I våre dager har vi svært effektive og trygge vaksiner mot en rekke smittsomme sykdommer. Likevel, gjør vaksineskepsis eller, noen ganger bare mangel på forståelse for viktigheten av å vaksinere seg, at vi mister flokkimmuniteten mot potensielt dødelige sykdommer, som for eksempel meslinger.

Vi er en forskergruppe tilknyttet Universitetet i Bergen og Uni Research Rokkansenteret, som lurte på hvorfor helsemyndighetene i Norge og andre vestlige land i så liten grad informerer om flokkimmunitet i vaksinekampanjer. Kunne det være at det virker mot sin hensikt å spille på den enkeltes kollektive ansvar i forbindelse med epidemier?

Foto: Teigens Fotoatelier cb

Gutter og menn i kø for å få vaksine. Informasjon om flokkimmunitet kan øke sjansen for at folk lar seg vaksinere.

For å utforske dette, gjorde vi et spørreundersøkelse-eksperiment i Medborgerpanelet, som ga oss et representativt utvalg av befolkningen. Vi delte utvalget i tre tilfeldige grupper som alle ble forelagt et scenario der en epidemi var på vei til Norge og så skulle de svare på om de ville la seg vaksinere mot sykdommen. Den første gruppen var kontrollgruppe og fikk bare historien om epidemien og at det fantes en vaksine mot den; den andre gruppen fikk i tillegg opplysninger om hvordan vaksinen ville beskytte dem mot sykdommen og den tredje gruppen fikk tilleggsopplysninger om flokkimmunitet.

Analysene viste at tilleggsopplysninger om individuelle fordeler med vaksinering gjorde at en del flere mente de ville tatt vaksinen, men overraskende nok, fant vi at opplysninger om flokkimmunitet virket mye sterkere på folks planer om å ta vaksinen. Konklusjonen på studien må derfor bli at vi oppfordrer folkehelsemyndighetene til oftere å opplyse om flokkimmunitet og dermed spille på folks kollektive ansvarsfølelse i vaksinekampanjer.

Lenke til artikkelen:
Could information about herd immunity help us achieve herd immunity? Evidence from a population representative survey experiment, Scandinavian Journal of Public Health, mai 2018.

Men nå som vi har tilgang til alle disse dataene, hva skal vi gjøre med dem?

En original tilnærming er å introdusere elementer fra dataspill i presentasjonen av data. Jeg har særlig vært opptatt av å utforske design av datadrevet informasjonsgrafikk som inkluderer velkjente aspekter ved spill, slik som mål, regler, belønning, konkurranse og avansement. Spillaktiviter og mål knyttes sammen med interaktive handlinger som legger til rette for visuell analyse av data. Dette skal oppmuntre til engasjement og læring. Et eksempel kan være at spillere må sammenligne en variabels verdier visuelt for å oppnå høy score i et spill. Gjør de det, kan de få muligheten til å forholde seg til dataene på en meningsfull og analytisk måte.

I samarbeid med kolleger ved Rutgers University laget jeg nylig et spill kalt Salubrious Nation (“en sunn nasjon”), hvor vi utforsker denne ideen om spillbare data. Salubrious Nation tar amerikanske folkehelsedata, om f.eks. røyking, overvekt og diabetes, og lager et kartbasert spill med dem. Spillets mål er å gjette hvordan det står til med folkehelsen (f.eks. andelen røykere) i en tilfeldig valgt kommune (county). Spilleren kan skaffe seg et bedre kunnskapsgrunnlag ved å sjekke andre korrelerte demografiske data som andel fattige, eller ved å se på hvordan grafikken skifter farge når en beveger indikatoren (slideren) før svaret avgis. Spilleren får poeng basert på hvor nær gjetningen er virkeligheten. Hvert nivå tar opp ulike folkehelsetemaer, og til slutt kan spilleren sammenligne sitt resultat med hva andre som har fullført spillet har oppnådd. Nedenfor er et skjermbilde, og du kan selve prøve spillet.

Sunn eller usunn nasjon? Klikk på bildet og spill selv.

Vi har gjort en nettbasert studie av Salubrious Nation der noen titall personer deltok. Målet var å forstå hvordan slik spillaktig eller spill-lignende presentasjon av informasjon påvirker utforsking av data, innsikt og læring — og underholdningsaspektet ved det hele. Våre funn viser at sammenlignet med en standard informasjonsgrafisk presentasjon av de samme dataene, klarte den spillaktige versjonen å påvirke spillerens oppmerksomhet på interessante måter. Eksempelvis fordeler spillernes interaksjon med kommuner seg mer jevnt utover landet, siden spillet er lagt opp slik at kommuner velges ut tilfeldig. Dessuten beveget spillerne indikatoren mer i den spillaktige presentasjonen. Antakelig fordi dette både var nødvendig for å avgi et svar såvel som et hjelpemiddel for å begrunne gjetningen — siden regionale mønstre kommer til syne når man leker seg med indikatoren.

Folk er mer tilbøyelige til å få med seg ting de allerede er enige i. Vårt resultat antyder en mulighet til å få spillere til å interessere seg for aspekter ved dataene som de ellers ikke ville vært tilbøyelige til å se på. Selv om den spillaktige presentasjonen ikke var mer underholdende eller engasjerende enn vanlig informasjonsgrafikk, demonstrerer Salubrious Nation likevel at målene som er del av spillets logikk kan motivere interaksjon og påvirke både hvordan spillerne utforsker dataene og hva slags innsikt de får med seg.

Salubrious Nation er et første forsøk på utforming av spillbare data og spillaktig informasjonsgrafikk, og det gjenstår store muligheter for å utforske slike designgrep. Kommende konsepter kan inkludere ulike interaksjonsmønstre (f.eks. spiller mot spiller), spillressurser (som liv, valuta, power-ups) og mål eller mekanikk (innsamling, bygging). Videre er det enda flere muligheter for spillaktige presentasjoner av data, avhengig av datatype (som nettverk, trestruktur, tidsrom, osv.) og ulik visuell framstilling som ikke er kartbasert (node-link, tidslinje, osv). Enkelte typer spillmekanikk kan være generelle og lar seg lettere tilpasse til ulike datatyper, mens andre er mer spesifikke. Vi trenger mer forskning på dette for bedre å forstå i hvilken grad de ulike metodene lar seg generalisere.

Innovasjonspotensialet er stort. Spillifiseringen av data trenger ikke å begrenses til bare presentasjon, men kan anvendes på alle deler av nyhetsprosessen — som innhenting av informasjon og distribusjon. Tenk deg spillaktige mobile applikasjoner som motiverer brukerne til å samhandle med andre mens de samler informasjon. Dette kunne støtte aktiviteter som amatørforskning, eller gi nyhetsredaksjoner bedre verktøy til å hente inn et mangfold av informasjon.

En kan virkelig se for seg et spekter av konsepter innenfor området spillbare data. Noen vil se ut som informasjonsgrafikk, andre mer som enkle videospill, og andre igjen som noe vi ikke engang har tenkt på ennå. Jeg håper at andre vil bli med på å utforske dette feltet, slik at flommen av samfunnsdata som gjøres tilgjengelig på nett kan gi mer innsikt til brukerne og bli mer engasjerende og morsomt for dem å interagere med.

Forskningsartikkel
Flere detaljer om Salubrious Nation og resultatene av studien finnes i en foreløpig versjon (pre-print) av et forskningspaper (pdf) som vil bli publisert i forbindelse med “Conference on Human Factors in Computing Systems” i Vancouver i år.