Facebook-høring i Storbritannia

Tidligere denne uken beslagla det britiske parlamentet dokumenter knyttet til persondataskandalen rundt Cambridge Analytica. Bakgrunnen er at Mark Zuckerberg nekter å stille i parlamentet for å svare på spørsmål fra komiteen som skal undersøke bruken av falske nyheter i forbindelse med valg. Facebooks håndtering av ulovlig datainnsamling og russisk propaganda er under lupen, med påstander om at Facebooks ledelse visste om omfattende irregulær innsamling av persondata allerede i 2014. Spørsmålet er om teknologiselskaper som Facebook bør reguleres spesielt på grunn av innflytelsen de kan utøve.

LES MER HOS THE GUARDIAN
LES ENDA MER HOS THE GUARDIAN (28/11/2018)

Schibsted henter hjem IT-tjenestene

Nesten fire år etter at Schibsted satte ut IT-tjenestene til selskapet IBM, er mediekonsernet nå i gang med å utvikle en felles og intern support-tjeneste for hele Schibsted. I løpet av sommeren 2019 etableres en sentralisert servicedesk for Norge og Sverige. Klubbledere i Schibsted er glade for nyheten. Hittil har IT-supporten hatt mange av medarbeiderne plassert i Dublin, noe som har vært kronglete for Schibsteds journalister.

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/11/2018)

Amedia kjøper Nordsjø Media – får ni nye aviser

Amedia kjøper alle aksjene i avisselskapet Nordsjø Medier, og overtar dermed ni lokalaviser i Rogaland og Vest-Agder. Avisene har et samlet opplag på 48.413 eksemplarer. Planlagt overtakelse er tidlig i 2019, men kjøpet må først godkjennes av Konkurransetilsynet og Nordsjø Medias tre eierselskaper. Dersom kjøpet godkjennes vil Amedia eie 72 lokalaviser. 

LES MER HOS KAMPANJE (28/11/2018)

Schibsted endrer ledermodell i vest

Schibsted endrer nå ledermodell for fire lokalaviser på Vestlandet. Avisene går fra én felles leder – både administrativt og redaksjonelt – til to ansvarlige redaktører med ansvar for to aviser hver, og en felles daglig leder. Nettopp ledermodeller og redaktørrollen var nylig under debatt i Redaktørforeningen, hvor Schibsted fikk kritikk for å rasjonalisere bort de lokale redaktørene. 

LES MER OM ENDRINGEN HER
LES OM DEBATTEN HER (27/11/2018)

Avisgruppen Scotsman har rast i verdi

Det Edinburgh-baserte avishuset Scotsman fungerer som et symbol på krisen i avisbransjen. I 2005 ble avisgruppen kjøpt av Johnston Press for 160 millioner pund. I dag er verdien satt til 4,3 millioner pund. Avishuset består av The Scotsman, Scotland on Sunday og Edinburgh Evening News, i tillegg til nettstedet Scotsman.com.

LES MER HOS THE GUARDIAN (27/11/2018)

Uenighet om spillreklame

Ifølge reklamestatistikken som Medietilsynet og Lotteritilsynet bruker, har mengden utenlandsk spillreklame på TV gått ned, mens Norsk Tipping har økt reklameinvesteringene med 30 prosent. Dette kjenner ingen av partene seg igjen i. Årsaken kan være at statistikken ikke er basert på reelle omsetningstall. Tallene, som kommer fra Nielsen, er utarbeidet ut fra målte reklameminutter på TV-kanalene, ganget opp med prislister. Men TV-reklame selges som regel med store rabatter, og det varierer mellom kanalene om de oppdaterer prislistene eller ikke. Dermed blir tallene både blåst opp og kan variere ut fra målt kanal. Samlet omsetning av TV-reklame hos Nielsen utgjør nesten tre ganger den omsetningen som kommer fram i IRMs reklamestatistikk, og IRMs tall er basert på konkrete innrapporteringer fra TV-kanalene. 

LES MER HOS KAMPANJE
SE IRMS REKLAMESTATISTIKK HER
SAMMENLIGN MED NIELSENS TALL HER (27/11/2018)

Forbrukerrådet hardt ut mot Google

Syv europeiske forbrukerorganisasjoner, inkludert Forbrukerrådet, har klaget inn Google for brudd på europeisk personvernlovgivning. Forbrukerrådet hevder forbrukere overvåkes når de benytter Googles tjenester, særlig de som har Android-telefoner. Forbrukerrådet reagerer blant annet på innstillingene «posisjonslogg» og «nett- og appaktivitet», som begge skjules i undermenyer. Tester viste at man måtte trykke nei fire ganger for å unngå lagring av lokasjonshistorikk. Forbrukerrådet hevder Google satser på at brukerne ikke er klar over hva de aksepterer, og mener ellers at selskapet benytter mye villedende design. 

LES MER HOS NRKBETA (27/11/2018)

Dyrt papir kan tynge avisøkonomien

Flere papirprodusenter har lagt ned virksomheten på grunn av mindre etterspørsel etter papir, noe som har ført til høyere priser på blant annet avispapir – og papiravisene er fremdeles fundamentet i avisøkonomien: Ifølge den internasjonale bransjeorganisasjonen WAN-IFRA utgjør papirutgaven fortsatt 89 prosent av avisenes inntekter. Også i Norge er papiravisen viktig for avisinntektene, og dyrere papir kan gi dårligere lønnsomhet, noe som er det siste avishusene trenger akkurat nå. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
SE HOVEDPUNKTENE I WAN-IFRAS RAPPORT HER (26/11/2018)

Ny kulturmelding lagt fram

Fredag 23. november la kulturminister Trine Skei Grande fram den første kulturmeldingen på 15 år. Meldingen inneholder regjeringens overordnede mål og ambisjoner for kulturfeltet, og skal følges av flere delmeldinger om tiltak på ulike områder. Mottakelsen av meldingen varierer: Vekten på kulturlivets betydning og egenverdi tas positivt imot, men flere etterlyser mer konkrete planer for å styrke kulturens rolle i samfunnet. På ett område er likevel meldingen konkret: Den bekrefter at regjeringen har planer om å overføre mer ansvar for kulturinstitusjoner fra staten til regionene, noe som har vekket bekymring hos de det berører. 

LES HOVEDPUNKTENE I MELDINGEN HER
LES MER OM REGIONALT ANSVAR HOS KLASSEKAMPEN
LES AFTENPOSTENS KOMMENTAR HER
LES HELE MELDINGEN HER (26/11/2018)

Englands konservative parti knyttes til utskjelt lobbyfirma

Det konservative partiet i England er i søkelyset for sine bånd til Definers Public Affairs, det amerikanske lobbyfirmaet som er anklaget for svertekampanjer mot kritikere av Facebook. De konservative har nemlig tette bånd til konsulentfirmaet UK Policy Group – hvis visepresident er tidligere Tory-politiker Andrew Goodfellow –, som er en del av Definers Public Affairs. Lobbyfirmaet ble hyret av Facebook til å diskreditere kritiske aktivister i kjølvannet av blant annet Cambridge Analytica-skandalen.

LES MER HOS THE GUARDIAN (26/11/2018)

Avisa Nordland med ny nettavis for Bodø

Neste vår lanseres den nye digitale lokalavisen BodøBy. Det er Avisa Nordland som står bak lanseringen. BodøBy skal finansieres gjennom reklame og brukerinntekter. Avisa Nordlands abonnenter får tilgang til alt av innhold i den nye lokalavisen. BodøBy var også navnet på en gratisavis på papir som Avisa Nordland drev i 2014.

LES MER HOS JOURNALISTEN (26/11/2018)

Google med nye regler for politisk reklame

Google lanserer flere tiltak for å avsløre skjulte forsøk på politisk påvirkning av valg. All politisk reklame i forbindelse med EU-valget 2019 må inneholde informasjon om hvem som står bak, og opplysningene skal bekreftes av Google. Det skal også publiseres en oversikt over annonser med politiske budskap og hvem som er oppdragsgiverne. I likhet med Facebook er Google under press fra EUs myndigheter, både i forhold til skatt, konkurranseregler og politisk påvirkning. 

LES MER HOS GUARDIAN (23/11/2018)

Forslag til ny fastprisordning for bøker

Regjeringen har sendt forslag nye regler for salg av bøker på høring. Et sentralt punkt er at ordningen med fastpris på bøker blir foreslått endret. Regjeringen foreslår fastpris i 12 måneder fra en bok gis ut, i stedet for fra utgivelse og fram til 1. mai hvert år, som i dag. I tillegg blir det lagt fram to alternativer for hvordan nyutgivelser av bøker i andre formater, som pocket, lydbok osv., skal håndteres.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES FORSLAGET HER (23/11/2018)

Nye tilskudd til norske dramaserier og dokumentarfilmer

Norsk filminstitutt har nylig gitt produksjonstilskudd på totalt 22,2 millioner kroner til fire nye dramaserier og to dokumentarfilmer. Seks millioner går til Monster Scripted og serieskaper Gjermund Stenberg Eriksens nye thrillerserie Furia. Monster Scripted får også støtte til en ny NRK Super-serie, en musikalsk dramaserie med navnet På rektors kontor.

LES MER HOS NFI (23/11/2018)

Frankrike vedtar lover for å stanse falske nyheter

Frankrike har vedtatt to nye lover som skal begrense påvirkning av valg gjennom propaganda og villedende informasjon på nett. Kandidater og partier kan nå be domstolene om å få fjernet innhold på nett som anses som villedende, og store nettselskaper må oppgi hvem som står bak sponset innhold som publiseres rundt valget. I tillegg strammes konsesjonsreglene for radio- og TV-selskaper inn i forhold til utenlandsk eierskap.

LES MER HOS JOURNALISTEN (22/11/2018)

Schibsted kjøper nettavisen N247

Sørlandsavisen N247 er kjøpt opp av Schibsted. Fra før av har aviskonsernet tre lokalaviser på Sørlandet, som i dag har felles redaktør og daglig leder. N247 er en nettavis som dekker områdene Søgne, Songdalen og Kristiansand vest. Redaktør Nicolai Prebensen blir med videre. 

LES MER HOS MEDIER24 (22/11/2018)

Amerikanske Glamour legger ned papirutgaven

Til tross for 2,2 millioner abonnementer, har magasinet Glamour bestemt seg for å legge ned papirutgaven og kun satse digitalt. Antall abonnenter har vært stabilt de tre siste årene, men ifølge sjefredaktør Samantha Barry skjer veksten digitalt. Glamour gis ut av forlaget Condé Nast, som også publiserer Vogue, GQ, Vanity Fair og The New Yorker. 

LES MER HOS KAMPANJE (22/11/2018)

Personvern er viktigere og mer aktuelt enn noen gang, og Forbrukerrådet vil i dette innlegget belyse noen av de viktigste problemstillingene akkurat nå.

Stadig flere gjenstander kobles på nett. Hjemmet, bilen, helsen blir digital. Telefonen kan fortelle deg hvor mange egg du har i kjøleskapet og hvilken vei du bør kjøre for å unngå kø. Termostaten vet når du er hjemme. Armbånd med sensorer hjelper oss å følge med på eget søvnmønster og gjør det mer motiverende å holde seg i form.

Når vi tar i bruk disse tjenestene, genereres det data. Data som er en viktig del av tjenesten, men som samtidig kan ha en verdi i andre sammenhenger.

Den digitale markedsføringsbransjen samler inn store mengder data og bruker disse til å lage profiler og målrette reklame, produkter og tjenester. I 2014 omsatte bransjen for mer enn 30 milliarder euro bare i Europa. I Norge rapporterer INMA, som er den norske paraplyorganisasjonen, om stadig økende omsetning innen digitalmarkedsføring.

Men hvor går grensen for bruk av denne type data? Er det greit om data sammenstilles og bidrar til at reklame tilpasset deg dukker opp i Facebook-feeden din? Eller at TV-en registrerer hva du sier og potensielt formidler dette videre til aktører du ikke kjenner? Og hva om data fra sensorer i mobiltelefonen blir benyttet til at de som beveger seg lite får dyrere forsikring – eller i verste fall ikke forsikring i det hele tatt?

Liten kontroll

Vi vet ikke hvor dataene om oss blir av, hvordan de sammenstilles og benyttes. Det blir stadig vanskeligere å få kontroll over hvilke data vi deler, under hvilke vilkår og hvordan de eventuelt brukes til vår fordel eller ulempe.

Vi får valget mellom å gi mer eller mindre uinformert samtykke eller å takke nei til tjenester vi ønsker å bruke. Samtidig er omfanget av brukeravtaler enormt. Det er regnet ut at det vil ta minst 25 dager i året hvis en vanlig internettbruker skal lese alle erklæringene vi samtykker til. I tillegg preges ofte digitale tjenester av monopolliknende tilstander, noe som gjør at den reelle valgfriheten er lav. For eksempel er det ikke lett å permanent logge av Facebook dersom du er uenig med vilkårene, så lenge alle venner og familie er der. Konsekvensen er resignasjon og avtaleapati. Vi trykker «aksepter» og går videre fordi vi føler vi ikke har noe valg.

Hvorfor er dette så farlig?

Når mer data samles inn om oss, blir fristelsen veldig stor til å bruke dataene til stadig nye formål. Formålsutglidning i bruken av dataene er problematisk, både fordi forbrukere ikke har samtykket, fordi de ikke vet hva dataene brukes til og fordi de ikke har mulighet til å finne ut hvilke data som brukes for eller mot dem.

Diskriminering og at data kan ende opp med å brukes mot forbruker, er en mulig konsekvens. For eksempel utvikles det teknologi som gjør det mulig å avgjøre hvorvidt en Facebook-bruker er kredittverdig eller ei ut fra hvilke venner man har. Få vurderer dette når de takker ja eller nei til en venneforespørsel. Noen kan risikere å få dyrere varer og tjenester, eller til og med ikke få jobb, på grunn av beregninger basert på sosiale nettverk eller klikkhistorikk.

Slik formålsutglidning strider mot grunnleggende forbrukerrettigheter som retten til muligheten til å ta informerte valg og retten til personvern.

Lovgivning på etterskudd

Det tar tid å lage lover og regler. Dette er spesielt utfordrende på et felt hvor teknologien og tjenestene utvikler seg i rekordfart. EU er nå i ferd med å oppdatere personvernregelverket fra 1995, en tid da internett knapt fantes. Forhandlingene mellom Europaparlamentet og medlemslandene er i sluttfasen og vil forhåpentligvis munne ut i bedre regler for forbrukerne og mer forutsigbarhet for bransjen.

Dette regelverket kommer i de neste tiårene til å ha sterk innflytelse på håndteringen av personlige data i Europa. EU-reglene vil også gjelde i Norge via EØS-avtalen. Gode regler i EU er viktig, ikke bare for europeerne, men fordi EU-reglene på personvernområdet i større og større grad er «gullstandarden» som selskaper følger globalt.

Til tross for sine klare personvernsvakheter, følger Facebook i utgangspunktet EUs personvernregler i hele verden, bortsett fra i Nord-Amerika. Google har allerede tapt en rettssak i EU-domstolen og har en rekke saker underveis i nasjonale domstoler. Det samme gjelder Facebook. Dette har ført til at strategene i Silicon Valley nå bruker mer tid og ressurser på å sette seg inn i reglene i Europa.

Dagens EU-regelverk gjør også at landenes personvernlovgivning er ulik. Uklarheter om jurisdiksjon og hvilke regler som gjelder for håndtering av data, bidrar også til at forbrukerne mister kontroll over sine data fordi ansvar pulveriseres. Denne situasjonen vil forhåpentligvis bedres innen EØS med harmonisert regelverk som en følge av de nye personvernreglene som nå forhandles.

Globale kjøreregler

Selv om et oppdatert europeisk regelverk vil være positivt og mest sannsynlig fungere disiplinerende globalt, er det et påtrengende behov for å styrke globale standarder og forbedre eksisterende regelverk.

Dette gjelder ikke minst Safe Harbour-avtalen, som skal sikre at amerikanske selskaper respekterer europeiske personvernregler når de opererer i Europa.

Dessverre har avtalen vist seg å skape falsk trygghet for europeiske forbrukere. Gang på gang er lover og regler blitt brutt. Dette er også bakgrunnen for at EU-kommisjonen i 2013 krevde revisjon av avtalen (pdf) og at amerikanske myndigheter satte inn økte ressurser til tilsyn med selskaper.

Forbrukerrådet har gjennom sin transatlantiske paraplyorganisasjon (TACD) flere ganger henvendt seg til amerikanske myndigheter angående tilsyn av Safe Harbour-selskaper, uten nevneverdig respons. Den amerikanske organisasjonen Center for Digital Democracy klaget i fjor inn mer enn 30 selskaper til Federal Trade Commission (FTC), også uten at det tilsynelatende har ført til noe.

Handelsavtaler utfordrer personvernet

Samtidig som EU legger siste hånd på nye personvernlover, settes personvernlovgivningen under press av internasjonale handels- og investeringsavtaler, slik som TTIP (handelsavtale mellom USA og EU) og TiSA (flerstatlig avtale om handel med tjenester). I praksis risikerer vi at avtalene overstyrer europeiske lover.

Begge avtalene inneholder klausuler som berører flyten av data («the free flow of data») mellom blokkene i tilknytning til e‑handel. Dette er problematisk så lenge det ikke er tilstrekkelige forsikringer om at europeiske regler skal gjelde for europeiske borgeres persondata. Regjeringen lovet derfor i juni at TiSA-avtalen i alle fall kom til å ha slike forsikringer. I TTIP-forhandlingene er dette ikke like klart, selv om europeiske myndigheter kjemper for at personvernreglene våre opprettholdes.

Forbrukerrådet deltar i diskusjonene og holdt i juni et innlegg i Europaparlamentet på vegne av 75 europeiske og amerikanske forbrukerorganisasjoner, hvor vi argumenterte for at eventuelle avtaler må ha klare klausuler som sikrer at de europeiske reglene ikke svekkes. Vår europeiske paraplyorganisasjon har også laget en fin oversikt (pdf) som forklarer problematikken greit.

Forbrukerorganisasjoner har historisk sett vært pådrivere for økt handel over landegrensene og felles standarder, nettopp fordi det bidrar til konkurranse og flere valgmuligheter for forbrukere. Men samtidig er det viktig at vi ikke firer på prinsipper knyttet til helse, miljø, sikkerhet og personvern, hvor skadene ikke kan reverseres.