kritisk til kilden. Se på overskriften. Er den for utrolig til å være sann eller har den for eksempel en overdreven bruk av store bokstaver, er det grunn til å være skeptisk.

– Se også på hvem avsenderen er. Kommer nyheten fra en ukjent organisasjon eller nettsted, må du ta en ekstra sjekk, sier Haugan.

Du bør også vurdere om bildene kan være manipulerte eller brukt i en sammenheng som ikke er riktig. Les forskningsrapporten det vises til, sjekk faktaene i saken. Det finnes profesjonelle faktasjekkere som Politifact.com, factcheck.org, snopes.com og den norske faktisk.no som avslører falske nyheter og utsagn.

Bak faktisk.no finner vi organisasjoner som VG, NRK, Dagbladet, TV 2 og Schibsted. Det er også støttet fra universiteter, IBM og andre. Det er viktig at maktpersoner ikke slipper unna med løgn, og denne typen faktasjekk er det ikke mulig å automatisere ennå. Kanskje aldri.

Dermed er nok en koalisjon på tvers av organisasjoner en god idé.

Faktisk.no sjekker om relevante påstander som ytres i det offentlige rom stemmer. Slik faktasjekking krever et sett med kriterier oppfylt for å kunne komme til en konklusjon, for eksempel kan de ikke sjekke påstander om fremtiden, preferanser (ideologiske, religiøse, etc.) eller påstander som ligger utenfor vitenskapen (hva satt i gang the Big Bang? Eller P vs NP), eller som ikke er dokumentert (hvis et tre faller i skogen..) eller ellers hemmelig(-stemplet). Det er ikke lett.

Men det skal bli verre.

Se på dette:

Nå kan både lyd og bilde kapres, slik at lyd og bilde av mennesker som det finnes passe mengde video med ok kvalitet av, kan syntetiseres til å si hva som helst.

Om noen år kan vi altså se for oss at sannhetsgehalten i hva som sies ikke alene er vanskelig, vi må også avgjøre om noe faktisk ble sagt i det hele tatt. Hva gjør vi når Erna Solberg sier på TV at vi skal (eller ikke skal) skyte flere ulv, melde oss inn/ut av EU, bombe (sett inn land)? Putin annonserer sin støtte/trussel mot Nord-Korea? Trump annonserer TrumpCare, en gratis helseforsikring for alle amerikanere etter nordisk modell?

I polariserte samfunn, der vi alle sitter i vår egen boble og får bekreftet hvem som er de gode og onde etter eget velbehag, kan dette skape alvorlige problemer. Det er mange psykologiske prosesser som lurer oss til å beholde våre eksisterende overbevisninger (confirmation bias, status quo bias, Negativity Bias, etc). Mange av oss er allerede inni den boblen.

Illustrasjon fra Thies et al. paper som beskriver metode for ansiktsoverføring.

Vi kommer selvsagt til å få bedre programvare til å analysere video for juks, slik vi har for fotofikling, men her havner vi i et evig kappløp vi ikke kan garantere at offentligheten og journalistikken kommer til å vinne. Det kan bli en gal gal verden.

Ennå er denne teknologien såpass umoden at det ikke er vrient å se at noe er galt. Det er dog rimelig å forvente at dette blir vanskeligere og vanskeligere. Prosjektet til Faktisk.no er kostbart, viktig, vanskelig og ikke skalerbart. Utfordringene for faktasjekkere kommer ikke til å bli lettere i framtiden.

PS: Takk til RadioLab for å finne fram denne historien, som er en podcastepisode med tittelen “Breaking News”. De har også laget en webside der du kan utforske teknikkene som er tilgjengelige for å lage syntetiske videoer på futureoffakenews.com.